Flertall for økte egenandeler

[Gjest AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3702998.ece

Jeg lurer veldig på hvilke grupper som politikerne planlegger å skjerme. Rusmisbrukere og kronikere så vidt jeg kunne se. At mennesker med gjennomsnittlig god råd har råd til økte egenandeler er jeg enig i, men det er jo flere grupper enn rusmisbrukere og kronisk syke som vil kunne slite med økte egenandeler. Folk som får sine penger fra NAV (kanskje litt avhengig av hva slags stønader de får) vil vel kjenne økte egenandeler, og studenter og folk med minstelønn og pensjon?

[Gjest gjestdeluxe]

Tore Tønne forsøkte i sin tid å øke egenandelene i helsevesenet, men klarte det ikke, han fikk ikke flertall. Nå forsøker Høyre.

Selv er jeg rimelig konservativ og Høyrevennlig - likevel forstår jeg ikke legitimiteten i begrunnelsen for dette forslaget, som er konstruert til å være tilnærmet uangripelig.

Man kan få den til å passe med Høyres ideologi: "å utvise ansvarlighet overfor svake grupper". Samtidig strider den mot ideologimanifest som "ta ansvar for egen lykke": underforstått: "de svake" bør i minst mulig grad være en utgiftspost for staten, da de har ansvar for egen helse og hovedtyngden av livsstilssykdommer og andre sykdommer ligger muligens hos de svake gruppene.

Høyre er ikke kjent for å være et frierparti til de svake samfunnsgruppene, men ei heller det motsatte. Derfor kan man ikke ta Høyre for begrunnelsen "å hjelpe de svake i samfunnet".

Høyre sin velgerstrategi går også ut på å nå nye velgergrupper, og i så måte er forslaget taktisk fornuftig.

Staten behøver å øke sine inntekter, og det er tydelig hvem som er tiltenkt å betale det meste av velferdsstaten: middelklassen. Dette ser ut til å være en bred enighet om mellom de fleste partiene.

Skattesystemet i Norge er inntektsbasert, de som tjener lite betaler mindre i skatt enn de som tjener mer. Er det da fornuftig å øke egenandelene for middelklassen og ennå rikere mennesker, mens hvem skal slippe å betale egenandeler: er det folk på trygd, alenemødre, folk som tjener under et visst minimumsnivå, folk uten arbeid? Skal narkomani og andre diagnoser være kriteriet for å slippe egenandeler? Betyr det at studenter også skal slippe egenandeler?

Forslaget vil, dersom det blir utredet nærmere og vedtatt, kunne bety at utgiftene til helsesystemet øker, mens inntektene reduseres - og med dette forslaget vil inntektene gjennom sugerørskatt til middelklassen måtte økes kraftig for å dekke utgiftsøkningen, og inntektstapet for alternative inntekter fra de som med dette forslaget vil slippe unna fra å betale egenandel.

Hva er alternativet for å skjerme de svake samfunnsgruppene, slik at de får den legehjelp og behandling de behøver, samtidig som middelklassen ikke skvises for penger til staten gjennom økte utgifter, skatter og nå: egenandeler med opp til 50%! Jeg synes det blir for drøyt.

Kan alternativet kunne være et gradert egenandelsystem?

Endret 23. juni 2010 av gjestdeluxe

[Rosalie]

Er vel ikke verre enn å øke egenandelen noe for folk flest, og sette null i egenandel for alders- og uførepensjonister.

[liv]

Minstepensjonister har allerede ingen egenandel på medisiner på blå resept.

De som får fra sosial har en egenandel pr mnd og resten blir dekket derfra så om det øker for de vil ikke det ha noe si på deres lommebok.

[Gjest gjestdeluxe]

Så hvor mange rusmisbrukere finnes det egentlig i dette landet? Forslaget er basert på 50% økning i nåværende egenandeler - og gratis behandling for alle som tjener under et visst nivå/rusmiddelbrukere/"de svake", som Høyre i forslaget omtaler de.

Vil en 50% økning i egenandelen være en god løsning for å hjelpe svake grupper i samfunnet?

Jeg mistenker Høyre for å endelig å funnet et godt argument for å øke egenandelene, som folket muligens vil omfavne, og også de andre partiene, da alle så gjerne vil "hjelpe de svake i samfunnet".

Høyre fremstår her som et parti som vil øke statsinntektene gjennom, ikke økte skatter, men økte egenandeler.

Jeg synes egenandelene bør stå urørt som de er. Alle betaler for helsesystemet, og jeg er ikke interessert i å betale mer, når skattene er på det nivået de er.

Endret 23. juni 2010 av gjestdeluxe

[Marshmallows1]

Enig med Gjestdeluxe i hele analysen.

Vi begynner å merke konsekvensene av kostnadsutviklingen i helsesektoren. Folk lever lengre, men blir sykere og sykere. Den demografiske utviklingen truer.

Høyre bryr seg ikke om de svakeste, de skyver dem foran seg. Det samme gjelder Ap, de har aldri vært interessert i svake. De er interessert i makt, og det er middelklassen som gir dem stemmer, samt at de surfer på sine særinteressegrupper.

Jeg er uenig i gjestdeluxe om at egenandelene bør være som de er. Jeg har ingen sterke formeninger om nøyaktig hvor høye egenandelene bør være, da dette er en budsjett-teknikalitet. Jeg ser at det blir voldsomt byråkratisk og tungvindt å skulle gradere egenandeler etter inntekt, og hva med rentenister med kjempeformue, osv.

Jeg taler for å fjerne hele det offentlige helsevesenet, og erstatte det med private sykehus, som eventuelt kan finansieres med stykkpris for prosedyrer og sykdommer av det offentlige, eller privat.

[Mann 42]

I et offentlig helsevesen burde egenandelene være lavest mulig, ikke høyest mulig. Med mindre man da har som målsetning å privatisere det.

Helse er en offentlig tjeneste i Norge, det er finansiert over skatteseddelen, og det betyr at vi allerede HAR betalt for det. Dersom det er problemer med utgiftsveksten, så får man heller se på hva det er i systemet som gjør at det blir så dyrt, og forsøke å gjøre noe med det. Å bare gjøre det dyrere for brukeren å kjøpe tjenestene, vil sikkert resultere i et fall i etterspørselen. Men det kommer til å ramme ganske urettferdig, og hardest hos dem som har dårligst råd fra før. Ved et merkelig sammentreff er det også de som har den dårligste helsen.

[Gjest Gjest]

Enig med Gjestdeluxe i hele analysen.

Vi begynner å merke konsekvensene av kostnadsutviklingen i helsesektoren. Folk lever lengre, men blir sykere og sykere. Den demografiske utviklingen truer.

Høyre bryr seg ikke om de svakeste, de skyver dem foran seg. Det samme gjelder Ap, de har aldri vært interessert i svake. De er interessert i makt, og det er middelklassen som gir dem stemmer, samt at de surfer på sine særinteressegrupper.

Jeg er uenig i gjestdeluxe om at egenandelene bør være som de er. Jeg har ingen sterke formeninger om nøyaktig hvor høye egenandelene bør være, da dette er en budsjett-teknikalitet. Jeg ser at det blir voldsomt byråkratisk og tungvindt å skulle gradere egenandeler etter inntekt, og hva med rentenister med kjempeformue, osv.

Jeg taler for å fjerne hele det offentlige helsevesenet, og erstatte det med private sykehus, som eventuelt kan finansieres med stykkpris for prosedyrer og sykdommer av det offentlige, eller privat.

Vi merker jo også asylpresset som koster milliarder i ekstra utgifter i år. Det må jo betales på en eller annen måte.

For ikke å snakke om den elendige yrkesdeltakelsen blant mange innvandrergrupper. Det vil være et større press på statsfinansene enn eldrebølgen.

[Gjest mann]

Man skjønner jo at helsesektoren må spare inn penger et eller annet sted, men å belaste en allerede hardt besktattet og avgiftsbelagt middelklasse er ikke veien å gå. Politikerne må begynne å følge litt med, for belaster man den øvre middelklassen ytterligere, altså de som helt fint kan skape seg muligheter i utlandet vil økt migrasjon være en ganske sannsynlig konsekvens, noe som igjen vil føre til ytterligere inntektstap (da det blir færre gjenværende i middelklassen som betaler skatt og avgifter). Middelklassen har alltid vært en melkeku og er de som bærer hele velferdssamfunnet, men det eksisterer alltid en grense og jeg ser ikke hensikten med å stramme skrua litt til og litt til, helt til man sender stadig nye samfunnsgrupper ut i fattigdom. For mange hjelper det ikke å ha en "decent" jobb når man har stor familie og man i tillegg betaler tilbake stadig mer i skatter, avgifter og egenandeler.

Nei, skal man spare penger, ta heller en titt på byråkratiet rundt organisering av helsetjenester, der tipper jeg det er en del å spare.

Rent prinsippielt har jeg også etterhvert større og større problemer med å betale for tjenester som man allerede har betalt for over skatteseddelen, altså betaling to ganger, og det tror jeg gjelder ganske mange. Terskelen for å betale mer skatt har unektelig blitt høyere, man ser jo at man likevel må betale mer for tjenester.

[Auraya]

1. Minstepensjonister har allerede ingen egenandel på medisiner på blå resept.

2. De som får fra sosial har en egenandel pr mnd og resten blir dekket derfra så om det øker for de vil ikke det ha noe si på deres lommebok.

1. Betaler minstepensjonister egenandel på legetimer?

2. Hvor stor er denne egenandelen? Og er dette lovfestet eller er det noe som hver enkelt Nav sosial definerer?

Jeg er enig i Delux' sin analyse, og synes det er vanskelig å mene noe om det, så lenge det ikke er definert nærmere hvem de svake gruppene er. Men jeg mistenker at dersom man trekker fra de som går på sosialpenger, dagpenger, uføretrygd ol, minstepensjonister, rusmisbrukere og gjeldsslaver osv vil man fort komme opp i 800.000 som får fritak da også, og da går vinninga litt opp i spinninga. Så for at dette skal være ett lønnsomt forslag er det noen som får svi for det, og jeg er litt spent på hvem høyre synes det skal være, siden jeg ikke stoler på at det vil begrense seg til folk med mye penger.

Argumentet med frisøren er bare tåpelig. Folk med dårlig råd bruker ikke penger på sånt, de klipper seg for 200 kroner dersom de går til frisøren i det hele tatt. Det å gå til frisøren er også en frivillig luksussak, og det bør helst ikke helseutgifter bli.

[liv]

1. Betaler minstepensjonister egenandel på legetimer?

2. Hvor stor er denne egenandelen? Og er dette lovfestet eller er det noe som hver enkelt Nav sosial definerer?

1. De betaler egenandel på legetimer, men ikke på blå resept-medisiner

2. Staten anbefaller at egenandel er 300kr pr måned, men det er bare anbefalling.

[Gjest AnonymBruker]

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3702998.ece

Jeg lurer veldig på hvilke grupper som politikerne planlegger å skjerme. Rusmisbrukere og kronikere så vidt jeg kunne se. At mennesker med gjennomsnittlig god råd har råd til økte egenandeler er jeg enig i, men det er jo flere grupper enn rusmisbrukere og kronisk syke som vil kunne slite med økte egenandeler. Folk som får sine penger fra NAV (kanskje litt avhengig av hva slags stønader de får) vil vel kjenne økte egenandeler, og studenter og folk med minstelønn og pensjon?

TS, hvorfor er overskriften din "Flertall for"?

Dette er jo kun bare et forslag, ikke noe mer.

[Gjest AnonymBruker]

Man skjønner jo at helsesektoren må spare inn penger et eller annet sted, men å belaste en allerede hardt besktattet og avgiftsbelagt middelklasse er ikke veien å gå. Politikerne må begynne å følge litt med, for belaster man den øvre middelklassen ytterligere, altså de som helt fint kan skape seg muligheter i utlandet vil økt migrasjon være en ganske sannsynlig konsekvens, noe som igjen vil føre til ytterligere inntektstap (da det blir færre gjenværende i middelklassen som betaler skatt og avgifter). Middelklassen har alltid vært en melkeku og er de som bærer hele velferdssamfunnet, men det eksisterer alltid en grense og jeg ser ikke hensikten med å stramme skrua litt til og litt til, helt til man sender stadig nye samfunnsgrupper ut i fattigdom. For mange hjelper det ikke å ha en "decent" jobb når man har stor familie og man i tillegg betaler tilbake stadig mer i skatter, avgifter og egenandeler.

Nei, skal man spare penger, ta heller en titt på byråkratiet rundt organisering av helsetjenester, der tipper jeg det er en del å spare.

Rent prinsippielt har jeg også etterhvert større og større problemer med å betale for tjenester som man allerede har betalt for over skatteseddelen, altså betaling to ganger, og det tror jeg gjelder ganske mange. Terskelen for å betale mer skatt har unektelig blitt høyere, man ser jo at man likevel må betale mer for tjenester.

Veldig enig med deg, og jeg tror du snakker for svært mange.

[Gjest AnonymBruker]

I et offentlig helsevesen burde egenandelene være lavest mulig, ikke høyest mulig.

Helse er en offentlig tjeneste i Norge, det er finansiert over skatteseddelen, og det betyr at vi allerede HAR betalt for det. Dersom det er problemer med utgiftsveksten, så får man heller se på hva det er i systemet som gjør at det blir så dyrt, og forsøke å gjøre noe med det.

Svært enig med deg i det, og igjen: tror du snakker for veldig mange i folket. Høyre har ikke kommet med et smart forslag her - og heller ikke AP, som er enig, bør få slippe unna med dobbeltbeskatninger/øknonger i egenandeler av middelklassen, som allerede finansierer landets offentlige tjenester.

Tør og klarer den norske middelklassen å markere sin motstand overfor politikerne / Høyre / AP før det er for sent? Klarer norske velgere å få til noe?

[Gjest AnonymBruker]

Er vel ikke verre enn å øke egenandelen noe for folk flest, og sette null i egenandel for alders- og uførepensjonister.

Politikk er nok mer komplekst enn som så ;-)

[Gjest Mann på 45]

Tore Tønne forsøkte i sin tid å øke egenandelene i helsevesenet, men klarte det ikke, han fikk ikke flertall. Nå forsøker Høyre.

Selv er jeg rimelig konservativ og Høyrevennlig - likevel forstår jeg ikke legitimiteten i begrunnelsen for dette forslaget, som er konstruert til å være tilnærmet uangripelig.

Man kan få den til å passe med Høyres ideologi: "å utvise ansvarlighet overfor svake grupper". Samtidig strider den mot ideologimanifest som "ta ansvar for egen lykke": underforstått: "de svake" bør i minst mulig grad være en utgiftspost for staten, da de har ansvar for egen helse og hovedtyngden av livsstilssykdommer og andre sykdommer ligger muligens hos de svake gruppene.

Høyre er ikke kjent for å være et frierparti til de svake samfunnsgruppene, men ei heller det motsatte. Derfor kan man ikke ta Høyre for begrunnelsen "å hjelpe de svake i samfunnet".

Høyre sin velgerstrategi går også ut på å nå nye velgergrupper, og i så måte er forslaget taktisk fornuftig.

Jeg kjenner nok ikke igjen at det å ikke ta vare på de "svake" skulle være ideologisk høyrepolitikk.

Fra programmet:

Høyres mål er at alle skal ha trygghet for at de får nødvendige helsetjenester når de har behov for det og at disse holder god kvalitet.

I et varmt og inkluderende samfunn er omsorg for den som trenger det, en viktig oppgave. Et slikt samfunn er et resultat av samspillet mellom personlig frihet, sosialt ansvar og de private og offentlige fellesskapene. Det er Høyres mål å legge til rette for offentlig og privat velferd som gir trygghet og flere muligheter for et aktivt liv.

Ellers ønsker Høyre å inkludere større del av tannbehandlingen innen offentlig helsetjeneste. Det er da ikke oss i middelklassen som da plutselig har anledning til å gå til tannlegen.

Ellers kan jeg jo minne om at det var Høyre som satt i regjering da Folketrygden ble innført.

Videre fra programmet:

Høyres mål er et samfunn med muligheter for alle. Det betyr ikke at alle vil komme likt ut, men at alle mennesker uavhengig av sosial bakgrunn skal ha de samme muligheter til å lykkes i livet. Offentlig velferd skal ikke være alt for alle, men mer for dem som

trenger det mest. Høyre vil derfor gå aktivt igjennom offentlige støtteordninger

for å sikre at de er treffsikre og ikke misbrukes.