Gjest adelia Skrevet 5. juli 2010 #41 Skrevet 5. juli 2010 Jeg har ingen barn enda, men ønsker meg i utgangspunktet tre stykker. Mannen vil ha to, men vi har blitt enige om å se det ann når barn nr to har kommet... kanskje en av oss har ombestemt seg
Gjest AnonymBruker Skrevet 5. juli 2010 #42 Skrevet 5. juli 2010 Jeg ønsket meg i utgangspunktet 2 barn, men da jeg fikk mitt første, så tenkte jeg for meg selv at det var nok. Har ikke lyst på flere, men føler jeg "må" få en til, så barnet mitt får gleden av å vokse opp med et søsken.
angelou Skrevet 5. juli 2010 #43 Skrevet 5. juli 2010 (endret) Har nummer to på vei nå, og har lyst på en til, mannen har ikke det, så hvis ikke han ombestemmer seg så blir det to :)Og vi er så heldig å få en av hver (sier alle), men jeg er så lykkelig over å kunne få barn, så jeg kunne tatt en haug med gutter eller en haug med jenter, kjønn spiller ingen rolle Endret 5. juli 2010 av angelou
Gjest AnonymBruker Skrevet 5. juli 2010 #44 Skrevet 5. juli 2010 Har 2, det er evig nok, kunne aldri falle meg inn å få flere. Før jeg fikk barn, hadde jeg tenkt å få 4. Innser nå at jeg ikke har tid, overskudd, energi, kapasitet til mer enn 2, ønsker å kunne følge de opp skikkelig.
Bringebærjenta Skrevet 5. juli 2010 #45 Skrevet 5. juli 2010 Jeg vil ha barn, men kunne egentlig bare tenke meg ett. Det er fordi jeg tror det ville vært nok, en gang gravid, en bleieperiode, bare en person som er avhengig av meg. Jeg vil bare ha en unge. Men... Jeg er glad jeg har søsken, hva om det skjer dette ene barnet noe? Da vil jeg jo gjerne ha et til så ikke verden blir helt meningsløs, kjæresten min vil ha to. Så... Jeg tror det nesten må bli to barn, selv om jeg synes det holder med ett. Tenkte å la det være noen år i mellom de, gjerne fire, fem, seks år.
Elizia Skrevet 5. juli 2010 #46 Skrevet 5. juli 2010 Vi har 2 barn. To av samme kjønn. Syns det er morsomt å lese de innleggene der vedkommende skriver at de vil ha et av hvert kjønn Ikke akkurat noe en selv bestemmer det da Syns 2 barn rekker for vår del. Har fått to friske, herlige barn og vil ikke friste skjebnen med å få flere. Syns vi er utrolig heldige som har 2 barn. Kjenner flere som sliter med å få.
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2010 #47 Skrevet 5. juli 2010 Vi har en og en på vei. Og planen er å "slenge på" en tredje innen kort tid.
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2010 #48 Skrevet 5. juli 2010 Har 6 og venter nr 7, fordelt på 2 kull med 5 før jeg fyllte 30 og 2 nå rett før jeg blir 40.Dette blir siste siden det er så mye styr når man har fått svangerskapsdiabetes.
Gjest Jane E Skrevet 6. juli 2010 #49 Skrevet 6. juli 2010 Vi har fem. Det var ikke planen, men sånn livet ble, og jeg er storfornøyd med å ha så mange nydelige, intelligente og morsomme barn.
Gjest Bente Skrevet 6. juli 2010 #50 Skrevet 6. juli 2010 Jeg tenker vi starter med ett barn og ser hvordan det går ... Hvis graviditeten og fødselen går greit, blir det vel ett barn til.
Gjest Gamlemor Skrevet 6. juli 2010 #51 Skrevet 6. juli 2010 Eg har alltid ønska meg 4-6 barn. Kjem sjølv frå ein stor familie. Eg har 4 søsken, og har alltid sett på det som veldig positivt å ha mange søsken. Har ei jente på 1 1/2 år, er 33 år gammal, og har no prøvd på nr 2 i eit heilt år. Så draumen min om ein stor barneflokk går nok dessverre ikkje i oppfyllelse, både pga alderen min og fordi eg strevar med å bli gravid... Alt går, Mirabella! Vi også strevde lenge, men med litt hjelp av Pergotime venter vi nå nr 4! Jeg har alltid ønsket meg en stor barneflokk, men da vi strevde sånn med å bli gravide, trodde jeg løpet var kjørt. Hadde heller aldri trodd jeg skulle få barn etter fyllte 40, men her sitter jeg, 41 år, og skal altså ha nr 4. Det er slitsomt, men vel verdt det Lykke til til deg!
annma25 Skrevet 6. juli 2010 #52 Skrevet 6. juli 2010 Har to jenter, og vi skal ha et barn til i håp om at det blir en gutt
Monica1968 Skrevet 6. juli 2010 #53 Skrevet 6. juli 2010 Jeg trives veldig godt som frivillig barnløs. Hvorfor? - Jeg er ikke spesielt glad i barn, især ikke småbarn(hvilket jeg regner som et barn som ennå ikke har nådd grunnskolealder; eldre barn kan jeg takle, dersom de er veloppdragne). Jeg blir overhodet ikke varm om hjertet av babyer, for å si det på den måten, og det finnes ingenting ved det å ha barn som er i nærheten av tiltale meg. - Jeg anser det å ha barn som en meget stor oppgave, og innser at livsstilen min ikke er i nærheten av kompatibel med å ha barn. Jeg ønsker overhodet ikke å endre den, og en naturlig følge er at jeg har valgt å ikke få barn. - Jeg synes ikke dagens vestlige verden går i en retning jeg liker, spesielt ikke med en stadig økende muslimsk innvandring, og jeg ønsker følgelig ikke å bringe et barn inn i en slik verden. - Jeg ønsker ikke at kroppen min skal bli "deformert" av svangerskap/fødsler. Man kan gjerne anse dette som en overfladisk grunn, men den har like fullt betydning for meg.
Gjest wahaj Skrevet 6. juli 2010 #54 Skrevet 6. juli 2010 Har én gutt nå, og ideelt sett har jeg lyst på ei jente som neste. Har lyst på to barn. Men spørs om det blir noe av, kanskje med tida. Jeg syns én er for lite og 3 er én for mye, så da blir det to.
Mir Skrevet 6. juli 2010 #55 Skrevet 6. juli 2010 Kunne tenkt meg 2-3. Samboeren min sin side, der er de 5 søsken på hver kant. Det er så flott å se en slik storfamilie møtes, der moren fremdeles er med og alle barna samles.
Kara W Skrevet 6. juli 2010 #56 Skrevet 6. juli 2010 Både jeg og mannen ønsker oss i utgangspunktet en stor barneflokk. Men jeg må innrømme at jeg ikke synes det er spesielt morsomt å gå gravid, og at små babyer ikke er særlig spennende, så jeg vet at for hvert nye barn blir det 2 år med "slit" før jeg får ordentlig glede ut av dem (altså, jeg er jo glad i dem, og synes ofte de er koselig, men det er ikke denne perioden jeg fikk barn for). Vi har nå to barn, et av hvert kjønn, og således et "fullt sett". Jeg kjenner at jeg kan være godt fornøyd med disse to, men mistenker at det kommer en til etterhvert. Går det greit er det til og med mulig at det blir en 4., men mer enn fire blir det neppe.
Hedda-78 Skrevet 6. juli 2010 #57 Skrevet 6. juli 2010 Har to tette, og ønsker kanskje en til, men har ikke helt bestemt meg ennå. Vil ha yngstemann ut av bleiene først i allefall. Litt upraktisk med tre barn, kanskje, mtp hus, bil, ferier osv. Jeg hadde ett søsken, men ble etterhvert enebarn, og det har vært ensomt. Så hvis jeg får tre barn og det skulle skje noe med den ene, så har de to gjenværende fortsatt hverandre. Det er litt fælt å tenke slik, men det er vanskelig å unngå siden jeg selv mistet min eneste bror.
Gjest Bianca26 Skrevet 6. juli 2010 #58 Skrevet 6. juli 2010 To, maksimum 3, både pga økonomi, man bør ikke få flere barn enn man har råd til å fø opp, og man slipper å kjøpe en større bil for å få plass til flere, fordi jeg er redd om man får for mange, blir kanskje de minste "neglisjert" fordi foreldrene alt har for mye å gjøre og de eldste søsken blir brukt til å passe på de minste, noe jeg syns blir feil. Pluss, jeg forstår ikke at jeg skulle kunne orke å gå gjennom flere svangerskap og fødsler. Ikke akkurat noen dans på roser det heller.
Vibi Skrevet 6. juli 2010 #59 Skrevet 6. juli 2010 Har ett barn på ett år, og ønsker oss ett til om ikke så altfor lenge. Syns to er perfekt, men ikke flere enn det.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. juli 2010 #60 Skrevet 6. juli 2010 Vi har ei jente, og får et barn til til høsten. Tror det også er en jente. Jeg har sagt at jeg ønsker meg 3 barn, samboer vil ha 2. Tror vi får se det litt an. Etter vi har fått nr to så kan det jo hende at en av oss ombestemmer seg..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå