Gjest AnonymBruker Skrevet 12. juli 2010 #1 Skrevet 12. juli 2010 Jeg er ei jente på 22 år som fortsatt bor hjemme hos mine kjære foreldre. Jeg og kjæresten min (gjennom 4 år) har nå kjøpt oss leilighet, som vi flytter inn i om under 2 mnd! Jeg gleder meg selvsagt veldig til å flytte sammen med han, men som den hjemmekjære personen jeg er, synes jeg også at det er utrolig skummelt å tenke på at jeg skal flytte hjemmefra. "Hjem" blir ikke hjem på samme måte lengere.. Er det flere som har/ hadde det på samme måte når de flyttet hjemmefra? Og hvordan var det egentlig?
Berentsens Skrevet 13. juli 2010 #2 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, og det var herlig. Det å flytte for seg selv er et viktig skritt mot det å bli voksen, bli selvstendig. Jeg bodde alene i noen år før jeg traff min kone, og det var noen gode år. Jeg følte at jeg ble kjent med meg selv på en ny måte, fikk nye erfaringer og lærte mye om økonomoi og hvordan planlegge for å få pengene til å vare. Jeg la også merke til at jeg gjorde en del ting annerledes fra hvordan mine foreldre gjorde det, f.eks. i forhold til handling, vasking, planlegging, møblering osv. Man utvikler seg rett og slett til å blli seg selv. I alle fall gjorde jeg det;) Lykke til med flyttingen, det går nok helt sikkert fint:)
MissStiles Skrevet 13. juli 2010 #3 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet hjemme ifra når jeg var 21år og jeg synes det var herlig å endelig flytte ut. Først flyttet jeg sammen med noen. Men 1 år senere flyttet jeg for meg selv. Det er tøft å stå på egne ben men jeg angrer ikke et sekund på det. Det hjelper å planlegge litt hvordan man skal gjøre det med økonomi og alt det andre. Lykke til!
Gjest AnonymBruker Skrevet 13. juli 2010 #4 Skrevet 13. juli 2010 Det var nydelig. Jeg har alltid hatt det flott hjemme med supre foreldre osv men det var herlig å komme seg ut fra mamma og pappa. Kunne aldri tenkt meg å flytte hjem igjen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 13. juli 2010 #5 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, og grudde meg nok på forhånd. Jeg var nokså usikker og uselvstendig på den tiden, men straks jeg var innenfor døra på hybelen, fikk ryddet klær inn i skapet, lagt sengetøy på senga osv var det bare en utrolig deilig følelse Det å klare seg selv er egentlig ikke så innivklet så lenge en er litt økonomisk av seg.
Momseguri Skrevet 13. juli 2010 #6 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet sammen med kjæresten min når jeg var 18, og selv om det var deilig var det også veldig rart. Følte jeg bodde på hytten de første månedene Men nå føles leiligheten våres helt klart som hjemme, og jeg kunne aldri tenkt meg å flytte hjem igjen! Men jeg anbefaler virkelig at dere snakker om hvilken forventninger dere har til hverandre, og lager noen grunnregler og fordeler ansvar. Jeg og mr.N kranglet nærmest konstant det første halvåret pga. helt forskjellige oppfatninger av hva det ville si å bo sammen og være kjærester. Det var ikke langt fra at vi gikk fra hverandre da, men nå har vi heldigvis vokst sammen og har det veldig fint :rødme:
skandale Skrevet 13. juli 2010 #7 Skrevet 13. juli 2010 Flyttet da jeg var 17 og det var på høy tid, jeg var så lei av å bo hjemme. Det var kjempedeilig, nødvendig og lærerikt. Tror det er veldig sunt å bo alene en periode uten foreldre eller kjæreste. Stusser litt på det at dere har kjøpt dere leilighet før dere har prøvd å bo sammen i det hele tatt, men lykke til.
Lvly Skrevet 13. juli 2010 #8 Skrevet 13. juli 2010 Flytter hjemmefra om noen få dager selv. Både gruer og gleder meg siden jeg alltid har vært veldig hjemmekjær. Klarer ikke glede meg til det i det hele tatt. Blir deilig med større plass, mulighet til å lage egen middag på eget kjøkken, innrede leiligheten som jeg vil og i større grad bestemme selv. Men jeg kommer nok til å dra hjem på besøk hver dag, med mindre foreldrene mine kommer til meg på besøk
skoeska Skrevet 13. juli 2010 #9 Skrevet 13. juli 2010 Og hvordan var det egentlig? Flyttet hjemmefra da jeg var 19, og det var helt fantastisk
Cata Skrevet 13. juli 2010 #10 Skrevet 13. juli 2010 Flyttet hjemmefra da jeg var 19 og grudde meg som bare fy. Etter 2 uker oppdaget jeg at jeg storkoste meg i "egen" bolig. (Var student og hybelboer.)
seleneluna Skrevet 13. juli 2010 #11 Skrevet 13. juli 2010 jeg flyttet på hybel da jeg var 15 år, og det var grusomt. Det var vanskelig å tilpasse segg en plass der ingen kjente deg eller viste hvem jeg var, mine søsken eller foreldre var. Etterhvert gikk det bedre, jeg lærte meg å stå på egne ben. Nå er jeg 21 år, fullført 3 år på vgs + 2 år på høgskole, og har flyttet 3-4 ganger iforbindelse med det. Det gikk bare fint! Lykke til!
miss_universum Skrevet 13. juli 2010 #12 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, og jeg storkoste meg! Hadde en bitteliten hybel i sentrum. Kom og gikk som jeg ville og bestemte alt selv Akkurat den delen med å lære om økonomi og sånn kom aldri helt på plass da jeg jobbet fulltid og tjente godt til å være 19, hadde utrolig billig leie (1500kr med strøm) og få faste utgifter. Må si at det året jeg bodde helt alene er virkelig en av de beste tidene jeg har hatt
Gjest Iah Skrevet 13. juli 2010 #13 Skrevet 13. juli 2010 Flyttet ut når jeg var 19, og det var fantastisk deilig og befriende. Hadde drømt om den dagen i et par år allerede.
Kitty_katt Skrevet 13. juli 2010 #14 Skrevet 13. juli 2010 Flyttet hjemmefra da jeg var 18 sammen med kjæresten min. Syns det var deilig å komme seg ut å bo for seg selv. Men jeg savner jo mamma's gode mat og det er jo en del mer utgifter når man flytter ut :gjeiper: Men sånn er det når man blir voksen
Gjest Sheenaca Skrevet 13. juli 2010 #15 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15, for å gå vgs. Det var deilig å få bestemme selv, og være helt alene i mitt helt egne hjem, men litt trist å måtte lage min egen middag og spise alene hver dag - så det ble flest mulig venninnemiddager. Fikk en liten gjeng svært gode venninner på videregående, og dro ofte hjem til mamma og pappa i helgene, de bodde 7-8 mil unna. Har aldri hatt noen skikkelige krangler med foreldrene mine og har fortsatt et kjempegodt forhold både til dem og mine vgs-venninner - så det var absolutt en suksess å flytte hjemmefra tidlig. Jeg har for øvrig alltid hatt god økonomisk sans, så jeg har klart å spare penger jevnlig hele livet, også i vgs-perioden.
Lachesis Skrevet 13. juli 2010 #16 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet fra pappa til bestemor da jeg var 15 og der ble jeg boende til jeg var 26 gitt. Jeg hadde planer om å flytte derifra allerede da jeg var 20, men av forskjellige omstendigheter ble jeg boende hos bestemor. Da jeg endelig flyttet sammen med gubben var det herlig selvom jeg er ei skikkelig bestajente som trenger å snakke med henne ofte. Nå flytter jeg og gubben om kort tid til et hus vi har kjøpt sammen så da blir det enda mer "mitt" ettersom vi nå bor i hans leilighet. Det gleder jeg meg stort til. Bare det å kunne gjøre hjemmet til "sitt eget" blir fantastisk.
Gjest Trajan Skrevet 13. juli 2010 #17 Skrevet 13. juli 2010 (endret) Jeg var 20 år når jeg flyttet hjemmefra. Hvordan var det helt fantastisk Endret 13. juli 2010 av Trajan
Anglofil Skrevet 13. juli 2010 #18 Skrevet 13. juli 2010 Jeg flyttet ut da jeg var 21 år, og jeg syntes det var helt greit. Deilig å bo sammen med kjæresten min, men utover det synes jeg ikke overgangen var så stor. Er vant til å uansett ta en god del ansvar, så jeg synes det gikk ganske smertefritt. Mvh Yvonne
Gina_ Skrevet 14. juli 2010 #19 Skrevet 14. juli 2010 Flyttet ut og sammen med kjæresten min når jeg var 17, og det var på høy tid. Hjemme er enda hjemme, føles helt likt, men nå har jeg et ekstra hjem der jeg kan ha det som jeg vil og trives veldig godt. Så ja, det føltes godt å flytte ut fra redet og inn med kjæresten.
Gjest AnonymBruker Skrevet 14. juli 2010 #20 Skrevet 14. juli 2010 Flyttet hjemmefra når jeg var 19,5, rett fra videregående. Synes den gang det var deilig, og det var det jo forsåvidt også. Men samtidig så hadde jeg absolutt mine stunder hvor jeg savnet det trygge hjemme hos mamma. Men jeg har heldigvis hatt en mamma som alltid har ønsket meg velkommen tilbake når jeg har trengt den tryggheten i perioder
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå