forbanna møkkamorgen

[tøydokka]

Var innom bensinstasjon for å fylle bensin da behovet for å kaste opp umiddelbart kom over meg. Hadde spist altfor mye "drittmat", og når muligheten bød seg for å spy der og da orket jeg rett og slett ikke vente til jeg kom hjem. Så, inn på doen, opp med dolokket. Maten var på vei opp igjen, og KLAKK! Der smalt dolokket ned rett i hodet på meg.. Uæh Resten av brekningen havnet litt utover gulvet. Fy faen så jæævlig ekkelt! Dolokkgørr i håret og spy på gulvet.. Kan legge til at jeg er blant dem som ikke engang tar borti dolokket uten papir mellom hendene. Æsj æsj æsj! Hvorfor gidder jeg skrive dette? Måtte bare få ut noe frustrasjon, og dette er en såpass pinlig og nedverdigende opplevelse at jeg ikke akkurat forteller til noen.. Uuh, føler meg skitten, ekkel og flau, og håper inderlig resten av dagen blir bedre..

[juliane]

[FastEnde]

Kjære Tøydokka, håper du har det bedre.

Håper også at du prøver å skaffe deg hjelp

slik at du kan få kontroll

over livet ditt igjen.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var ikke typen til å få til å kaste opp, så jeg ble anorektiker og slet i korte perioder med overspising. Du skriver godt, Tøydokka. Hvorfor ikke skrive om det, en bok om spiseforstyrrelser og/eller bare råd til et godt kosthold og noen tips om moderat trening? Det hjalp meg når jeg fikk det på papireret og boka ble antatt. Men jeg klarte ikke følge mine egne råd og leve sunt nok, og falt tilbake når Fedon kom med sin oppskrift på et sunt kosthold. Da var boka mi ubrukelig, selv om jeg vet at den er holdbar for et sunt kosthold og et sunt levesett.

Vet ikke om det vil hjelpe deg og hvordan du eventuelt vil vinkle boka, i romanform, eller dagbokform eller hvordan du ser for deg et optimalt og sunt kosthold bør være, men å skrive er terapi der og da selv om det ikke blir noen perm og i bokform. Alle med spiseforstyrrelser, kan det meste om hva som er sunt...

Håper du har noen å prate med. Jeg har en venninne som jeg tror sliter med bulimi, men hun innrømmer ingenting. Jeg har spurt henne, men hun tilskriver alt sin høye forbrenning. Det er et ømtåelig tema, så jeg har ikke mast på henne.

Lykke til Tøydokka. Det er ingenting å være flau over. Du lider av en sykdom som kan anta mange former. Det er litt tabubelagt dessverre, siden mat skal være så naturlig del av livet vårt.

Jeg ville være like tynn som de høye tynne jentene...så selv at jeg kledde å ha litt runde former men trente og nå føler jeg meg som en tjukkas som ikke har hatt helse til å trene i det siste. Jeg stenger meg inne, og blir utrolig glad når jeg ser jenter med runde former som kler seg i shorts og singlet.

Vi har en kropp, men er en sjel...

[Gjest Psiv]

*hugs*

[Gjest *smak*]

[juliane]

*smak*: det syns jeg var en svært upassende reaksjon, jeg blir faktisk skikkelig irritert på deg. Man ler rett og slett ikke av folk som ikke har det godt, og som Tøydokka selv skriver var dette en nedverdigende og ydmykende opplevelse som absolutt ikke gjør livet noe bedre for en som sliter fra før. Skjerp deg!

[Gjest Niema]

[tøydokka]

Takker for alle støttende innlegg! Det gjør litt godt å vite at noen har hørt meg.. Var vel egentlig det jeg hadde behov for. Å bli hørt altså. Denne mørke siden av livet mitt er jeg ellers så alene om. Tror det må være noe av det mest tabubelagte tema man kan bringe opp i dagens lys. Dette er min hemmelighet.. Mener ikke å skrive noe "stakkars meg- innlegg", for jeg har det bra i livet mitt på mange måter, til tross for at jeg lever med en dette uvesenet av en evig spysyke. Men av og til skjer sånne dritt-ting som i dag på grunn av den, og da kan det "toppe seg".. Bensinstasjon-do i håret Til *smak* med latterikon; synes ikke det var en upassende reaksjon. Selv ser jeg så absolutt det fullstendig latterlige med situasjonen.. Ser den nesten for meg som en youtube- videosnutt i mitt indre øye, ha ha.. og da og må jeg nesten le litt og :klø: