UDI.

[Bintou]

Jeg syns derimot det er flott at vi ikke slipper inn alt som er helt uten videre.

Vel, jeg klarer ikke å forstå hvordan ektefeller av norske borgere kan kalles for "alt som er". Det må da være svært begrenset.. trekk fra de som allerede er gift, de som er under 18, de som aldri ville giftet seg med en utlending osv osv. Det blir ikke horder av innvandring av slikt

Endret 2. juli 2010 av Bintou

[Sasha Sasha]

Hva med at du flytter til korea og bor der i 2 år. Opppfyller det kravene?

(skrivefeil)

Endret 2. juli 2010 av Sasha Sasha

[Gjest Poltispire]

Vel, jeg klarer ikke å forstå hvordan ektefeller av norske borgere kan kalles for "alt som er". Det må da være svært begrenset.. trekk fra de som allerede er gift, de som er under 18, de som aldri ville giftet seg med en utlending osv osv. Det blir ikke horder av innvandring av slikt

Nå er det jo slik at regelverket ikke er utformet for å hindre ektefeller å være sammen. Tidligere var det INGEN krav til feks at personen i Norge skulle tjene så og så masse penger. Det var heller ikke noen som sjekket om ekteskapet var reelt, eller bare proforma eller at den utlandske personen ikke var gift i hjemlandet osv.

Men så ble man oppmerksom på at systemet ble misbrukt. Falske ekteskap florerte. Feks. norske godhjerta mennesker ville hjelpe venner fra fattige land til å komme til Norge. Noen nordmenn var kyniske og holdt ektefellen nesten som gissel i ekteskapet. Noen giftet seg mot penger. Og så videre og så videre.

Summa summarum så hadde Norge et slik system som du etterlyser; der man stolte å at ekteskapene var reelle og ikke stilte spm ved noe.Men pga misbruk av ordningen har altså denne måten å komme seg til vesten på med tiden blitt kraftig innskrenket.

Det er selvsagt synd, da dette går hardt ut over de som faktisk har et reelt samliv/ekteskap/forhold.

Men vi ser det altså igjen: noen få ræv... ødelegger for de mange.

Per i dag er det faktisk en opptrapping i fokus på proformaekteskap, tvangsekteskap, mishandlingsekteskap (AKA mistanke om at den utenlandske ektefellen eller dens barn kommer kommer til å bli fys/seksuellt mishandlet om søknad om oppholdstillatelse innvilges). Dette gjelder spesielt for politiet i Oslo, Drammen og Rogaland.

På grunn av dette fokuset estimerer politiet med at ca 15% av alle søknader kan inneholde element av det som er nevnt overfor.

Dette betyr jo selvsagt også at saksbehandlingstiden øker enormt for landene dette først og fremst gjelder (Pakistan, Tyrkia, Etiopia, Afghanistan, Palestina, Nord-Afrika).

Så ja; FNs menneskerettigheter er et godt ideal å ha men kom ikke her og si at dersom en nordmann har banket 2 hentekoner tidligere, så skal det ikke påvirke søknaden til den tredje kona...

[Bintou]

Nå er det jo slik at regelverket ikke er utformet for å hindre ektefeller å være sammen. Tidligere var det INGEN krav til feks at personen i Norge skulle tjene så og så masse penger. Det var heller ikke noen som sjekket om ekteskapet var reelt, eller bare proforma eller at den utlandske personen ikke var gift i hjemlandet osv.

Men så ble man oppmerksom på at systemet ble misbrukt. Falske ekteskap florerte. Feks. norske godhjerta mennesker ville hjelpe venner fra fattige land til å komme til Norge. Noen nordmenn var kyniske og holdt ektefellen nesten som gissel i ekteskapet. Noen giftet seg mot penger. Og så videre og så videre.

Summa summarum så hadde Norge et slik system som du etterlyser; der man stolte å at ekteskapene var reelle og ikke stilte spm ved noe.Men pga misbruk av ordningen har altså denne måten å komme seg til vesten på med tiden blitt kraftig innskrenket.

Det er selvsagt synd, da dette går hardt ut over de som faktisk har et reelt samliv/ekteskap/forhold.

Men vi ser det altså igjen: noen få ræv... ødelegger for de mange.

Per i dag er det faktisk en opptrapping i fokus på proformaekteskap, tvangsekteskap, mishandlingsekteskap (AKA mistanke om at den utenlandske ektefellen eller dens barn kommer kommer til å bli fys/seksuellt mishandlet om søknad om oppholdstillatelse innvilges). Dette gjelder spesielt for politiet i Oslo, Drammen og Rogaland.

På grunn av dette fokuset estimerer politiet med at ca 15% av alle søknader kan inneholde element av det som er nevnt overfor.

Dette betyr jo selvsagt også at saksbehandlingstiden øker enormt for landene dette først og fremst gjelder (Pakistan, Tyrkia, Etiopia, Afghanistan, Palestina, Nord-Afrika).

Så ja; FNs menneskerettigheter er et godt ideal å ha men kom ikke her og si at dersom en nordmann har banket 2 hentekoner tidligere, så skal det ikke påvirke søknaden til den tredje kona...

Takk for godt innspill. Jeg ser også at det er en svært vanskelig håndgripelig og komplisert problematikk. Dog skulle man gjerne hatt et system der man luket ut klare saker ganske kjapt. I vårt tilfelle tok det 8 mnd'er før politiet i det hele tatt så på saken vår, da tok det 15 min å se at det ikke var noen form for tvil. Deretter tok det 3 mnd'er til før UDI så på saken og konkluderte med det samme..

Jeg synes man skal jobbe mot å legge forholdene til rette for å opprettholde rettighetene til de reelle ekteskapene. Majoriteten av søknadene er jo faktisk på reelt grunnlag, og majoriteten blir jo også innvilget. Og så blir det spennende da å se med det nye regelverket hvor mange flere avslag det blir pga at herboende part har oppholdt seg for mye sammen med sin kjære i utlandet foregående år og derfor ikke hadde nok inntekt. I værste fall må man være adskilt i tre år pga underholdskravet, og det er den delen jeg synes er værst.

Jeg skjønner at proforma og vold skal slåes ned på. Det er dette med penger og formue så langt tilbake i tid jeg reagerer på..

[Gjest AnonymBruker]

Denne tråden her er noe av det mest tøvete jeg har lest på lenge. Det er ikke min oppgave som skattebetaler å betale for at folk skal få importere ektefeller over en lav sko.

Skal man gifte seg og få noen hit til landet, er det da selvsagt at man skal kunne forsørge vedkommende til han/hun finner egen jobb!! Og det sier seg selv at man må da ha en viss inntekt. 217.000 kroner i året er ingen høy inntekt, tvert imot.

Å komme trekkende med menneskerettighetsbrudd er bare så langt bak mål at jeg kan ikke få sagt det engang.

Trådstarter: Skaff deg en ordentlig jobb, gift deg med ditt livs største kjærlighet, søk familiegjenforening og lev lykkelig resten av ditt liv.

[Bintou]

Denne tråden her er noe av det mest tøvete jeg har lest på lenge. Det er ikke min oppgave som skattebetaler å betale for at folk skal få importere ektefeller over en lav sko.

Skal man gifte seg og få noen hit til landet, er det da selvsagt at man skal kunne forsørge vedkommende til han/hun finner egen jobb!! Og det sier seg selv at man må da ha en viss inntekt. 217.000 kroner i året er ingen høy inntekt, tvert imot.

Å komme trekkende med menneskerettighetsbrudd er bare så langt bak mål at jeg kan ikke få sagt det engang.

Trådstarter: Skaff deg en ordentlig jobb, gift deg med ditt livs største kjærlighet, søk familiegjenforening og lev lykkelig resten av ditt liv.

Jeg skjønner at du ikke har satt deg helt inn i regelverket. Jeg vet ikke om du her svarer på generelt grunnlag, eller om du svarer spesifikt til trådstarter.

Når man kommer til Norge gjennom familiegjenforening har man ingen rettigheter ift økonomisk støtte.

Det nye regelverket gjør at det holder ikke å "skaffe seg en ordentlig jobb" med 500 000 i året med 5 års kontrakt. Jeg kan bruke meg selv som helt konkret eksempel. På det tidspunkt vi søkte familiegjenforening tjente jeg det som kreves, men de siste 6 mnd'ene før vi søkte jobbet jeg frivillig i min manns hjemland(levde altså på mine egne sparepenger uten inntekt), året før der igjen var jeg 6 mnd'er lærling med 3000 i måneden, og før det igjen gikk jeg på videregående og jobbet kun deltid i helgene.

Fordi jeg tok utdannelse i 2008 og jobbet frivillig store deler av 2009 kunne jeg da etter nytt regelverk ikke en gang kunne levere søknad om gjenforening før i 2011 når jeg mottok ligningen for 2010, ettersom jeg bare jobbet halve 2009. Derretter skulle vi ventet på svar helt til 2012! Det synes jeg er litt for voldsomt.. Jeg synes det er greit nok at man tjener til oppholdet den første tiden, men hvorfor man skal det både ett og to år før ankomst i Norge klarer jeg ikke å skjønne.. Da synes jeg også at sparepenger og eventuelle garantister skal kunne regnes med (noe som ikke er tillatt i dag).

[Gjest Poltispire]

Jeg skjønner at du ikke har satt deg helt inn i regelverket. Jeg vet ikke om du her svarer på generelt grunnlag, eller om du svarer spesifikt til trådstarter.

Når man kommer til Norge gjennom familiegjenforening har man ingen rettigheter ift økonomisk støtte.

Det nye regelverket gjør at det holder ikke å "skaffe seg en ordentlig jobb" med 500 000 i året med 5 års kontrakt. Jeg kan bruke meg selv som helt konkret eksempel. På det tidspunkt vi søkte familiegjenforening tjente jeg det som kreves, men de siste 6 mnd'ene før vi søkte jobbet jeg frivillig i min manns hjemland(levde altså på mine egne sparepenger uten inntekt), året før der igjen var jeg 6 mnd'er lærling med 3000 i måneden, og før det igjen gikk jeg på videregående og jobbet kun deltid i helgene.

Fordi jeg tok utdannelse i 2008 og jobbet frivillig store deler av 2009 kunne jeg da etter nytt regelverk ikke en gang kunne levere søknad om gjenforening før i 2011 når jeg mottok ligningen for 2010, ettersom jeg bare jobbet halve 2009. Derretter skulle vi ventet på svar helt til 2012! Det synes jeg er litt for voldsomt.. Jeg synes det er greit nok at man tjener til oppholdet den første tiden, men hvorfor man skal det både ett og to år før ankomst i Norge klarer jeg ikke å skjønne.. Da synes jeg også at sparepenger og eventuelle garantister skal kunne regnes med (noe som ikke er tillatt i dag).

Jepp. Jeg ser absolutt ditt poeng angående underholdskravet.

Det som har skjedd er at regelendringen (innskjerpingen i forhold til underholdskravet) ble vedtatt av Stortinget som et forsøk på å bekjempe arrangerte ekteskap som har islett av tvang i seg. For Norges del gjaldt dette i størst grad ekteskap mellom slektninger av svært ung alder (rett over 18 år for den norske parten). Først og fremst Pakistan og Nord-Afrika mellom ikke-etniske nordmenn og ektefelle fra "hjemlandet". Man så at så snart noen var fylt 18 år, så giftet man seg i hjemlandet med noen fra samme slekt. Mange raporterte om skjult tvang. Det var derfor foreslått å ikke godkjenne ekteskap med søskenebarn og at begge parter måtte være over 24 år for å få oppholdstillatelsen godkjent.

Dette ble avvist i Stortinget, mens underholdskravet ble holdt fast.

Problemet er at dette har rammet alle, ikke bare dem med etnisk bakgrunn eller der der faktsik er fare for tvang/proforma osv..

Særlig ser man at spesielt unge par rammes, eller der parten i Norge er midlertidig uføretrygdet osv. Og det er helt riktig som du skriver at man må vente hele 3 år dersom man ikke oppfyller underholdskravet. 3 år er lenge, om man er ung eller gammel, men spesielt når man er nygift.

Som et paradoks kan det nevnes at for flyktninger og asylsøkere så faller kravet om underhold bort...

Kravet faller også bort om man er en statsborger av et EU-land som gifter seg og henter sin ektefelle fra hvorsomhelst i verden (om det er EU-landet man selv kommer fra eller feks Thailand, Ghana eller Pakistan).

Så regelverket, som skulle beskytte dem som ikke kan beskytte seg selv har rammet Norges egne innbyggere hardere enn innvandrere...

PS: Jeg jobber ikke i politiet, men har søkt jobb der da jeg har studert norsk innvandrinshistorie.

[Gjest gjest]

Hvorfor skal alle utenlandske partnere alltid komme hit?

Kan ikke nordmannen/kvinnen bare flytte til det landet hvor partneren bor?

Da kan man jo leve lykkelig sammen der.

[Gjest Siv]

Hvorfor skal alle utenlandske partnere alltid komme hit?

Fordi Norge har et helt sinnsykt bra velferdssystem, så klart! Der mennesker får penger av staten selv om de ikke jobber. Der man får penger om man er syk, selv om man ikke er beviselig syk. Der det er lett å snyte på skatten, trygda osv.

Der innbyggerne er så naive at de ikke ser at velferdsstaten er i ferd med å forringes av alle sugerrørene ned i statskassa.

Der ingen sjekker hvordan en arbeidsløs person kan sende tusener av kroner hver uke til slektinger i sitt hjemland.

IKKE på grunn av det gode været...

[Gjest Sofia]

Jeg søkte min man for et år siden,jeg har nok økonomi og alt jeg trenge, men jeg fikk ikke min man kommer til Norge. Hver gang jeg ringe til de, sier de bare vi er veldig opptatt, mye saken de hold på med, har ikke tid til og behandle minne. Der står nett siden hos UDI det er et år behandles tid, vis det er noen speisial grunn så kan det vær over et år, Men de bare lure oss.....aldri gir et grunn svar

Innlegget er endret iht KGs regler.

Kristin, mod

Endret 3. juli 2010 av Kristin

[Gjest AnonymBruker]

Sofia: vet ikke hvor din mann kommer fra, men i fra der min mann kommer fra er alle sakene nå på overtid. Vi har nå ventet i 13 mnd på å få saksbehandler, så lenge man ikke har saksbehandler kan jo dette ikke være på grunn av at saken er vanskelig????

Det som er irriterende er at man aldri får høre noe fra UDI om man ikke maser, ellers hadde man fint kunne gått 12 mnd uten å høre noe, før svaret dumper i postkassen. Frustrerende å aldri kunne planlegge ordentlig, når man ikke vet hvordan livet ser ut om bare noen mnd.

Ang. alle dere som sier at det bare er å flytte ned til ektefellen, lurer på om dere ville gjort det... Hvis jeg flytter ned til han, må jeg legge fra meg alt som heter karriere og bli hjemmeværende kone, vi vil antageligvis slite med å tjene så mye penger at vi kan dra noe særlig på ferie til Norge (og da må vi søke visum for mann og eventuelt barn også (dette koster også). Om vi skulle ville flytte til Norge, må jeg reise i forveien (ca.2 år) for å kunne oppfylle kravene til UDI i forhold til inntekt.... For meg er dette en litt umulig situasjon, jeg kunne jeg gjerne bodd der en periode, men vet at han vil få et ok liv her, mens jeg ville blitt bondekone-noe jeg nok hadde blitt gal av etterhvert...

Jeg føler det ihvertfall sånn at staten Norge ikke gir oss mye valg...

[Kristin]

Tråden er endret iht KGs regler.

Kristin, mod

[Riskrem]

En ting det klages mye på her er den lange behandlingstiden for de enkelte sakene. Husk at det finnes tusenvis av slike saker hvert år, og hver sak skal behandles grundig slik at det endelige vedtaket er så godt fattet som mulig. Dermed blir det nødvendigvis lang behandlingstid. Man kan ikke forvente å få svar på søknadene sine på 1-2-3. De ansatte gjør så godt de kan, og jobben deres er ikke å bevisst gjøre livet surt for noen.

Dessuten kan ikke myndighetene gi inntrykk av at utlendingssaker kan behandles på en time. Hvis det var tilfellet ville ingen hatt tillitt til systemet.

[Gjest AnonymBruker]

Saksbehandlingstid:

Tiden som tar for å behandle saken, går jo for det meste kun på vente i kø på saksbehandler...

Hvorfor tar det så lang tid? Sikkert mange saker, men også underbemmaning??? (håper jeg)

Hvis man ser over til andre land, så får mange svar før 6 mnd (gjelder også nabolandene våre).

Hvorfor er det også slik at søkere fra enkelte land prioriteres og får svar raskere enn andre land?

Jeg forstår at det krever saksbehandling (men vet også om søknader der man får både saksbehandler og svar samme dag), men det betyr vel ikke det samme som at man skal måtte vente i over 1 år???? I hvertfall ikke når man tror (vet?) at saken bare ligger å støver ned.

Om UDI hadde visst litt bedre behandling av søknadene, feks ved å vise at det faktisk skjer noe med søknaden den tiden vi tror den støver ned, mens den venter på en saksbehandler. Så ville nok folk vært mer fornøyde. Også om UDI hadde gitt litt informasjon underveis i stedet for å svare på mail med standardsvar og linker som ikke fungerer...

Ja, jeg er litt irritert på UDI. Men når man går å venter i lang tid, noe som er et stor pykisk belastning både for meg og min mann så blir lunta kortere, og det merker også andre i min innerste krets. Humørsvigningene kommer pga at man ikke vet hva man kan/skal forholde seg til...

[miss~Audrey]

Staten krever at for å kunne leve sammen som ektefeller i Norge må den ene parten dokumentere inntekt på over 217 600, ikke bare per dags dato, men også foregående kalenderår. I tillegg skal man vente adskilt på et svar i ca 12 mnd'er, pluss at man skal intervjues for å bevise at man har et kjrærlighetsforhold hvor staten selv setter kriterier for boksen forholdet skal passe inn i for at det skal kunne kalles et kjærlighetsforhold. F.eks kan man nektes et samliv i Norge hvis UDI mener den ene parten er for tjukk/gammel/stygg/rik til at den andre parten ville være sammen med deg av andre grunner enn visum/penger.

Jeg får ikke være sammen med ektefellen min hvis jeg har mottatt sosialstønad, har en lønn på 217 599,- osv. Jeg mener da det er å dømmes etter status/inntekt. Alle har rett til å velge hvem de vil leve med. Det kan dere jo også, men om dere velger å bosette dere her i Norge hvor man automatisk får mange rettigheter (som vi alle bidrar til i form av skatt) i det oppholdstillatelse blir innvilget, er det jo naturlig at den norske stat må kunne stille en del krav før man får ta del i disse godene? Utlendingen får faktisk krav på blant annet gratis norskkurs, og tilgang til det norske velferdssystemet med alle helsetjenester når hans/hennes søknad blir godkjent. Skulle bare mangle at man da luker bort de som ikke kan forsørge sin partner og som lever på sosialen. Dersom din kjæreste hadde hatt en utdannelse og skaffet seg jobb her så hadde ingen av disse kravene vært der. Det gjelder dem man ikke kan regne med vil være istand til å bidra til velferdssystemet med en gang.

Om jeg er arbeidsledig, men har en million på bok så blir jeg unntatt kravet om underhold. Altså får du lov til å velge livspartner fra et annet land om du er født rik

Noen med opprinnelse fra visse regioner/religioner/økomiske forhold granskes i sine mellommenneskelige relasjoner her nøyere enn andre, pluss at behandlingstid er forskjellig etter hvor søkeren opprinner fra. Fordi det er ulik validitet på dokumentasjonen fra ulike land selvfølgelig. Kommer man fra Somalia for eksempel, er det jo ingen fungerende stat der engang. Det forekommer ting som dokumentforfalskning, identitetstriksing og svindling rundtomkring. Det er da helt logisk at arbeidet det tar å undersøke saker fra ulike land tar veldig varierende tid

Så kan vi se dette mot en del paragrafer i menneskerettighetserkæringen.

Artikkel 1

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2

Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 7

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 16

1. Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning. (Jeg har ikke like rettigheter når jeg gifter meg med min utenlandske mann som en hvilken som helst annen person i Norge, som f.eks går på sosialstønad og kan flytte sammen med sin ektefelle uten å skulle avhøres av politiet for å bevise kjærlighetens ekthet, når jeg må gjøre det pluss at vi må vente fra hverandre i uvisshet om den norske stat vil innvilge oss det privilegiet det er å få lov til å bo sammen mener jeg at vi IKKE har like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet)

2. Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.

Håper du forstår nå hva jeg mener med at den norske utlendingsloven bryter med menneskerettighetene. Nei, det ser jeg ikke helt. Hvorfor mener du det er en menneskerettighet at alle som gifter seg med en nordmann skal få opphold og komme rett inn i velferdssystemet? Dere er da frie til å bo hvor dere vil, men om man vil bo i Norge uten at man har et arbeidstilbud og utdannelse så stilles det krav fordi alle borgere blir tatt så godt vare på her i form av en mengde støtteordninger. Det er absolutt ingen menneskerettighet å komme inn i dette systemet uten at man viser at man kan bidra selv.

Vel, jeg klarer ikke å forstå hvordan ektefeller av norske borgere kan kalles for "alt som er". Det må da være svært begrenset.. trekk fra de som allerede er gift, de som er under 18, de som aldri ville giftet seg med en utlending osv osv. Det blir ikke horder av innvandring av slikt

Det er jo nettopp det det er. Og derav den lange saksbehandlingstiden, fordi så mange søker familiegjenforening til Norge.

Takk for godt innspill. Jeg ser også at det er en svært vanskelig håndgripelig og komplisert problematikk. Dog skulle man gjerne hatt et system der man luket ut klare saker ganske kjapt. I vårt tilfelle tok det 8 mnd'er før politiet i det hele tatt så på saken vår, da tok det 15 min å se at det ikke var noen form for tvil. Deretter tok det 3 mnd'er til før UDI så på saken og konkluderte med det samme..

Jeg synes man skal jobbe mot å legge forholdene til rette for å opprettholde rettighetene til de reelle ekteskapene. Hvis det hadde vært en enkel måte å skille disse på så hadde det jo ikke vært noe problem? Majoriteten av søknadene er jo faktisk på reelt grunnlag, og majoriteten blir jo også innvilget. Og så blir det spennende da å se med det nye regelverket hvor mange flere avslag det blir pga at herboende part har oppholdt seg for mye sammen med sin kjære i utlandet foregående år og derfor ikke hadde nok inntekt. I værste fall må man være adskilt i tre år pga underholdskravet, og det er den delen jeg synes er værst.

Jeg skjønner at proforma og vold skal slåes ned på. Det er dette med penger og formue så langt tilbake i tid jeg reagerer på..

Jeg skjønner at du ikke har satt deg helt inn i regelverket. Jeg vet ikke om du her svarer på generelt grunnlag, eller om du svarer spesifikt til trådstarter.

Når man kommer til Norge gjennom familiegjenforening har man ingen rettigheter ift økonomisk støtte.

Det nye regelverket gjør at det holder ikke å "skaffe seg en ordentlig jobb" med 500 000 i året med 5 års kontrakt. Jeg kan bruke meg selv som helt konkret eksempel. På det tidspunkt vi søkte familiegjenforening tjente jeg det som kreves, men de siste 6 mnd'ene før vi søkte jobbet jeg frivillig i min manns hjemland(levde altså på mine egne sparepenger uten inntekt), året før der igjen var jeg 6 mnd'er lærling med 3000 i måneden, og før det igjen gikk jeg på videregående og jobbet kun deltid i helgene.

Fordi jeg tok utdannelse i 2008 og jobbet frivillig store deler av 2009 kunne jeg da etter nytt regelverk ikke en gang kunne levere søknad om gjenforening før i 2011 når jeg mottok ligningen for 2010, ettersom jeg bare jobbet halve 2009. Derretter skulle vi ventet på svar helt til 2012! Det synes jeg er litt for voldsomt.. Jeg synes det er greit nok at man tjener til oppholdet den første tiden, men hvorfor man skal det både ett og to år før ankomst i Norge klarer jeg ikke å skjønne..Dette er jo for å vise at man har en stabil inntekt noe som gjør det lettere å forutse hvordan man er i stand til å forsørge over tid. Om man får seg en midlertidig jobb bare for å få innvilget familieinnvandring for så å gå tilbake på sosialen og dagpenger er det jo ikke særlig bærekraftig. Det handler også om å unngå tvangsekteskap mellom ungdom som såvidt er ferdig på skolen før de skal giftes bort, samt modenhet til den som skal forsørge dette andre mennesket. Da synes jeg også at sparepenger og eventuelle garantister skal kunne regnes med (noe som ikke er tillatt i dag).

Særlig ser man at spesielt unge par rammes, eller der parten i Norge er midlertidig uføretrygdet osv. Og det er helt riktig som du skriver at man må vente hele 3 år dersom man ikke oppfyller underholdskravet. 3 år er lenge, om man er ung eller gammel, men spesielt når man er nygiftDette er jeg enig i, men lover må gjelde for alle.

Som et paradoks kan det nevnes at for flyktninger og asylsøkere så faller kravet om underhold bort...

Kravet faller også bort om man er en statsborger av et EU-land som gifter seg og henter sin ektefelle fra hvorsomhelst i verden (om det er EU-landet man selv kommer fra eller feks Thailand, Ghana eller Pakistan).Dette kommer jo av lovverket vi ligger under som delvis EU-land. De samme rettighetene gjelder for nordmenn om vi bosetter oss andre steder i EU.

Så regelverket, som skulle beskytte dem som ikke kan beskytte seg selv har rammet Norges egne innbyggere hardere enn innvandrere...

PS: Jeg jobber ikke i politiet, men har søkt jobb der da jeg har studert norsk innvandrinshistorie.

Sofia: vet ikke hvor din mann kommer fra, men i fra der min mann kommer fra er alle sakene nå på overtid. Vi har nå ventet i 13 mnd på å få saksbehandler, så lenge man ikke har saksbehandler kan jo dette ikke være på grunn av at saken er vanskelig???? Det er jo en viss siling av saker der alt er hundre prosent klart i form av dokumentasjon. Men denne ventetiden har mest med køen å gjøre. Saken blir ikke jobbet med i et år, den ligger og venter i KØ i et år for så å bli åpnet og behandlet på et par uker - det vil si om alt er på plass av dokumentasjon

Det som er irriterende er at man aldri får høre noe fra UDI om man ikke maser, ellers hadde man fint kunne gått 12 mnd uten å høre noe, før svaret dumper i postkassen. Frustrerende å aldri kunne planlegge ordentlig, når man ikke vet hvordan livet ser ut om bare noen mnd.

Ang. alle dere som sier at det bare er å flytte ned til ektefellen, lurer på om dere ville gjort det... Hvis jeg flytter ned til han, må jeg legge fra meg alt som heter karriere og bli hjemmeværende kone, vi vil antageligvis slite med å tjene så mye penger at vi kan dra noe særlig på ferie til Norge (og da må vi søke visum for mann og eventuelt barn også (dette koster også). Om vi skulle ville flytte til Norge, må jeg reise i forveien (ca.2 år) for å kunne oppfylle kravene til UDI i forhold til inntekt.... For meg er dette en litt umulig situasjon, jeg kunne jeg gjerne bodd der en periode, men vet at han vil få et ok liv her, mens jeg ville blitt bondekone-noe jeg nok hadde blitt gal av etterhvert...

Jeg føler det ihvertfall sånn at staten Norge ikke gir oss mye valg...

Selvfølgelig er det mer fristende for deg som er norsk borger med alle dine muligheter her til lands å bli boende her enn å flytte til et underutviklet, fattig land. Regner med din ektefelle føler det på samme måte. Men det har altså en pris, og jeg vil anta at nordmenn flest synes den prisen er et minimum for å få tilgang til vår velferd

Saksbehandlingstid:

Tiden som tar for å behandle saken, går jo for det meste kun på vente i kø på saksbehandler...

Hvorfor tar det så lang tid? Sikkert mange saker, men også underbemmaning??? (håper jeg) Fordi saken din ligger i en enorm bunke sammen med andre saker og venter i kø. Enkelt og greit.

Hvis man ser over til andre land, så får mange svar før 6 mnd (gjelder også nabolandene våre).

Hvorfor er det også slik at søkere fra enkelte land prioriteres og får svar raskere enn andre land?

Jeg forstår at det krever saksbehandling (men vet også om søknader der man får både saksbehandler og svar samme dag), men det betyr vel ikke det samme som at man skal måtte vente i over 1 år???? I hvertfall ikke når man tror (vet?) at saken bare ligger å støver ned. Hvis din søknad var den eneste i hele UDI hadde den ikke støvet ned

Om UDI hadde visst litt bedre behandling av søknadene, feks ved å vise at det faktisk skjer noe med søknaden den tiden vi tror den støver ned Men det er jo det det ikke gjør. Det skjer faktisk stort sett lite når den ligger der og venter., mens den venter på en saksbehandler. Så ville nok folk vært mer fornøyde. Også om UDI hadde gitt litt informasjon underveis i stedet for å svare på mail med standardsvar og linker som ikke fungerer...Om UDI skulle gitt tilbakemelding på hver lille bevegelse i saken så hadde nok saksbehandlingstiden vært dobbelt så lang. Men det er kanskje en pris mange ville vært villig til å betale for å ha mer kontroll og innsikt. Dessverre prioriterer nok den norske stat/UDI å behandle ferdig saker enn å følge opp referansepersoner emosjonelt.

Ja, jeg er litt irritert på UDI. Men når man går å venter i lang tid, noe som er et stor pykisk belastning både for meg og min mann så blir lunta kortere, og det merker også andre i min innerste krets. Humørsvigningene kommer pga at man ikke vet hva man kan/skal forholde seg til...

Endret 3. juli 2010 av miss~Audrey

[Gjest Marisa]

Vi har vært gjennom denne mølla, det tok over to år for oss. Jeg kan ikke se at hverken mine eller hans menneskerettigheter er krenket på noen måte. Vi anser oss heldige som kan få bo i Norge, at han kan komme hit og jobbbe, etterhvert få norsk statsborgerskap og ellers nyte godt av alle goder Norge har å tilby.

Jeg må bare riste på hodet av dere som klager over at dette er vanskelig, krevende og umenneskelig. Det er ingen menneskerett å få bo i Norge.

Dere vet i utgangspunktet at dette er en jobb å få istand. Det utløses en haug med rettigheter for ett menneske ved oppholdstillatelse i Norge og at dette krever litt, og ja, jeg mener dette kun er litt jobb, for å få bli borger i Norge er helt berettiget.

De færreste nasjoner har de goder vi har å by på og i de færreste med disse goder slipper man inn og får bli med slik letthet.

[Gjest hmm]

Det er jo nettopp det det er. Og derav den lange saksbehandlingstiden, fordi så mange søker familiegjenforening til Norge.

Og miss Audrey arbeider i UDI?

Selvfølgelig er det mer fristende for deg som er norsk borger med alle dine muligheter her til lands å bli boende her enn å flytte til et underutviklet, fattig land. Regner med din ektefelle føler det på samme måte. Men det har altså en pris, og jeg vil anta at nordmenn flest synes den prisen er et minimum for å få tilgang til vår velferd