Kan religiøs tro være det beste tross alt?

[Gentle]

Altså, uten å forholde seg til hva som er empirisk sant eller ikke:

Det finnes utvilsomt effekter ved religion som er negativt for den enkelte, men kan det være at positive effekter er så store at det faktisk kan lønne seg å tro?

F eks hvis man mister ett barn: Hvis man tror at barnet lever videre i en eller annen tilværelse, vil ikke det være lettere å takle enn å forstå at barnet er borte for godt?

Bønn: Her har jeg selv opplevd placeboeffekten, der problemer føles lettere når man har snakket litt med seg selv. Som religiøs tolker man det som at Gud har hørt bønnen.

Hvis området jeg bor på blir rammet av en katastrofe jeg uansett ikke kommer unna, og jeg visste det, hadde jeg ikke hatt noen gode timer mens jeg ventet. Hvis jeg derimot ikke visse noe, ville jeg kunne leve et godt liv helt til det var slutt. Hva er egentlig å foretrekke?

Dette er bare eksempler, det finnes sikkert svært mange ting som kan trekkes fram som positivt med tro.

Det jeg tenker på er først og fremst positivt for den som tror, ikke hvordan det er for omgivelsene eller samfunnet.

[Gjest Child of nature]

Tenker at vi mennesker er nå laget slik at mange av oss trenger å ha noe å tro på, for å finne en verdi i selve livet.

Det jeg tenker som det viktigste, er at man selv føler seg komfortabel med sin tro. At det gir en mening, å da fra hjertet (intuisjonen) og ikke fra hodet(egoet).

Det jeg er mest opptatt av er at alle får hver sin mulighet til å få lov til å tro på noe som gir en selv trygghet. At man tror oppriktig på noe, som gjør hverdagen og situasjoner man havner oppi lettere. At man ikke står fast i en tro eller et livssyn pga frykt. F.eks at mange tror at dersom man ikke er frelst, så kommer man ikke til himmel. Frykter for å ikke leve riktig eller følge diverse religioner/livssyn`s regler, osv.

Jeg tenker som så at hvis man finner sin tro, hva nå det enn måtte være, kristendom, buddhisme, sjamanisme, ateister osv, at man føler en trygghet i troen/livssynet, en indre ro, som kan styrke oss når det stormer som verst rundt oss.

Å da spiller det ingen rolle hva andre mener og synes rundt oss. Så lenge vi selv finner en mening med troen.

Endret 1. juli 2010 av Child of nature

[Gjest AnonymBruker]

Om man kunne velge tror jeg de aller fleste ville valgt virkeligheten over en løgn uansett.

[Gentle]

Om man kunne velge tror jeg de aller fleste ville valgt virkeligheten over en løgn uansett.

Helt egentlig er sannsynligheten stor for at vi tror på løgn, uansett livssyn.

Rett og slett fordi vi ikke vet alt.

Problemet er å tro på en løgn når vi vet at det er en løgn.

Det strider med våre verdier, f eks oppriktighet.

Problemstillingen handler ikke om hva som er sant, men hva som gir det beste livet for enkeltmennesket.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis vi ikke hadde kristendom i Europa, hvor ville vi vært nå?

[Mann 42]

Altså, uten å forholde seg til hva som er empirisk sant eller ikke:

Det finnes utvilsomt effekter ved religion som er negativt for den enkelte, men kan det være at positive effekter er så store at det faktisk kan lønne seg å tro?

F eks hvis man mister ett barn: Hvis man tror at barnet lever videre i en eller annen tilværelse, vil ikke det være lettere å takle enn å forstå at barnet er borte for godt?

Bønn: Her har jeg selv opplevd placeboeffekten, der problemer føles lettere når man har snakket litt med seg selv. Som religiøs tolker man det som at Gud har hørt bønnen.

Hvis området jeg bor på blir rammet av en katastrofe jeg uansett ikke kommer unna, og jeg visste det, hadde jeg ikke hatt noen gode timer mens jeg ventet. Hvis jeg derimot ikke visse noe, ville jeg kunne leve et godt liv helt til det var slutt. Hva er egentlig å foretrekke?

Dette er bare eksempler, det finnes sikkert svært mange ting som kan trekkes fram som positivt med tro.

Det jeg tenker på er først og fremst positivt for den som tror, ikke hvordan det er for omgivelsene eller samfunnet.

Problemet med å tro på løgner, er at løgnen, som en tronraner, opptar en plass i kunnskapen og kulturen som egentlig tilhører en sannhet. Ta nå foreksempel de mest ekstreme utgavene av tro. Vi har våre kreasjonister i mange kristne land. I en del muslimske land finnes det også store grupperinger av mennesker som er bokstavtro religiøse, og betrakter sin religion som den eneste sannhet. I Saudi-Arabia, f.eks, har man kommisjoner som vurderer forskningsprosjekter i lys av Koranen. Dersom en forsker kommer til en konklusjon som er i strid med Koranen, så sensureres hans forskning.

Kreasjonister har i lang tid forsøkt å fremme sitt syn på verdens tilblivelse generelt og livets tilblivelse spesielt, som om det var sannhet, til tross for at det er bevislig feil. Og de har gjort sitt beste for å undergrave sann vitenskaplig erhververt kunnskap, først og fremst evolusjonsbiologi (noe som egentlig vil si biologi i det hele tatt, siden biologi uten evolusjon er meningsløs) men også alle vitenskaper som støtter opp om denne.

Dette er en tenkning som hører hjemme i den mørkeste middelalder, og dersom denne tilnærmingen hadde fått vedvare å dominere, så hadde vi befunnet oss der, fortsatt.

Men du har selvsagt rett: Religion kan være en beroligende trøst for mange mennesker. Karl Marx observerte da også at "Religion er opium for folket." Det var i den tiden da Laudanum kunne kjøpes fritt over disk på apoteket, og ble betraktet som et harmløst beroligende middel. Og dette er da også en sannhet som mange pillemisbrukere og dopere har sett: Det kan være godt å la være å forholde se til virkeligheta. For min egen del foretrekker jeg et relativt rusfritt og rasjonelt liv.

Endret 1. juli 2010 av Mann 42

[<CupCake>]

Relgion i mine øyne har for mange negative sider til at det kan fokuseres så mye på det positive. Det er relgioner har sine egne lover å regler som i mange menneskers mening overgår lovene i samfunnet de lever i er jo en av grundene.

Det at det også står hva du skal mene i flere relgiøse skrifter er også et problem, nå ser mange kristne litt gjennom fingra på mye av det eller godtar det - men muslimer bl.a godtar jo ikke homofili og kvinnesynet dems er ofte er resultat av koranen.

Så har du krasjen med forskning som Man42 tokk opp i posten over meg.

- Kunnskap og søken etter kunnskap kan også bli lammet av relgion og ofte blir det. Bl.a så jeg en dokumentar om HIV & AIDS en stund tilbake siden hvor de snakket med en helseminister i et afrikansk land. De spurte han om hvorfor så få (2% tror jeg det var) som hadde HIV fikk medisiner selv om landet hadde råd og fikk da beskjed om fra denne helseministeren at HIV & AIDS ikke hadde noe med hverandre å gjøre. HIV var en vanelig sykdom som kunne gå over av seg selv og AIDS var en straff fra Gud. De var ikke interesert i kunnskap - Gud var den ene riktige sannhet.

Relgion og troen på mirakler kan også gi en falk trygghet >igjen eksempel, de to pilotene fra Tunisia som når de fikk problemer med flyet ikke forsøkte å nødlande men heller begynte å be om hjelp fra gud. (LINK)

Og det er bare noen av grundene..

[Gjest Anjelika]

Relgion og troen på mirakler kan også gi en falk trygghet >igjen eksempel, de to pilotene fra Tunisia som når de fikk problemer med flyet ikke forsøkte å nødlande men heller begynte å be om hjelp fra gud.

Og så har du jo de som lander rett i en bygning fordi de er trygge på at de kommer til et bedre sted hvor det venter 70 jomfruer..

For meg har sannhet så stor verdi i seg selv at jeg ikke ser det positive med å leve i en løgn, uansett hvor behagelig den måtte være. Ignorance is bliss, men det er ikke mitt ideal i livet. For utviklingen i samfunnet er det også bedre at folk er kritiske og søker ny kunnskap i stedet for å lulle seg inn i usannheter og dogmer.

Og selv om det kan gi enkeltpersoner en trygghet, verdi eller mening når alt går i mot eller de ligger for døden eller hva det nå skal være, så mener jeg ikke det veier opp for at religion er roten til alt ondt.

[Gentle]

Ok, så alle argumenter mot overtro går på det samfunnsmessige?

Altså kan det være at det for enkeltperson er best å ha en tro?

Hva med Buddister?

Kan vi si at de også har en overtro som er til skade for samfunnet?

[Larsern]

Ok, så alle argumenter mot overtro går på det samfunnsmessige?

Altså kan det være at det for enkeltperson er best å ha en tro?

Hva med Buddister?

Kan vi si at de også har en overtro som er til skade for samfunnet?

Hvis du hadde stilt spørsmålet om buddismen tilfører noe godt til samfunnet ville jeg svart;

Som religion, nei.

Som filosofi, ja.

Buddismen stiller seg noe annerledes enn eksempelvis kristendommen og islam.

[Mann 42]

Ok, så alle argumenter mot overtro går på det samfunnsmessige?

Altså kan det være at det for enkeltperson er best å ha en tro?

Hva med Buddister?

Kan vi si at de også har en overtro som er til skade for samfunnet?

Buddhismen er etter min, høyst personlige og noget tynt begrunnede mening, mer et filosofisk system og egenutviklingsopplegg, enn det er religion i konvensjonell vestlig forstand. Og så vidt jeg veit, så har ikke buddhister noen spesielle meninger om hva ANDRE mennesker skal gjøre eller ikke gjøre. På det punktet skiller de seg ganske sterkt fra f.eks kristne og muslimer, som vanligvis ikke nøyer seg med å etterleve religionen sin selv, men også krever av resten av verden at de skal gjøre det sammen, eller i det minste vise en særskilt respekt for akkurat DERES tro.

Når det gjelder spørsmålet om overtro, personen, og samfunnet, så tenker jeg sånn om det:

Overtro er ikke til noens fordel. Ikke for enkeltindividet, og ikke for samfunnet. Men hva du tror, rent privat for deg selv, er ikke andres problem. Dersom du forsøker å projisere din tro over på samfunnet, gjennom å kreve at resten av oss innretter oss i tråd med din tro, så blir det plutselig vårt problem, også.

[Gjest Child of nature]

Men hva du tror, rent privat for deg selv, er ikke andres problem. Dersom du forsøker å projisere din tro over på samfunnet, gjennom å kreve at resten av oss innretter oss i tråd med din tro, så blir det plutselig vårt problem, også.

Veldig enig i dette!

Endret 2. juli 2010 av Child of nature

[Gjest AnonymBruker]

"Om du tror på Gud eller ikke, betyr ikke så mye. Om du tror på Buddha eller ikke, betyr ikke så mye. Som buddhist - om du tror på reinkarnasjon eller ikke, betyr ikke så mye. Du må leve et godt liv. Og et godt liv betyr ikke godt med mat, klær, og husly - det er ikke nok. Det som trengs er god motivasjon: medfølelse, uten dogmer, uten komplisert filosofi. Bare forstå at andre er menneskelige brødre og søstre, og respekter deres rettigheter og menneskeverd. At vi mennesker kan hjelpe hverandre, er en av våre unike menneskelige evner. Det er det som bør være basis for våre handlinger - om en kaller det religion eller ikke betyr ikke noe"

-Gyldne ord fra Dalai Lama

[Gjest Child of nature]

"Om du tror på Gud eller ikke, betyr ikke så mye. Om du tror på Buddha eller ikke, betyr ikke så mye. Som buddhist - om du tror på reinkarnasjon eller ikke, betyr ikke så mye. Du må leve et godt liv. Og et godt liv betyr ikke godt med mat, klær, og husly - det er ikke nok. Det som trengs er god motivasjon: medfølelse, uten dogmer, uten komplisert filosofi. Bare forstå at andre er menneskelige brødre og søstre, og respekter deres rettigheter og menneskeverd. At vi mennesker kan hjelpe hverandre, er en av våre unike menneskelige evner. Det er det som bør være basis for våre handlinger - om en kaller det religion eller ikke betyr ikke noe"

-Gyldne ord fra Dalai Lama

Dette er ord som synger vakkert i mine ører ja! :rødme:

[Larsern]

"Om du tror på Gud eller ikke, betyr ikke så mye. Om du tror på Buddha eller ikke, betyr ikke så mye. Som buddhist - om du tror på reinkarnasjon eller ikke, betyr ikke så mye. Du må leve et godt liv. Og et godt liv betyr ikke godt med mat, klær, og husly - det er ikke nok. Det som trengs er god motivasjon: medfølelse, uten dogmer, uten komplisert filosofi. Bare forstå at andre er menneskelige brødre og søstre, og respekter deres rettigheter og menneskeverd. At vi mennesker kan hjelpe hverandre, er en av våre unike menneskelige evner. Det er det som bør være basis for våre handlinger - om en kaller det religion eller ikke betyr ikke noe"

-Gyldne ord fra Dalai Lama

Uten dogmer og komplisert filosofi, da utelukkes vel religioner helt?

[Gentle]

Når er det moralsk riktig å overbevise andre om sitt syn?

Når man er sikker på at det man tror er riktig?

Når det man tror er til beste for den enkelte?

Når man har bevis for det man tror?

Eller burde man ikke argumentere for sin oppfatning i det hele tatt?

Er enhver "salig i sin tro"?

[Mann 42]

Når er det moralsk riktig å overbevise andre om sitt syn?

Når man er sikker på at det man tror er riktig?

Når det man tror er til beste for den enkelte?

Når man har bevis for det man tror?

Eller burde man ikke argumentere for sin oppfatning i det hele tatt?

Er enhver "salig i sin tro"?

Folk som tror, må gjerne tro. Men det finnes ikke en eneste religion på planeten som kan skilte med noe som engang minner om bevis for at troen deres er sann. Det er alt sammen basert på enkeltindividers åpenbaringer og visjoner og så videre. Ikke ulikt det man hører fra våre dagers mentalpasienter.

[Gjest AnonymBruker]

Folk som tror, må gjerne tro. Men det finnes ikke en eneste religion på planeten som kan skilte med noe som engang minner om bevis for at troen deres er sann. Det er alt sammen basert på enkeltindividers åpenbaringer og visjoner og så videre. Ikke ulikt det man hører fra våre dagers mentalpasienter.

Det er heller ikke et eneste forskningsresultat som kan avkrefte det heller. Enig i akkurat som du sier her. *Enkeltindividenes egne tros og livssyn*, som også inkluderer det å ikke tro på noe.

Har det noen gang slått deg at mange av mentalpasientene du henviser til, kanskje nettopp er synske, som hører stemmer, som ser ting andre ikke ser? Har det noen gang slått deg, at det de ser eller hører faktisk kan være reelt? Men så blir de fortalt at de er gale, at de bare farer med sprøyt, å er blitt syke på sinnet foruten kanskje å være det i det hele tatt?

Som blir tvangsinnlagt, puttet full av piller o.l fordi ingen tror dem. Tenk om det er tilfelle? Hvor mange liv har ikke da blitt ødelagt? Friske folk som ser ting, men som aldri lærte hvordan å bruke evnene sine, som aldri lærte at det de opplevde som skremmende kunne brukes til noe positivt, at det ikke er noe farlig? Som søkte hjelp og ble fortalt at de var gærne, å måtte legges inn?

Jeg håper av hele mitt hjerte at det ikke er tilfelle, for da har antagelig utallige mennesker lidd forferdlige sjebner, bare fordi noen ikke trodde på dem. Bare fordi noen ikke lyttet, tok dette seriøst og som inviterte andre hjelpemidler inn som kunne hjulpet dem, som andre klarsynte eller medium. Bare fordi forskere ikke har greid å bevise at det eksisterer, men som likevel innrømmer at det er paranormale hendelser de ennå ikke kan forklare.

Tenk om!

[Mann 42]

Det er heller ikke et eneste forskningsresultat som kan avkrefte det heller. Enig i akkurat som du sier her. *Enkeltindividenes egne tros og livssyn*, som også inkluderer det å ikke tro på noe.

Har det noen gang slått deg at mange av mentalpasientene du henviser til, kanskje nettopp er synske, som hører stemmer, som ser ting andre ikke ser? Har det noen gang slått deg, at det de ser eller hører faktisk kan være reelt? Men så blir de fortalt at de er gale, at de bare farer med sprøyt, å er blitt syke på sinnet foruten kanskje å være det i det hele tatt?

Som blir tvangsinnlagt, puttet full av piller o.l fordi ingen tror dem. Tenk om det er tilfelle? Hvor mange liv har ikke da blitt ødelagt? Friske folk som ser ting, men som aldri lærte hvordan å bruke evnene sine, som aldri lærte at det de opplevde som skremmende kunne brukes til noe positivt, at det ikke er noe farlig? Som søkte hjelp og ble fortalt at de var gærne, å måtte legges inn?

Jeg håper av hele mitt hjerte at det ikke er tilfelle, for da har antagelig utallige mennesker lidd forferdlige sjebner, bare fordi noen ikke trodde på dem. Bare fordi noen ikke lyttet, tok dette seriøst og som inviterte andre hjelpemidler inn som kunne hjulpet dem, som andre klarsynte eller medium. Bare fordi forskere ikke har greid å bevise at det eksisterer, men som likevel innrømmer at det er paranormale hendelser de ennå ikke kan forklare.

Tenk om!

Psykiatriske pasienter som hallusinerer, er syke, ikke visjonære. Jeg jobbet i psykiatrien i flere år, og jeg har enda til gode å møte en innlagt person som ikke ganske enkelt var syk. De hadde ikke "evner".

Folk ser bare problemene med medisinering. De vet ikke hvordan det var før man fikk psykofarmaka og kunne dempe de verste symptomene hos folk som ellers ville vært totalt ute av kontroll.

De er ikke "klarsynte". Det er en tåpelig romantisering av lidelser som ingen burde ønske sin verste fiende. De er syke og behøver behandling.

Ad ditt første avsnitt:

Det er prinsipielt umulig å bevise at noe ikke eksisterer. Derimot finnes det bokstaveligtalt tonnevis av vitenskaplig dokumentasjon for at en gud ikke behøves for å forklare noe som helst i naturen. Gud trengs ganske enkelt ikke. Og det eneste religionen har tilført kosmologien, er en serie vrangforestillinger.

Endret 7. juli 2010 av Mann 42

[I.am.me]

Jeg er ikke religiøs, men er også en av de som tror at menneske må tro på _noe_ for å ha det godt. Problemet er at religion ikke er en dans på roser, og det gjør det noen ganger vanskeligere å ikke tro enn å tro. Vi vil jo gjerne tro på at vi kommer til himmelen når vi er døde. En flott plass hvor ingenting galt skjer, hvor vi kan leve videre med alle de andre personene vi elsket som er der. Vi vil tro på at han/hun der oppe skal verne om oss og holde oss unna katastrofer eller vonde opplevelser og handlinger. Vi vil at religionen i seg selv skal være et standpunkt for vårt liv så vi alle har noe/noen å falle tilbake på.

Men sannheten er noge annet. Religionen fokuserer alltid på de negative tingene. Dette står IKKE i bibelen så det er en synd. Det er en synd å være homofil, det er en synd å gjøre motsatt av det bibelen sier, det er en synd å banne, det er en synd å gjøre feil, det er en synd ditt og datt - og hvilket inntrykk gir dette? I følge bibelen skal jo mennesket være perfekt! Men det er umulig. En person full av tanker, følelser, sosial antenne og ei sjel vil selvsagt møte motstand og noen ganger gjøre feil, noen ganger ta de gale beslutningene. Det er det som skiller oss fra roboter og maskiner. Dessuten - hvorfor skal ei simpel bok bestemme hvordan vi skal leve? Hvorfor fins det ingen valgfrihet?

Dessuten vernes vi ikke mot katastrofer eller fæle opplevelser. Det skjer til og med de som aldri har "syndet". Og da er det vanskelig å tro på den som skal verne oss fra det. Men om det er lettere og bedre å ha religion? Nei, det tviler jeg på.