Sjef som mobber under sykmelding (langt)

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært sykmeldt fra jobben min i 6 mnd nå pga. at jeg møtte veggen. Dette var mye pga. altfor mye jobbing en lengre periode, og kroppen ville til slutt ikke mer.

Jeg har hatt en veldig fin dialog med lege, fysioterapaut og psykolog under sykmeldingsperioden, og de har i samsvar tatt avgjørelsen at jeg ikke er klar for ut i jobb igjen enda.

Så til problemet; sjefen min.

Jeg har vært åpen med henne fra dag 1 om hva problemet mitt er. At jeg er utbrent og at det har gått utover psyken min i vinter.

Dette tok jeg opp med henne på et møte rett etter jeg ble sykmeldt, og kort tid etterpå visste alle på jobben at jeg slet psykisk. SELV om jeg IKKE hadde gitt henne tiltatelse til å si dette til mine kollegaer. Men hennes forklaring var at hun mente det var best for de andre som jobbet der, at de visste det ikke var noe som hadde noe med arbeidet å gjøre.

Så gikk jo tiden og jeg leverte sykmeldingene mine til henne som avtalt og holdt kontakten med henne om at hverken jeg, legen eller psykologen visste noe om hvor lang tid dette ville ta.

Men hun maste stadig mer. Sa det ble så mye på de andre og at hun snart var utslitt selv pga. den ekstra arbeidsmengden.

Jeg har hele tiden vært klar på at jeg skal gi beskjed på forhånd når jeg begynner å bli klar for jobben igjen, og flere ganger sagt til henne at hun må jo ta valget om å leie inn en vikar for meg. Hun har jo ingen utgifter på meg nå som NAV dekker lønnen min.

Vi hadde et 6 mnd møte på NAV i april(som er påbudt) der vi snakket om hva som skulle skje fremover.

Når jeg la frem saken der, sa min kontakt på NAV klart og tydelig at hun ikke mente jeg var klar enda, og at jeg burde bruke tiden fremover på å komme meg igjen. Men vi ble enige om at jeg skulle komme innom jobben på lunsj en gang i uken, for å holde kontakten.

Det var greit for meg, og det har blitt gjort siden da.

Jeg har forsøkt meg 2 ganger på aktiv sykmelding etterpå etter "krav" fra sjefen min, men det har ikke fungert med min helse enda.

Så fikk jeg beskjed på tekstmelding forrige uke av sjefen min om at jeg måtte komme innom for å skrive en ny oppfølgingsplan.

Det var greit, jeg møtte opp og forventet et greit møte med sjefen.

Men det ble jo alt annet enn det.

Når jeg satte meg ned, slengte hun papirene over bordet og sa at hun ikke gadd å skrive en slik plan med meg. Hun hadde aldri møtt slik motvilje gjennom 20 år som sjef, som hun gjorde hos meg.

Jeg spurte da hva denne motviljen min gikk ut på, siden jeg hadde fulgt opp alle avtaler. Både med legen, psykolog, henne og NAV.

Det mente hun jeg ikke hadde. Og at hun hadde bevis for at jeg ikke hadde vært innom på lunsj hver uke(noe som er LØGN!!).

Hun sa at jeg ødela arbeidsmiljøet for de andre og at det snart kom til å "sprekke" for en av de andre. Hun sa også at hun ikke hadde leid inn en vikar, for de hadde forsøkt å klare seg på de faste som var igjen. Og som hun sa, "mnd etter mnd går".

Hun dro frem at jeg trener på et treningssenter her i byen, og at det var RART hvis det var psyken jeg hadde problemer med(hva har det med saken å gjøre???)

Hun ba meg også finne meg en ny jobb, for jeg passet ikke lengre inn der nå. Og hun presiserte flere ganger at hun ikke trodde på at jeg hadde vært syk i det hele tatt i vinter. At jeg rett og slett løy.

dette er bare et LITE utdrag av hva hun sa til meg på det møtet. Jeg ble så sjokkert at jeg var målløs og klarte ikke si noe tilbake.

Hva gjør jeg med dette??

Psykologen min har frarådet meg å begynne der igjen, pga. sjefen.

Jeg burde jo bare si opp pga. henne,men da har hun fått det akkurat slik hun vil og det gidder jeg ikke!!

Jeg må vel legge til at jeg jobber i en privat bedrift og er dessverre ikke organisert.

[Gunner]

Dette er det værste jeg har hørt!! Det at sjefen din ikke evner å ansette en vikar er på ingen måte ditt problem. Tror også hun har taushetsplikt ovenfor deg. Virker som hun bare ser seg selv og at hennes ansatte blir slitne noe som bare vitner om at du har gjort en veldig god jobb den tiden du var der. Hun prøver etter beste evne i gi deg skyldfølelse og sladrer tydeligvis til de andre om hvordan du setter de andre i stikken. Dette tror jeg du kan saksøke henne for. Jeg tror hun tenker at vi blir alle slitne, men vi står da på for det, uten å skjønne noe som helst av hva du nå går igjennom. Det er hennes, ene og alene, ansvar å ansette en vikar, noe som ville løst endel av arbeidsmengden og alt snikk snakket. Var jeg deg ville jeg synes synd på henne som ikke forstår deg og din situasjon bedre. Det vitner om at hun ikke har sosiale antenner. La hun seile sin egen sjø og tenk på deg selv og hva du tror vil være til ditt beste.

[Gjest Blondie65]

Du lar deg i hvertfall ikke mobbe bort fra arbeidsplassen.

Har bedriften bedriftshelsetjeneste? Be sjefen din om å sørge for at hun for en "second opinion" angående din tilstand fra dem. Det betyr at du lar deg undersøke av dem. De har taushetsplikt når det gjeler de faktiske forhold, men kan vurdere din arbeidsevne. Det kan være en god ide å nevne for dem hva sjefen din har sagt.

Å møte opp på lunsj på arbeidsplassen er en frivillig ordning for den sykemeldte for å sørge for at man holder kontakten og får lyst å begynne igjen. Det er ingen plikt eller noe noen kan pålegge deg.

Sjefen din har ingenting med å informere andre mot din vilje - og det betyr faktisk eksplisitt samtykke (hun spør: er det greit at jeg deler denne informasjonen med andre) - om hva slags sykdom du har. Det er informasjon som du kan velge å dele eller la det være.

Dersom sjefen føler at alle blir slitne pga manglende avlastning er det sjefens oppgave å besørge den avlastningen. Dette betyr at man ansetter en vikar. Det er fullt mulig å få til. Uansett skal ikke du belastes for at sjefen ikke vil ta inn vikar.

Ikke gå i flere møter med henne alene. Spør en av de andre uorganiserte om de vil være med som vitner, eller krev at møtene skal foregå hos NAV med en fra dem tilstede.

Sjefen din er forpliktet til å lage oppfølgingsplan - bryter hun dette kan bedriften miste retten til refusjon av sykepenger. Så jeg ville brukt NAV her for å få satt sjefen din på plass.

Etter 1. år som sykemeldt er det andre ting som trer i kraft og da kan bedriften velge etter en stund (jeg husker ikke hvor lang tid) om de vil fortsatt ha deg ansatt. Men det er ikke etter 6 måneder altså.

Hvilke plikter har så du? Du skal levere sykemelding jevnlig og informere på forhånd om sykdomsforløpet. Du skal møte med bedriften - men du har lov å ha med deg vitne (har dere verneombud - spør vedkommende om de kan være med - trenger ikke si noe eller ta side).

Har denne sjefen en sjef? Har du hørt med de hvordan de ser på behandlingen du fikk?

Fortsett å gå på lunsj - sørg for at du blir sett (ikke at det er en plikt, men det kan jo være en ide å jekke sjefen ned litt). Spør de andre om de kan bekrefte at du har vært der.

Hør med NAV om tiltak som skal til for å komme i en annen jobb når du er friskere. De hjelper når de kan.

Organiser deg i neste jobb slik at du får hjelp!

Endret 8. juni 2010 av Blondie65

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått tilbake til den jobben. Det er visse kamper man ikke skal ta. Jeg prøvde i mitt arbeidsforhold og det slet veldig på psyken. Så mye at det var det overhode ikke verdt.

Om det er lurt av deg å si opp nå eller å vente til du er så bra at du føler deg klart til å ta fatt på arbeidslivet igjen er jeg usikker på. Dere er jo tre parter: deg, arbeidsgiver og Nav. Håper noen andre kan komme med gode innspill her.

Nina

[Gjest gjestdeluxe]

Om du kan påvise at din leder har brutt taushetsplikten, kan det medføre straff:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rundskriv/2000/publikasjonsnummer-h-2112/7.html?id=279027

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread51410/

http://no.wikipedia.org/wiki/Taushetsplikt

http://bloggurat.net/brudd-paa-taushetsplikten-er-straffbart-iff742mf0

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg har vært i kontakten min på NAV 2 ganger med dette den siste uken, og hun er som dere sjokkert over oppførselen til sjefen min.

Men hun var usikker på om det var lurt av NAV å blande seg inn i denne konflikten, og om det ville komme noe bra ut av det for min del.

Hun mente med tanke på videre attester og slik fra sjefen min. Men som jeg sa til henne; hun er vel pliktig til å oppgi fakta som attest??

Hun kan jo ikke lyve om meg, når alt jeg har gjort der(og hun har ALLTID vært fornøyd med meg når jeg var frisk) har vært bra??

Finnes det regler for slik?`

Hun har en sjef også ja. Jeg jobber i et ganske stort konsern med hovedkontor i alle landene. Der er det så vidt jeg vet en personalsjef.

Men hvor sterkt stiller jeg? Vil ikke de alltid "stole på" sine egne ledere?

Men jeg har som sagt ikke lyst til å la dette gå, ikke for min egen eller noen andres skyld.

Vi er itillegg en IA-bedrift, så dette her er jo helt for jævlig.

[Gjest Blondie65]

Så lenge du holder deg helt konkret til fakta overfor din sjefs sjef - at sjefen ikke vil signere oppfølgingsplan, ikke har fått med seg at du har vært på lunsj, ikke tar inn vikar og laster deg - uten å komme med meninger om at vedkommende er en dårlig sjef (la fakta tale for seg) så tror jeg du skal helt fint ta dette opp. Har du et verneombud eller lignende som også kan bekrefte de faktiske forhold er jo det også helt greit.

Når det gjelder attest: Sjefen er forpliktet til å skrive en saklig attest. Ikke under noen omstendighet bruk henne som referanse - og øv deg på å forklare hvorfor når du får spørsmål om dette. Forklaringen skal være like saklig og unngå for all del "hun likte meg ikke" eller noe i den dur. Svar på en måte som ikke inviterer til videre utbrodering.

[Sola^]

Ta det med verneombudet. Er du fagorganisert så kan du også ta det opp med fagforeninga. Hold deg sakleg slik at sjefen din framtrer som den minste fornuftige av dere. Du har nok retten på din side, men hugs at helsa er viktig og tenk derfor igjennom kva du føler du vinner mest på. Kva som er mest rettferdig, og kva som er rett for helsa di er ikkje nødvendigvis det same. Ta vare på helsa. La gjerne verneombud og fagforeninga ta kampen saman med deg så du ikkje står aleine.