"jeg har ikke penger" "jeg har ikke penger"

[Gjest AnonymBruker]

Min ganle tante er minstepensjonist, de har jo ikke mye å rutte med, det er nok ikke lett.

Men jeg synes det blir fryktelig slitsomt når hun stadig hinter om at hun ikke har penger, ikke har råd, ikke kan kjøpe seg så mye som en kaffesup osv.

Jeg burde nok sponse henne, men med barn og hus og boliglån, lever jeg ikke akkurat fett jeg heller, jeg går f eks aldri på kafe for å kjøpe meg en kaffesup...

Men - på den annen side- hvis jeg sponset henne med et fast beløp, så ville hun kanskje slutte å klage? La oss si 500 i mnd? Vet ikke hvor mye 500 hjelper for en som har ingenting??

[tinamarie]

Har man dårlig råd så hjelper nok 500 mye. Hun ville nok satt stor pris på det

Er selv ufrivillig uføretrygdet, og det er absolutt ingenting igjen etter regninger. Det er hardt..

[Gjest AnonymBruker]

Hun har ikke mye utbetalt nei, men har hun store utgifter? Studielån, billån, huslån og så videre? Barn som trenger penger til det ene og det andre?

Hvis du sponset henne med et fast beløp ville hun kanskje heller ymte frampå om at hun trenger enda mer. Men når alt kommer til alt er det kun du av oss på forumet som vet dette. Er hun sparsommelig eller har hun hull i lommeboka?

[Gjest Trudelutt]

Jeg ville følt det svært ydmykende om en yngre slektning skulle begynne å gi meg penger.

En annen løsning - som ville fungert bedre for meg i hvertfall - er å gi henne en liten gave i ny og ne. Som noen poser kaffe, et par pakker kjeks (da får hun både kaffe selv og har noe å by gjester på), hjemmebakt brød/boller/rundstykker om du likevel baker til deg selv osv.

Da kan du ta med deg slikt når du drar på besøk og si at "jeg bakte nå litt ekstra" eller "jeg kom over et bra tilbud så jeg kjøpte noen til deg også".

Om jeg hadde så dårlig råd (og det har jeg hatt, ikke gøy i det hele tatt) så hadde det nok føltes bedre med små gaver enn kontanter.

[Gjest Eurodice]

Hun har ikke mye utbetalt nei, men har hun store utgifter? Studielån, billån, huslån og så videre? Barn som trenger penger til det ene og det andre?

Hvis du sponset henne med et fast beløp ville hun kanskje heller ymte frampå om at hun trenger enda mer. Men når alt kommer til alt er det kun du av oss på forumet som vet dette. Er hun sparsommelig eller har hun hull i lommeboka?

Har du ikke lest hva TS skriver? "Min gamle tante er minstepensjonist". Det betyr i mine øyne at hun har alderspensjon. Da har hun neppe studielån og heller ikke barn hun forsørger. Men minstepensjon er ikke mer enn såvidt å klare seg for, uten at jeg nå vet nøyaktig beløp i måneden.

[Gjest AnonymBruker]

TS

Hun bruker lite penger på seg selv, spiser som en mus, handler sjelden klær. Hun har endel helserelaterte utgifter, og endel utgifter på hennes livs store interesse/hobby, men mesteparten av pengene går til utgifter på bolig, vedlikehold, noe oppgradering (helt nødvendige forbedringer egentlig), husleie, og hun har også hatt endel utgifter på bil, med service, reparasjoner.

Hun har ingen barn som kan ta seg ekstra av henne. Vi bor i hver vår by, men hun kommer noen ganger på besøk. Da er hun alltid hjelpsom, men prater samtidig mye om hvor lite penger hun har, hun bekymrer seg alltid for regningene, fordi økonomien hennes ikke tåler ekstrautgifter av noe slag, og hun prater mye stygt om kjendismillionærer som hun leser om i blader. Hun kjøper ingen blader, men overtar brukt etter en nabo.

Det er klart jeg har mange utgifter som hun nok ikke kjenner til, såsom barnehageregning på to barn, fritidsaktiviteter til barna, en dyr tenåring med konstante pengekrav, boliglån, studielån, bil osv. Men jeg kan alltids finne steder å stramme inn, handle mindre kos til helga, jobbe noen timer ekstra overtid osv, for å hjelpe henne økonomisk. Hadde hun vært min mor, hadde jeg sikkert gjort det helt automatisk. Men jeg kvier meg for å gi henne penger, jeg vet ikke hvorfor, men tror det er fordi jeg er redd for enda en forpliktelse. Jeg har egentlig lyst på et roligere liv, jobbe mindre, jeg orker ikke "en munn til å mette". Men 500 kr mnd f.eks er jo ikke det samme som en munn til å mette, og jeg hadde nok klart å avse 500.... (eller burde jeg i såfall heller spare til barna?)

Hadde vi bodd i samme by, ville det vært lettere, da hadde jeg kjøpt inn kaffe og tørrmat og frysemat så hun slapp handleturer og sparte noen kroner der.

TS

[Gjest Blondie65]

Ikke la deg presse til å bli sponsoren hennes med faste månedsbeløp. Når man har lite må man sette tæring etter næring og ikke ønske seg alt det andre gjør.

Det jeg heller ville gjort var å sørge for at gaver til jul og bursdag var av det praktiske slaget: en god genser, gavekort til frisør, etc - slikt som hun kanskje ikke har råd til selv.

Hvis jeg hadde dårlig råd ville ikke en kopp kaffe til 15-25 kroner på kafe vært det jeg brukte pengene på - men hvis det var viktig for meg ville jeg prioritert det fremfor noe annet. Det er uansett ikke riktig at du skal sponse denne typen forbruk.

[Gjest Blondie65]

Og NB!

Dette med minstepensjonist er også en gigantbløff. Man er minstepensjonist kun hvis man aldri har vært i jobb og aldri har vært gift (ikke mottar enkepensjon). Disse blir det stadig færre av.

[Gjest AnonymBruker]

TS

Hm, da er hun vel ikke minstepensjonist egentlig, siden hun har jobbet nesten hele livet, men hun ble uføretrygdet noen år før pensjonsalder.

Synes det er så irriterende at hun henger seg opp i hvor mye penger forskjellige rikinger har. Hun kan også si f.eks at jeg tjener like mye på ett år som hun tjener på 6 år...

Samtidig er hun veldig hjelpsom der hun kan. På tross av høy alder, står hun på for alle rundt seg, hjelper til med husarbeid og hagearbeid, ordner, telefonerer og er mentalt ressurssterk selv om kroppen skranter.

Er enig i at gavekort til frisør og slikt er en god ide. Jeg skal pønske ut noen sånne grep, så jeg ikke låser meg på fast basis men likevel har anledning til å hjelpe.

Takk for alle svar:)

TS

[Gjest Dhanu]

Jeg må innrømme at jeg ikke ville tatt det ansvaret for ei tante. Ikke som småbarnsmor med mer enn nok av egne, og ikke minst egne barns, behov å dekke.

Dessuten: Når man har husgjeld så har man egentlig ikke penger å "avse" på den måten - jeg har også en svoger som mener vi vasser i penger fordi vi tjener bedre enn ham, men faktum er jo at vi når vi eier bolig er flere millioner på minussiden økonomisk...

[Gjest AnonymBruker]

Har du ikke lest hva TS skriver? "Min gamle tante er minstepensjonist". Det betyr i mine øyne at hun har alderspensjon. Da har hun neppe studielån og heller ikke barn hun forsørger. Men minstepensjon er ikke mer enn såvidt å klare seg for, uten at jeg nå vet nøyaktig beløp i måneden.

Takk, jeg har lest hva TS skriver. Og det du skriver er ganske åpenbart.

Jeg tillater meg å sitere wikipedia:

retorisk spørsmål

Forklaring

1. retorisk spørsmål som stilles uten at man forventer et konkret svar, men heller for å understreke et poeng

[Gjest Gjest]

Og NB!

Dette med minstepensjonist er også en gigantbløff. Man er minstepensjonist kun hvis man aldri har vært i jobb og aldri har vært gift (ikke mottar enkepensjon). Disse blir det stadig færre av.

Dette stemmer da ikke!

Min svigermor er minstepensjonist selv om hun har jobbet i alle år, men hun har jobbet deltid, og deltidsarbeid teller ikke når pensjonen skal regnes ut.

Og siden svigerfar fremdeles lever har hun heller ikke enkepensjon.

Han fikk til og med reduksjon i sin pensjon da hun ble pensjonist!

Men til trådstarter... er hun minstepensjonist, vil hun vanligvis ha rett på bostøtte.

Kanskje du kan hjelpe henne å søke på det?

Ut over å hjelpe henne med praktiske ting, er du ikke ansvarlig for hennes økonomi, og bør ikke sponse henne med penger.

Du vet ordtaket "gi en sulten mann fisk, og han er mett for en dag. Lær ham å fiske, og han er mett resten av livet".

Hun vil ha mye mer nytte av at du hjelper henne med søknader om bostøtte, evt sosialstønad hvis det er virkelig ille, evt hjelper henne å finne en bolig med lavere bokostnader osv.

[Gjest AnonymBruker]

Da jeg var student pleide mamma å sende meg små overraskelser i posten for å spe på dårlig økonomi. Kanskje du kan gjøre det samme for tanten din en gang i blant? Som en liten oppmuntring i hverdagen.

Da kan du sende henne noen poser kaffe, litt tørrmat, et ukeblad du vet hun liker osv. Og et flaxlodd!

Det er ikke sikkert hun mener å antyde at du burde hjelpe henne selv om hun snakker mye om dårlig råd og antar at du har bedre råd. For det første så blir ofte interesseområdet litt innsnevret når man går hjemme hele dagen og ikke har stort å ta seg til. Penger er tydeligvis en av de tingene som opptar henne veldig (forståelig nok, når man sliter med å få dem til å strekke til), så da blir det gjerne til at man snakker om det og pøser ut sin frustrasjon litt. Og når man har veldig lite så føler man ofte at alle andre har så mye mer, og så blir man litt misunnelig. Ikke noen gode egenskaper det, men for mange er det sånn.

Til dere som blir litt snurt fordi noen mener dere har så god råd mens dere sitter med hus til flere millioner: Det er tross alt et valg man gjør, det også. Har man inntekt til å betjene et lån på flere millioner så har man muligheten til å velge å bo rimeligere og dermed ha større slingringsmonn i hverdagslivet. Ikke dermed sagt at man er forpliktet til å hjelpe slektninger økonomisk, men det blir litt feil i mine øyne å antyde at "stakkar meg, jeg har så dårlig råd fordi jeg har huslån på flere millioner".

[Gjest AnonymBruker]

Til dere som blir litt snurt fordi noen mener dere har så god råd mens dere sitter med hus til flere millioner: Det er tross alt et valg man gjør, det også. Har man inntekt til å betjene et lån på flere millioner så har man muligheten til å velge å bo rimeligere og dermed ha større slingringsmonn i hverdagslivet. Ikke dermed sagt at man er forpliktet til å hjelpe slektninger økonomisk, men det blir litt feil i mine øyne å antyde at "stakkar meg, jeg har så dårlig råd fordi jeg har huslån på flere millioner".

Signerer denne

[Gjest Hubby]

Da jeg var student pleide mamma å sende meg små overraskelser i posten for å spe på dårlig økonomi. Kanskje du kan gjøre det samme for tanten din en gang i blant? Som en liten oppmuntring i hverdagen.

Da kan du sende henne noen poser kaffe, litt tørrmat, et ukeblad du vet hun liker osv. Og et flaxlodd!

Det er ikke sikkert hun mener å antyde at du burde hjelpe henne selv om hun snakker mye om dårlig råd og antar at du har bedre råd. For det første så blir ofte interesseområdet litt innsnevret når man går hjemme hele dagen og ikke har stort å ta seg til. Penger er tydeligvis en av de tingene som opptar henne veldig (forståelig nok, når man sliter med å få dem til å strekke til), så da blir det gjerne til at man snakker om det og pøser ut sin frustrasjon litt. Og når man har veldig lite så føler man ofte at alle andre har så mye mer, og så blir man litt misunnelig. Ikke noen gode egenskaper det, men for mange er det sånn.

Til dere som blir litt snurt fordi noen mener dere har så god råd mens dere sitter med hus til flere millioner: Det er tross alt et valg man gjør, det også. Har man inntekt til å betjene et lån på flere millioner så har man muligheten til å velge å bo rimeligere og dermed ha større slingringsmonn i hverdagslivet. Ikke dermed sagt at man er forpliktet til å hjelpe slektninger økonomisk, men det blir litt feil i mine øyne å antyde at "stakkar meg, jeg har så dårlig råd fordi jeg har huslån på flere millioner".

Hun nevnte neppe det store boliglånet for at noe skulle synes synd på henne, men som en forklaring på at selv om inntekten er høy, kan også utgiftene være høye - ikke at det er "synd" i noen likevel, det er jo et frivillig valg som regel. Men når man har tatt det valget, må man jo betale for det, og har dermed ikke masse til overs selv om inntekten er grei.

Om man valgte å bo billig mens man tjente bra, skulle man vel heller ikke bli nødt til å betale for andre, fordi man har noe ekstra til overs? Med en slik tankegang "straffes" man jo nærmest fordi man lever på et nøkternt budsjett..

[Gjest Gjest]

Om man valgte å bo billig mens man tjente bra, skulle man vel heller ikke bli nødt til å betale for andre, fordi man har noe ekstra til overs? Med en slik tankegang "straffes" man jo nærmest fordi man lever på et nøkternt budsjett..

Nei, og derfor sto det også:

Ikke dermed sagt at man er forpliktet til å hjelpe slektninger økonomisk

[liv]

Sitter hun igjen med mindre enn ca5000 etter husleie og strøm kan hun ha rett på sosialhjelp.

[Gjest AnonymBruker]

hvor mye har en minstepensjonist i mnd da?

[Gjest Gjest]

hvor mye har en minstepensjonist i mnd da?

http://www.nav.no/rettskildene/Vedlegg/104155.cms

En reell minstepensjonist har 151 000 før skatt.

[Gjest Dhanu]

Til dere som blir litt snurt fordi noen mener dere har så god råd mens dere sitter med hus til flere millioner: Det er tross alt et valg man gjør, det også. Har man inntekt til å betjene et lån på flere millioner så har man muligheten til å velge å bo rimeligere og dermed ha større slingringsmonn i hverdagslivet. Ikke dermed sagt at man er forpliktet til å hjelpe slektninger økonomisk, men det blir litt feil i mine øyne å antyde at "stakkar meg, jeg har så dårlig råd fordi jeg har huslån på flere millioner".

Det var jeg som skrev det, og du har nok misforstått at jeg var "snurt" (kan ikke huske at jeg skrev akkurat det heller, så den tolkningen får du stå for selv da, men).

Det er ikke synd på oss fordi vi har huslån, poenget var bare at man kan ha høye kostnader selv om man har relativt høy inntekt, og selv om det er selvvalgt så er det ikke dermed gitt at man har rom til å kaste penger etter folk som ikke gidder å jobbe hardt nok til å tjene bra (hvilket er tilfelle for den aktuelle slektningen jeg omtalte).

Jeg forventer ikke at folk syns synd på meg fordi jeg har huslån (hvor i all verden skrev jeg det, mener du?), men jeg forventer at jeg kan disponere min egen inntekt