Gå til innhold

Kanskje det ikke er som de tror...


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei!

Vil bare få ut en del frustrasjon akkurat nå...

og dere virker til å være de perfekte kandidatene til å la det gå ut over...

Jeg er lei av å bli tvilt på alt jeg gjør...

Er lei av å høre unnskyldningene om at hormonene har skylden...

Er lei av å måtte si noe om og om igjen for at de skal forstå at jeg mener det jeg sier!

Er lei av å være på jobb mens jeg springer til og fra toalettet for å kaste opp mens andre jeg jobber ilag med må dra hjem fra jobb for de ikke føler seg helt vel!

Er lei av at alle skal se på meg som om at jeg en ond og ise kald b*%*!¤ bare fordi jeg gjorde det slutt med barnefaren!

Er lei alt sammen!!!!!

Hvorfor kan ikke andre godta meg for hvem jeg er..for hva jeg gjør isteden for å skylde på de h****** hormonene????

Kanskje er det en grunn til at jeg handler slik jeg gjør...

kanskje vet jeg noe om han som gjør at det å være alenemor er en bedre løsning enn å være sammens med han..

Kanskje det ikke er drømmesituasjonen å være 18 år og gravid...

Kanskje jeg er såret men bare ikke tør å vise det...

At jeg prøver å være sterk når jeg egentlig ikke er det..

kanskje jeg bare prøver å gjøre hva jeg mener er best for meg og barnet mitt.........

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du gjorde helt rett i å øse ut frustrasjonen din over oss - det er derfor vi er her!!! Jeg er sikker på at du gjør det du gjør fordi du mener det er det beste for deg og babyen din. Ikke bry deg om hva andre synes - gled deg heller til h*n du har i magen ser dagens lys!

Trøsteklemz til deg :trøste:

Skrevet

sorry...er ikke meiningen å klage....

har bare for mye å tenke på..og føler ikke klage om alt til de vennene faren ikke har tatt fra meg...

de får høre nok som det er...

Er bare oppgitt...

Skrevet
sorry...er ikke meiningen å klage....

har bare for mye å tenke på..og føler ikke klage om alt til de vennene faren ikke har tatt fra meg...

de får høre nok som det er...

Er bare oppgitt...

Å, bare klag i vei du :D Kanskje det til og med hjelper :D Og jeg syns det var lurt tenkt jeg - skriv av deg noe av fustrasjonene her (eller andre steder) og "spar litt" på vennene (selv om de sikkert også tåler å høre på frustrasjonene dine :wink: )

Det er sikkert irriterende hvis alle valg du gjør skal årsaksforklares med at du er hormonell og i ubalanse... Samtidig er det vel lurt å ha i bakhodet at du er i en veldig spesiell situasjon, og drastiske valg du gjør i dag kan virke uforstående for deg selv i ettertid, muligens?

(men - når er vi egentlig 100% oss selv...?)

Klem!

Skrevet

ja,når er vi egentlig "oss selv" igjen??

Fra det øyeblikket du ble gravid så løpet hormonene løpsk...

Etter fødselen så skjer det noe så stort at du visstnok ikke tenker helt rett da heller...

Og etter en fire fem år når vi er kommet over det, (virker som at vi visstnok er i ubalanse så lenge)så har vi normale hormonforstyrrelser..

og det kommer vi jo til å ha resten av livet...

Eller helt til man blir gravid igjen og får disse "fæle" hormonforstyrrelsene igjen...

Kanskje etter vi har fyllt 50....

Kanskje vi da er "normale" igjen....

Om vi er heldige da.... :wink:

Skrevet

Å nei da Angelface.....Etter 50 har vi vel overgangsalderen - og da er vi hvertfall ikke oss selv.

Bare et lite sidespor :roll:

Skrevet

hehe...

ok..gir opp...

blir visst aldri "normal" igjen da....

jaja...

om verden får bare bli vant med å ha "unormale" meg med i verdagen da....

:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...