Svigerfamilien

[Gjest AnonymBruker]

Hei,

legger ut som anonym, jeg.

Klassisk problemstilling antagelig, men her kommer det:

Jeg holder ikke ut svigermor, selv i små doser blir det for mye. Dama er forsåvidt grei, men har noen utrolig irriterende vaner/sider som trigger det verste i meg, og jeg holder rett og slett ikke ut å være på besøk/svare høflig osv osv. Har prøvd å dra dit noen ganger i håp om at ting skal ha endret seg, ihvertfall at jeg skal greie å være høflig og blid en dag eller to, men det funker bare ikke.

Men til spørsmålet: Hvor mye "burde" jeg prøve å være på besøk? De siste gangene har jeg sendt mann og barn av gårde på egenhånd. Jeg syns det er helt greit å besøke mine egne foreldra alene, så regner med at han også syns det er greit i blant, men vet jo også at han syns det er trist at jeg ikke vil være der i det hele tatt.

De besøker oss innimellom, og siden vi bor i en liten leilighet, er det da bare snakk om noen få timer, og det går helt fint. Da er jo jeg "in charge" også, så dama må innrette seg.

Men altså, dere andre som ikke er så begeistret for svigermor, tvinger dere dere til besøk? Greier dere å ta det opp "som voksne" og fortelle hvorfor dere unngår besøk? Er dere like barnslige som meg og bare unngår å dra på besøk?

Svigerfar er for øvrig helt topp, men det hjelper så lite når det er svigermor som dominerer i heimen..

[Adila]

Nå har jeg et veldig godt forhold til mine svigerforeldre. Men vi treffer de kanskje 2-3 ganger i måneden, stort sett søndagsmiddager. De bor ikke så langt unna heller (15 min med bil), men det holder stort sett for oss å treffe de slik.

Jeg kan forstå at det føles ubehagelig for deg når du ikke har et godt forhold til svigermor. Men hvor ofte og hvor lenge pleier dere å besøke dem? Bor de langt unna?

[Gjest AnonymBruker]

Skjerp deg og bli voksen og slutte og irritere deg! Du kan komme til å måtte omgås folk som har sider du ikke liker så godt mange ganger i framtida, f eks i jobbsammenheng. Du kan like godt begynne å jobbe med deg selv med en gang. Det er bestemoren til barna dine det er snakk om her!

[Gjest AnonymBruker]

Bli bedre kjent med henne. Hun er nok en snill svigermor. Dessuten, alle holder da ut et par timer med en person de ikke har noe kjemi med?

Det hadde vel vært værre å bo med noen 24/7 som du ikke kom overens med?

Jeg har bodd med en person som jeg ikke kunne fordra, utrolig slitsomt! Nå ser jeg denne personen et par timer en sjelden gang og noen ganger i høytidene. det er luksus, så jeg kan ikke klage på det. Men da er det mange andre mennesker der, så jeg slipper å forholde meg så mye til denne personen.

Så, ja, man må holde ut med personen, men iallfall burde du gi svigermoren din en sjanse

[Gjest AnonymBruker]

Nå har jeg fått ny "svigermor" da. Hun gamle som jeg fikk 9 år sammen med savner jeg veldig. Hun var alltid så god å snill med meg og selv om jeg ofte kunne irritere meg over enkelte ting så lot jeg ikke det gå inn på meg. Jeg synst bare det var kjekt om de ville "låne" ungene og jeg var så og si alltid med på besøk når min "eks" mann ville det. Jeg tok også ofte intiativ til å være sammen med de. Vi kunne shoppe sammen eller ta en lunsj innimellom også.

Nå har jeg fått to nye svigerforeldre og de er veldig snille. Vi har vært mye sammen med de det siste året og jeg kjenner det er godt med litt avstand etter 4 uker sammen på ferie. Hun er ikke så veldig åpen og jeg aner ikke hva hun tenker om meg. Hun stiller sjelden spørsmål og snakker kun om sitt. Dette er jeg litt lei meg for, men vet at de vil at vi skal komme på besøk og vi er alltid velkommen. Jeg har barn fra før så kanskje det er derfor jeg savner eks svigers og tenker at de må like meg siden jeg er sammen med deres kjære sønn. Jeg har et veldig godt forhold til søstera og hun sa fra dag 1 at jeg var den beste damen han hadde hatt og tar ofte kontakt for å finne på ting sammen med meg så det er koselig.

Uansett om man liker eller ikke liker sine svigermødre, synst jeg at man må bite en del i seg og det er trossalt mammaen til våre kjære og som har vært med på å formet menna. Har mistanker om at mangen damer ikke takler at en annen kvinne skal blande seg, men tror de fleste gjør ting fordi de er glad i dere/oss. Vi treffes hver uke.

[Gjest AnonymBruker]

Hei, HI her, takk for innspill.

Ser de fleste mener jeg bør skjerpe meg, og for all del, det mener jo jeg og, men jeg greier rett og slett ikke. Det skal legges til at svigermor har en sykdom som gjør at hun er veldig mye alene, og de sosiale antennene blir ikke akkurat godt utviklet av det. Men på den annen side, så trenger hun jo veldig besøk siden hun er så mye alene ellers.

Men som sagt, jeg er der innimellom, det er et stykke å kjøre, så det er alltid overnattingsbesøk, gjerne ei helg det er snakk om. Og det blir for lenge. Å møtes i andre sammenhenger noen timer er helt greit, men det er å være på besøk der jeg ikke takler. Syns det er kjempefint om mann og barn drar dit alene da, jeg vil jo at barna mine skal ha et godt forhold til besteforeldrene sine.

Huff, det er vanskelig det her Ønsker meg en frisk, oppegående svigermor med et aktivt liv, slik at ikke barn og barnebarn blir det eneste som skjer i livet..

[Gjest jomfrua]

Hei, HI her, takk for innspill.

Ser de fleste mener jeg bør skjerpe meg, og for all del, det mener jo jeg og, men jeg greier rett og slett ikke.

Kan du ikke like gjerne skrive du gidder ikke.

Med den innstillingen der gjør du ihvertfall ikke noe for det selv. Klarer ikke skjerpe meg??? Hva er det for noe? Er du mentalt syk lider av ukontrollerte utfall ... eller hva?

[Batteri]

Kan du ikke like gjerne skrive du gidder ikke.

Med den innstillingen der gjør du ihvertfall ikke noe for det selv. Klarer ikke skjerpe meg??? Hva er det for noe? Er du mentalt syk lider av ukontrollerte utfall ... eller hva?

Hva i all verden er problemet ditt?

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg.. Min såkalte svigermor er et monster i mine øyne. Jeg prøvde i det lengste, svelget kameler og satt der og smilte...

Men etter mange nok spydigheter og dritt fra henne, sprakk det fullstendig.. Det er ikke koselig å bli hakket på HVER gang hun var i nærheten. Hun pratet og skrøt bestandig av seg selv, og kom med dritt om andre.

Heldigvis var mannen min av samme oppfattning, så vi bestemte oss for at den dama ikke skulle ha noe med oss å gjøre mer...

Veien for å slippe "fri" fra henne har vært lang... og politiet ble innblandet mange ganger..

[Gjest AnonymBruker]

Kan du ikke like gjerne skrive du gidder ikke.

Med den innstillingen der gjør du ihvertfall ikke noe for det selv. Klarer ikke skjerpe meg??? Hva er det for noe? Er du mentalt syk lider av ukontrollerte utfall ... eller hva?

For et spydig svar da....Da kan du like godt la være å svare. Du vet ikke hvordan situasjonen til TS virkelig er. Vi kommer ikke overens med alle mennesker i verden, og da må det da virkelig være lov å trekke seg unna... Skjerp deg med slike spydige kommentarer!!

[Gjest Gjest]

Det er et stykke å kjøre så dere må overnatte, mens svigers derimot bare er hos dere noen få timer om gangen. Har de andre å overnatte hos? Er det mulig å få mere samvær på den måten?

Jeg synes at du må prøve å bite litt i deg av hensyn til familien en helg i ny og ne. Du skriver selv: "skal greie å være høflig og blid en dag eller to, men det funker bare ikke." Det er mulig å få det til å funke hvis du jobber litt med deg selv. Overse og bit ting i deg de få dagerne det er snakk om (du er jo gjest i hennes hjem), og tenk på at det hadde vært noe helt annet hvis du hadde svigermor i huset hver eneste dag. Det er egentlig en veldig liten ting å gjøre sett i den store sammenheng.

Hilsen svigermors yndlings"datter".

[Gjest jomfrua]

Man klarer vel å skjerpe seg. Jeg tror at et hvert normalt uviklet menneske greier å skjerpe seg; tøyle seg, holde kjeft osv.

Mitt innlegg var ikke stygt ment, som noen av dere tydeligvis tolker det som.

Selvfølgelig greier TS å skjerpe seg om hun vil. Men med ett utgangspunkt i at hun ikke kan.......så har hun jo ikke prøvd en gang - bare gitt opp. Det blir for dumt når ett voksent menneske sier at en ikke kan skjerpe seg.

Problem stillingen var:

"Dama er forsåvidt grei, men har noen utrolig irriterende vaner/sider som trigger det verste i meg, og jeg holder rett og slett ikke ut å være på besøk/svare høflig osv osv."

Tydelig at TS ikke liker damen eller ikke har kjemi med damen. Men som voksen så må en noen ganger holde mine til slett spill. Så lenge hun ikke blir angrepet verbalt eller fysisk - så regner jeg med at det er ganske normalt å kunne tøyle seg og holde kjeft. Ubevisste/ukontrollerte anfall/ord/angrep - da snakker vi om noe annet.

[Gjest Spinell]

Huff, det er vanskelig det her Ønsker meg en frisk, oppegående svigermor med et aktivt liv, slik at ikke barn og barnebarn blir det eneste som skjer i livet..

Svigerfamilien må en nok bare ta på kjøpet når en går inn i et seriøst forhold. Dessverre er det lite du kan gjøre for å endre henne. Som de fleste andre her, mener jeg at du bør bli med mannen og barna og besøke henne. I alle fall de fleste gangene.

Noen ganger er en bare nødt til å gjøre ting som ikke nødvendigvis er veldig lystbetont, men du gjør det jo for mannen din og for familien. Tenk i tillegg på at besøkene betyr mye for henne, hvis det kan være noen trøst.

En annen, om enn mager, trøst er at det sikkert er mange som har det verre, f.eks familien i innlegget kl 11.26.

Hvis mulig, kan jo mannen og barna enkelte ganger reise på besøk til henne i helger der du skal noe annet. Da slås jo flere fluer i en smekk.

[Gjest jomfrua]

Takk for støtte

Skulle ønske jeg greide å sitte og smile pent og late som jeg er høflig og interessert, og bare koke på innsiden. Men jeg greier virkelig ikke, eneste jeg vil er bort og vekk!

Så sitt og tenk at du snart skal bort og vekk.........men lat som om du har det hyggelig. Ikke noe farlig det. Ikke blir du syk av det. Ikke dør du av det. Men du takler situasjonen.

[Gjest AnonymBruker]

Jo, dere har rett i det. Nå ble jeg nesten inspirert til å prøve en gang til

Takk for svar!

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg.. Min såkalte svigermor er et monster i mine øyne. Jeg prøvde i det lengste, svelget kameler og satt der og smilte...

Men etter mange nok spydigheter og dritt fra henne, sprakk det fullstendig.. Det er ikke koselig å bli hakket på HVER gang hun var i nærheten. Hun pratet og skrøt bestandig av seg selv, og kom med dritt om andre.

Heldigvis var mannen min av samme oppfattning, så vi bestemte oss for at den dama ikke skulle ha noe med oss å gjøre mer...

Veien for å slippe "fri" fra henne har vært lang... og politiet ble innblandet mange ganger..

Jøsses. Her virker det jo som saken var klar, ihvertfall. Høres ikke ut som om det var så mye å lure på i forhold til den svigermora. Stakkars mannen din da, som har en sånn mor. Bra dere satte foten ned!

[O'hara]

Jeg har hatt problemer med en svigermor tidligere, jeg var ung og håndterte neppe situasjonen så godt jeg kunne. Det hele endte i det at jeg nektet å ha kontakt med henne etter to år. Men jeg prøvde mange ganger, var på besøk, spiste middag der og slikt, men til slutt fikk jeg nok.

Samtidig så vil jeg si at jeg ikke var flink nok til å se ting fra begge sider, og jeg var ikke tålmodig nok. Nå var ikke hun en person som jeg på noen måter hedde noen god kjemi med uansett, men likevel, hun var jo mor til han jeg var sammen med.

Det med svigermødre kan være sårt og vanskelig. Mange kvinner føler seg overkjørt, noe som stemmer i enkelte tilfeller, men jeg tror at de fleste problematiske forhold grunner i misforståelse. Vi må huske på at dette er foreldrene til vår partner, vi kan ikke bare ture frem og være ufin med de. De er de personene som har gjort vår partner til den personen de er, hvertfall grunnprinsippene. Men om det blir veldig ille, så er dette noe man bør ta opp, først med partner, kanskje det er misforståelser, kanskje vi ikke er like rund som vi burde være?

Jeg kan ikke skjønne at det skal være et problem å tilbringe en helg eller to i løpet av et år med svigerforeldre, til tross for at man ikke fungerer utmerket sammen med de. Da ser jeg bort fra de ekstreme variantene der den ene parten regelrett er ondskapsfull.

Vi er voksne, og burde absolutt tenke på det om det var motsatt. Hva om partneren vår brånektet å dra på besøk til min familie? Hvilke følelser er gir det en? Det er ikke noe moro å høre når/om partneren klager over sine svigerforeldre, klager over hvor teit de er, dumme, overkjørende og gud vet hva. De fleste av oss er glade i sine egne foreldre, og for min del er det snakk om og å ha respekt for ens partner, og man viser da respekt til foreldrene og slekten.

Det er nå mitt synspunkt...

[Kahlua]

Vi kan ikke like alle. Du er ikke alene om å ha en svigermor du ikke er strålende fornøyd med, det er mange av oss.

Svigermor er en del av pakken, hun følger med uansett hva du synes om det, og det må du lære deg til å forholde deg til på best mulig måte. Svelge noen kameler må vi alle iblandt, og av og til må man bare omgås mennesker man ikke har sans for, slik er det bare.

Tenk på at det er moren til din mann, hun er viktig for han, og hun er en del av familien. Du klarer å oppføre deg normalt om du bestemmer deg for det.

[Havbris]

Jeg synes også du skal forsøke å "bite tennene" sammen og bli med når mann og barn skal besøke henne. Jeg har også en svigermor som de første årene voldte meg mye hodebry og trigget mye rart i meg - men jeg har med årene klart å svelge denne irritasjonen uten problemer. Hun er moren til mannen min og farmoren til guttene våre, og de er kjempeglad i henne og den lille tiden vi er samme går helt greit. Ting har gått seg til med årene og jeg er glad jeg klarte å svelge kameler en periode.

TS - hvis du klarer dette så vil det også gi deg følesen av å ta kontroll over egne tanker og følelser. Det kan være et nyttig redskap i mange andre situasjoner videre i livet!

[Gjest gjest]

Jeg skjønner deg godt. Er oppi lignende situasjon selv. Jeg må stadig ta meg i sammen og minne meg om at hun tross alt er mor til min mann. Men vi får se hvordan det går.

Fant en artikkel som var skrevet av en psykolog angående svigermødre, og der var budskapet klart; om kjemien er dårlig eller det går på helsa løs, så hold avstand og la mann og barn besøke familien selv!