Fornøyd med bokstavkaraktersystemet?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg (evig student?) har studert både under det forrige systemet med tall, og nå med bokstavkarakterer. Egentlig synes jeg det nye systemet stort sett fungerer greit ved mitt universitet, men det varierer også veldig hvor mye som skal til for å få A, og selv når mange gjør det "uvanlig" dårlig til eksamen blir gjennomsnittskarakteren (og den karakteren flest får, bare unntaksvis blir kurven "omvendt, flere på f eks B og/eller D enn C) oftest C. Med tallkarakterer syntes jeg en fikk nyansert resultatet bedre, men jeg vet jo også at et av problemene var at man mange steder bare brukte et lite intervall av skalaen.

Når man skal avgjøre om man vipper opp eller ned, så blir utslagene grovere enn tidligere da man hadde desimaler: Bruker man tallkonvertering blir en vippet opp til A om snittet er 4,5 (like mye B som A..), i det gamle systemet fikk man kanskje skilt bedre enn nå mellom de sterke og svake innen et intervall. Samtidig vil dette kanskje utjevne seg på vitnemålet etter en hel utdanning, slik at man får en ok indikasjon likevel? Og kanskje man ikke trenger å ha så nyansert system som tidligere, de enkelte karakterene vil jo være gitt etter akkurat de forhold og oppgaver som gjaldt akkurat det semesteret man tok faget? Noen som har noen meninger om dette?

[attegløyma]

Eg har hatt enorm uttelling av bokstavkarakterar. Vi hadde to eksamenar i dei fleste modular på masteren min, og eg fekk ofte B på ein, A på ein, og dermed A samla, noko som har ført til at eg blei bedt om å ta PhD... Men karakterane blir jo langt meir grovsilt!

No er det no slik då, at dette karaktersystemet er ein del av ein internasjonaliseringsprosess i Europa, og karakterane er sett av alle dei 29 deltakande nasjonane. Dermed kan ein ikkje endre eller gjere noko særleg med dette uansett kva vi meinar om saka. Eg tykkjer kanskje personleg at det er litt for mange A, B og C ute og går, dei fleste eg kjenner fekk A eller B på sjølve masteroppgaven, og det er litt i meste laget...

[Patton]

Personlig synes jeg bokstavsystemet i Norge er latterlig, rett og slett fordi det skiller for lite. Vi har basert oss på en internasjonal standard, men for eksempel i USA har de + og - på de tre øverste karakterene (a, b og c). Noe som totalt sett gir ti forskjellige karakterer, mens vi i Norge kun har seks, hvor av den laveste, F, nesten aldri blir brukt.

[Gjest AnonymBruker]

TS her

Jeg er klar over at det er en del av en internasjonaliseringsprosess, men det virker jo som systemet praktiseres forskjellig bare fra fag til fag, og mange høyskoler i Norge har blitt kritisert for å gi for gode karakterer (blant annet i forhold til hvor faglig sterke/svake en antar studentene er, basert på opptakskarakterer f eks. En av høyskolene med lavest snitt ved opptak, har flest A-er og B-er). Jeg vil tro det skjer liknende ting rundt i de andre deltakerlandene i Europa også? Og i USA praktiserer de jo såvidt jeg forstår annerledes, med bare A-E og mindre vekt på normalfordeling? Så en kan vel ikke problemfritt bruke vitnemålet fra Norge til å søke jobb eller studier i USA. Jeg ser jo også at karakterene betyr ulike ting ved ulike læresteder eller ulike fag, f eks kan A være 100-85% rett, 10% av de beste besvarelsene, 100-90 (eller 88)% rett... På en av våre eksamener svarte så mange godt at de som hadde mindre enn 95% fikk B. På en annen svarte så mange dårlig at 50-60% ga en C. Og på en tredje svarte fortsatt mange godt, men der praktiserte de uansett at alle med 100-90% fikk A, selv om det betydde at 1/3 av kullet fikk A. Jevnt over, og spesielt på litt høyere nivå enn innføringsemner hvor vi på vårt universitet har endel MC-oppgaver, vil jeg likevel si at en A henger nokså høyt og i snitt gies til 5-15% av studentene, ikke mer.

Men det var nok ikke nødvendigvis bedre før, som nevnt praktiserte jo lærestedene forskjellig og begrenset bruk av den gamle skalaen.

Når det gjelder grovsilingen har jeg litt delte meninger. På den ene side betyr det kanskje mest for en selv å få synliggjort om en har fått 1.2 eller 1.6, i stedet for bare en A, de som skal vurdere vitnemålet etter utdanningen vil vel uansett se mer på de store trekkene. Bokstavkarakterene gir kanskje også et mer opplagt og generelt forståelig bilde av hvordan man ligger an i forhold til de andre medstudentene/studentene ved samme utdanning/institutt, og det kan vel være praktisk i endel sammenhenger (man konkurrerer jo ofte om jobber med nettopp disse studentene, ikke folk fra en helt annen utdanning). Men jeg er enig i at det kunne vært skilt noe bedre.

[attegløyma]

Det europeiske karaktersystemet er ikkje likt det amerikanske, faktisk kan ein C+ i Norge verte vurdert til A i USA, og dette veit dei fleste større utdanningsinstitusjonane, men ikkje alle, og i alle fall ikkje alle arbeidsgjevarar, noko eg vil sei er eit problem. Sånn sett hadde det vore betre om dei brukte tala 1 til 6 el.l. Det er derfor dei legg ved Diploma Supplement som liksom skal forklare karakterane. Eg veit ikkje heilt kva eg tykkjer om det heller...

Karakterar på alle nivå i Noreg har ulik betydning, det er ikkje alle lærarar på ungdomsskulen heller som legg det same i same karakter. Det er inga opplæring i grunnskulen heller i kva karakterane skal innehalde. Har ikkje heilt sansen for det heller skal eg vere ærleg. Men all slik vurdering er subjektiv. Eg har vore lærar i ungdomsskulen og sensor på både muntleg og skriftleg eksamen, og det går mykje på magefølelse, sjølv om det er visse kriterier som alt skal vurderast opp mot. På sensormøtet var det nokre oppgåver eg ga 3 som medsensor ga 6! (eg fekk medhald av oppmann, elles trur eg eg hadde gått i protest...) No held eg på med ein PhD, og ser ikkje fram til å rette eksamenar på universitetsnivå, det verkar endå vanskelegare å gje rett karakter der. Men ja, karaktersystemet er absolutt noko som bør diskuterast, sidan det er avgjerande for om folk kan ta både master og PhD seinare.

[Gjest AnonymBruker]

Hva er det dere sier?

At en C+ egentlig skulle vært en A?

Jeg leste igjennom innlegget, men har så vondt i hodet så fikk ikke med meg alt...

[attegløyma]

I USA er A'en større enn i Europa. Dvs at opptil 33% får A, noko som inneber at ein amerikansk A- kan tilsvare ein C+. Det betyr ikkje at ein C+ er ein A. Det er to ulike karaktersystem, som (dessverre) brukar same bokstavane.

[Gjest AnonymBruker]

Personlig synes jeg bokstavsystemet i Norge er latterlig, rett og slett fordi det skiller for lite. Vi har basert oss på en internasjonal standard, men for eksempel i USA har de + og - på de tre øverste karakterene (a, b og c). Noe som totalt sett gir ti forskjellige karakterer, mens vi i Norge kun har seks, hvor av den laveste, F, nesten aldri blir brukt.

Tro meg, F blir brukt både titt og ofte.

[Gjest AnonymBruker]

TS igjen

Jeg synes det er interessant å høre andres erfaring med systemet, også med tanke på å sette karakterer selv. Flere av foreleserne mine sier at de og sensor nesten alltid er enige om hvilken karakter en besvarelse fortjener, samtidig tenker jeg at det også er relativt (altså at man ser fordelingen fra de beste til de dårligste besvarelsen i det aktuelle kullet, mer enn hvor mye rett og reflektert de enkelte kommer med..?). Jeg begynte på et krevende profesjonsstudium en gang i tiden, og fikk middelmådige karakterer der, men ved liknende fag ved universitetet (emner de sliter med å få fylt opp) ligger jeg på topp... f eks. Men det var nok sånn allerede i det gamle systemet altså.

Jeg synes også det er nesten paradoksalt at en fortsatt må legge ved diploma supplement. Både reformen til bachelor og masterstudier, og endringen i karaktersystemet, er hele tiden begrunnet med at det skal være lettere med utveksling/ta grader ved utenlandske universitet, internasjonalt arbeidsmarked osv. Men så er det egentlig mange av de samme forskjellene som før, bare at en kanskje i større grad risikerer misforståelser dersom f eks en potensiell arbeidsgiver ikke gidder å lese, eller ikke forstår, supplementet.

[attegløyma]

Det er lettare i Europa, og mellom europeiske land tenkjer eg. Så må resten av verda lese Dimploma Supplement...

[MissStiles]

Jeg har gått på skole i både Norge og utlandet. Synes det fungerer greit i Norge, men er nok enig i at systemet burde vært mer lik andre land.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er forndøyd med tallsystemet, pga den grunnen som du nevner TS. På universitetet jeg studerer kjører de 1-10, og går på desimalene så man får mer info om hvor man ligger.

Tror karakteren A er karakteren 9 og 10, så når jeg gjør om karakterene så blir det jo A der, kun fordi det er i slutten av intervallen.

[attegløyma]

Jeg har gått på skole i både Norge og utlandet. Synes det fungerer greit i Norge, men er nok enig i at systemet burde vært mer lik andre land.

Karakterane i Norge skal vere like 28 andre Europeiske land, så det er vel det karaktersystemet som er mest internasjonalt på mange vis. Men mulig det burde vore likt det i USA, samstundes er det litt kjekkare med ein A når 5-10% får den enn når 20- 30% får den

[Gjest AnonymBruker]

TS atter en gang

Det virker som systemet fungerer ganske bra der det skal da? Jeg ser jo at det ikke er så viktig at en A fra ett sted (eller type utdanning) ikke tilsvarer "nøyaktig" en A fra et annet sted, og at det alltid har vært slike forskjeller.

Det er også interessant det med nyansering eller ikke, og jeg kan være enig i argumenter både for og i mot. Jeg har tenkt at den grove avrundingen av karakterer kan være litt uheldig (den vil på en måte gi en forskyvning av resultatene), samtidig ser jeg ikke at det skal være uheldig at det i ditt, Attegløymas, tilfelle har ført til at du får ta ph.d. Det hadde vært synd om en desimalkarakter skulle ødelagt for den sjansen - når du antagelig egner deg til stillingen. En bør jo ikke se seg helt blind på karakterene heller, særlig ikke med tanke på det som er diskutert i denne tråden. Det grovere systemet er kanskje mer rettferdig slik, selv om man muligens ikke får silt ut de aller aller beste fra de veldig gode (men da kan en jo hevde seg på andre måter enn gjennom vitnemålet). Det er ikke sikkert det er så viktig at det framgår at X alltid har 100-95% riktig mens Y har 95-90, så lenge begge har tilstrekkelig analytiske evner.

Nå ser jeg at jeg fokuserer mye på de beste karakterene, det blir jo litt begrenset. Jeg synes også at A og B ofte er relativt "smale" karakterer som ikke gis til altfor mange studenter, slik at de stort sett gir et riktig inntrykk av de gode studentene. Men C-en kunne kanskje vært delt i 3? På den annen side framgår det vel ofte av resten av vitnemålet om man antagelig lå på svake eller sterke C-er.

Jeg synes forresten også det er mer stas med en A når den gis til få studenter, så synes heller amerikanerne skal adoptere vårt system

[PecanPie]

Hva er det dere sier?

At en C+ egentlig skulle vært en A?

Jeg leste igjennom innlegget, men har så vondt i hodet så fikk ikke med meg alt...

Det amerikanske utdanningssystemet er annerledes enn i Europa og Norge. I Norge er det sentralt styrt, dvs. at det er bestemt fra høyere hold hva som skal til for å oppnå en A. I USA er dette opp til hver professor.

Derfor er kan en "norsk" C og en "amerikansk" A være den samme karakteren.

Det kan legges til at om du får en C i USA, er ikke dette noe du bør være fornøyd med, slik du til en viss grad kan være i Norge.

[Gjest AnonymBruker]

OK, så når jeg får en C, så er det ganske bra? Og at det kan være like bra som en ameriaknsk A?

Hvorfor er det sånn? Jeg har alltid trodd at en C er dårlig. Og jeg syns amerikanerene ofte får veldig lett A...

[Meridian]

Jeg har gått på skole i både Norge og utlandet. Synes det fungerer greit i Norge, men er nok enig i at systemet burde vært mer lik andre land.

Hva og hvor har du studert da?

Og hvor syns du det var lettest å få en A?

[Gjest AnonymBruker]

OK, så når jeg får en C, så er det ganske bra? Og at det kan være like bra som en ameriaknsk A?

Hvorfor er det sånn? Jeg har alltid trodd at en C er dårlig. Og jeg syns amerikanerene ofte får veldig lett A...

Nå kan ikke jeg dette i detalj, men en norsk C kan være en amerikansk A-. Den amerikanske A-en blir altså gradert, slik at det i praksis er flere karakterintervaller (med samme bokstav men + eller -). En amerikansk C vil derfor være en dårligere karakter enn en norsk, kanskje nede på D og til og med E? A blir dermed gitt til en ganske mye større andel av de amerikanske studentene enn i det systemet vi bruker i Norge.

Og C er ikke en dårlig karakter i norsk/europeisk sammenheng, men det vil vel variere litt hvor bra eller dårlig man kan si den er. Helt klart ikke karakteren en bør slå seg til ro med om en har forskerambisjoner, men en grei nok karakter som antyder at man har grei oversikt og forståelse av faget, men ikke noe ekstraordinært/spesielt godt (en kan jo også ha vist god forståelse/analytisk evne og kunnskap i større deler av en besvarelse, men har vært uheldig med at en ikke hadde lest eller forstått en enkeltdel eller to...)

[attegløyma]

Einig med siste talar. Det må også presiserast at i Norge/ Europa har vi A, B, C, D, E, F medan i USA er det A, B, C, D, F. Vi har med andre ord ein karakter meir enn dei. Så C er dårlegare i USA enn i Norge.

[Gjest AnonymBruker]

Og C er ikke en dårlig karakter i norsk/europeisk sammenheng, men det vil vel variere litt hvor bra eller dårlig man kan si den er. Helt klart ikke karakteren en bør slå seg til ro med om en har forskerambisjoner, men en grei nok karakter som antyder at man har grei oversikt og forståelse av faget, men ikke noe ekstraordinært/spesielt godt (en kan jo også ha vist god forståelse/analytisk evne og kunnskap i større deler av en besvarelse, men har vært uheldig med at en ikke hadde lest eller forstått en enkeltdel eller to...)

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Står det om karakteren C.

Det jeg synes er totalt feil er heller måten man bruker Gauss-kurven. Den skal ha resultatene OVER TID, ikke etter hver eksamen.