hva er vitsen..?

[Gjest AnonymBruker]

Faren min bodd i utlandet lenge, og han er bare noen uker i Norge pr år- da han besøker min farmor. Av de ukene ser jeg han ca 3-4 ganger. Han har bare meg som nærmeste familie. Han ringer meg ca en gang pr halvår- og da bryter det alltid etter ca 3-4 min.- og han skriver mail etterpå at det ikke var mer penger igjen på telefonkortet. Han mailer meg ca 1 gang pr mnd. Da skriver han bare og spør om hagen er fin, om vi skal være hjemme i sommer og lign. Han spør en sjelden gang hvordan det går med meg, og han spør aldri hvordan det går med barna. Han er veldig velstående- og supergjerrig.. Ungene våre får gave til jul og bursdag som jeg kjøper av penger han setter inn på konto. (ca. 400; pr barn) Da vi bygde hus fikk vi låne 100 000; av han som et vanlig lån m/renter og alt som hører med (jeg vet at han ikke har lånt penger for å låne til meg- det er penger han allerede har) Nå har jeg fått mail at han anbefaler meg å låne et annet sted og betale han ut pga at da kan vi få en bedre rente... !!!

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det. (hadde jeg hatt råd til det meste og min sønn/datter hadde lånt penger av meg- så hadde jeg ikke krevd de tilbake- og hvertfall ikke med renter itillegg)

Sitter nå å lurer på hva som er vitsen med å ha et "forhold" til han (vis jeg kan kalle det det, det vi har nå)

Vi kommuniserer svært dårlig og det er liksom ingen glede fra min side når jeg vet han skal komme på besøk.

Nå er jeg veldig stygg, men eneste grunnen jeg ser til å fortsette å ha et forhold til han er at jeg kanskje har mulighet til å arve litt av formuen hans.. (vis jeg har rett på det og han ikke testamenterer bort alt)

Hva hadde du gjort om du var i min situasjon?

1000takk for at du leste.

Måtte få dette ut ..

[Gjest AnonymBruker]

Kjære Ts,

Jeg beklager virkelig men jeg føler at dette innlegget omhandler penger penger penger. DU har kontakt med din far bare på grunn av at du vil arve ham. HAN har kontakt med deg fordi du er den eneste han har.

400 kr per barn i gave til både bursdag og jul er ikke lite, og jeg hadde IKKE ventet meg en pengegave på 100 000 fra mine egne foreldre..Det VET jeg at jeg aldri vil få, ei heller vet jeg om jeg hadde klart å takke ja til noe sånnt.

Jeg synes det er urimelig at du er misfornøyd.

Du er voksen TS. Stå ansvarlig for ditt eget liv og ikke vent at andre skal gi og gi, så blir du nok gladere for de små tingene. Håper du ikke blir fornærmet, men dette er det jeg mener om saken.

[Gjest AnonymBruker]

Helt ærlig? Jeg synes du er litt sutrete.

Joda, faren din vinner ingen "årets far"-pris med det første. Men jeg skjønner ikke helt hva du reagerer så veldig sterkt på.

- Han ringer og sender deg mail mange ganger i året. Det viser jo at han er interessert i deg og ditt liv. Ellers hadde du vel rett og slett ikke hørt fra han.

- Mange - og særlig mange menn - er dårlige på å snakke om personlige ting, så de velger å snakke om trygge, praktiske ting som hagearbeid og den nye bilen din.

- Du har lånt en stor sum av han. Forventer du virkelig at du ikke skal trenge å betale tilbake? Jøss.

Uvant at foreldre krever renter, men det er kanskje en grunn til at han er velstående? Nemlig at han vet hvordan man styrer økonomien for å ikke gjøre seg blakk. Kanskje han prøver å lære deg noe? Uansett er det hans valg, og ditt. For dere var vel enige om betingelsene for dette lånet før du gikk inn i det?

- Han gir barna gaver for 400 kr hver jul. Det burde du være kjempeglad for. Istedet er du misfornøyd. Hvorfor? Er det ikke dyrt nok?

Jeg synes du framstår som materalistisk og umoden. Det trenger selvsagt ikke være sant, men det er mitt inntrykk etter det du skriver.

Om du vurderer å kutte kontakten med faren din på dette grunnlaget så synes jeg du faktisk oppfører deg skikkelig bortskjemt.

[-stina]

Synes ikke ts er sutrete i det hele tatt. Denne faren høres ut som en egoistisk dust som kun holder kontakt av plikt, og ikke fordi han egentlig ønsker det. Enten får han engasjere seg mer i ts og hennes liv, ellers er han ikke verdt å bruke tid på.

[Gjest navnelapp]

Eg forstår at du føler det slik, men av og til går ting litt i lås, og ein av partane må løyse det opp. Det ser ut til at han har funne si form ift deg, og han virkar jo ein smule sjølvsentrert, tenker eg. Den einaste du kan endre er deg sjølv.

Kva om du byrja å sende han ein mail fast kvar veke, der du fortel om barna, om livet ditt, og kanskje kunne du sende med nokre bilde. Då vil han få vite meir om dokke, og når han så tek kontakt så har dokke meir å snakke om. Kanskje han finn det naturleg å svare på mailane, med same type info frå sitt liv? Eg tenker at ein av dokke må ta det første steget for ein nærare relasjon, og det kan like gjerne vere deg, i og med at du tydelegvis tenker ein del på dette, og mislikar situasjonen. Lykke til!

[Amys]

Jeg lurer litt på hvor ofte du kontakter faren din og spør hvordan det går med ham? Det er da ingen regel som sier det kun er han som er ansvarlig for forholdet dere imellom...

Jeg støtter tipset Alt Godt kom med, begynn å send ham mailer der du forteller om hva som har skjedd siden sist

Når det gjelder penger synes jeg du er sutrete, faren din hadde gjort deg en bjørnetjeneste om han hadde gitt deg alt du ville ha. Litt sært at han ga deg et lån med renter, men det var kanskje for å lære deg litt om hvordan lån fungerte? Nettopp at det er noe som må betales tilbake, gjør du ikke det så vil summen du skylder bli større.

[Gjest AnonymBruker]

Synes ikke ts er sutrete i det hele tatt. Denne faren høres ut som en egoistisk dust som kun holder kontakt av plikt, og ikke fordi han egentlig ønsker det. Enten får han engasjere seg mer i ts og hennes liv, ellers er han ikke verdt å bruke tid på.

Seriøst???

En egoistisk dust som gir barnebarna gaver til 400 kroner, gir datteren et lån på 100.000 kroner og sender mail hver måned?

Jeg synes heller ts er egoistisk som bare tenker mer-mer-mer. Det er jo hun som kun holder kontakt av plikt og ikke egentlig ønsker det. Det er hun som kun holder kontakten for å få penger av han når han dør.

Vi kan vel alle drømme om å ha perfekte foreldre. Noen få av oss er heldige og får nettopp det. De fleste har gjennomsnittsforeldre som gjør både gode og dårlige ting. TS har ikke vært blant de heldigste, ikke blant de nestheldigste heller. Men jeg synes definitivt ikke hun har grunn til å klage så voldsomt heller. Neivel, så har hun ingen drømmepappa. Men han viser da interesse, holder jevnlig kontakt og gir barnebarna gaver. Hvor ille er det egentlig?

Jeg har inntrykk av at mange voksne forventer veldig mye av foreldrene sine i dag. Hadde ts vært 14 hadde saken vært en helt annen, men som voksen så kan hun faktisk ikke forvente at faren skal være så veldig mye mer involvert i livet hennes. Kjekt om han var det såklart, men jeg synes slett ikke den kontakten hun har i dag er skrekkelig lite.

[Piper]

Det ejg reagerer mest på er at han forventer renter på de pengene dere har lånt, for det syns jeg er sært av en far å forvente. Selvfølgelig er det sikkert derfor han ahr god økonomi, men jeg mener at man ikke tar renter av sine egne barn. Samtidig sier han at de skal ta opp lån en annen plass, og betale han ut, for da vil de få en bedre rente. Det er også en meget merkelig holdning av en far, for kunne ikke han redusert renten i stedet? Låner du penger av noen, må du betale de tilbake igjen. Og jeg hadde aldri forventet å få 100 000 kr av mine foreldre, uansett hvor mye penger de måtte ha. Men soms agt så burde han ikke rkeve renter på de.

Når det gjelder gavene til barna, mener jeg at 400 kr er en fin sum, så der mener jeg at ts er storforlangende. Bare fordi han har mye penger, er det ikke dermed sagt at han skal kjøpe dyre gaver. De får gaver, og det skal du være fornøyd med.

Han sender mail en gang i månenden, og det er faktisk mer enn mange andre fedre gjør. Enkelte menn snakker om hverdagslige ting, og tydeligvis er han i den kategorien. Kanskje du ahr helt andre forventninger til hva en far skal gjøre, enn det han klarer å få til? Kanskje du må senke dine egne forventinger, for at dere skal få et godt forhold?

Det sier mye om deg som person, når du sier at du bare har kontakt for å arve eventuelle penger senere. Du er kanskje litt for opptatt av pengene, og det har du faktisk ikke lov til å være siden det ikke er dine penger. Hva om du ikke arver noe senere, kommer du da til å angre på at du hadde kontakt? Siden han ikke bor i Norge, har han kanskje muligheten til å gjøre hva han vil med pengene, og i verste tilfelel for dind el vil han kanskje testamentere vekk alle pengene til et godt formål. Noe som er bra i og for seg, siden pengene da kommer til nytte for noen som kanskje behøver de. Men du sitter jo da uten, og har brukt mye tid og energi på en du egentlig ikke ønsker kontakt med. Så kanskje du bare skal bryte kontakten,s å får du se omd u arver eller ikke den dagen han går bort.

Du er faktisk emr interessert i hans penger enn du er i han, og er det virkelig en god egenskap? Er det en egenskap du vil overføre til dine barn? Kanskje du skal begynne å tenke litt på hvordan du selv er, i stedet for å bare kritisere han.

[Alvina]

Du høres ut som din fars datter.

Hva med å ringe han? Maile han og ikke bare tenke penger. Spør hvordan det går med han og fortell han i mailen hvordan det går, om små og store ting.

Hadde mine barns far stilt opp så mye, hadde jeg vært glad. De har kontakt, men han bidrar ikke til noe økonomisk og møter de bare når det er bursdag eller konfirmasjon i hans familie.

[Gjest redstar]

Kjære Ts,

Jeg beklager virkelig men jeg føler at dette innlegget omhandler penger penger penger. DU har kontakt med din far bare på grunn av at du vil arve ham. HAN har kontakt med deg fordi du er den eneste han har.

400 kr per barn i gave til både bursdag og jul er ikke lite, og jeg hadde IKKE ventet meg en pengegave på 100 000 fra mine egne foreldre..Det VET jeg at jeg aldri vil få, ei heller vet jeg om jeg hadde klart å takke ja til noe sånnt.

Jeg synes det er urimelig at du er misfornøyd.

Du er voksen TS. Stå ansvarlig for ditt eget liv og ikke vent at andre skal gi og gi, så blir du nok gladere for de små tingene. Håper du ikke blir fornærmet, men dette er det jeg mener om saken.

Siterer dette. Hadde du skrevet at du hadde feks vært såret osv fordi dere ikke hadde kontakt osv så hadde det vært noe annet men det virker som om du bare tenker på penger når det komme til faren din.

[Gjest redstar]

Da vi bygde hus fikk vi låne 100 000; av han som et vanlig lån m/renter og alt som hører med (jeg vet at han ikke har lånt penger for å låne til meg- det er penger han allerede har) Nå har jeg fått mail at han anbefaler meg å låne et annet sted og betale han ut pga at da kan vi få en bedre rente... !!!

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det.

Du fikk låne 100 000kr av han for dette huset, det er faktisk ikke mange som får låne slik at sine foreldre... Og i tillegg at dere ikke har mye kontakt synes jeg at du ikke har en dritt å klage om. Du bryr deg jo ikke hvordan det går med ham heller?!

Måtte bare få meg dette også.

[Gjest Blondie65]

Er det virkelig vanlig og forventet å låne penger i denne størrelsesorden uten rente av sine foreldre? Det er f... ikke rart at vi voksne single faller helt utenom boligmarkedet når det er dette vi konkurrerer mot. Jeg har lånt av mine foreldre i gamle dager, vi ble da enig om betingelsene for lånet før vi inngikk det. Jeg har aldri sutret over lånebetingelsene i ettertid.

Ellers ville jeg gjort som flere foreslår i en periode - sendt en e-post gjerne krydret med litt bilder der du forteller om deg og ungene. Hvis du får en større respons på dette er det jo et godt tegn. Hvis responsen uteblir kan du jo trygt slå fast at han ikke er interessert.

Når det gjelder gaver: jeg spyr av innstillingen din. Han husker barnebarna sine både på jul og bursdag og spanderer fine gaver. Du derimot har lagt opp en forventning ut fra at han er rik. Hvorfor kan du ikke akseptere at hans penger er hans penger? Når ville du vært fornøyd? Ved 1000/barn, 5000?

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor er det så ille å betale renter? Utlåner har jo en kostnad ved at disse pengene er lånt bort selv om det er til familie, så hvorfor skal han ikke kompenseres for det? Eller er det sånn at det ikke er greit å forvente 100 000 i ett jafs, men det er greit å forvente å få fire-fem tusen i året i en årrekke?

[Gjest annemor30]

Hvorfor er det så ille å betale renter? Utlåner har jo en kostnad ved at disse pengene er lånt bort selv om det er til familie, så hvorfor skal han ikke kompenseres for det? Eller er det sånn at det ikke er greit å forvente 100 000 i ett jafs, men det er greit å forvente å få fire-fem tusen i året i en årrekke?

Han mister jo noen kroner på renter i året med å ha lånt de bort.. så ja, han burde kreve renter på lånet!

[Vera Vinge]

Jeg tror ikke dette egentlig handler om penger, men at det er lett å trekke fram det fordi det er ett av flere områder hvor ts opplever at han svikter som far. Jeg tror at om han hadde vist ordentlig interesse for henne, så ville det vært mindre sannsynlig at hun hang seg opp i hvor mye han gir i gaver og lån. Og ut fra det andre hun forteller, skjønner jeg godt at hun er skuffet. Jeg syns i utgangspunktet det er naturlig at foreldre driver noe mer av kontakten med voksne barn, men man må samtidig innse at dette ikke alltid er tilfelle. At noen fedre (eller mødre) er litt iniativløse, dårlige til å snakke om følelse osv. Og at man selv som voksent barn kan måtte ta mer av ansvaret for kontakten, selv om man egentlig skulle ønske at initativet i utgangspunktet kom fra ham. Kanskje vil det at man selv setter i gang en offensiv, gjøre at han selv blir flinkere til å ta kontakt med ts også. At han rett og slett er en tiltaksløs fyr, som bare lar dagene passere, og så har det gått lang tid siden forrige kontakt. Kanskje merker han at han ikke strekker helt til som far nå, og dermed ikke orker/tør å gjøre det som skal til, fordi det blir for vanskelig å engasjere seg, dersom han merker at ts ikke er helt fornøyd.

Dette er bare noen løse tanker jeg får rundt ts sitt innlegg, så om det passer for henne, kan bare hun selv svare på. Noen ganger er man uheldig med å få foreldre som bare ikke bryr seg uansett, eller hvertfall ikke klarer å vise det. Andre ganger har man foreldre som bryr seg, men som trenger litt hjelp/en dytt for å vise det ordentlig. Og at man selv kan være med på å starte dette, framfor å sitte og vente på at noe skal skje. Kanskje frykter man å bli avvist, men samtidig er det muligens bedre å ta sjansen på å forsøke å bygge opp noe, framfor å uansett bli skuffet, slik ts er nå?

Og så til dette med lån. Jeg syns ikke ts kan forvente å få hele lånet som gave, men jeg syns samtidig det er litt underlig av ham å kreve renter (selv om jeg delvis også forstår det fordi han taper renter på å ikke ha pengene i banken). Vi har selv lånt en tilsvarende sum av mine svigerforeldre, og det ville aldri falle meg inn å forvente å få pengene selv om de ville ha råd til det. De krevde ingen renter, men vi syns det var naturlig å insistere på det, så her betaler vi tilsvarende rente som de ville fått om pengene stod på konto, sånn at de ikke faktisk taper penger av å låne til oss. Så jeg syns delvis at ts bør innse at selv med foreldre med god råd, kan man ikke forvente å få store summer, samtidig som jeg tror dette med pengene egentlig er et sidespor.

[Gjest AnonymBruker]

Her var det mye forskjellig-de fleste synes at jeg fremstår som bortskjemt og kravstor.

Det var ikke meningen at det skulle høres ut som jeg var misfornøyd med gavene han gir barna- jeg skrev det bare for å fortelle at det er eneste "bindeleddet" han har til barnebarna.

Det med å skrive i mailer hvordan barna har det og livet ellers hos oss- det har jeg gjort tidligere- uten at han responderer på det. Dette gjorde at jeg ikke har fortsatt med det, men det burde jeg kanskje.. Jeg har også sendt mange bilder- mest av barna, men han har aldri skrevet et ord tilbake om bildene.

Jeg synes at det er helt feil å kreve renter av sine barn. I den siste mailen der han skriver at han anbefaler meg å betale han ut,reagerte jeg sterkt på.

Det var godt å få tilbakemeldinger på temaet.

Jeg har betalt rentene for denne perioden, men har ingenting å skrive i mail til han, jeg vet at jeg ikke får respons på det likevel.

Jeg vet at han ikke klarer å snakke om følelser, det vil hjeg heller ikke at han skal. Men å snakke og spør om sitt barn og barnebarn, det ville jeg nesten tro var normalt, men ...

Det er synd å ikke glede seg til å se og snakke med sin far etter snart ett år men det gjør jeg ikke, og da synes jeg nesten det betyr at forholdet ikke er som det burde.

[Harlekin]

Hvordan er din kontakt med faren din, da? Det er like mye ditt ansvar å holde kontakt, vet du. Hvis du bare tenker på penger (og det viser innlegget ditt at du gjør), er det ikke så rart at forholdet mellom dere er dårlig. Han er kanskje ikke den perfekte far, men har prøver i alle fall. Gjør du? Prøver du å sette pris på de positive tingene, eller ser du bare på det negative?

Dessuten, selv om han er velstående (og jeg tipper du ikke vet alt om økonomien hans, så han kan ha det strammere enn du tror), har han ingen plikt til å kjøpe dyre gaver til barnebarna eller låne ut penger til deg. Jeg synes du burde være takknemlig for at du faktisk fikk låne penger.

Endret 12. juni 2010 av Harlekin

[Gjest velstående nok]

Neivel, men hvis du virkelig mener det du sier, bør du holde deg for god til å drømme om pengene hans, du får klare deg sjøl!

400 kr i gave til hvert av barna syns jeg slettes ikke er dårlig. 100 000 i privat lån: er heller ikke dårlig.

[Gjest AnonymBruker]

Her var det mye forskjellig-de fleste synes at jeg fremstår som bortskjemt og kravstor.

Det var ikke meningen at det skulle høres ut som jeg var misfornøyd med gavene han gir barna- jeg skrev det bare for å fortelle at det er eneste "bindeleddet" han har til barnebarna.

Det med å skrive i mailer hvordan barna har det og livet ellers hos oss- det har jeg gjort tidligere- uten at han responderer på det. Dette gjorde at jeg ikke har fortsatt med det, men det burde jeg kanskje.. Jeg har også sendt mange bilder- mest av barna, men han har aldri skrevet et ord tilbake om bildene.

Jeg synes at det er helt feil å kreve renter av sine barn. I den siste mailen der han skriver at han anbefaler meg å betale han ut,reagerte jeg sterkt på.

Det var godt å få tilbakemeldinger på temaet.

Jeg har betalt rentene for denne perioden, men har ingenting å skrive i mail til han, jeg vet at jeg ikke får respons på det likevel.

Jeg vet at han ikke klarer å snakke om følelser, det vil hjeg heller ikke at han skal. Men å snakke og spør om sitt barn og barnebarn, det ville jeg nesten tro var normalt, men ...

Det er synd å ikke glede seg til å se og snakke med sin far etter snart ett år men det gjør jeg ikke, og da synes jeg nesten det betyr at forholdet ikke er som det burde.

Min egen far har ringt meg 1 gang på tre år..Han ringer ikke en gang på min bursdag. Ei heller får jeg private lån hos de, selv om han har penger til det.

Han har ingen interesse i mitt liv og er ikke interessert i barn, men sånn er han da bare. Man kan ikke kreve mere av mennesker enn det de kan gi, ei heller kan han vente seg at han lærer å kjenne meg og mine barn.

[litle_my]

Det ejg reagerer mest på er at han forventer renter på de pengene dere har lånt, for det syns jeg er sært av en far å forvente. Selvfølgelig er det sikkert derfor han ahr god økonomi, men jeg mener at man ikke tar renter av sine egne barn. Samtidig sier han at de skal ta opp lån en annen plass, og betale han ut, for da vil de få en bedre rente. Det er også en meget merkelig holdning av en far, for kunne ikke han redusert renten i stedet?

Det er ikke sikkert han kan det, da dette vil utgjøre forskudd på arv e.l.

"Mange unge i etableringsfasen låner penger av foreldrene. For at dette ikke skal bli sett på som en arveoverføring, må normrentesatsen legges til grunn. Verdien av lavere rente må meldes inn til Skattefogden på skjema for gave/forskudd på arv.

Husk at også renter på lån fra familie og arbeidsgiver gir rett til fradrag på selvangivelsen."

Kilde: Dine penger