Hei sykepleiere der ute!

[Gjest AnonymBruker]

Hei=)

Jeg er 22 år og akkurat ferdig utdannet sykepleier. Nå har jegr hatt tre opplæringsvakter ved et sykehus der jeg skal jobe i sommer. I dag, som var siste oplæringsdagen min skulle jeg ha opplæring som gruppeleder. Jeg føler at hele dagen har gått helt skeis og jeg har ikke hatt kontroll i hele tatt.

Eksempel er at jeg glemte både å si og skrive flere viktige ting på rapporten, jeg skrev delvis en rapport på feil pasient, rapporten min var skikkelig rotete og stotrete og jeg greide f.eks ikke å huske historiene rundt hvorfor pasienten ble innlagt. Det vil si at jeg husker f.eks. at pasienten ble innlagt pga pustebesvær (som også står på rapportarket) De andre sykepleierne derimot visste mye mer rundt dette som selvsagt også er viktig å få med på rapporten. Det er også mange andre ting om pasientene som de andre husker men ikke jeg. En pasient skulle til en undersøkelse, men jeg var stresset og glemte helt å fortelle under rapporten hvorfor han skulle til undresøkelsen. Ellers har vi noen pasienter med slag, og jeg har ikke helt kontroll på hvilken side hvem har utfall på, de fleste vet jeg men ikke alle og dette burde jeg jo absolutt vite. Medikamenttillagingen og egentlig alt jeg gjorde gikk veldig seint, og på legevistten var det masse ting sykepleieren som var med meg tok opp, som ikke jeg hadde tatt opp, fordi jeg ikke visste det eller tenkte på det. Som sagt føler jeg at jeg ikke hadde kontroll i hele tatt og begynner nå virkelig å lure på om jeg har valgt feil yrke?

Noen sykepleiere der ute som kan gi meg ærlige tilbakemeldinger? Er det kanskje noen som har hatt det som meg, men det har gått bra etterhvert? Eller er jeg uegnet som sykepleier?

Blir veldig takknemlig for svar:)

[Marlene]

Hei!

Aller først, slapp heeelt av

Jeg har jobber som sykepleier i fire år snart, og tror det absolutt er helt normalt å oppleve de første dagene sånn som du har gjort. Tror mange av oss har blitt opplært til alt vi burde vite/kunne/klare på skolen, men, de fleste jeg har snakket med, mener at det er først når man begynner å jobbe man lærer! Det tar tid, og jeg har fortsatt dager jeg føler alt har gått skeis. Ligger og tenker på jobben om natta og om alt jeg burde gjort anderledes. Men, det har alltid gått bra! Og de få feilene jeg har gjort, har jeg lært MASSE av. Lover deg at du ikke gjør samme feilen to ganger. Husk at de du jobbet sammen med på opplæringen din antagelig har jobbet en stund, og er vandt til rutinene og jobben i seg selv. Dette kommer etterhvert!

Samtidig er det alltid mer og lære. Der jeg jobber pleier man å si at den uegnede sykepleieren er den som mener den kan alt og at det ikke er mer å lære. Og den dagen man ikke tør å innrømme sine feil, kan man istedet begynne å tenke på et annet yrke.

De første ukene mine som sykepleier var ikke morsomme. Jeg satt konstant å leita etter nye utdanninger og jobber. MEN, tipper du bare vil bli mer og mer sikker, og mer glad i jobben din. Det tar tid, og det er skummelt, men det kommer

Samtidig er det kjempebra at du reflektere over det du kan gjøre bedre hele veien. Men ikke ta på vei over alt du ikke får gjort. Vær åpen, ærlig, og ivrig på å lære av de rundt deg. (Og tipper at de sykepleierne du jobber med hadde blitt småirritert hvis du hadde kommer som ny og oppført deg som om du kan alt, det er det ingen nye eller gamle sykepleiere som kan, og det er kjempeirriterende at de som egentlig er nye og usikre fremstår som supersykepleiere som ikke trenger hjelp)

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Aller først, slapp heeelt av

Jeg har jobber som sykepleier i fire år snart, og tror det absolutt er helt normalt å oppleve de første dagene sånn som du har gjort. Tror mange av oss har blitt opplært til alt vi burde vite/kunne/klare på skolen, men, de fleste jeg har snakket med, mener at det er først når man begynner å jobbe man lærer! Det tar tid, og jeg har fortsatt dager jeg føler alt har gått skeis. Ligger og tenker på jobben om natta og om alt jeg burde gjort anderledes. Men, det har alltid gått bra! Og de få feilene jeg har gjort, har jeg lært MASSE av. Lover deg at du ikke gjør samme feilen to ganger. Husk at de du jobbet sammen med på opplæringen din antagelig har jobbet en stund, og er vandt til rutinene og jobben i seg selv. Dette kommer etterhvert!

Samtidig er det alltid mer og lære. Der jeg jobber pleier man å si at den uegnede sykepleieren er den som mener den kan alt og at det ikke er mer å lære. Og den dagen man ikke tør å innrømme sine feil, kan man istedet begynne å tenke på et annet yrke.

De første ukene mine som sykepleier var ikke morsomme. Jeg satt konstant å leita etter nye utdanninger og jobber. MEN, tipper du bare vil bli mer og mer sikker, og mer glad i jobben din. Det tar tid, og det er skummelt, men det kommer

Samtidig er det kjempebra at du reflektere over det du kan gjøre bedre hele veien. Men ikke ta på vei over alt du ikke får gjort. Vær åpen, ærlig, og ivrig på å lære av de rundt deg. (Og tipper at de sykepleierne du jobber med hadde blitt småirritert hvis du hadde kommer som ny og oppført deg som om du kan alt, det er det ingen nye eller gamle sykepleiere som kan, og det er kjempeirriterende at de som egentlig er nye og usikre fremstår som supersykepleiere som ikke trenger hjelp)

Lykke til!

Tusen takk for fint svar=) Nå har jeg hvertfall et ørlite håp om at jeg skal greie det etterhvert=)