Husregler for katter

[Dødspingvinen]

Husregler for katter

Baderom

Følg alltid gjester på badet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe. Bare sitt og glo.

Dører

Lukkede dører tillates ikke i noen rom. For å få åpnet ei dør, still deg på bakbeina og dask eller skrap med forbeina. Når døra så blir åpnet er det ikke nødvendig å bruke den. Etter åpning av utgangsdør, stiller du deg i døråpningen, halvt inne, halvt ute, og tenker på mye rart. Dette er spesielt viktig hvis det er veldig kaldt, regn, snø eller mye mygg.

Stoler og tepper

Hvis du må kaste opp, må du straks komme deg opp i en stol. Hvis du ikke greier det tidsnok, kan du bruke et orientalsk teppe. Hvis det ikke finnes noe orientalsk teppe, går også vanlige langhårstepper fint. Mens du kaster opp på teppet må du passe på å rygge like langt som en naken menneskefot.

Forstyrring

Hvis noen mennesker gjør noe, mens andre andre ikke gjør noe, skal du holde deg til de som gjør noe. Dette kalles «å hjelpe til» eller «forstyrre».

Her er reglene for «forstyrring»:

-Når du følger med på matlaging skal du sitte rett bak kokkens venstre hæl. Du blir ikke sett, dermed er det større sjanse for å bli tråkket på, for så å bli tatt opp og trøstet.

-Når noen leser ei bok må du komme deg inn tett under haka, mellom øynene og boka, hvis du da ikke kan legge deg tvers over selve boka.

For annet papirarbeid: Legg deg på papirene på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at så mye som mulig av papirene blir skjult. Lat som om du dormer, men fra tid til annen strekker du deg og klasker til blyanten eller pennen.

-For folk som betaler regninger eller jobber med selvangivelsen eller julekortene må du alltid ha målet klart: Å forstyrre! Først setter du deg på papiret det jobbes med. Etter å ha blitt jaget vekk, setter du deg ved siden av og ser trist ut. Når du har blitt fjernet for andre gang dytter du penner, blyanter og viskelær ned fra bordet, en ting av gangen.

-Når et menneske holder en avis opp foran seg må du hoppe opp på baksiden av avisen. Mennesker elsker å bli hoppet på. Når et menneske arbeider ved en PC hopper du opp på pulten, spaserer over tastaturet og prøver å fange markøren på skjermen. Så legger du deg i fanget til mennesket, over begge armene.

Om å gå

Så ofte som mulig skal du sprette fram foran mennesker, så kjapt og nært som du kan. Spesielt viktig i mørket, i trapper når noen bærer på noe, og med en gang de står opp om morgenen.

Sengetid

Du skal alltid sove oppå menneskene slik at de ikke kan snu seg.

Sandkasse

Når du bruker sandkassa må du sparke ut så mye sand som mulig fra kassa. Menneskene elsker følelsen av kattesand mellom tærne.

Gjemsel

En gang i blant skal du gjemme deg et sted menneskene ikke kan finne deg. Du skal ikke, under noen omstendighet, vise deg før etter tre eller fire timer. Dette gjør at menneskene får panikk (en positiv opplevelse) fordi de tror du har stukket av eller gått deg vill. Med en gang du kommer fram vil menneskene overøse deg med klapp og andre kjærtegn. Sannsynligvis vil du få noe godt, også.

En siste tanke

Bruk alle muligheter til å komme innpå et menneske, helst ansiktet. Snu deg og vis dem rumpa di. Menneskene syns det er kjempefint, så gjør det ofte.

(Opphav: Ukjent. Oversettelse til norsk: Hans Schrøder)

[Quinden]

Ja, har en kattunge på 3-4 mndr. og dette var noe jeg gjenkjente uten tvil, takk for du delte dette med oss99999999999999999999999999999, forfatteren glemte å skrive om når en sitter på pc, nitallene over var pus som ville ha et ord med i laget på tastaturet, trør flatt og føler med fingrene mine når jeg skriver!

[Dødspingvinen]

I mitt neste liv skal jeg bli katt! Kan desverre ikke ha katt her jeg bor nå, men syns de er veldig fine dyr

Er kattungen din søt? (Teit spørsmål, det er de jo alle...)

[Sheba]

Mesteparten av dette passer på min pus også. Han døde på tirsdag, 18 år gammel. Han har fulgt meg gjennom tykt og tynt i mange, mange år. Han var min venn. Jeg sørger så skrekkelig over katten min, men må smile litt allikevel når jeg leser husreglene (jeg så de første gang for flere år siden, og har de hengende på veggen på kontoret mitt).

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha en katt igjen - det føles som om ingen kan erstatte min pus sin plass. Han var veldig spesiell - for oss som var glade i ham, jeg vil ikke ha noen ny pus, jeg vil ha tilbake den jeg hadde, snufs.

Sheba - veldig trist også i dag :cry: :cry: :cry:

[Gjest Anonymous]

Min katt, Bøllefrøet, og den lille jeg har i pensjon nå, må ha lest disse reglene nøye, for de kan dem til fingerspissene - eh klotyppen.

Bettie

[meta]

Utrolig bra

< - - - - - Fant har også lest denne ja

[Dødspingvinen]

Mesteparten av dette passer på min pus også. Han døde på tirsdag, 18 år gammel. Han har fulgt meg gjennom tykt og tynt i mange, mange år. Han var min venn. Jeg sørger så skrekkelig over katten min, men må smile litt allikevel når jeg leser husreglene (jeg så de første gang for flere år siden, og har de hengende på veggen på kontoret mitt).

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å ha en katt igjen - det føles som om ingen kan erstatte min pus sin plass. Han var veldig spesiell - for oss som var glade i ham, jeg vil ikke ha noen ny pus, jeg vil ha tilbake den jeg hadde, snufs.

Sheba - veldig trist også i dag :cry: :cry: :cry:

Stakkars Sheba... Håper det går bra med deg. Vet hva du går igjennom. Håper du husker at det er lov å sørge for kjæledyr og.. Er ikke alle som føler at det er lov :cry:

[Quinden]

Ja, hun er veldig søt. Fant henne forlatt på en øde landevei for 7 uker siden, uten mat og drikke og veldig redd. Vi tok henne med oss og prøvde å gi henne bort, men for hver dag som gikk ble det mindre snakk om å gi henne bort, stakkar. Vi har en svær hund, og etter 14 dager er hun hans beste venn. De leker sammen og hun henger i halen hans mens han logrer og det er kjempeherlig å se. Hun fikk en tøff start på livet, men nå har hun det godt og fått tilliten tilbake til oss mennesker.

Til Sheba, føler så forferdelig med deg stakkar, en mister noe av seg selv når en mister et dyr, som er glad i deg uansett humør og dagsform. Det vil nok ta tid før du "glemmer" pus, men ta vare på de gode minnene, dem er det nok av etter 18 år. :kysse:

[Gjest Anonymous]

Leste den på Dagbladet nett i går, passer veldig bra på alle katter jeg kjenner.

8)

[Sheba]

Til Quinden og Vigfa - takk for gode ord! Det er jo sånn det er - pusen var for meg et fullverdig familiemedlem og da kan jeg ikke noe for at jeg sørger - mine venner skjønner meg også heldigvis godt, de kjente jo pus godt alle sammen - pus var stort sett alltid med oss rundt, på ferier og hytteturer og fotballkamper (vel - han kosa seg stort sett på hotellrommet mens vi var og så fotball og testet ut ukjente puber på de forskjellige stedene vi har vært da...Stavanger og Kristiansand for eksempel. Han elsket å kjøre bil, og kunne ligge helt stille i setet i 4-5 timer uten å bli utålmodig, hadde ikke bruk for noe reisebur til han nei!)

Et bedre følge enn han har vært gjennom så mange år kunne jeg aldri ha fått! Det går vel bedre etterhvert, men foreløpig er både jeg og samboern min helt satt ut... :cry:

[Fauna Svecica]

Er tydeligvis godt pugget for pusen, ja...

[Quinden]

Hadde bare alle puser hatt det så godt som din fikk ha det i 18 år Sheba...

[Gjest Zalomine]

Jeg veksler mellom om jeg skal vise denne til min samboer for at han skal skjønne hvorfor vi ikke skal ha katt, eller om det at jeg viser den til ham får ham til å savne en katt enda mer....

(Sorry, jeg er ikke noe kattemenneske....)

[Sheba]

Hadde bare alle puser hatt det så godt som din fikk ha det i 18 år Sheba...

:D Ja, jeg tror han hadde det bra, det hjelper jo litt å tenke på det. Hadde han dog ikke i hele 18 år, det var en omplasseringskatt som jeg fikk av min daværende samboer når han var drøyt 3 år. Så 15 av årene han levde fikk vi altså sammen. Jeg er også veldig glad for at han som nå har vært kjærsten min gjennom de siste 8 årene også ble veldig glad i pusekatten, han måtte jo ta pus med på kjøpet når han valgte meg...

Det er pyton å komme hjem fra jobben om dagen og ikke bli møtt av glade mjau i døra, men jeg skal forsøke å gjøre som flere av dere har sagt, tenke på alle de gode minnene. 1000 takk igjen - det er godt å høre at dere ikke synes jeg er superdust som sliter litt pga dette akkurat nå!

Klem fra Sheba

[Quinden]

Nei, overhodet ikke Sheba, har hatt min retriever i 6 år og den dagen kommer når h an ikke orker mer, da vet jeg at det vil ta lang tid å komme over savnet, han er med meg alle veier, uansett så ser du ham bak i bilen, bare han får være med så er det det samme hva vi gjør og hvor vi går. Gleden når jeg kommer etter å ha vært i postkassen (1 min.) etc. etc. vil bli høyt savnet den dagen jeg ikke har ham lenger. Nå har vi jo lillepus også, håper vi får ha henne i mange år enda, så sørg du, og ikke bry deg om hva andre måtte mene, det er ingenting som heter bare et dyr, for oss som har vært så heldige å ha dem rundt oss i mange år.

[Labella]

Jeg veksler mellom om jeg skal vise denne til min samboer for at han skal skjønne hvorfor vi ikke skal ha katt, eller om det at jeg viser den til ham får ham til å savne en katt enda mer....

(Sorry, jeg er ikke noe kattemenneske....)

Spørs om det hjelper hvis han er et kattemenneske! Det er jo nettopp alt dette som gjør at vi kattemennesker digger katter! :blunke:

[Gjest Zalomine]

Det var nok det jeg endte opp med som konklusjon ja. Vel, han fant dem helt selv i avisa, med et smil...

[Gjest Chriselia]

[AnonymBruker]

Morsomt!

Anonymkode: a5cf5...7b5