Hvorfor har du valgt akkurat den utdannelsen?

[Gjest AnonymBruker]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Påvirket av foreldres karrierer?

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Jeg er kvinne på 40 og føler jeg går rett inn i statistikken. Lavt utdannede foreldre, ingen fokus på utdannelse hjemme, eller på skolen dengang. Jeg har egentlig ingen utdannelse, ingen vekttall, men har alltid klart meg bra i det praktiske, og har selvtillit til å få foten innenforbi, og gjør en meget bra jobb. Har alltid hatt kontorjobber som krever utdannelse, og tjener bra. Men føler at det er først nå jeg vet hva jeg vil bli!

Får inntrykk her på KG at en er veldig bevisst dette med utdannelse, er det bare jeg som er så treig grunnet min bakgrunn uten fokus på utdannelse?!

[Gjest SmallTalk]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Aner ikke, men i følge foreldrene mine så har jeg sagt helt fra jeg var liten at jeg skulle bli ingeniør. Var innom arkitekt en stund, men endte på ingeniør.

Var det eget valg?

Ja.

Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Jeg kom frem til at jeg ville bli ingeniør. Har alltid vært interessert i teknologi, realfag og fremskritt. Petter Smart var favoritten i Donald, for han hadde alltid så mange morsomme oppfinnelser.

Påvirket av foreldres karrierer?

Ja, pappa er ingeniør.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Ja, jeg har alltid fått beskjed om at jeg måtte satse på en god utdannelse. Og en som ga meg nok penger i kassa til at jeg uten problemer ville kunne forsørge meg selv og eventuell barn dersom ting jeg noen gang skulle ende opp som alenemor/delt omsorg. Nå har ikke jeg barn, så den problemstillingen er for øyeblikket ikke-eksisterende, men det var et klokt råd. Mange kvinner sliter økonomisk dersom dette skjer.

Har i motsetning til andre jenter aldri blitt oppfordret til å satse på pleie og omsorg, snarere tvert imot. Jeg er ikke spesielt empatisk og omsorgsfull av meg og mamma ba meg instendig om å holde meg laaangt unna den type yrker. Like greit, for det eneste som kunne vært interessant innen helse er lege eller fysio, men jeg hadde ikke hatt høye nok karakterer til å komme inn på legestudiet. Jeg har heller blitt oppfordret til å utnytte interessen min for teknologi og realfag.

Får inntrykk her på KG at en er veldig bevisst dette med utdannelse, er det bare jeg som er så treig grunnet min bakgrunn uten fokus på utdannelse?!

Nei, det er mange som sliter med å finne ut hva de vil bli, selv med foreldre som fokuserer på utdannelse.

[Vera Vinge]

Jeg bestemte meg for ca. hva jeg ville studere før jeg begynte på videregående, husker jeg. Det er vel mange grunner til at det ble sånn, og jeg var innom flere alternativer da jeg var yngre. Men da valget var tatt, jobbet jeg målrettet mot å komme inn på studiet jeg ønsket. Det var for øvrig ingen i familien som drev med noe i nærheten av den retningen jeg valgte å gå.

Det var egentlig ikke særlig snakk om utdannelse hjemme hos oss, i den forstand at det ble diskutert om jeg skulle utdanne meg. Det lå nok bare i kortene, og jeg tror aldri foreldrene mine reflekterte over muligheten for at jeg ikke ville ta høyere utdannelse. Faren min har for øvrig høyere utdannelse (innen noe helt annet enn meg selv), moren min har ikke. Ingen andre i foreldre- eller besteforeldregenerasjonen i familiene på noen av sidene. Så jeg kommer ikke fra en typisk akademiker-storfamilie, men det er jo noe med tidene som endrer seg også. Begge bestemødrene mine ville f.eks. garantert tatt høyere utdannelse om de hadde vokst opp i dag, og jeg hadde mye intellektuelle diskusjoner med dem og faren min i barndommen og ungdomsårene. Tror det former en for videre vei vel så mye som et direkte utdanningsfokus.

Og så har jeg mange barndomsvenner som har tatt videre utdannelse. Alle mine nære venner fra ungdomsskole og vgs fortsatte på universitet, noe som på én måte er rart, da min gamle vennegjeng som fortsatt holder sammen, blir en forholdsvis homogen gjeng. Samtidig som jeg ser for meg at felles interesser har gjort at vi fortsatt er nære venner som treffes ofte den dag i dag.

[Sweetpea25]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Jeg har leenge hatt ønske om å jobbe med psykisk utviklingshemmede, men da jeg skulle velge skole som 15- åring, feiget jeg ut, fordi jeg tenkte, praksis på sykehus osv, med blod og masse andre ekle ting, nei, det greier jeg ikke! Så istedet startet jeg på kokkeutdanninga. Gikk skole i to år, men fant ut at dette ikke var noe for meg, så etter 2 friår, så startet jeg på helse og sosial, etterfulgt av hjelpepleieren.

Var det eget valg?

Det var et eget valg ja

Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Vet ikke, husker begge tantene mine jobbet i PU- tjenesten når jeg var lita. Ofte når jeg var på besøk til de, hadde de en bruker hjemme hos seg. Husker jeg syntes de virket så søte og koselige!

Påvirket av foreldres karrierer?

Nei, det var mitt eget valg. Mamma jobber i klesbutikk, og pappa er snekker. Hadde ønske om å jobbe i butikk tidligere jeg også, helt til jeg prøvde det, i det ene friåret..

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Foreldrene mine mente at jeg burde fullføre videregående, og få meg en utdannelse. Så lenge jeg gjorde mitt beste der, og stod, ville de bli fornøyd.

[Edit: Skriveleif ]

Endret 14. juni 2010 av Sweetpea25

[The Kitten]

Når fant dere ut hva dere ville bli karrierermessig?

I utgangspunktet bestemte jeg meg for å bli journalist da jeg begynte på ungdomsskolen. Så ombestemte jeg meg flere ganger iløpet av ungdomsskolen og videregående. Var bl.a innom tanken på å bli løvetemmer en periode.

Nå studerer jeg politikk med hovedvekt på amerikansk politikk og skal dereetter ta journalistikk. Dermed har jeg to utdannelser å falle tilbake på.

Var det eget valg?

Ja, det var det.

Hvordan kom du frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Jeg diskuterte yrkesdrømmer med og muligheter med mine foreldre. Særlig med mamma da hun er journalist selv og har oversikt over bransjen og hvilken vei som er lur å gå for å få seg jobb etter endt utdannelse.

Påvirket av foreldres karrierer?

I grunnen ikke. Mamma bedriver ikke den form for journalistikk som jeg ønsker å drive. (Huff nå høres det ut som hun jobber for Se&Hør )

Var det mye fokus på skole/karriervalg hjemme?

Nei. I min familie har det ikke vært vanlig å ta høyere utdannelse. Mine foreldre forklarte meg verdien av å ha en utdannelse og å kunne forsørge seg selv. Ut over det var det ikke et særlig tema hjemme hos oss.

[rainbow_dash]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Jeg har vel fortsatt ikke funnet det helt ut. Jeg har tatt fagbrev innen flymekanikk, men har planer om å begynne på ingeniør-utdanning etterhvert.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Eget valg var det definitivt, men ikke noe jeg hadde gått og drømt om lenge. Ikke at det er en dårlig ting heller, for jeg trives med det jeg gjør. Men jeg har fått veldig mange spørsmål om hvorfor jeg har valgt som jeg har valgt, av den grunn at det er utradisjonelt. I tillegg har jeg alltid vært teoretisk sterk på skolen, og derfor var det mange som lurte på hvorfor jeg da valgte en praktis utdannelse. Grunnen var bare at jeg var skolelei og hadde lyst til å lære noe jeg faktisk måtte arbeide litt for å mestre. Akkurat hvilket fag det ble var mer på slump. Det viktigste har uansett vært å fullføre det jeg har begynt på. Og nå som jeg har fått noen år på å fullføre og jobbe litt, så begynner jeg å bli klar for høyere utdanning.

Påvirket av foreldres karrierer?

Hele familien er litt realfag-nerder, så at jeg endte opp innenfor noe teknisk/realfag var vel aldri noe spørsmål. Både mamma og pappa har høyere utdannelse, og søsknene mine studerer, også innenfor realfagene. Og det skal jo jeg og, føler bare at jeg har valgt en litt annen vei til målet.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

I grunnen ikke. Både jeg og søskenene mine har allid vært flinke på skolen, så at vi kom til å fullføre utdannelser har vært en selvfølge.

[Gjest Wolfmoon]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Påvirket av foreldres karrierer?

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Jeg er kvinne på 40 og føler jeg går rett inn i statistikken. Lavt utdannede foreldre, ingen fokus på utdannelse hjemme, eller på skolen dengang. Jeg har egentlig ingen utdannelse, ingen vekttall, men har alltid klart meg bra i det praktiske, og har selvtillit til å få foten innenforbi, og gjør en meget bra jobb. Har alltid hatt kontorjobber som krever utdannelse, og tjener bra. Men føler at det er først nå jeg vet hva jeg vil bli!

Får inntrykk her på KG at en er veldig bevisst dette med utdannelse, er det bare jeg som er så treig grunnet min bakgrunn uten fokus på utdannelse?!

Fant ut hva jeg ville bli da jeg gikk på folkehøgskole, uventet valg, men trives utrolig godt i jobben min.

Mine foreldre har ingen utdannelse, og hadde nok heller ingen spesielle forhåpninger til meg eller mine søsken. Imidlertid har både jeg og min søster tatt høyere utdannelse, og jeg har iallefall visst siden jeg var liten at jeg ønsket å ta høyere utdannelse.

Mine foreldre fokuserte en del på skole, men siden jeg hele tiden har tatt utradisjonelle valg og fått lov til det, så har jeg nok ikke merket det presset så godt som min søster som valgte mer tradisjonelt.

[Gjest ThatWoodcut]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Da jeg var rundt 12 år gammel.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Ja det var eget valg, og jeg har måttet sloss litt med foreldrene mine et par år fordi de mener at er for lang utdannelse og at jeg burde gå rett i arbeid så fort som mulig.

Påvirket av foreldres karrierer?

På en måte ja. Foreldrene mine, og en del andre i umiddelbar nærhet har samme yrke og mangler høyere utdannelse.

Jeg valgte min vei litt pga. av at jeg ville ha mer penger enn det jeg har hatt under oppveksten og en del pga. at jeg vil hjelpe andre og sørge for at de har muligheten til et godt liv.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Som sagt, jeg er den første i min familie som har tenkt på høyere utdannelse så det er ikke mye jeg må leve opp til.

Mamma(som jeg bor mest hos og som da har størst innflytelse -- jeg er skilsmissebarn ) Har aldri vært noen skoleperson og har ikke tvunget meg til å være det heller. Selvfølgelig blir hun mer glad for en 4 enn en 3 på kortet, men så lenge jeg har gjort mitt beste er det ikke så mye vi får gjort.

[Gjest Bond]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Tja. Tror det har vært de siste årene jeg har vært mer målrettet. Ellers har jeg noen lunde hatt interesse, men har ikke vært helt sikker.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Eget valg, ja. Men litt tilfeldig til slutt, har skiftet litt fokus. Men sånn alt i alt var det nok aldri et alternativ å ikke ta lengre utdanning.

Påvirket av foreldres karrierer?

Jepp, begge har lengre utdanning, så er nok litt påvirket.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Vel. Var nok ikke fokus på karrierevalg, men har alltid vært fokus på kunnskap og egne tanker. Vel - det har jo vært noe fokus - om jeg hadde sagt at jeg har lyst å bli eksotisk danser, hadde nok foreldre prøvd å snakke meg ut av det, tror jeg

Endret 14. juni 2010 av Bond

[Cata]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Jeg fant det vel aldri ut i grunnen, jeg bare ble det. Forvillet meg inn på en utdanning etter vgs. og fant ut at jeg trivdes i grunnen ganske godt med det, så jeg holdt meg til den.

Var det eget valg?

Ja.

Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Jeg vokste opp på -70 tallet og var veldig bevisst på at jeg ikke ville ha et typisk kvinneyrke. Dermed endte jeg som ingeniør. Men det kunne like gjerne blitt et annet "ikke-kvinneyrke". Det skadet vel heller ikke at jeg antok lønna kom til å være OK etter endt utdanning.

Påvirket av foreldres karrierer?

På sett og vis ja. Mine foreldre har liten/ingen utdanning og spesielt min far trivdes ikke veldig godt med jobben sin (fabrikkarbeider), så jeg tenkte jeg skulle ikke gå i samme fellen. Jeg ville ha en utdanning så jeg kunne få en viss medbestemmelsesrett over egen arbeidsdag.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg

Nei, ikke i det hele tatt. Mine foreldre var alltid svært klare på at den slags måtte jeg bestemme selv. (Men de trodde visst jeg var bittelitt gal da jeg valgte akademiske studier. )

Endret 14. juni 2010 av Cata

[Gjest AnonymBruker]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Drev lenge å drømte om et litt annet yrke, da det virket håpløst kom det plutselig en annen løsning som virket rimelig mtp mye samme gode lønn og litt samme arbeidsområde.

Var det eget valg?Beslutningen var min, men ideen var noen annens og jeg fikk mye motivasjon og råd.

Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Lønn var like viktig som arbeidsfelt (mennesker og omsorg) det som til slutt avgjorde valget var karaktersnittet mitt.

Påvirket av foreldres karrierer?

Ja - i den grad at jeg absolutt visste at jeg ville ha høyere utdanning. Min mor er lærer men hadde alltid en drøm om å studere medisin, min far er bl.a. ingeniør, min bror studerte juss.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg

Det var aldri snakk om noe annet enn allmennlinjen og videre til universitet, evt høyskole. Lønn var alltid en viktig faktor. Veien til lykke og suksess lå i en høy utdanning som garanterte en god jobb og lønn som lønte seg i forhold til hva utdanningen kostet.

[Frøken Smilla]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Jeg tror jeg "visste det" allerede som barn, men så famlet jeg litt med andre ting i ungdomstiden, før jeg landet på det opprinnelige valget igjen. Og har aldri angret!

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Ja, det var mitt valg, men jeg fikk god støtte fra venner og familie i mitt valg. Jeg jobbet innen samme "bransje" i to år (ufaglært), og trivdes så godt at jeg gjorde det endelige valget i løpet av den tiden.

Påvirket av foreldres karrierer?

Nå har jeg gått fullstendig i min fars fotspor, både i valg av utdannelse, arbeid og andre verv, så det må jeg vel si ja til ... Dog var det i en periode i ungdomstiden svært viktig for meg å ikke bli som ham. Har spist mine ord i ettertid, ja

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Tja ... det var liksom aldri et alternativ for meg å _ikke_ studere noe. Til det var jeg vel for glad i kunnskap, tror jeg? Så i all den grad det var fokus på det, var det fordi jeg selv ville ha det. Den eneste gangen det var noe snakk om "karrierevalg" var da jeg skulle velge videregående, og i et vinglete øyeblikk lurte på å sette idrettslinja på førstevalget mitt. Da gjorde min far meg mildt oppmerksom på fordelene ved å heller velge allmennfag, siden jeg "ikke hadde noen umiddelbare planer om å satse på idretten" (men heller ønsket å skifte miljø).

[Gjest Whitelines]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Jeg fant det ut i 13-årsalderen, vil jeg si. Har vinglet litt etter det, men alltid hatt tanken "journalist" i bakhodet. Nå skal jeg begynne på journaliststudiene til høsten, så får vi se om jeg holder meg til det. Mulig det blir grafisk design etterpå, noe jeg også har lyst til å prøve ut.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Journalistikk har alltid vært mitt eget valg, og er vel litt av grunnen til at jeg begynner så "sent" (to år etter endt vgs) - fordi jeg har prøvd det faren min foreslo først, nemlig en universitetsutdannelse, noe som ikke passet for meg.

Grunnen til at jeg har valgt journalistikk er fordi jeg vil skrive. Det er noe jeg elsker og er flink til og et felt jeg alltid har fått gode tilbakemeldinger innenfor både av foreldre, venner og lærere.

I utgangspunktet kunne jeg tenke meg å bli forfatter, og har lekt med tanken om å dra ta et år i utlandet på forfatterskole. Mine foreldre (og jeg selv, for den sags skyld) vil helst at jeg skal ha en utdannelse å falle tilbake på, og heller skrive fritt på siden utenom jobben, dersom jeg vil det senere.

Påvirket av foreldres karrierer?

Ikke i det hele tatt - moren min er regnskapssjef og har alltid vært en kløpper i økonomi, et fag jeg nesten strøk i på vgs. Faren min har alltid gjort det bra innenfor matte, et annet fag hvis karakter jeg heller ikke er veldig stolt over.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Åja, helt siden tidlig ungdomsskolen har vi blitt forberedt på hvilke fag vi skal velge på vgs. Og på vgs ble vi forberedt på videre utdannelse. Hjemme har karriere vært viktig ettersom jeg ble eldre, spesiellt for pappa som gjerne vil se meg med en bachelorgrad. Men, alt i alt, er de fornøyd med de valgene jeg har tatt. Det var en periode da jeg var liten, hvor jeg i flere år ville bli bussjåfør. Jeg tror de er veldig glad for at jeg la denne tanken fra meg.

[Anglofil]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Da jeg var seks år. Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å bli lærer.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Påvirket av foreldres karrierer?

Absolutt. Det var først og fremst min lærer gjennom hele barneskolen som inspirerte meg.

Ingen av mine foreldres karrierer påvirket meg.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Nei, heldigvis ikke egentlig. Det betyr dog ikke at minee foreldre ikke er engasjerte eller bryr seg om hva jeg gjør. Så lenge jeg har tatt en utdanning har de vært fornøyde, det har aldri vært noe press og de har alltid støttet meg.

Mvh Yvonne

[MissStiles]

Når fant dere ut hva dere ville bli? (karrieremessig)

Tja, når jeg gikk på ungdomsskolen og man skulle velge hvilken linje man skulle søke på videregående. Jeg har vel egentlig vist hele tiden at jeg ville jobbe innen reiselivsbransjen.

Var det eget valg? Hvordan kom dere frem til hvilken utdannelse som skulle velges?

Ja, det er mitt eget valg.

Jeg snakket med venner og bekjente for å høre hvilken skole som var best. Undersøkte veldig mye før jeg søkte. Selvom jeg søkte flere steder i landet på en gang.

Påvirket av foreldres karrierer?

Ikke hos meg.

Var det mye fokus på skole/hjemme på karrierevalg?

Både og. Alltid fått beskjed om at skole/utdannelse er viktig men jeg skulle selv velge hva, når og hvor. De skulle støtte meg uansett hva jeg valgte.

[Gjest Spinell]

Jeg har egentlig ingen utdannelse, ingen vekttall, men har alltid klart meg bra i det praktiske, og har selvtillit til å få foten innenforbi, og gjør en meget bra jobb. Har alltid hatt kontorjobber som krever utdannelse, og tjener bra. Men føler at det er først nå jeg vet hva jeg vil bli!

Får inntrykk her på KG at en er veldig bevisst dette med utdannelse, er det bare jeg som er så treig grunnet min bakgrunn uten fokus på utdannelse?!

Av en eller annen grunn føler jeg at spørsmålene dine bare er et påskudd for å komme med den forsvarstalen jeg har sitert. Kjenner den veldig igjen fra de av mine venner som har lykkes godt selvom de har litt lite utdannelse. Jeg antar det er manglende selvtillit som fører til at enkelte helt uoppfordret går i forsvarsposisjon til de underligste tidspunkt.

For øvrig bestemte jeg meg for utdanning da jeg gikk på videregående, etter å ha vurdert både den utdanningen og enkelte andre alternativer siden ungdomsskolen.

Valget var mitt eget, og jeg kom fram til det på bakgrunn av hvilke fag jeg likte best i skoletiden.

Foreldrene mine var støttende i alle de alternativene jeg vurderte, og forsøkte ikke å påvirke meg bevisst. Jeg har lengre utdanning enn mine foreldre, men valgte nesten samme retning som min far.

Hjemme var det fokus på skole og prioritering av skolearbeidet. Å velge etter evner og interesser var viktigere enn hvordan tjene mest mulig penger.

Endret 29. juni 2010 av Spinell