Kausjonist

[Gjest AnonymBruker]

Hun har ikke tatt en avgjørelse over hodet hennes som om hun var umyndiggjort. Hun har ikke nektet sin mor å være kausjonist. Hun har bare gitt uttrykk for at hun selv ikke vil blandes inn i deres avtaler.

Jeg selv hadde ikke godtatt å måtte være innblandet i et kausjonistforhold; om kausjonisten selv ikke ønsker å gjøre dette er det hennes avgjørelse.

Jeg ser hun tidligere har kausjonert for noen andre, så da er det merkelig at hun denne gangen velger å blande inn sin datter. Det kan hende at hun har ombestemt seg, og at dette er hennes måte å si det på?

Uansett kan dere vel bare si til mormoren at svigermor ikke ønsker å være delaktig i dette, og at svigermor må gjøre restarbeidet selv.

Hva er det svigermoren må gjøre egentlig, og på hvilken måte hindrer hun sin mor i å være kausjonist når så mye har blitt gjort klart allerede?

jo hun har på en måte nektet henne det. Uten at hun har brukt sånne ord selvfølgelig.

Det er ikke snakk om jobb for min svigermor, men at hans mormor mente vi kunne ta diskusjoner som gjaldt kausjonistansvaret med hennes datter, fordi hun forstår hva vi sier bedre..

Grunnen til at min svigermor ikke vil dette, er fordi hun skal arve sin mor. Og siden hun er en eldre dame, så vet man jo ikke om hun går bort før kausjonistansvaret er over. Og siden de tidligere har sagt nei til hennes samboers barn, så mener hun at hun ikke kan ta over dette kausjonistansvaret heller.

[Gjest AnonymBruker]

Samtaler når det gjelder kausjonistansvar har hun vel vært gjennom før, ettersom hun tidligere har vært kausjonist? Uansett er det logisk at kausjonisten selv deltar i en slik samtale, etterom det vel er hun som mister huset i verste fall. Da må jo ansvaret forklares direkte til kausjonisten så h*n ikke i ettertid kan si at "Nei, det visste jeg ikke, det har ingen fortalt meg"

Og om svigermoren din risikerer å sitte med kausjonistansvar er det vel ikke så rart at hun ikke vil delta i noen samtale. Hun har tross alt gjort det klart tidligere at hun ikke ønsker å kausjonere for noen.

Hennes mor kan kausjonere alt hun vil, men hun kan ikke regne med aktiv hjelp til å gjøre dette fra sin datter.

[Gjest AnonymBruker]

jo hun har på en måte nektet henne det. Uten at hun har brukt sånne ord selvfølgelig.

Det er ikke snakk om jobb for min svigermor, men at hans mormor mente vi kunne ta diskusjoner som gjaldt kausjonistansvaret med hennes datter, fordi hun forstår hva vi sier bedre..

Grunnen til at min svigermor ikke vil dette, er fordi hun skal arve sin mor. Og siden hun er en eldre dame, så vet man jo ikke om hun går bort før kausjonistansvaret er over. Og siden de tidligere har sagt nei til hennes samboers barn, så mener hun at hun ikke kan ta over dette kausjonistansvaret heller.

Høres jo ut som mormoren din mener det er best å ta det med svigermoren din siden det er hun som har peiling på dette. Mormoren føler seg sikkert ikke trygg på avgjørelsen før den er bekreftet av svigermoren din. Ikke så veldig rart egentlig. I dette tilfellet ville ikke jeg heller vært kausjonist. Tenk om dere blir nødt tl å selge det nye huset med tap også? Tenk om du eller mannen din mister jobben og dere må flytte til en annen kant av lannet eller leve på dagpenger som ikke strekker til å dekke inn et så høyt lån?

[-hild]

Jeg er litt usikker - men en ting bør du sjekke med banken..

Hva skjer hvis din manns bestemor går bort før kausjonistansvaret er over. Vil banken da godta at sikkerheten i hennes bolig slettes, og at dere får hjelp fra andre - eller lar de dette stå? For i såfall - arver din sviermor et ansvar hun ikke vil ha.

[Gjest AnonymBruker]

Samtaler når det gjelder kausjonistansvar har hun vel vært gjennom før, ettersom hun tidligere har vært kausjonist? Uansett er det logisk at kausjonisten selv deltar i en slik samtale, etterom det vel er hun som mister huset i verste fall. Da må jo ansvaret forklares direkte til kausjonisten så h*n ikke i ettertid kan si at "Nei, det visste jeg ikke, det har ingen fortalt meg"

Og om svigermoren din risikerer å sitte med kausjonistansvar er det vel ikke så rart at hun ikke vil delta i noen samtale. Hun har tross alt gjort det klart tidligere at hun ikke ønsker å kausjonere for noen.

Hennes mor kan kausjonere alt hun vil, men hun kan ikke regne med aktiv hjelp til å gjøre dette fra sin datter.

Men det er ikke snakk om hjelp fra hennes datter. Uansett, vi valgte å fortelle om dette til hennes datter, det hadde vært uaktuelt å holde henne utenfor uansett. Og da velger hun å bestemme om hennes mor skal stille som kausjonist eller ikke. Så lenge min svigermor har sagt nei, så overprøver vi ikke dette og går til hans mormor igjen, for så å ødelegge familieforhold...

[Gjest AnonymBruker]

Høres jo ut som mormoren din mener det er best å ta det med svigermoren din siden det er hun som har peiling på dette. Mormoren føler seg sikkert ikke trygg på avgjørelsen før den er bekreftet av svigermoren din. Ikke så veldig rart egentlig. I dette tilfellet ville ikke jeg heller vært kausjonist. Tenk om dere blir nødt tl å selge det nye huset med tap også? Tenk om du eller mannen din mister jobben og dere må flytte til en annen kant av lannet eller leve på dagpenger som ikke strekker til å dekke inn et så høyt lån?

Hans mormor tar svært lite avgjørelser uten min svigermor, det er bare sånn forholdet mellom datter og mor alltid har vært.

Det blir veldig mange tenk om osv her.. Og det er klart, det mye som kan skje i livet, men vi kan ikke sitte å begrave oss i det, i såfall kommer vi oss aldri videre. Saken er den at vi tar opp lån langt under det vi egentlig har økonomi til.. Og derfor har vi også råd til å slette kausjonistansvaret etter 5 år.

[Gjest AnonymBruker]

Men det er ikke snakk om hjelp fra hennes datter.

Jo, det er det. Tenk hva som skjer da, i verste fall: Dere mister jobben, misligholder lånet, kausjonistens hus må selges og hvem må overbringe denne nyheten? Jo, svigermor! Fordi det var hun som tok samtalen om kausjonistansvar. Forstår du virkelig ikke hvilket urimelig krav det er dere stiller? At dere risikerer å gjøre en uskyldig tredjepart medskyldig i at hennes egen mor mister huset? For det er faktisk det man risikerer her.

Samtaler om kausjonistansvar er svært viktige, og det at kausjonisten selv ikke ønsker å delta på disse er et faresignal. Å si at "det er ikke snakk om hjelp fra hennes side da" om at svigermor ikke ønsker å bli involvert synes jeg faktisk er ganske frekt av deg. Du ønsker at hun skal ta samtaler om kausjonistansvar, som forøvrig er viktige, men du er ikke villig til å innrømme at det ville være til hjelp om hun gjorde det? Jeg synes du motsier deg selv litt her.

Ta disse samtalene med kausjonisten selv. Hvis hun nekter å ta disse samtalene, så er det henne dere må skylde på for at dere ikke får kausjonist. Ikke svigermor.

[Gjest AnonymBruker]

All respekt for din svigermor som er konsekvent og sier nei til å være kausjonist når hun veit at hun ikke kan være det for samtlige barn. Kjempeflott at hun ikke gjør forskjell.

Også all respekt for din svigermor for at hun råder sin mor på en god måte i en sånn sak. Jeg skjønner henne godt.

Lykke til med å finne en løsning på problemet som ikke involverer den gamle mormora som sier hun ikke forstår hva det dreier seg om (og derfor virkelig ikke bør blandes inn!!).

Dere får nok ordnet det på et annet vis

(og det er da ingen krise å leie inntil man er i stand til å kjøpe igjen? :klø: )

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er overhodet ikke så skuffet og firbannet på min svigermor som jeg var i går, da var alt så ferskt, og vi var veldig nært å by på "drømmehuset". Jeg forstår det ikke, for jeg håper og tror jeg ville gjort ting annerledes overfor min familie. Men jeg kan ikke klandre min svigermor for at vi når sitter hvor vi sitter.

Min far er villig til å strekke seg langt for å hjelpe oss, men siden han er kausjonist for min bror, må han muligens ofre for mye. Dvs, han har i utgangspunktet mange planer fremover, ifht nytt hus og hytte. Han sier han kan vente i noen år for å hjelpe oss, men det blir selvfølgelig ikke aktuelt. Vi ønsker ikke at dette skal gå utover noen andre.

Så derfor vurderer vi nå alt fra leie til å flytte til et billigere sted, som min hjemplass. Min mann har barn fra tidligere, så derfor er denne muligheten en aller siste utvei..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke direkte uenig i noen svar her. Men samtidig er jeg nokså sikker på at jeg selv ville gjort det annerledes dersom det var min familie. Min egen familie legger hodene i bløtt for å tenke ut hvordan de kan hjelpe oss, og selv om det ikke er noen selvfølge at familien skal stille opp når man har blitt voksen, så er jeg evig takknemlig for at de ønsker å ofre så mye, selv om vi nå antageligvis velger å takke nei for tilbudet

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke direkte uenig i noen svar her. Men samtidig er jeg nokså sikker på at jeg selv ville gjort det annerledes dersom det var min familie. Min egen familie legger hodene i bløtt for å tenke ut hvordan de kan hjelpe oss, og selv om det ikke er noen selvfølge at familien skal stille opp når man har blitt voksen, så er jeg evig takknemlig for at de ønsker å ofre så mye, selv om vi nå antageligvis velger å takke nei for tilbudet

Godt å høre at du er litt mere ydmyk når den værste skuffelsen har lagt seg, men jeg syns samtidig det er temmelig frekt å antyde at din svigermor ikke bryr seg om dere/barnebarna (slik tolker jeg noen av dine tidligere innlegg), når det faktisk dreier seg om et ønske fra deres side om å leve over økonomisk evne.

Drømmehuset får vente til dere har råd til det.

Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Godt å høre at du er litt mere ydmyk når den værste skuffelsen har lagt seg, men jeg syns samtidig det er temmelig frekt å antyde at din svigermor ikke bryr seg om dere/barnebarna (slik tolker jeg noen av dine tidligere innlegg), når det faktisk dreier seg om et ønske fra deres side om å leve over økonomisk evne.

Drømmehuset får vente til dere har råd til det.

Lykke til

Vi har ingen planer om å leve over økonomisk evne. Lånet ville blitt mindre enn vi egentlig hadde hatt økonomi til. Jeg vet at hun bryr seg og det var barnslig å si noe annet. men det føltes ikke sånn i går. Hun er en veldig 4-kanta dame og jeg vil nok holde meg litt unna henne de første dagene. Men jeg kjenner meg selv, og jeg har aldri hatt problemer med å glemme ting og gå videre. Og jeg hadde heller aldri vist noe til henne om hva jeg hadde følt. Min mann er kjempe skuffa og svært nedbrutt. Han føler han har satt familien sin i en vanskelig situasjon fordi han kjøpte denne leiligheten. Men det var uansett før min tid og gjort er gjort.

Vi ser på leimarkede med foreløpig ser det noe bedrøvelig ut. Det er vanskelig å finne noe med nok soverom til en ikke alt for stiv pris.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil bare også nevne at min svigerfar har uttalt seg om hvor mye han og min svigermor fikk hjelp av hennes mor og tante den gangen de var ung. De fikk penger rett i hånda når de trengte det, og tok opp pivate lån. Min svigermor reagerte også kragftig da hennes mann (min svigerfar) ikke fikk så mye penger etter et arveoppgjør. Hun brøt kontakten med sin egen sigermor i lengre tid fordi hun mente hun handlet feil osv. Hun skal også arve en sum på 3 mill (uten at det har noe med saken å gjøre), så hun er den i familien som sitter best i det økonomisk. Men noen glemmer fort hvordan ting har vært når de sitter fint i det selv.

Dette hørtes veldig bittert ut. Men dette har også vært en grunn til at vi ikke skjønner hvorfor hun aldri vil hjelpe noen når hun selv har fått så mye hjelp tidligere..

[Vanya]

Jeg synes ikke man kan kreve noe av verken foreldre eller svigerforeldre. Mine foreldre er veldig generøse og har hjulpet meg økonomisk i alle år, nå også med boligkjøp. Moren til kjæresten er stikk motsatt! Hun klaget over at han brukte så mye penger da vi skulle møblere leiligheten vi flyttet inn i. Tror neppe den dama noen gang kommer til å hjelpe oss, for å si det sånn. Heldigvis satser jeg og kjæresten på å klare oss selv, og vi får hjelp av mine foreldre, om nødvendig (studenter fremdeles begge to), men klart... jeg synes jo at hun kunne bidratt LITT. Samtidig er jeg fullt klar over at det er urimelig å "ønske" noe som helst, derfor holder jeg kjeft, og lar henne bruke millionene som hun vil. Men selvfølgelig - jeg synes det er kjipt at det er mine foreldre som bidrar med alt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes ikke man kan kreve noe av verken foreldre eller svigerforeldre. Mine foreldre er veldig generøse og har hjulpet meg økonomisk i alle år, nå også med boligkjøp. Moren til kjæresten er stikk motsatt! Hun klaget over at han brukte så mye penger da vi skulle møblere leiligheten vi flyttet inn i. Tror neppe den dama noen gang kommer til å hjelpe oss, for å si det sånn. Heldigvis satser jeg og kjæresten på å klare oss selv, og vi får hjelp av mine foreldre, om nødvendig (studenter fremdeles begge to), men klart... jeg synes jo at hun kunne bidratt LITT. Samtidig er jeg fullt klar over at det er urimelig å "ønske" noe som helst, derfor holder jeg kjeft, og lar henne bruke millionene som hun vil. Men selvfølgelig - jeg synes det er kjipt at det er mine foreldre som bidrar med alt.

Jeg syns heller ikke man kan kreve det. Men det har vi ikke gjort heller. Det er ikke derfor vi reagerer. Vi syns det er feil at svigermor tar fullstendig over og begrunnelsen for dette. Det er jo ingen selvfølge at hun skal bli fortalt om dette heller i utgangspunktet. Men nå er det sånn at hans mormor lar datteren styre og ta avgjørelser. At min svigermor vil fortelle sin mor at hun ikke syns hun bør være kausjonist er en ting, men hun velger å bare si nei på hennes vegne, uten at mormor vet det.

[Gjest Blondie65]

Jeg vil bare også nevne at min svigerfar har uttalt seg om hvor mye han og min svigermor fikk hjelp av hennes mor og tante den gangen de var ung. De fikk penger rett i hånda når de trengte det, og tok opp pivate lån. Min svigermor reagerte også kragftig da hennes mann (min svigerfar) ikke fikk så mye penger etter et arveoppgjør. Hun brøt kontakten med sin egen sigermor i lengre tid fordi hun mente hun handlet feil osv. Hun skal også arve en sum på 3 mill (uten at det har noe med saken å gjøre), så hun er den i familien som sitter best i det økonomisk. Men noen glemmer fort hvordan ting har vært når de sitter fint i det selv.

Dette hørtes veldig bittert ut. Men dette har også vært en grunn til at vi ikke skjønner hvorfor hun aldri vil hjelpe noen når hun selv har fått så mye hjelp tidligere..

Jeg forstår veldig godt hva du skriver her.

Selv hadde jeg villet - dersom jeg satt godt i det økonomisk - gjort mitt ytterste for å hjelpe der jeg kunne. I allefall når alternativet blir å leie fremfor å eie (noe som er svært uøkonomisk i dagens marked). Det er virkelig kjedelig å ikke få hjelp, som nevnt før har jeg vært i den situasjonen selv og jeg har også vært ganske bitter på dette.

Jeg ønsker i allefall lykke til for dere.

P.S.: Har du sjekket ut kommunalt lån fra kommunen? Send meg en PM dersom du vil vite mer.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt hva du skriver her.

Selv hadde jeg villet - dersom jeg satt godt i det økonomisk - gjort mitt ytterste for å hjelpe der jeg kunne. I allefall når alternativet blir å leie fremfor å eie (noe som er svært uøkonomisk i dagens marked). Det er virkelig kjedelig å ikke få hjelp, som nevnt før har jeg vært i den situasjonen selv og jeg har også vært ganske bitter på dette.

Jeg ønsker i allefall lykke til for dere.

P.S.: Har du sjekket ut kommunalt lån fra kommunen? Send meg en PM dersom du vil vite mer.

Sender deg en PM jeg

[Gjest AnonymBruker]

men hun velger å bare si nei på hennes vegne, uten at mormor vet det.

Men det er da ikke det hun har gjort? Det din svigermor har gjort, om jeg har forstått denne tråden rett, er å nekte å selv bli involvert når hennes mor krever at samtaler om ansvar skal bli gjort med datteren. Det er en stor forskjell.

Det å nekte å selv bli aktivt involvert i en kausjonistordning er ikke det samme som å nekte andre å bli involvert.