Samboeravtale

[Frøken Smilla]

Samboeren min og jeg har kjøpt hus sammen. Vi har allerede vært samboere i omtrent et år, da jeg flyttet inn i hans leilighet og solgte min egen. Vi hadde bestemt oss for å kjøpe noe større sammen i løpet av et års tid, så det jeg "tjente" på salget av leiligheten ble satt inn på konto og øremerket "ny bolig", mens jeg selv betalte en symbolsk sum i leie til ham for strøm og sånn. Lån på leiligheten har han nedbetalt. Alt av fellesutgifter for øvrig har vi delt.

Men nå har vi altså kjøpt hus, leiligheten hans er solgt, og vi har spyttet i en god slump egenkapital i ny bolig hver. Nå blir vi samboere i noe vi begge eier. Og da er det vel lurt med samboerkontrakt?

Jeg har søkt litt på internett for å finne maler for samboerkontrakt, og oppdager at det nok er en type kontrakt som er laget for å hindre problemer ved brudd. Men vil en samboerkontrakt kun være til hjelp da? Hva med ved et eventuelt dødsfall?

Samboeren min har et barn fra tidligere. Hvis noe skulle skje med samboer, er det hans barn som arver ham. Og det er jo greit. Men jeg vil ikke ha mulighet til å kjøpe h*n ut av huset i et slikt tilfelle. Vil jeg da kunne risikere å bli kastet ut av mitt eget hus i så tilfelle? Må vi være gift for at en av oss skal kunne beholde huset ved dødsfall? Eller må det være nedskrevet spesifikt i et testamente utenom samboeravtalen?

[Solsikke84]

Dette var jeg også bekymret for. Sambo og jeg er samboere på straks åttende året nå og vi skal forhåentligvis gifte oss til neste sommer.

En enkelt samboeravtale koster ikke noe og kan printes ut fra nett og signeres begge parter med vitner tilstede, da tells det som juridisk dokument for hvordan inndeling av innbo og sånt skal utføres når dere begge er i live for å krangle for papirene deres.

Men det teller ikke som testamente. Noe som er grunn til at det ikke finnes maler på dette. Jeg letter jeg også. Vi har jo felles hjem, felles gjeld, feller biler, alt.

Nå er det mulig dette har endret seg, men jeg fant ut at uten direkte testamente og uten felles barn, så ville vi ikke arve hverandre. Testamente må vel settes opp av advokat eller en juridisk fullmektig og koster nok en liten dokumentavgift.

Vi fant ut at vi ikke orker gå gjennom den og håper våre familier oppfører seg om noe skjer, og krysser fingra for at vi rekker til alteret før vi må tenke på å hjemsøke tante Olga fordi hun sitter med TV'en til samboeren din.

Når det gjelder fellesgjeld og felles eiendom som hus, så tror jeg at min familie (eks mine foreldre) ville arvet meg ved bortfall, men at sambo da ville hatt førsterett på bruk og evt kjøpe dem ut for kjøpsummen som jeg og han kjøpte huset av. Men husker ikke referanser til alt dette og er for trøtt til å søke det opp.

Beklager om jeg gir noe feilinfo!

[HvittHus]

Dette var jeg også bekymret for. Sambo og jeg er samboere på straks åttende året nå og vi skal forhåentligvis gifte oss til neste sommer.

En enkelt samboeravtale koster ikke noe og kan printes ut fra nett og signeres begge parter med vitner tilstede, da tells det som juridisk dokument for hvordan inndeling av innbo og sånt skal utføres når dere begge er i live for å krangle for papirene deres.

Men det teller ikke som testamente. Noe som er grunn til at det ikke finnes maler på dette. Jeg letter jeg også. Vi har jo felles hjem, felles gjeld, feller biler, alt.

Nå er det mulig dette har endret seg, men jeg fant ut at uten direkte testamente og uten felles barn, så ville vi ikke arve hverandre. Testamente må vel settes opp av advokat eller en juridisk fullmektig og koster nok en liten dokumentavgift.

Testamente kan dere sette opp selv og dere bør virkelig ta dere tid til å gjøre det.

Det er visse formkrav som kreves og man må ha underskrift av to vitner, men det er fullt mulig å gjøre dette selv.

http://www.changemaker.no/Forside/Stott-oss/Stott-oss/Testamentariske-gaver/Hvordan-sette-opp-et-testament/

[HvittHus]

Samboeren min har et barn fra tidligere. Hvis noe skulle skje med samboer, er det hans barn som arver ham. Og det er jo greit. Men jeg vil ikke ha mulighet til å kjøpe h*n ut av huset i et slikt tilfelle. Vil jeg da kunne risikere å bli kastet ut av mitt eget hus i så tilfelle? Må vi være gift for at en av oss skal kunne beholde huset ved dødsfall? Eller må det være nedskrevet spesifikt i et testamente utenom samboeravtalen?

Dere bør kjøpe livsforsikring hvor dere begunstiger hverandre.

Hans særkullsbarn har krav på sin arv etter faren uansett om dere er gift eller ikke, så livsforsikring er den eneste måten å sikre deg på.

[mariab]

Vi tegnet livsforsikring med hverandre som begunstiget, når vi tok opp lån til bolig. På den måten vil den som er igjen få lånesummen (tror jeg) dersom en av oss dør. Er det dette du mener?

Edit: ser zellica kom meg i forkjøpet

Her står det litt om livsforsikring ved samboerskap.

Endret 9. juni 2010 av mariab

[Frøken Smilla]

Tusen takk for svar! Da kan det se ut som om man bør ha både samboeravtale, testamente OG en livsforsikring.

Heh, det enkleste hadde vel nesten vært å gifte seg ...

[Glitnir]

Tusen takk for svar! Da kan det se ut som om man bør ha både samboeravtale, testamente OG en livsforsikring.

Heh, det enkleste hadde vel nesten vært å gifte seg ...

Tja, det kan du si, men det er ikke alt dette som ville vært løst ved å gifte seg heller.

Hans barn vil uansett ha rett på 2/3 av hva han etterlater seg - uavhengig av testamente og uavhengig av sivilstatus. Dersom 2/3 overstiger 1 million NOK, kan han dog testamentere resten fritt. Uten testamente vil du ikke få noenting som samboer, men du vil få 1/4, minimum 4G, som ektefelle. Barna vil få resten. Livsforsikring bør dere også ha uansett, så lenge dere ikke har råd til å kjøpe den andres arvinger ut med egne midler, og kan betjene resten av lånet selv. Forsikringen kan begunstige den andre, og holdes utenfor dødsboet om dere bestemmer det.

Både samboeravtale og testamente er greit å sette opp selv, det finnes mange maler på nett. Men om dere også har en del spørsmål til hvordan ting skal gjøres, kan det være greit å spandere en time hos advokat.

[Thorn]

Tja, det kan du si, men det er ikke alt dette som ville vært løst ved å gifte seg heller.

Hans barn vil uansett ha rett på 2/3 av hva han etterlater seg - uavhengig av testamente og uavhengig av sivilstatus. Dersom 2/3 overstiger 1 million NOK, kan han dog testamentere resten fritt. Uten testamente vil du ikke få noenting som samboer, men du vil få 1/4, minimum 4G, som ektefelle. Barna vil få resten. Livsforsikring bør dere også ha uansett, så lenge dere ikke har råd til å kjøpe den andres arvinger ut med egne midler, og kan betjene resten av lånet selv. Forsikringen kan begunstige den andre, og holdes utenfor dødsboet om dere bestemmer det.

Både samboeravtale og testamente er greit å sette opp selv, det finnes mange maler på nett. Men om dere også har en del spørsmål til hvordan ting skal gjøres, kan det være greit å spandere en time hos advokat.

Som gift med sameie vil hun altså sitte igjen med 5/8 deler av verdien på alt de har eid, og særkullsbarnet får 3/8 deler. Men hvordan blir det da om de får barn sammen...? :klø:

Litt off topic kanskje, men ble så fryktelig nysgjerrig!

[Piper]

Som gift med sameie vil hun altså sitte igjen med 5/8 deler av verdien på alt de har eid, og særkullsbarnet får 3/8 deler. Men hvordan blir det da om de får barn sammen...? :klø:

Litt off topic kanskje, men ble så fryktelig nysgjerrig!

Får de 1 barn sammen, vil særkullsbarnet få halvparten av 3/8 deler, og får de 2 barn sammen vil særkullsbarnet få 1/3 av 3/8 osv.

Og særkullsbarnet vil da være den eneste som kan med loven i hånden, få utbetalt sin arv ved fars bortgang. Uansett om far skriver at han vil at konen/samboeren skal bli boende, kan særkullsbarnet kreve sin arv når faren dør. Samboer eller ektefelle har ikke krav på å sitte i uskiftet bo, så lenge det er et særkullsbarn inne i bildet. Derfor kan du risikere å måtte betale han ut, enten dere bare er samboer eller gift. men du kan få særkullsbarnet til å gi deg borett, men far til barnet kan ikke gi deg den boretten.

[Frøken Smilla]

Får de 1 barn sammen, vil særkullsbarnet få halvparten av 3/8 deler, og får de 2 barn sammen vil særkullsbarnet få 1/3 av 3/8 osv.

Og særkullsbarnet vil da være den eneste som kan med loven i hånden, få utbetalt sin arv ved fars bortgang. Uansett om far skriver at han vil at konen/samboeren skal bli boende, kan særkullsbarnet kreve sin arv når faren dør. Samboer eller ektefelle har ikke krav på å sitte i uskiftet bo, så lenge det er et særkullsbarn inne i bildet. Derfor kan du risikere å måtte betale han ut, enten dere bare er samboer eller gift. men du kan få særkullsbarnet til å gi deg borett, men far til barnet kan ikke gi deg den boretten.

Litt på siden, men er det automatisk barnets mor som får "råderett" over barnets arv dersom barnet er under 18? Altså at hun kan gi eller ikke gi borett, for eksempel. Umyndige barn (ungdommer) kan vel neppe gjøre det?

[karisjima]

Litt på siden, men er det automatisk barnets mor som får "råderett" over barnets arv dersom barnet er under 18? Altså at hun kan gi eller ikke gi borett, for eksempel. Umyndige barn (ungdommer) kan vel neppe gjøre det?

Det blir vel overformynderiet som får råderett på barn under 18 års arv (sålenge det overstiger en viss sum)

[Piper]

Det blir vel overformynderiet som får råderett på barn under 18 års arv (sålenge det overstiger en viss sum)

Og det skal utrolig mye til for at overformynderiet tillater borett, bare sånn at det er sagt. Tror ikke det er mange som får gjennomslag for noe slikt.

[Frøken Smilla]

Og det skal utrolig mye til for at overformynderiet tillater borett, bare sånn at det er sagt. Tror ikke det er mange som får gjennomslag for noe slikt.

Så uansett er jeg på bar bakke hvis noe mot formodning skulle skje før barnet blir 18?

Om noe skjer etter myndighetsalder, tror jeg ikke at jeg blir kastet ut med en gang; til det har vi et for godt forhold, "særkullsbarnet" og jeg. Skjønt, det vet man vel aldri ...

[Piper]

Så uansett er jeg på bar bakke hvis noe mot formodning skulle skje før barnet blir 18?

Om noe skjer etter myndighetsalder, tror jeg ikke at jeg blir kastet ut med en gang; til det har vi et for godt forhold, "særkullsbarnet" og jeg. Skjønt, det vet man vel aldri ...

Det stemmer, og du skal ha et veldig godt forhold med stebarn, for å få lov til å bruke borett. Stebarnet vil jo da gi deg full råderett over sin arv, som du faktisk kan forringe. Derfor skal det mye til for at steforeldre får borett, men det finnes nok de som går det. Menf ør stebarn er 18, får du ikke borett, med mindre det er en veldig, og da mener jeg veldig, god grunn for at du skal få bli boende i boligen.

[Frøken Smilla]

Det stemmer, og du skal ha et veldig godt forhold med stebarn, for å få lov til å bruke borett. Stebarnet vil jo da gi deg full råderett over sin arv, som du faktisk kan forringe. Derfor skal det mye til for at steforeldre får borett, men det finnes nok de som går det. Menf ør stebarn er 18, får du ikke borett, med mindre det er en veldig, og da mener jeg veldig, god grunn for at du skal få bli boende i boligen.

Man bør med andre ord aldri kjøpe bolig og legge halvparten av pengene sine i noe med en som har barn med andre fra før. Vi får håpe at det aldri skjer samboeren min noe!

Jeg stusser dog over at "veldig god grunn" ikke er at man har mistet samboeren (evt. ektefellen) sin og det er ens eget hus. Men det er vel systemet som er sånn.

Selv har jeg en stefar som jeg ikke har et så veldig nært forhold til, men om min mor skulle gå bort ville jeg da aldri nektet ham å bli boende i deres felles bolig. Jeg synes ikke det har noe med "veldig godt forhold" å gjøre eller ikke, mer vanlig folkeskikk og sunn fornuft.

[Piper]

Med veldig god grunn, menes at overformynderiet krever det. Det holder ikke at du har mistet samboer din, og at du må flytte. Men ahr du små barn, kan det kanskje være med på å gi deg en god grunn, siden de da må bytte miljø ol.

Du får jo tilbake det du har lagt ned (dine 50 %), eller mener du at særkullsbarn skal holdes utenfor alt, og vente til du bestemmer deg for å betale ut den eventuelle arven? Og at du autoamsatisk skal være den som overtar alt, bare fordi dere delte bolig? Da skal du vite, at uten felles barn, og uten testamentet vil hans foreldre eller søsken arve han, hvor mye vet jeg ikke men du vil ikek være den som arver alt bare fordi dere bor sammen.

Er dine egne barn over 18 år, skal de også gi deg borett for å bli boende. De har også krav på farsarven sin, men det er veldig mye lettere å få igjennom noe slikt med egne barn siden de automatisk arver deg også, noe særkullsbarn ikke gjør, emd mindre du ahr lagt særkullsbarn inn i testamentet.

[Piper]

Selv har jeg en stefar som jeg ikke har et så veldig nært forhold til, men om min mor skulle gå bort ville jeg da aldri nektet ham å bli boende i deres felles bolig. Jeg synes ikke det har noe med "veldig godt forhold" å gjøre eller ikke, mer vanlig folkeskikk og sunn fornuft.

Og enkelte vil ikke tenke som deg, om de da vet at de risikerer dena rven som er deres. det finnes de steforeldre som heller tar den smellen det er, ved å bruke opp det emste av pengene som er etter personen. derfor er det slik, at særkullsbarn kan hente ut arven sin i det mor eller far før. Og det er riktig i mine øyner, for det er faktisk ikke alltid man kan stole på steforeldre. Jeg ville ikke risikert for eksempel 300 000 kr, bare fordi en person som jeg ikke går overrens med skal få lov til å bli boende i huset. Da kan den eprsonen finne noe som passer økonomien, og jeg kan bruke pengene mine til å leve litt bedre selv. Egoistisk ja, men så ønsker ikke jeg å hjelpe en person som jeg ikke liker heller med noe slikt. Men det er meg. Og det er godt mulig jeg ikke eier folkskikk, men ikek taper jeg på at personen må flytte, ikke taper jeg på å miste kontakten med personen, så hvorfor skal jeg da velge en slik løsning?

Jeg selv måtte flyttet om noe skjedde med min mann, og det er slik realiteten er. Jeg alene har ikke økonomi til å sitte med vårt hjem, og det er slik realiteten er for mange, om man da ikke tar opp en forsikring på lånent, som gjør at den dekker en dela v gjelden til partneren.

[Glitnir]

Så uansett er jeg på bar bakke hvis noe mot formodning skulle skje før barnet blir 18?

Om noe skjer etter myndighetsalder, tror jeg ikke at jeg blir kastet ut med en gang; til det har vi et for godt forhold, "særkullsbarnet" og jeg. Skjønt, det vet man vel aldri ...

Uansett på bar bakke? Det er jo da du skal bruke forsikringen dere har begunstiget hverandre med til å betale ut særkullsbarnets del av boligen. Det er ikke snakk om at du ikke skal kunne bo i og eie boligen - men kun at du ikke kan kreve å sitte i uskifte med den.

[Frøken Smilla]

Du får jo tilbake det du har lagt ned (dine 50 %), eller mener du at særkullsbarn skal holdes utenfor alt, og vente til du bestemmer deg for å betale ut den eventuelle arven? Og at du autoamsatisk skal være den som overtar alt, bare fordi dere delte bolig? Da skal du vite, at uten felles barn, og uten testamentet vil hans foreldre eller søsken arve han, hvor mye vet jeg ikke men du vil ikek være den som arver alt bare fordi dere bor sammen.

Er dine egne barn over 18 år, skal de også gi deg borett for å bli boende. De har også krav på farsarven sin, men det er veldig mye lettere å få igjennom noe slikt med egne barn siden de automatisk arver deg også, noe særkullsbarn ikke gjør, emd mindre du ahr lagt særkullsbarn inn i testamentet.

Takk for svar.

Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke vil arve ham (uten testamente), spørsmålet var vel mer hvorvidt jeg ville blitt kastet ut av huset i så tilfelle. Men ettersom jeg skjønner nå, så vil jeg "bare" måtte sørge for at særkullsbarnet får sin arv. Jeg har aldri ment at særkullsbarn "skal holdes utenfor alt", men mer som Glitnir sier: ha muligheten til å beholde huset.