KATTE TRØBBEL!

[LionKing]

Jeg fikk meg en jente kattunge søndag 13. juni, den er nå 10 og en halv uke gammel. Men den "gamle" katten (også hunn katt), har problemer med å akseptere nykomlingen. Den gamle vil ikke komme inn lenger, ikke engang for å spise, så jeg legger ut mat på trappen til henne for jeg syns så synd på henne. Men når jeg tar henne inn begynner hun å "knurre", hvese, jamre og vil ut med en gang. Og om hun ser den nye hveser hun og løper sin vei til nærmeste dør å jamrer om å komme ut. før var hun ikke så ofte ute, hun lå for det meste hele dagene å sov i sengen min og gikk bare ut for å gjøre fra seg og lufte seg litt. Men her en dag da jeg tok med meg den nye i bånd for å hente posten, kom den gamle, og de snuste på hverandre fremme og bak (det gjorde de ikke inne, den gamle gikk aldri så nær at det gikk an) men ute kom hun bort med en gang å snuste, hveste bare av og til, og bare knuffet litt til den nye med poten (uten å ha klørne fremme). Og jeg tok dem ut igjen sammen neste dag, den nye i bånd og den eldre gående fritt. (vi bor på gard så det er stoooor trygg plass ute) Igjen så gikk det bra, den gamle gikk foran uten engang å se seg bak, virket ikke som den synes den nye var verekn truende eller noe. de snuste på hveranre flere ganger, den eldre knuffet litt i den nye, men den nye tok det som lek, og det så faktisk igså ganske ut som lek, så jeg trodde endelig de var blitt venner for det hadde gått en uke fra de møttest. Men akk så vel, da jeg tok dem inn, oppførte den gamle seg akkurat som før, hveste som en slange bare den så den nye, ville ikke komme nær den engang. Den gamsle hveste til meg også, og vil fremdeles ikke frivillig komme inn eller spise inne. Hva er det som skjer her? hvorfor oppfører den gamle seg så annerledes inne og ute? Nå har jeg tatt henne med inn på soverommet mitt (det var der hun sov hele dagene før nye pusen kom) tok med matskåle hennes og har planer om å ha henne her inne hele natten så hun kan få sove og spise som hun gjorde før, jeg syns så synd på at hun har sovet ute i en held uke. Jeg laget til en liten seng i garasjen men det må jo vere litt kaldt. Jeg blir så frustrert over at de ennå ikke har komt overens inne, jeg har knepepet meg selv på at jeg har faktisk begynt å gråte flere ganger når jeg tenker på om de ikke komme til å komme overens, jeg elsker dem begge to høyt, og ville bare gi den gamle en lekekamerat siden hun er alene når jeg er på skolen og jobb, 7-8 time om dagen... HJELP MEG VÆR SÅ SNILL!!

[Berentsens]

Den eldre katten liker nok ikke at det kommer en ny en på hennes område. Du får rett og slett forsøke å ha dem sammen, bruke mye tid. Det kan hende at de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre i det hele tatt, og den eldste katten føler seg kanskje ikke like velkommen, da det er noen som har tatt hennes plass.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen råd å gi, men jeg håper det går bra med tid og stunder, og at de lærer å godta hverandre.

Kattunger er ikke klare til å gis bort før de er 12 uker gamle, det er mange som tror de kan tas fra moren når de er 8 uker men dette er feil. Jeg vet ikke om dette har noe å si for akkurat dette tilfellet, men jeg ville bare gjære deg oppmerkom på det.

[LionKing]

Den eldre katten liker nok ikke at det kommer en ny en på hennes område. Du får rett og slett forsøke å ha dem sammen, bruke mye tid. Det kan hende at de ikke vil ha noe med hverandre å gjøre i det hele tatt, og den eldste katten føler seg kanskje ikke like velkommen, da det er noen som har tatt hennes plass.

Ja, men det var så merkelig at den gamle oppførte seg så "bra" når de var ute, men oppfører seg så annerledes inne :S

[Berentsens]

Nei, synes jeg ikke at er så rart. Uteområdet er større og derfor ikke kun hennes område, mens inne er det hennes område.

Endret 23. juni 2010 av Berentsens

[LionKing]

Jeg har dessverre ingen råd å gi, men jeg håper det går bra med tid og stunder, og at de lærer å godta hverandre.

Kattunger er ikke klare til å gis bort før de er 12 uker gamle, det er mange som tror de kan tas fra moren når de er 8 uker men dette er feil. Jeg vet ikke om dette har noe å si for akkurat dette tilfellet, men jeg ville bare gjære deg oppmerkom på det.

Ja, jeg fant ut av det etter at jeg fikk den, men når de som hadde kattungene sa de kunne hentes trodde jeg at de var 12 uker, men jeg fikk senere vite at kattungen bare hadde rundet 9 uker. Det var jo litt dumt at de gav dem så tidlig, men den oppfører seg fint og hadde ikke noe problem med å "glemme" den gamle familien, så det går nok bra.

[LionKing]

Nei, synes jeg ikke at er så rart. Uteområdet er større og derfor ikke kun hennes område, mens inne er det hennes område.

Åja, ja det hørest veldig fornuftig ut.

[Berentsens]

Har selv hatt et liknende problem som deg LionKing, så jeg vet hvor frustrerende det er når kattene ikke går sammen. Jeg tror det beste er å bruke tid, og ikke la den nye katten få "ta over" den andre katten sitt område.

[LionKing]

Har selv hatt et liknende problem som deg LionKing, så jeg vet hvor frustrerende det er når kattene ikke går sammen. Jeg tror det beste er å bruke tid, og ikke la den nye katten få "ta over" den andre katten sitt område.

Takk, det er fint å vite at det ikke er bare meg som har har det /har hatt det slik. Jeg visste jo at det ville bli et par dager med spenning i luften, men ikke så lenge som det har pågått med nesten ingen fremgang. Jeg følte meg heeelt mislykket som dyre eier, så tusen takk, veldig godt å vite egentlig at det ikke er bare mine katter som brukte lang tid på å akseptere hverandre.

[Shade]

Her tok det flere måneder før gamlekatten godtok den nye.. Synes å huske at hun var mye ute i begynnelsen og. De er gode denner i dag da

Jeg tenkte og at gamlepusen nok synes det er mer ok ute er at det ikke er hennes område på samme måte som inne. Hm, jeg vet ikke hvor mange rom det er i huset men er det mulig å sperre et av de for nypusen sånn at bare den gamle får komme inn der? Hvis hun får et rom uten lukt fra nypus vil hun kanskje slappe bedre av der

[Gjest AnonymBruker]

To jentepuser sammen går ofte ikke bra, de blir ofte uvenner. Det er også vanskelig å få en "gammel" pus til å godta en "ny" pus, særlig når begge er jenter. Så lenge gamle-katten din kan gå ut og inn som den vil, trengte den egentlig ikke en lekekamerat.

Men når du først har fått en ny pus i hus, må man gjøre det beste ut av det Husk at lille-pus ikke skal ut alene før det har gått noen måneder. Vaksiner, steriliser og merk begge to. La de få separate skåler. Kjøp mat i dyrebutikk, de spiser mye mindre av det, så det blir ikke dyrere. Du kan la de omgås hverandre ute, hvis gamlepus ser ut til å slappe av bedre da. Så blir hun kanskje vennligere stilt til å være rundt lillepus inne også etterhvert.

Lykke til

[LionKing]

Takk for svar alle sammen

[Gjest AnonymBruker]

Vi hadde en to år gammel hannkatt med en skikkelig særegen personlighet da jeg ble spurt om å være matmor for et 1,5 måneder gammelt nøste, også hankatt. Situasjonen var slik at kattemor hadde støtt han fra seg, og forrige eier kunne ikke lengre ha de to i hus, fordi mor tuktet han slik. Og ettersom kattungen var for ung til å kunne gis bort var planen egentlig avliving.

Jeg visste at det ikke var optimalt: katten jeg hadde fra før av har som sagt stor personlighet og en hel rekke vaner. I tillegg er han litt av en kamphane, selv om han er kastrert, og han elsker å ha eiers fulle oppmerksomhet. I begynnelsen var han veldig fiendtlig. Jeg prøvde å gi god mat, og snakke til han hele tiden mens lillepus var i samme rom. Jeg håpet at min tilstedeværelse, og det at jeg var rolig og gosnakket hele tiden skulle hjelpe, men han var ikke til å overtale. Han kom fortsatt inn, og spiste, men han var ofte urolig inne og ville være mer ute. På grunn av at lillepus hadde blitt tuktet mye av sin mor oppbevarte jeg han som regel i et annet rom mens storepus var inne.

Så fikk jeg et tips om at bånding måtte skje på kattenes egne premisser. Jeg skulle dra hjemmefra, og overlate kattene til hverandre. Litt nervøs var jeg jo, men lillepus hadde blitt litt større nå, og mye tryggere. Så jeg plasserte kattene i samme rom, og dro ut på noen ærender. På dette tidspunktet hadde jeg nesten bestemt at lillepus måtte ha nytt hjem, ettersom ingen av de trivdes sammen, så dette var litt siste forsøk.

Da jeg kom hjem fant jeg de sovende intill hverandre på sofaen. Lillepus inni "magekroken" på storepus, slik han hadde ville ligget hos sin mor... Hva i all verden som hadde skjedd mellom de to vet jeg fortsatt ikke, men det funket. De neste månedene var de veldig close, og selv om storepus er hannkatt, så fikk han nok et lite morsinnstinkt ovenfor den lille. Da lillepus ble voksen forandret dette seg, ikke så mye kosing og ligge "oppå" hverandre og sånn, men likevel trives de greit i lag. Hvis jeg får øye på de når de er ute er de som regel sammen: de drar ut samtidig og kommer hjem igjen samtidig.

[Elmkvist]

To guttepuser vil lettere finne tonen enn to jentepuser, spesielt hvis de er kastererte.

Om du bor på gård, antar jeg du også har litt plass innomhus? Hva med å dele av huset i visse rom som kun er den enes eller den andres domene? Dette bør selvsagt ikke være rommene mat, vann, utgangsdør eller tissekasse står i - men generelle rom. La gamlepus velge først, de rommene hun liker å være på blir altså hennes domener. Der får ikke lillepus komme inn, selv ikke når gamlepus er ute, for hun vil lukte at den andre har vært der. Og likens får lillepus eget lekerom med sine ting i som gamlepus holder seg unna.

Det er alltid lurt å ha nisjer i hjemmet som er høyt oppe, og som kun voksne katter kan nå. Eksempelvis oppå kjøkkenskap eller kjøleskap, eller på en hylle i stua. Dette blir en utvidelse av det du gjør med rommene, ved at gammelpus finner seg egne attraktive domener i huset som hun "eier" og kan være alene på.

Ofte kan gamlepuser oppleve at nypuser er slitsomme. Det kan derfor være lurt å ha en time om dagen med time-off der du og gamlepus er sammen, mens lillepus kan plundrer i et annet rom.

I tillegg kan det være lurt å forsøke å leke med de sammen, for å oppmuntre til positive konfrontasjoner.