Uhøflige nordmenn

[Pusella]

Hvorfor er nordmenn så uhøflige? Spesielt blant butikkansatte. Jeg kommer til kassen og måper hver gang de sier «pose?»

Hadde jeg vært deres butikksjef, så hadde jeg forlanget at de ville spurt høflig. «Ønsker De også en bærepose til varene dine?»

Det samme gjelder når de skal si hvor mye man må betale. Jeg hører ofte «215 kroner». Ikke noe takk eller hvem som skal betale hvem, etc.

Jeg ønsker å høre noe som «Det blir 215 kroner til sammen å betale for varene, takk»

De??? Dette er jo nesten helt gått ut av språket vårt, så vidt jeg vet brukes det nå kun offisielt bare når man snakker til f.eks. de kongelige!

Og hva med f.eks. alder? Hvor gamle mener du da at kundene skal være før man sier "De"? Skal f.eks. min 57 år gamle tante (som jobber på Kiwi) spørre en 18 år gammel skolegutt: Ønsker De også en bærepose osv.? Høres rart ut i mine ører....

(PS. For å være litt pirkete: Hvis man sier: «Ønsker De også en bærepose til varene dine?» er det jo også feil. Da må det bli: «Ønsker De også en bærepose til varene Deres?»

[Gjest AnonymBruker]

Når jeg handler syns jeg det er helt kurrant at kassabetjeningen gjør det kort og praktisk;

' Hei! ', 'Pose?' ( jeg kommer de gjerne i forkjøpet ved å si antall i det de slår inn den siste varen', *kjøpesum*, 'Kvitteringen?'..

Var en gang en i køen foran meg som var ulidelig 'treg' av seg, brukte lang tid på å svare etc, og jeg syns oppriktig synd på hun i kassa, fordi han rett og slett ikke fulgte med!

Jeg passet på å være en ' kvikk og eksemplarisk ' kunde!

Det virker også som betjeningen på butikker ofte er mer hyggelig enn på kjøpesenter.

Særlig disse ungjentene som står på forskjellige klesbutikker har gjerne en egen evne til å se ut som sure mugger.

Og mange (!) av klesbutikkfolka har ikke skjønt at det er mest praktisk å legge myntene i 'bunn' ( dvs først i hånden ), og så lapper og kvittering på toppen.

Mye lettere for kunden når de skal legge penger ned i lommeboka igjen.

Det er de superflinke til på matbutikkene!

[AnneBonny]

Jeg liker best å få pengene øverst. Lappen har en lei tendens til å fly overalt, synes jeg

[Gjest Ejala]

Det som irriterer meg grenseløst er de som lar rullebåndet bare gå og gå når det ikke er nødvendig! De har altså alle varene godt innenfor rekkevidde men stopper ikke båndet. Varene blir helt sammenklemte og ramler gjerne over den skillepinnen over til kunden foran. Varene som er klare for pakking har ofte kommet under båndet og ødelagt!

Hvis du plasserer de tyngste varene først, og de lettere og mer knuselige til sist, sparer du både deg selv og den ansatte for mye unødig styr. Når jeg skal slå inn varer der de letteste ligger foran, må jeg finne en plass der de ligger trygt, samtidig som jeg må utnytte plassen på båndet mest mulig i forhold til både varemengde og fremtidige kunder. (Særlig når det er mange fulle handlevogner på rad.) Ikke alltid så lett når skjøre og "robuste" varer ligger i helt tilfeldig rekkefølge på båndet foran kassa ... Ligger de største og tyngste først, og de letteste/skjøreste tingene sist, går dette av seg selv.

Tilbake til det med høflig tiltale, syns jeg også at "Ønsker De også en pose til varene Deres?" blir veldig gammeldags. Ikke engang besteforeldrene mine på vel åtti år sier sånt. Og prøv å si det med sunnmørsdialekt, da? "Ønska Di/De åsså en pose til varane Dåkka?" Da er jeg mer for variasjonen som ble nevnt tidligere. Noen ganger sier jeg også "Hvor mange poser trenger du?", når jeg vet at de ikke bruker å ha med poser, og jeg ser at de trenger flere enn to.

[Jade]

Så smart å legge de tyngste og mest solide varene først! Det skal jeg huske!

Jeg opplever som regel bare hyggelige og blide butikkansatte Det er ikke så mye som skal til; et smil, et hei, og mer enn et-ords-setninger. "Vil du ha pose" er 10 ganger bedre enn "Pose"! Og veldig ofte ser jeg at de ikke har slått inn posene en gang Ikke så mange pengene å spare, men synes det er hyggelig likevel. Takk og vær så god er alminnelig folkeskikk å si selv om du bytter penger mot varer.

Men opplever noen få som bare sitter der med et steinansikt og flytter varene fra A-B og kun åpner kjeften for å si beløpet du skal betale (og dette er ofte samme personene som går igjen, så det er alltid ikke snakk om at de kanskje har en dårlig dag). Det er nesten som du er redd for å forstyrre dem, for å fortelle at du ønsker x antall poser, apotekvarer eller ta ut penger i tillegg.

Endret 11. juli 2010 av Jade

[Wonders]

kommer ann på hvor man handler.

Stikk innom Stormberg i storgaten i Oslo. Merkelig at de er så trivlige, kunnskapsrike og hjelpsomme. Uten å være brysomme.

Det er en helt annen opplevelse enn på vi-er-for-opptatte-på XXL rett over gaten.

[Teriyaki]

Hvem i all verden bruker slikt formelt språk i dag da?

Jeg jobber ikke lenger i matbutikk, men jobber i en servicekjede-butikk. Men da jeg jobbet på matbutikk var det ofte lett å havne i autopilot med disse fire ordene for hver kunde, så jeg prøvde som regel å variere litt slik at jeg holdt meg våken og kundene følte at de ikke bare var en ubetydelig del av mengden man prøvde å gjøre seg ferdig med. Men slike elgamle høflighetsfraser, det har jeg, og kommer aldri til å bruke.

[Gjest Elijah]

Kropsspråk er det viktigste. Korte fraser er helt i orden for min del, så lenge vedkommende er imøtekommende. Desverre er dette ikke noen selvfølge.

Om jeg skal påpeke noe så er det ikke alle som engang sier "Hei!" når du kommer til kassen. Ofte er det jeg som tar initiativet og hilser på.

Av og til har jeg lurt på om det er sjenanse eller mangel på sosial intelligens?

I en lokal butikk opplevde jeg at en kvinne i 40-årene så vidt sa hei når jeg hilste på henne. Etter et par ganger synst jeg dette ble nesten tragikomisk, så jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på å få henne i tale.

Jeg husker ikke konkret hva jeg gjorde, men i dag er vi ihvertfall gode venner og fører faktisk noe som ligner på en samtale når jeg er der

Det er mulig det er tilfeldigheter, men første gang jeg var i Bergen la jeg merke til hvor hyggelige lokalbefolkningen var. Når den hyggelige ekspeditrisen på Narvesen ønskte meg en strålende dag, reagerte jeg instinktivt med "Hæ?", fordi det var så uvant

Endret 13. juli 2010 av Elijah

[Gjest Violently Happy]

Det er mulig det er tilfeldigheter, men første gang jeg var i Bergen la jeg merke til hvor hyggelige lokalbefolkningen var. Når den hyggelige ekspeditrisen på Narvesen ønskte meg en strålende dag, reagerte jeg instinktivt med "Hæ?", fordi det var så uvant

Det er jo slik at det kommer an på hvor i landet og i hvilke butikker man handler. Butikker i mindre byer/steder kan ha betjening som er veldig hyggelig(e), og så kan man ha betjening i noen Oslo-butikker som er så sure at du lurer på om det er galt at du er der.

Jeg prøver å være mest mulig hyggelig og smilende når jeg er i en butikk fordi det gjerne gjør at det blir en god tone mellom butikkansatt og meg. Hvis jeg må spørre om noe sier jeg alltid, kunne/kan jeg få...? Og etterpå takk. Når jeg står ved kassen i en matvarebutikk og skal legge på båndet, passer jeg på å legge den dingsen til å skille med, mellom meg og nestemann.

Man trenger ikke å legge manerene hjemme når om man er ute.

[For the ladies]

Den dårlige arbeidsmoralen vi sliter med i norge spør du meg. Normenn gir ganske F%*! i kundebehandling og mangler litt forståelse for service innstilling. Har hatt min del av ansatte som jeg har måtte lære opp til å forstå seg på dette og få til å innse at jobben dere ikke er å bare ekspedere kunder, men faktisk gi de en opplevelse og smile. Finne noen gode sjeler som har det medfødt å glede andre og smile, og ikke minst ta enhver minste dritt jobb seriøst, men de fleste har ikke selvrespekt når det kommer til jobb.

Skal love dere at de få som er service innstilte får masse ros av meg, og som regel litt flørting også. Ingenting som får enn til å smile mer enn service innstilte arbeidere =)

Men husk kulturen vår i norge, hvor utadvente er nordmenn generellt, hvor mange sier hei til fremmede på gaten, å hvor mange begynner å snakke med dere når dere står i kø? Eller hvor mangen på tross av alkohol på byen sitter fortsatt i et hjørne eller tusler for seg selv. Disse menneskene er akkurat like når de kommer på jobb å treffer folk de ikke kjenner, noe som er veldig kjedelig.

Derav at vi nordmenn digger andre kulturer, for alle er så mye mer åpne der =) Trist, men slikt er det fortsatt

Endret 13. juli 2010 av For the ladies

[Lvly]

Da jeg jobbet i matbutikk sa jeg som regel bare slikt som "hei" *smile*, "pose?", "Da blir det 115 kr, da." *får penger* "takk skal du ha" "hade"/"god helg". Det samme gjorde de andre ansatte. Hadde blitt satt ut om butikkansatte i matbutikk hadde sagt noe annet.

[VitaSana]

Et smil og en hyggelig tone kan gjøre enkle ord mer enn godt nok synes jeg

Men husk kulturen vår i norge, hvor utadvente er nordmenn generellt, hvor mange sier hei til fremmede på gaten, å hvor mange begynner å snakke med dere når dere står i kø? Eller hvor mangen på tross av alkohol på byen sitter fortsatt i et hjørne eller tusler for seg selv. Disse menneskene er akkurat like når de kommer på jobb å treffer folk de ikke kjenner, noe som er veldig kjedelig.

Dette stemmer ikke alltid. Selv jobbet jeg i forskjellige resepsjoner under studietiden. Hotel og på en klinikk. Jeg fikk masse positive tilbakemeldinger - om at det var så hyggelig å ringe til oss eller komme til oss. Jeg er mye flinkere på kommunikasjon mellom en og en - enn i situasjoner med mange mennesker. Det har ikke så mye med om jeg kjenner dem, men at mange mennesker gjør meg usikker og da blir jeg forsiktig og sjenert.

[Hoppetaujenta]

Har aldri tenkt på problemstillingen, men når jeg nå gjør det: det hadde vært ganske morsomt å treffe på noen i butikk, som faktisk på alvor snakket slik som de gjør på de gamle norske sorthvitt-filmene.

Hadde nok stukket innom bare for å oppleve en liten gratis tidsreise i hverdagen.

Men enig i at en del menneskers høfligere sider er godt gjemt. Kjempe-tyggis-tyggende ungjenter, som egentlig er mye mere opptatt av å snakke om siste fest med ei venninne som beslaglegger halve disken med sine klær som hun bare er innom for å prøve i ren kjedsommelighet, er ganske ufyselig. Det bør opplæres bedre før en ny tar plass som ekspeditør.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må helt ærlig si at det finnnes utrolig mange uhøffelige kunder. Jobber i ferskvaren og syntes det er direkte frekt å stå å skravle i telefonen mens de sier til meg "jeg skal ha 3 kyllinger oppdelt" så gir jeg dem de tre kyllingene og ikke ett jævla takk eller smil får man tilbake...grrrr. Var på jobb i går og la veldig merke til dette.

Neste gang dere er i butikken, tenk på hvordan dere er mot de som jobber der. De er på jobb, ikke slaven din.

[Gjest AnneShirley]

Jeg opplever som oftest at butikkbetjeningen er hyggelig og høffelig, jeg (men så har jeg absolutt ikke noe ønske om å bli kalt "de" heller, da )

Jeg pleier å smile og si "hei" når det er min tur i kassen, noe jeg absolutt tror hjelper. Jeg er også en av dem som legger på "neste kunde"-skillet for den som kommer etter meg. Synes det er ryddigst for min egen del også.

At man må betale for pose synes jeg også er veldig bra. Selv har jeg (nesten) alltid med handlenett selv.

[Gjest Blubberella]

Jeg synes det er helt topp at de holder det kort og praktisk. Ønsker et hei og et smil da, jeg blir skikkelig irritert når butikkansatte behandler folk som luft. Når man virkelig merker at de hater jobben sin og alle kundene på den.

Hvorfor heter tråden uhøflige nordmenn uansett, som om det er typisk norsk å være kjip bak kassa? Har du vært andre steder i verden? Ta deg en tur til London, Madrid eller Paris, og møt butikkansatte som er så sure som eddik, ikke sier ett kløyva ord utenom å mumle prisen (eller snakke med andre bak disken) og ikke ser deg i øynene en eneste gang.

Eller Praha... Etter å ha vært i Praha var det helt nydelig å komme tilbake til norske butikker! I butikkene i Praha ble vi enten stemplet som styrtrike som burde kjøpe halve butikken (masse sure miner når vi kjøpte ingenting eller bare én ting), eller så ble vi tatt for å være russisk ransfølge og ble fotfulgt rundt i butikken av en sur butikkansatt...

Jeg og ei venninne gikk inn på en skobutikk og der ble vi møtt av to unge jenter med surgeipen på nederste hakk og null service. De sto og pratet ved disken og dersom vi ba om å få en annen størrelse, var det himling med øynene, høylytte sukk og demonstrativ trampende gange inn på lageret. Den eneste gangen vi kunne skimte et lite smil var når vi betalte skoene vi kjøpte.

For ikke å snakke om når jeg fikk halvstekt kyllingkjøtt som var kald og rosa inni og prøvde å høflig be om å få det mer stekt. Da argumenterte servitøren med at jeg hadde en annen type kyllingkjøtt enn ei anna ved bordet som hadde fått godt stekt kyllingkjøtt. Til slutt forsvant han inn på kjøkkenet med sure miner og jeg ante håp om hjelp. Men neida, da kom servitøren tilbake og erklærte at kokken sa kjøttet var ferdig stekt. Når jeg da prøvde å forklare at bakgrunnen for klagen min var at man faktisk kan bli syk av dårlig stekt kyllingkjøtt, mumlet han bare "sorry, my english not so good". Ja, for han hadde jo ikke stått og argumentert på engelsk ei god stund allerede Det ble null i tips fra meg den gangen og servitørene så ikke spesielt fornøyd ut når de skulle hente pengene.

Når vi endelig fant en trivelig butikk med ei utrolig smilende og pratsom dame bak disken, viste hun seg å være rasist med store motforestillinger mot russere. "Praha har blitt så skittent de siste årene", sa hun og la ut om alt hatet sitt mot russere...

Så joda, stort sett synes jeg vi har trivelige butikker i Norge med jevnt over god service. De eneste unntakene er som flere her har nevnt enkelte klesbutikker med unge jålejenter bak disken. De er tydeligvis der for å se pen ut for forbigående gutter og for å skravle med venninnene sine, ikke for å hjelpe folk. I sånne tilfeller er det litt deilig å være butikkobservatør og melde inn sånne tilfeller! (Det var vel bare den ene gangen jeg måtte ta frem surfjesene, men jaggu var det deilig at den rævva servicen fikk konsekvenser utover "bare" en ufornøyd kunde!)

Som både kunde, butikkobservatør og tidligere ansatt i serviceyrker er jeg jevnt over fornøyd med både servicen og kundene her til lands.

Endret 15. juli 2010 av Ylvina