sjef som mobber under sykmelding (langt)

[Gjest AnonymBruker]

(legger denne her også, vet ikke helt hvor den hører til)

Jeg har vært sykmeldt fra jobben min i 6 mnd nå pga. at jeg møtte veggen. Dette var mye pga. altfor mye jobbing en lengre periode, og kroppen ville til slutt ikke mer.

Jeg har hatt en veldig fin dialog med lege, fysioterapaut og psykolog under sykmeldingsperioden, og de har i samsvar tatt avgjørelsen at jeg ikke er klar for ut i jobb igjen enda.

Så til problemet; sjefen min.

Jeg har vært åpen med henne fra dag 1 om hva problemet mitt er. At jeg er utbrent og at det har gått utover psyken min i vinter.

Dette tok jeg opp med henne på et møte rett etter jeg ble sykmeldt, og kort tid etterpå visste alle på jobben at jeg slet psykisk. SELV om jeg IKKE hadde gitt henne tiltatelse til å si dette til mine kollegaer. Men hennes forklaring var at hun mente det var best for de andre som jobbet der, at de visste det ikke var noe som hadde noe med arbeidet å gjøre.

Så gikk jo tiden og jeg leverte sykmeldingene mine til henne som avtalt og holdt kontakten med henne om at hverken jeg, legen eller psykologen visste noe om hvor lang tid dette ville ta.

Men hun maste stadig mer. Sa det ble så mye på de andre og at hun snart var utslitt selv pga. den ekstra arbeidsmengden.

Jeg har hele tiden vært klar på at jeg skal gi beskjed på forhånd når jeg begynner å bli klar for jobben igjen, og flere ganger sagt til henne at hun må jo ta valget om å leie inn en vikar for meg. Hun har jo ingen utgifter på meg nå som NAV dekker lønnen min.

Vi hadde et 6 mnd møte på NAV i april(som er påbudt) der vi snakket om hva som skulle skje fremover.

Når jeg la frem saken der, sa min kontakt på NAV klart og tydelig at hun ikke mente jeg var klar enda, og at jeg burde bruke tiden fremover på å komme meg igjen. Men vi ble enige om at jeg skulle komme innom jobben på lunsj en gang i uken, for å holde kontakten.

Det var greit for meg, og det har blitt gjort siden da.

Jeg har forsøkt meg 2 ganger på aktiv sykmelding etterpå etter "krav" fra sjefen min, men det har ikke fungert med min helse enda.

Så fikk jeg beskjed på tekstmelding forrige uke av sjefen min om at jeg måtte komme innom for å skrive en ny oppfølgingsplan.

Det var greit, jeg møtte opp og forventet et greit møte med sjefen.

Men det ble jo alt annet enn det.

Når jeg satte meg ned, slengte hun papirene over bordet og sa at hun ikke gadd å skrive en slik plan med meg. Hun hadde aldri møtt slik motvilje gjennom 20 år som sjef, som hun gjorde hos meg.

Jeg spurte da hva denne motviljen min gikk ut på, siden jeg hadde fulgt opp alle avtaler. Både med legen, psykolog, henne og NAV.

Det mente hun jeg ikke hadde. Og at hun hadde bevis for at jeg ikke hadde vært innom på lunsj hver uke(noe som er LØGN!!).

Hun sa at jeg ødela arbeidsmiljøet for de andre og at det snart kom til å "sprekke" for en av de andre. Hun sa også at hun ikke hadde leid inn en vikar, for de hadde forsøkt å klare seg på de faste som var igjen. Og som hun sa, "mnd etter mnd går".

Hun dro frem at jeg trener på et treningssenter her i byen, og at det var RART hvis det var psyken jeg hadde problemer med(hva har det med saken å gjøre???)

Hun ba meg også finne meg en ny jobb, for jeg passet ikke lengre inn der nå. Og hun presiserte flere ganger at hun ikke trodde på at jeg hadde vært syk i det hele tatt i vinter. At jeg rett og slett løy.

dette er bare et LITE utdrag av hva hun sa til meg på det møtet. Jeg ble så sjokkert at jeg var målløs og klarte ikke si noe tilbake.

Hva gjør jeg med dette??

Psykologen min har frarådet meg å begynne der igjen, pga. sjefen.

Jeg burde jo bare si opp pga. henne,men da har hun fått det akkurat slik hun vil og det gidder jeg ikke!!

Jeg må vel legge til at jeg jobber i en privat bedrift og er dessverre ikke o

[Gjest Tidssone]

Jeg hadde aldri gått tilbake til den jobben, men brukt kompetansen min et sted jeg ble satt pris på. Så hadde jeg forsiktig nevnt for sjefen at hun virket litt utbrent og at jeg visste om en utmerket psykolog som kunne hjelpe henne.

[Gjest AnonymBruker]

Oppførselen hennes og måten hun behandlet deg på er helt bak mål, og dessuten utenfor all folkeskikk.

Du kan skrive en mail til henne der du tar opp det som ble sagt av henne på møtet. Ta det punkt for punkt.

Dette med at hun påstår du ikke har fulgt opp; du skriver de datoene du har vært der til lunch

Dette med at det blir så mye på de andre; det er et lederansvar å leie inn vikar og sørge for at arbeidstakerne ikke blir overarbeidet. Det er ikke den sykemeldtes ansvar. Du har vært åpen hele veien, og har etter det jeg kan skjønne ikke sagt at du kan være tilbake i jobb når som helst.

Du har prøvd det du kunne i denne perioden, ettersom du også har vært aktiv sykemeldt 2 ganger. Det viser at du faktisk vil tilbake i jobb, og prøver ut helsa for å se om det nytter.

Ta også opp at hun ønsker at du finner deg en ny jobb pga at du er sykemeldt.

Får du mail tilbake fra henne, der hun svarer på det du sier, og ikke nekter eller motsier det hun har sagt, har du ditt på det tørre i forhold til henne senere.

Ikke minst får du ut det du har på hjertet. Men husk for all del på å holde deg saklig.

[Gjest Kevlarsjäl]

Sa hun at du er sparket, eller at hun ikke er velkommen tilbake?

Man har nemlig ikke lov til å sparke en ansatt på grunnlag av dokumentert sykefravær.

Hun oppfører seg trassig, spør du meg.

Hun står selv fritt til å ansette en vikar, og har hun ikke gjort det, kan hun takke seg selv for at hennes ansatte er slitne på grunn av høy arbeidsmengde.

Dette kan hun ikke klandre deg for.

Men har du "dokumentasjon" (i form av vitner) som kan si at du var innom i lunsjen de gangene du var det?

I så fall har hun ikke noe hun skulle ha sagt der heller.

Å presse noen tilbake i jobb ved å legge frem slike trusler er ikke akseptabelt.

Om jeg var deg ville jeg ikke gått tilbake i jobben så lenge hun er sjef, og begrunnet det med arbeidsmiljø.

Deretter ville jeg samlet kollegaene, uten sjefen, til et hyggelig møte (i kantina eller utenfor jobb forøvrig) og forklart at du slutter på grunnlag av slik og slik.

Da slipper du å være redd for at din sjef prøver å sverte deg i etterkant.

For en kjip situasjon du har kommet inn i.. Lykke til

[Gjest Gjest]

Jøsses... er det min tidligere sjef du har... hørtes da vittelig ut som noe hun kunne finne på å si. Veldig grei en stund og når en er alene med den så ser en en helt annen side. Og sykemeldte får virkelig gjennomgå av henne. Huff,, fikk vondt i magen av å lese dette var kjent stoff..

Det at hun forteller kollegaer og andre som jobber i bedriften om din helsetilstand har hun IKKE lov til. Da har hun brutt taushetsplikten som sjef. Legen din eller NAV har ikke lov til å uttale seg om din helsetilstand til andre, til og med ikke til sjefen din.

Selv om du har vært ærlig ovenfor sjefen din har hun ikke lov til å fortelle slikt videre.

Enig med henne som skrev tidligere med å sende en mail til sjefen. Skriv gjerne opp hva dere pratet om. Om det er mulig still spørsmål og som kan bekrefte noe av det hun sa til deg på møtet.

Om hun svarer har du bekreftelse på det uansett hva hun skriver.

Skriver hun ikke noe, har du en mail som hun har motatt uten å svart på, men fremdeles god dokumentasjon.

Pass på å forsøke å få så mye som overhode mulig ned på papiret for å dokumentere det. Skriv gjerne selv møterefferater etter møtet. Skriver hun meldinger ta vare på disse.

Pass på at du ALLTID har med deg noen på møter med henne heretter. Det er VELDIG viktig.

Da har du noen som kan bekrefte hva som blir sagt samtidig som hun muligens ikke tør å være like krass mot deg. Da har du et vitne med. Hun kan IKKE nekte deg dette, det er DITT valg.

Du kan ha med deg lege, en fra nav, HMS ansvarlig, en venninde eller kjæreste. Men ha noen med deg, ikke møt denne personen alene en gang til.

Er du organisert ?

Det er på tide du kontakter dem nå om du er det. Om de ikke får gjort så mye, kan de hjelpe deg med lover og regler om sjefen din påstår ting som ikke stemmer.

Et tips jeg vil gi deg som hjalp meg veldig mye var å skrive dagbok. Både for å få ut litt frustrasjon, irritasjon, skuffelser og positive ting for din egen del. Men også som en skriftlig dokumentasjon på hvordan du opplever ting der og da. Skriv gjerne med dato og klokkeslett så har du enda bedre dokumentasjon på det.

Når du var inne til lunsj pratet eller så du sikkert noen som kan bekrefte at du var der. Pass på senere å ha en du har tiltro til som kan bekrefte at du har vert der ovenfor sjefen din. Så sparer du deg selv for slike "løyner" fra sjefen din.

Pass også på å fortell både legen din, din kontaktperson på NAV om hvordan du opplevde møtet og hvordan sjefen din behandlet deg. For slik skal en ikke bli møtt hos en arbeidsgiver. Er viktig at de også vet.

Slike ting som dette hjelper ikke akkurat til at du blir bedre igjen, det forverrer ting for deg. Men det er trolig det sjefen din er ute etter. Det tar tid, hun får noe mer jobb med deg og det liker hun tydeligvis ikke.

Det at ANDRE på jobben blir sliten forde sjefen din ikke gidder å finne vikar som kan gjøre din jobb er IKKE DITT PROBLEM.. det er din sjefs problem. HUSK det.

IKKE si opp før du føler deg frisk nok til å jobbe. (hadde det vert meg hadde jeg først ventet til jeg var frisk nok til å jobbe, jobbet litt og sett at det går greit og så søkt meg bort i en fadelig fart)

Husk at hun ikke kan presse deg til å si opp. Hun kan heller ikke si deg opp, endre stillings % eller stillings beskrivelse MENS du er sykemeldt. Dette gjelder også mens du er gradert eller i aktiv sykemelding.

Kom ikke på flere ting. Ønsker deg lykke til, håper det ordner seg til slutt.

[Solsikke84]

Æsj æsj æsj.

Jeg har en litt "slarvekjerring" til sjef også men hun holder stort sett taushetsplikten. En gang følte jeg at hun brøt den. En kollega var gravid men var ikke så lykkelig for det og det ble ikke oppdaget før i 14 uke.. (hun hadde tre stk fra før derfor var hun ikke så glad). Hun sa det til meg, vi er gode venner privat, og til sjefen, så det vet at det er barselpermisjon på gang i fremtiden. Nar hadde hun jobbet 1,5 år siden hun returnerte fra sist permisjon pga barn.. Og hun hadde ikke sagt det til noen andre, ville vente til bumpen syntes.

En dag hun var hjemme med syke barn sa sjefen litt høyt så de fleste fikk det med seg "Vi må jo tenke på vikar for X igjen til våren, hun skal ha barn igjen.".

Jeg tok henne til side og spurte om X vet at hun annonserte dette. Hun hadde vett til å rødme og sa at det var en glipp og hun beit seg i tunga i det orda datt og og ba X om unnskyldning for "bomben".

Og jeg som synes DET var ille. Hev deg over det. Dersom hun virkelig ville bli kvitt deg så hadde hun ikke mast om å få deg tilbake. Da hadde hun håpt du var ute i noen mnder til (ettersom du ikke koster noe nå) for å deretter kunne avslutte forholdet lovlig. Tror de kan gjøre det etter 10 eller 12 mnd sykmelding? Husker ikke.

Det kan også være at de ikke "kan" ansette vikar for deg så lett, om det er privat selskap kan det hende at forsikringer etc stiger dersom de får en ansatt til, for du står som ansatt der selv om du er sykmeldt. Mulig de ikke makter å håndtere slike evt kostnader? Kan jo tenkes.

Men, jeg vil tro at hun var frustrert og hadde en dårlig dag. Utrolig slemt sagt og gjort av henne er det uansett, men siden hun maser så virker det som om hun savner deg i jobben og som en "attest" på at du gjorde en god jobb.

Uansett, kjempeklem til deg! For dette er ikke noe morro.

Hadde selv en jobb der jeg følte meg mistrodd om jeg var syk. Ringte jeg og sa at jeg feks hadde omgangsyke og desverre ikke kan komme inn i dag så følte jeg meg om en 15 åring som sneik seg unna mattetimen etter endt samtale. Noen sjefer burde ikke ha noe personalansvar...

[Gjest Stachtari83]

Höres ut som min gamle sjef! Fy fasan for et kvinnemenneske... Ingenting jeg gjorde var godt nok, alt var feil og jeg fikk alltid drittoppgavene ingen av de bedre likte kollegaene mine ville ta, og paa personalmötene stod hun foran alle (inkl. meg selv) og la ut om hvor udugelig jeg var. Saa havna jeg altsaa i akkurat samme situasjon som deg, konstant gnaal om at "hun hadde ikke ansatt meg for at jeg skulle ligge hjemme i senga og dra meg hele dagen", og "saa syk var jeg sikkert ikke, bare lat" osv...(For opplysningen er jeg naa, 3 aar seinere, fortsatt syk og hjemmevärende) Anyway, da hun paa nytt ringte og forlangte nok et "möte", kunne jeg formelig höre paa tonefallet hva som var i vente, saa jeg bestemte meg for aa komme henne i forkjöpet. Dagen etter da jeg kom paa jobben, gikk jeg stille og rolig og pakka tinga mine, för jeg strente inn paa kontoret hennes og smalt oppsigelsen og nöklene i bordet för hun rakk aa si noe. Og reaksjonen? -Et stort smil, etterfulgt av "det er nok det smarteste valget du noengang har gjort!" Hva f***????? Jeg svarte henne ikke engang, bare smalt igjen döra og gikk.

Aaaaaarrrrrrghhhhh, kjenner bare hvordan det koker i topplokket hver gang jeg tenker paa det....!!!!

[Gjest Gjest]

Denne damesjefen din skulle ikke tilfeldigvis ha et navn som begynner på V og holde til et par mil utenfor Oslo vel ?

Måtte bare spørre for hun hørtes akkurat ut som min tidligere sjef. Var du uheldig der og ble langtids syk, syk en liten periode eller trengte tilrettelegging av noe slag var hun ram på å trakkasere, psyke ut og presse folk ut arbeidere. Ikke bare meg, men bevitnet også andre i samme situasjon som fikk gjennomgå.

Uansett. Så svaret ditt i den andre annonsen og ønsker gjerne svare deg.

Du har KRAV på en nøytral attest.

Der skal det ikke stå noe som helst som anntyder noe neggativt. Blir det tilspisset veldig vil jeg annbefale at du forsøker få til en attest som beskriver godt det arbeidet du har utført. Slik at det holder med kun en attest fra dette firmaet når du søker andre jobber.

Siden det er DU som har jobbet og hvet hva du gjorde kan du skrive opp et forslag til attest selv.

Har du en god stillingsbeskrive fra da du fikk jobben, kan du plukke ut fra den hva jobben din besto i.

Jeg vil heller ikke annbefale deg å brukke henne som refferanse. Hun kan ikke lyve om deg, men hun kan vri det til å speile igjennom neggativitet. Eks. om hun får spørsmål om fraver, mye sykdom, sammarbeidsvilje ol. Da kan hun fort kommentere vanskeligheter den siste tiden under sykemeldingsperioden. SELV om du har gjort en strålende jobb før dette.

Hun -kan- forsøke å nekte og hun -kan- også formulere en attest som speiler igjennom neggativitet. Da må/bør du ikke gi deg med det. En attest er uhyre viktig å ta med seg, spessielt når du ikke kan bruke henne som refferanse senere.

Du kan også henvende deg til lederen over henne, eller øverste leder for å få ordnet med en nøytral attest.

Kan også vere en fordel å varsle lederen over henne eller øverste leder om forhåldene om dette fortsetter. For slik skal en jo ikke oppføre seg som leder, er jo helt uhørt.

Det -kan- tenkes at den øverste leder går i fårsvar for lederen din, men om du varsler, andre som opplever lignende episoder og det kommer inn flere/mange klager -bør- det til slutt gå opp et lys for "stor"sjefen og da bør det gjøres noe med det.

Slike ledere som det du er utsatt for burde ikke fått lov å vere ledere.

Jeg synes det er feigt gjort at NAV ikke tør å stille opp mer en de gjør for deg. Det du har blidt utsatt for har absolutt noe med NAV, legen og påvirker din sykdom. Siden det da vil ta lengre tid før du klarer å komme deg ut i jobb igjen.

Det er en konflikt -ja- men det påvirker i aller høyeste grad din sykemeldings periode.

Arbeidsplassen din har ikke låv til å si deg opp i sykemeldingsperioden i de føste 52 ukene.

Etter det kan de flytte på deg i jobben, se på om det finnes andre muligheter i jobben. Du kan og søke om permisjon 1 år. Men da er det ikke sikkert du får komme tilbake til den jobben du ble annsatt i. Er forhåldene så tilspisset som du beskriver vil jeg nok tro sjefen din vil gjøre det hun kan for å få deg ut på det tidspungtet.

Men før det, du har ikke vært sykemeldt i mer en 6 mnd, du har ennå 6 mnd igjen på å komme tilbake i jobb igjen. Så ikke si opp.

MEN føler du selv at dette går ikke, du makter ikke mer og det blir for belastende. Så har NAV mulighet til å tilby en ordning under "spessielle forhåld" slik som dette. Det er en ordning for de som opplever trakkasering, mobbing og utpressing. Da kan du slutte på dagen, uten å få karantene og kan søke på andre jobber med en gang, samtidig som du ikke mister sykempengene.

Kommer du til det skrittet at det plutselig bare sier stopp for deg ogdu bare sier opp selv, må du huske å få legen til å skrive "innaktiv sykemelding", det er noe som må gjøres innenfor 1 mnd etter at du har sagt opp, ellers mister du alle rettigheter som sykemeldt.

[Laban]

Jeg ville sagt opp og funnet meg en annen jobb. Det er greit at du ikke vil "la henne få dt som hun vil", men det koster deg mer enn det gagner å forsøke å ordne opp i forholdene der. Når du i tillegg ble syk av den jobben i utgangspunktet, er det jo greit å finne seg noe annet, ikke sant?

Move on. Så skal du se at psyken kommer seg opp også, når du slipper å tenke på at du skal tilbake i den jobben.

[Piper]

Hun vil at du skal si opp jobben nå, for da er jo problemet løst for hennes del. Jeg ahdde ikke sagt opp jobben nå, men sendt inn en skriftlig klage på sjefen. der jeg hadde gitt en forklaring på hvordan du har oppfattet det, alt fra der hun forteller alle om din sykdom, tild et siste sprellet hennes. Jeg ahdde aldri altt henne slippe så lett unna med det, at jeg bare sa opp stillingen min. Soms jef har hun taushetsplikt, den brøt hun da hun fortalte alle de andre om hva som feilte deg. Du har heller ikke opplysingsplikt om din sykdom, så der har hun virkelig tråkket langt over streken for hva jeg hadde akseptert.

Orker du ikke skrive selv, kan jo du alltids ta deg en tur til en advokat. Eller ta kontakt med fagforeningen din, om du er medlem av en. La ikke henne slippe så lett unna, for vi har også et ansvar ovenfor andre mennesker som skal jobbe for henne i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Jeg ville sagt opp og funnet meg en annen jobb. Det er greit at du ikke vil "la henne få dt som hun vil", men det koster deg mer enn det gagner å forsøke å ordne opp i forholdene der. Når du i tillegg ble syk av den jobben i utgangspunktet, er det jo greit å finne seg noe annet, ikke sant?

Move on. Så skal du se at psyken kommer seg opp også, når du slipper å tenke på at du skal tilbake i den jobben.

Sier en bare opp uten å si noe, uten å gjøre noe og "la henne få det som hun vil (sjefen)" Så kan du banne på at denne sjefen fortsetter å trakkasere andre også.

Jo fler som sier i fra, jo større kjangse er det med å få fokus på slike ting som dette slik at en kan få gjort noe med det.

Skal en virkelig la seg presse ut av arbeidet forde LEDEREN ikke gidder å følge lover og regler ?

Hva skal en da med lover og regler, fine reformer og systemer om det ikke virker i praksis !

Skal en ikke forsøke stå på, gjøre noe og varsle om en blir trakkasert og bare gi opp å gå ?

Da tror jeg samfunnet har tapt fulstendig. Er det slikt samfun en ønsker å ha. Neste gang kan det faktisk vere DEG.

[Laban]

Sier en bare opp uten å si noe, uten å gjøre noe og "la henne få det som hun vil (sjefen)" Så kan du banne på at denne sjefen fortsetter å trakkasere andre også.

Jo fler som sier i fra, jo større kjangse er det med å få fokus på slike ting som dette slik at en kan få gjort noe med det.

Skal en virkelig la seg presse ut av arbeidet forde LEDEREN ikke gidder å følge lover og regler ?

Hva skal en da med lover og regler, fine reformer og systemer om det ikke virker i praksis !

Skal en ikke forsøke stå på, gjøre noe og varsle om en blir trakkasert og bare gi opp å gå ?

Da tror jeg samfunnet har tapt fulstendig. Er det slikt samfun en ønsker å ha. Neste gang kan det faktisk vere DEG.

Jeg forsvarer på ingen måte sjefen hennes, som har oppført seg fullstendig uhørt. Jeg mener bare at å lage en stor sak ut av det, koster mer enn det gagner. Er enig i at sjefen fortjener å få på pukkelen, men jeg ville nøyd meg med å skrive et saklig brev om dette til sjefens sjef og tillitsvalgt/hovedverneombudet (eventuelt personalavdeling i tillegg dersom bedriften er stor nok til å ha noe slikt), og latt dem håndtere saken videre.

Min mening er uansett at trådstarter (som allerede er langt nede pga utbrenthet) kanskje vil komme seg opp raskere og bedre ved å legge denne håpløse arbeidsplassen bak seg og heller finne seg en annen jobb, der hun kan starte på ny frisk.

[Gjest Gaby]

Jeg har vært i en lignende situasjon, og selvom det kjentes rett ut der og da å si opp for å bli kvitt hele kjerringa, føler jeg i ettertid at jeg angrer veldig på at jeg lot henne få det som hun ville.

Stå på krava!!!

[Gjest Tidssone]

Poenget er vel ikke om sjefen får det som hun vil, men at trådstarter skal få et ok arbiedsliv? Ja?

[Gjest Gaby]

Selvfølgelig. Men man må ikke la seg herse med av den grunn, å bli presset ut av sykemelding eller ut av jobben er ikke greit.