Biseksuell, lesbisk?

[Gjest Fast bruker - anonym nå]

Er det normalt å oppdage først i voksen alder at man er biseksuell? Jeg er selv kvinne, og har frem til nå "foretrukket" menn. De siste par årene, har jeg imidlertid også opplevd å tenne på og å bli forelsket i kvinner. Gjør dette meg biseksuell eller lesbisk? Jeg tenner fortsatt på menn, tror jeg.

Dette er svært forvirrende. Jeg føler at jeg ikke kjenner meg selv lengre. Og- nei; jeg har ikke handlet etter det jeg har følt.

Det virker kanskje ikke som et stort problem, men det er det for meg. Man føler at man mister det man har definert seg selv etter. Jeg har den største delen av livet mitt vært en "normal" hetro jente.

Hva gjør man når man oppdager at man ikke er den man har vært før? Hva gjør jeg nå?

[mellom]

Pust rolig og ikke tenk på det som en ny begynnelse eller noe slikt. Utrolig mange mennesker går gjennom faser hvor de oppdager nye sider ved seg selv - og sin seksualitet. Mitt eneste råd blir å ta det helt ned - og bare lev med det - ikke overdriv, ikke overdramatiser eller fornekt. Ta det med deg og stol på deg selv.

[Achmed]

....og tenk på at din legning nå dekker over nær 100% av verdens befolkning, mot ca 51% tidligere. Ganske praktisk, ikke sant?

[mellom]

Verden blir større.

[Miranda]

Hei,

Det er som om jeg skulle ha beskrevet meg selv for et par års tid siden... Jeg har alltid definert meg som "hetro", og det definerer jeg meg fortsat som... (Kanskje det ville vært mest riktig å definere meg som "bi"... Ja, selvfølgelig... Det er bare så uvant...)

Sånn ganske plutselig oppdaget jeg at jeg var (og er fortsatt) stormende betatt av en annen kvinne. Hun har så mange kvaliteter jeg beundrer! Jeg blir fortsatt helt skjelven når hun kommer på tett hold :oops:

(Problemet er bare at jeg ikke vet hva hun føler - for hvordan skal jeg finne ut av det...???)

Jeg trodde nærmest det var noe helt galt med meg... Det var faktisk gjennom KG at jeg fant ut at jeg kanskje ikke var så unormal som jeg hadde gått og trodd.

Det er frustrerende. Jeg forstår deg godt! Man kan jo ikke snakke med "venner og bekjente" om det heller... (Med tid og stunder fortalte jeg det så til min mann - som tok det helt fint)

Du spør om det er vanlig å oppdage at man er biseksuell i voksen alder - ja, det er det som er blitt meg fortalt. Ofte oppdager man det først når man er voksen.

(Jeg har dessverre ikke tid til å skrive mer akurat nå - skal på jobb)

Du må gjerne sende en PM...?

Klem fra Miranda

[Gjest Anonymous]

Det er slett ikke uvanlig at en oppdager, eller kanskje åpner seg for, nye sider ved sin seksualitet etter hvert som en blir bedre kjent med og trygg på seg sjøl.

Tenk på menneskets seksualitet som et flerdimensjonalt univers.

I ett plan ligger du ett eller annet sted på aksen heterofil - homofil.

I et annet kan vi plassere behov for myk eller hard berøring.

I et tredje plan ligger rollene du inntar i samlivet / sexlivet. Du kan for eksempel være styrende eller ønske å bli ledet.

I et fjerde plan ligger behovet for å forholde seg til en partner alene eller for å forholde seg til mange parallelt.

Osv, osv...

Ett eller annet sted i dette universet finnes du, og jeg tror slett ikke plasseringen din der er statisk.

Men hva gjør du?

Vær stolt av den du er, på alle måter.

Tillat deg sjøl å bli kjent med de nye sidene av deg sjøl, og del dem med partneren din (hvis du har en) når du er klar for det.

Ikke få panikk. Du er fortsatt den samme jenta. Du har bare funnet en ny side ved deg sjøl.

Hvis du har en partner (noe jeg aner at du ikke har) trenger ikke dette å bety at du må forandre livsstil. En bifil person er ikke mer avhengig av å elske mer enn ett menneske enn en heterofil person er. Det går utmerket godt an å leve med en mann sjøl om en også tenner på kvinner, og omvendt.

Hvis du ikke har partner kan du gå ut og se på verden med nye øyne. Plutselig har du dobbelt så mange å velge mellom :blunke:

Send meg en PM om du vil. Jeg har også oppdaga nye sider ved meg sjøl som voksen.

Og du: Nyt livet som helt menneske!

[Achmed]

Revetispa, jeg bøyer meg i støvet for dimensjon-forklaringen din. Noe av det bedre jeg noen sinne har hørt. *legge bak øret*

[Gjest Anonymous]

Takk Achmed!

[Gjest Fast bruker - anonym nå]

Takk for raske og gode svar.

Jeg er gift med en flott mann. Å! Dette er vanskelig å skrive. For første gang i livet mitt, opplever jeg at det er vanskelig å formulere meg på den måten jeg vil. Jeg tenner fortsatt på mannen min - men ikke i samme grad som før. Faktisk mindre og mindre. Derimot føles tiltrekningen mot andre kvinner sterkere og sterkere. Følelsene mine er de samme: Jeg elsker han like høyt som alltid.

Det hadde vært en ting om jeg hadde mistet lysten på mannen min alene - men når det oppleves i kombinasjon med denne økte tenningen på andre kvinner, blir bildet straks mer komplisert. At den seksuelle spenningen og lysten i et parforhold går opp og ned, er jeg inneforstått med. Men er det derfor?

Eller er det fordi jeg ikke tenner på menn generelt i like stor grad som før?

Jeg kunne aldri ha tenkt meg å være utro. Det er derfor uaktuelt å finne dette ut i praksis.

Er jeg i ferd med å bli lesbisk "på heltid"? Eller er dette bare en bivirkning av forvirringen min?

[Gjest Anonymous]

Tror du kan gå ut ifra at det er en "bivirkning" som du beskriver det.

Det er ingen grunn til at du skal slutte å tenne på mannen din eller menn generelt fordi om du nå også tenner på kvinner.

Så lenge denne "nye tenninga" er fersk og kanskje uavklart vil den ta en del av plassen som tenning på mannen din hadde før. Det betyr ikke at du "må" ha kvinner i tillegg til eller i stedet for mannen din. Det betyr nok først og fremst at du trenger tid til å bli trygg igjen.

Del de nye følelsene, tankene og fantasiene dine med ham. La dette nye bli en berikelse for forholdet og sexlivet deres.

Jeg gjetter at det hjelper, men det kan ta tid!

[Lillemy144]

du har sikkert brukt mye tid, "anonym nå", på å tenke igjennom saken for å tenke ut hva du virkelig føler, sant?

hvis du skal si til noen hva du føler, burde du si det til henne først. det er bedre at hun hører det fra deg enn fra andre.

hvis du bestemmer deg for å si det til henne, så må du være helt sikker på at du kan stole på henne. også selv om du spør om hun kan holde på en hemmelighet og hun sier at hun kan, er sjansen for at hun plaprer likevel ganske stor.

hørtes kanskje litt sprøtt ut at en fjortis forteller en voksen om slikt, men jeg vil ikke at det som hendte med meg, skal skje med deg, det er alt!

snakker av erfaring, serru... du synes sikkert at jeg skriver litt mye om at jeg har erfaring med ditt, og erfaring med datt, men det er sant! hasr vært igjennom , mer enn de fleste andre på min alder der jeg kommer fra har... eheh...?

du skrev at du har type, sant?

hvis du sier det til noen, etter henne kvinnen, så burde det være typen di, han burde heller ikke høre det fra noen andre enn deg.

mer vet jeg ikke, så

Lykke til videre! :trøste: