Veien videre mot en doktorgrad

[Gjest apekattenico]

Hei,

er litt usikker, og trenger litt hjelp.

Bakgrunn: har yrkesutdanning, og en bachelorgrad. Utdanningene er innenfor samme felt (tenk helse og sosialfag -- sykepleier, eller mekaniker -- ingeniør).

Fikk 3.3 (C/B) i snitt etter bachelorgraden, og litt usikker på om jeg kommer inn på skolene jeg har søkt på (for å ta master). Etter å ha skrevet bacheloroppgaven fikk jeg ekstremt lyst å skrive flere oppgaver, og har alltid hatt en tanke om å ta en doktorgrad.

Spørsmålet mitt er; hvordan i all verden skal jeg på best mulig vis legge opp løpet de neste årene for å få muligheten til å skrive en doktorgrad?

Jeg har ikke lyst å skrive en doktorgrad om hva som helst, og tenker selvsagt på noe innenfor mitt fagfelt. Hvor vanskelig er det å få en stipendiatstilling på NTNU om jeg skriver mastergraden i Oslo, el.?

Hvor stort konkurransefortrinn vil jeg få om jeg tar mastergraden hos noen som også utlyser stipendiatstillinger årlig?

Tips og triks til å innynde seg hos veiledere, osv.? Misforstå meg rett; jeg brenner virkelig for fagområdet mitt, og er kjempe motivert; men innser at det helt sikkert kan være gunstig å bygge nettverk fra dag en.

Forstår at karakterene fra bachelorgraden ikke er overbevisende, men jeg er faglig sterk i tunge fag, og var bare en slask de første to semesterene. Har også relevant arbeidserfaring, og gode referanser.

Har lekt litt med tanken på å få "sponset" en doktorgrad også. Altså at jeg skriver en doktorgrad for en bedrift; hvor utbredt er dette? Hvor vanskelig er det å få det til?

Tusen takk for all svar!

[Atdetvar]

Ta master først du..

[Gjest AnonymBruker]

Vet du egentlig hva det går ut på å ta en doktorgrad, lurer nå jeg?

[Gjest Anjelika]

Skriv masteroppgave om det du har lyst å ta doktorgrad i. Masteroppgaven blir spisskompetansen din og har følgelig mye å si. Jeg valgte et smalt emne kun ut av interesse, og når jeg nå ser litt på doktorgrader så er de utlyste stipendiatene litt på siden av det jeg har bevis på at jeg kan.

Få A/B på masteroppgaven og helst ikke dårligere enn B på de andre fagene. NTNU krever B som veid gjennomsnittskarakter, andre er litt løsere i snippen men ser helst at det er såpass høyt.

Snakk med veilederen din på master om hjelp til prosjektskisse for phd, eller om han vet hvem du kan kontakte der du søker for veiledningsavtale.

Ved siden av masterkarakterer, masteroppgave og prosjektskisse (den viktigste biten av dem alle) så teller også vitenskapelige publikasjoner så du kan jo forsøke å få publisert noen artikler. Om ikke i de aller mest anerkjente fagbladene, så i diverse utgivelser på instituttet.

[tineline]

Ja, det sies at her i Oslo teller prosjektbeskrivelsen 50% og kandidatens egnethet 50%. Innunder det siste kommer karakterer og publikasjoner, noe du bør prøve å skvise inn på master, eller rett etterpå. Det teller nemlig også hvor lenge det er siden du tok mastergrad, og de vil gjerne ha folk over på doktor så tidlig som mulig. Du burde også skaffe deg veileder til prosjektbeskrivelsen på doktor. Det er bra du planlegger alt nå, men du må også undersøke hva som gjelder ditt spesifikke fag. Min far er professor i odontologi, og sier det i høy grad er lobbyvirksomhet fra veileder som teller hos dem.

[Gjest AnonymBruker]

Nå skal ikke jeg være negativ og frekk, men med et snitt på 3.3 så står du neppe først i køen til dokotrgrad noen steder. Dersom du skriver en master som er svært god og innenfor et tema ikke mange har skrevet om før så kan du ha en sjans, men ellers tror jeg ikke du ligger godt an. Kommer selvfølgelig litt an på fagfelt, men jeg kjenner flere som holder på med dokotrgraden, og de har alle rundt 2 i snitt fra den gamle ordningen, altså A/B på den nye. Har en venninne som har 2,4 i snitt og som ikke klarer å komme seg inn noe sted, selv med en god hovedfag/masteroppgave. Min søster av en av fire akutelle kandidater til et stipendiat, og fikk det fordi hun kun hadde to B av 11 eksamener/oppgaver, resten A. Det kommer altså også an på hvem som søker det samme som deg, og hva de har å vise til og å tilby.

Dersom du skal skrive for et selskap må det være noen som er interessert i det du har å tilby. Da gjelder det selvfølgelig å ha gode kontakter og tilby noe unikt som kan gagne bedriften. I så fall må du gjøre det svært godt på master, for når man kan velge på øverste hylle blir ikke C kanidater vurdert. Sikkert mange som kan nyttige og interesseante saker blandt dem også, men det er vanskelig å stole på når karakterene ikke backer det opp.

[feuerstein]

Nå skal ikke jeg være negativ og frekk, men med et snitt på 3.3 så står du neppe først i køen til dokotrgrad noen steder.

Jeg tror du misforsto snittet hennes. 3.3 i det nye systemet, hvor A = 5, B = 4, C = 3 osv., altså et snitt litt under midtveis mellom C og B. Klarer hun å forbedre seg drøyt en halv karakter i det nye systemet er hun formelt kvalifisert for doktor, gitt at selve masteroppgaven blir A eller B. Med snitt på 3.3 i det gamle systemet ville det vært rimelig håpløst ja.

[Gjest AnonymBruker]

Hvordan mulighetene er for å skrive for et privat selskap vil vel komme veldig an på hvilket fagfelt det dreier seg om. Dessuten er det ikke sikkert lønna er så veldig mye høyere enn om man er ved et universitet/offentlig høyskole, jeg vet ikke. Ellers vil jeg tro det kan være lurt å prøve å orientere seg om hvilke felt det faktisk forskes på innen faget når en velger master, men det er jo vanskelig å gi konkrete råd når du ikke ønsker å si hvilket felt det er Virker som det ikke er nødvendig å ta masteren ved samme institusjon som man vil ta doktorgrad ved, f eks kjenner jeg to stipendiater med veterinærutdanning fra utlandet (og noen års arbeidspraksis i mellomtiden), som har tatt doktorgraden ved henholdsvis UiO og NVH. Jeg kjenner også en med utdanning fra NTNU som tok doktorgraden i Oslo. Faktisk er det ingen av de (få) jeg vet om som har tatt graden samme sted som de har grunnutdanningen, hehe. Men vil tro det varierer med hvor ettertraktet stipendiatet er, og innen noen fagfelt finnes det jo knapt andre relevante jobber enn doktorgrad, mens mange av de som f eks har en profesjonsutdanning forsvinner ut i et godt arbeidsmarked.

For å gjøre seg bemerket blant veiledere og andre må det vel være å ta initiativ, være aktiv i faglige diskusjoner (i timene osv), skrive gode oppgaver, stille spørsmål og være omgjengelig... gjerne prøve å få hjelpelærer, vit.ass-stillinger osv. Noen steder er det sikkert enkelt og greit, andre steder må en sørge for å holde seg til teorier o.l som støttes av autoritetene ved instituttet (se f eks enkelte UiO-avdelinger).

[Gjest Bond]

Jeg tror ikke karakterene fra bachelor har så veldig mye å si. Men du må absolutt ha mye bedre resultater gjennom master-perioden, og helst skrive bra oppgave. Nettverk er viktig, men karakterene kan faktisk stenge døren om de ikke er gode nok.

Ikke prøv å oppdage sykkelen med masteroppgaven, tenk heller metodisk solid, sikker arbeid der du kan vise at du har egenskaper for å drive med forskning.

Sikkert mulig å ta master i Oslo og PhD i Trondheim, men veldig lurt å bli litt kjent med fagfolk i Norge. Delta for eksempel på konferanser, bli litt kjent med folk fra andre institusjoner, introdusere deg selv og oppgaven din. Kanskje til og med vurdere å sende inn abstract til mindre konferanser for å presentere etter du er ferdig med masteren (kan jo fort ta litt tid før man finner stilling, så da må man være produktiv), skrive artikler. Tvilsomt om du får akseptert i noen større steder, men lokale norske og skandinaviske tidsskrifter er jo bedre enn ingenting.

Deltidsstillinger på sentere/instituttet skader ikke.

Selv om prosjektbeksrivelsen er viktig, hjelper det veldig om noen kjenner deg også, noen som kan rett og slett være litt referanseperson. Vær hjelpsom og gi litt ekstra. Om man oppfattes som "vanskelig å jobbe med", kan det fort bli vanskeligere.

Man burde skrive om det man brenner for, men man må være litt strategisk mtp hvordan man vinkler oppgaven, hva slags teori/metoder man bruker og så videre. Se gjerne hva er faglige prioriteringer i de ulike instituttene/avdelingene/sentere, og tenk gjerne noe i den retningen, prosjektet ditt må passe inn!

Husk - doktorgraden er ikke livs verk, det er bare inngangsdøren.

[Gjest Anjelika]

Nå skal ikke jeg være negativ og frekk, men med et snitt på 3.3 så står du neppe først i køen til dokotrgrad noen steder. Dersom du skriver en master som er svært god og innenfor et tema ikke mange har skrevet om før så kan du ha en sjans, men ellers tror jeg ikke du ligger godt an.

Karakterene fra bachelor pleier ikke å telle for doktorgradsopptak da. De tar vel en titt på dem så det er nok ikke dumt at de ser pene ut, men det er bare de to siste årene (masterstudiet) man regner gj.snittkarakter av. Og det er egentlig bare masteroppgaven som er alfa omega da det er det eneste som sier litt om man evner å utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som en phD er. Hva man fikk på ex.phil eller Innføring i samiske kulturstudier for x antall år siden er faktisk ikke så interessant.

Prosjektskisse teller også uansett mye mer enn karakterer. Så om du skjerper deg ts og får kun A og B på masterfagene så er du i hvert fall kvalifisert, så gjelder det bare å ha de beste ideene.

[ilcrappo]

Jeg tror ikke karakterene fra bachelor har så veldig mye å si. Men du må absolutt ha mye bedre resultater gjennom master-perioden, og helst skrive bra oppgave. Nettverk er viktig, men karakterene kan faktisk stenge døren om de ikke er gode nok.

Jeg er ikke enig i at karakterene fra bachelor ikke er så viktige. Mitt inntrykk er at den totale snittkarakteren er veldig viktig. Og her spiller fag fra bachelor/cand. mag. en stor rolle, da man gjerne har flere karakterer på dette nivået enn på master/hovedfag. En av professorene innen mitt fagfelt uttalte en gang av kandidatene burde ha et snitt på bedre enn 1.8 for å være egnet til å begynne på en doktorgrad.

[ilcrappo]

Karakterene fra bachelor pleier ikke å telle for doktorgradsopptak da. De tar vel en titt på dem så det er nok ikke dumt at de ser pene ut, men det er bare de to siste årene (masterstudiet) man regner gj.snittkarakter av. Og det er egentlig bare masteroppgaven som er alfa omega da det er det eneste som sier litt om man evner å utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid som en phD er. Hva man fikk på ex.phil eller Innføring i samiske kulturstudier for x antall år siden er faktisk ikke så interessant.

Jeg vet ikke hva slags fagområde du hører til, men det er definitivt ikke tilfelle for mitt. Stipendiatstillingene lyses ut offentlig og det er gjerne mange søkere på hver stilling. Det er ikke uvanlig at det er en rekke internasjonale søkere på stillingene også. Karakterene er da et viktige for å skille mellom de aktuelle kandidatene. De teller selvfølgelig ikke alt, men dersom man ikke har gode karakterer kan man være ganske sikker på at man ikke når opp i en første utsiling av de aktuelle kandidatene.

[Gjest Bond]

Tja, det er ikke alltid det er gitt at man faktisk legger ved karakterene til bachelor. Var i hvert fall ikke slik hos oss da stillingene ble stilt ut, og det var faktisk en del søkere både fra Norge og utlandet. Karakterene viser om man er kvalifisert, men publisering, erfaring og prosjektbeskrivelse var nok avgjørende hos oss.

Det skader absolutt ikke å ha gode karakter på bachelor (alt man kan imponere med er jo bra), men folk skifter jo av og til litt fokus mellom bachelor og master, så det er heller ikke alltid karakterene er såpass relevante. Mulig det er annerledes for andre fagområder

Endret 12. juni 2010 av Bond

[feuerstein]

Der det var aktuelt for meg å søke var det tre grenser som alle gikk ved B:

- Selve masteroppgaven måtte ha minst B

- Snittet fra masterstudiet måtte være minst B

- Snittet fra 90 sp relevante fag måtte være minst B

De to sistnevnte kan overlappe 100 % dersom man kommer med et helt relevant masterstudie, dersom man kommer med et kun delvis relevant masterstudie og må vise til tidligere fag fra bachelor/eldre utdanning for å komme opp i de påkrevde 90 sp relevant bakgrunn for å slippe inn på phd kan også karakterer fra dette regnes inn i snittet.

En annen skole med en lignende phd ser jeg krever C i snitt fra bachelor og B fra master, så der er altså bachelordelen uansett inkludert i opptakskriteriet, men de åpner for å arrangere opptaksprøve i diverse fag dersom snittet er for dårlig.

[ilcrappo]

Tja, det er ikke alltid det er gitt at man faktisk legger ved karakterene til bachelor. Var i hvert fall ikke slik hos oss da stillingene ble stilt ut, og det var faktisk en del søkere både fra Norge og utlandet. Karakterene viser om man er kvalifisert, men publisering, erfaring og prosjektbeskrivelse var nok avgjørende hos oss.

Det skader absolutt ikke å ha gode karakter på bachelor (alt man kan imponere med er jo bra), men folk skifter jo av og til litt fokus mellom bachelor og master, så det er heller ikke alltid karakterene er såpass relevante. Mulig det er annerledes for andre fagområder

Man kan ikke regne med at kandidatene har hverken publisert noe eller har noe nevneverdig erfaring etter master. Den eneste erfaringen de sitter med er jo nettopp masteroppgaven. Erfaringer og publikasjoner spiller en rolle først på post doc-stillinger. I alle fall innen mitt fagområde. Som du sier så er det muligens annerledes innen andre (mer tvilsomme ) fagområder.

[Gjest Bond]

Man kan ikke regne med at kandidatene har hverken publisert noe eller har noe nevneverdig erfaring etter master. Den eneste erfaringen de sitter med er jo nettopp masteroppgaven. Erfaringer og publikasjoner spiller en rolle først på post doc-stillinger. I alle fall innen mitt fagområde. Som du sier så er det muligens annerledes innen andre (mer tvilsomme ) fagområder.

Vel - det er ikke alle som har publisert noe nevneverdig, men det var også derfor at de få som hadde gjort det (og vi snakker ikke bare om peer reviewed tidsskrifter som er rangert, men også offentlige rapporter og lignende type aktivitet) + hadde litt erfaring fra forskningsarbeid (som forskningsassistent eller jobbet på diverse forskningsentere osv) - de var faktisk de som sto ut og fikk stillinger

Men hva vet jeg.. kanskje på mer tvilsomme fag tar de også folk uten erfaring.. :gjeiper:

Endret 12. juni 2010 av Bond

[ilcrappo]

Vel - det er ikke alle som har publisert noe nevneverdig, men det var også derfor at de få som hadde gjort det (og vi snakker ikke bare om peer reviewed tidsskrifter som er rangert, men også offentlige rapporter og lignende type aktivitet) + hadde litt erfaring fra forskningsarbeid (som forskningsassistent eller jobbet på diverse forskningsentere osv) - de var faktisk de som sto ut og fikk stillinger

Men hva vet jeg.. kanskje på mer tvilsomme fag tar de også folk uten erfaring.. :gjeiper:

Vi foretrekker at kandidatene bruker tiden sin til å lære seg det de skal kunne for å gjennomføre et godt forskningsprosjekt, framfor å drive med annet dall

Når det gjelder publikasjoner så er ikke disse verd å nevne med mindre de er publisert i en internasjonal nivå 2-journal!

[Gjest Bond]

Vi foretrekker at kandidatene bruker tiden sin til å lære seg det de skal kunne for å gjennomføre et godt forskningsprosjekt, framfor å drive med annet dall

Når det gjelder publikasjoner så er ikke disse verd å nevne med mindre de er publisert i en internasjonal nivå 2-journal!

Pffft. Å kommunisere forskning er en del av grunnleggende ferdigheter som skal til.

Nivå2, før PhD? Kanskje på de rare greiene der de lister opp alle de 20 stykker de har snakket med på lunsjpausen.

Men ok, oppfordrer oss til å starte en annen tråd, ellers blir vi moderert for avsporing.. :gjeiper:

[Gjest Anjelika]

Jeg vet ikke hva slags fagområde du hører til, men det er definitivt ikke tilfelle for mitt. Stipendiatstillingene lyses ut offentlig og det er gjerne mange søkere på hver stilling. Det er ikke uvanlig at det er en rekke internasjonale søkere på stillingene også. Karakterene er da et viktige for å skille mellom de aktuelle kandidatene. De teller selvfølgelig ikke alt, men dersom man ikke har gode karakterer kan man være ganske sikker på at man ikke når opp i en første utsiling av de aktuelle kandidatene.

Jeg tilhører et fagområde som du sikkert synes er tvilsomt, hehe.

Men det at det kun er karakteren på de to siste årene som teller er de generelle retningslinjene for NTNU og UiO bl.a., og det gjelder da alle fagområder.

Å ansette stipendiater er noe helt annet enn en vanlig ansettelsesprosess. De skummer ikke gjennom CVer og vitnemål og hiver 90% i søpla før de begynner å lese, de setter sammen en fagkomite og kan bruke 1-3 mnd på å gå gjennom alle søknadene. At man skal utsiles før prosjektskissen er lest engang på bakgrunn av dårlige karakterer på bachelor høres merkelig ut. Jeg vil tro en seriøs institusjon vurderer prosjektskissene til alle kvalifiserte kandidater. Det er jo ikke vanlig (innen mitt fagfelt) å få et så uoverkommelig antall søknader at det gjør noe heller, PhD er ikke for alle akkurat.

[ilcrappo]

Jeg tilhører et fagområde som du sikkert synes er tvilsomt, hehe.

Men det at det kun er karakteren på de to siste årene som teller er de generelle retningslinjene for NTNU og UiO bl.a., og det gjelder da alle fagområder.

Å ansette stipendiater er noe helt annet enn en vanlig ansettelsesprosess. De skummer ikke gjennom CVer og vitnemål og hiver 90% i søpla før de begynner å lese, de setter sammen en fagkomite og kan bruke 1-3 mnd på å gå gjennom alle søknadene. At man skal utsiles før prosjektskissen er lest engang på bakgrunn av dårlige karakterer på bachelor høres merkelig ut. Jeg vil tro en seriøs institusjon vurderer prosjektskissene til alle kvalifiserte kandidater. Det er jo ikke vanlig (innen mitt fagfelt) å få et så uoverkommelig antall søknader at det gjør noe heller, PhD er ikke for alle akkurat.

Spørsmålet er om man er kvalifisert dersom man har dårlig karaktersnitt.