The holy grail : lavkarbo?

[Gjest Niema]

Mulig lavkarbo er effektivt, men er det bare meg som grøsser ved tanken på å stappe i meg så mye fett? Ikke at sunt fett er fyfy, jeg spiser nøtter, avocado etc. selv, men bacon, rømme, rødt kjøtt etc.? Grøss.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært sammenhengende i ketose (tilstanden jeg beskrev hvor kroppen nesten ikke får karbohydrater) siden jul nå, bortsett fra en periode på en måned rundt påske, og jeg trenger relativt hardt med intervalltrening, styrketrening og 1-2 mils tunge løpeturer uten noen problemer. Ketosen har bedret den aerobe ytelsen min, men den anaerobe er noe redusert.

I tillegg er jeg kvitt "suget" etter mat som kommer av variasjoner i blodsukker. Det er nok dette suget jeg har vært svak for, og som i utgangspunktet gjorde meg feit.

Prøvesvarene dine er fra i januar, etter bare to-tre uker.

Hvordan er prøvene dine nå etter 6 mnd i ketose?

Jeg er den som skrev tidligere i tråden at jeg er skeptisk for at LCHF ukritisk anbefales til alle...

Derfor er jeg veldig glad du skrev:

En slik diett krever streng viljestyrke og stor kunnskap om matvarer og næringsinnhold, og jeg vil ikke anbefale den uten at man går et kurs eller setter seg godt inn i den, samt at man får en legesjekk underveis.

Dette understreker mitt syn.

Det er ikke noe galt i lavkarbo i seg selv, men uten nok kunnskap om ernæring og kroppens funksjoner, kan det bli veldig galt.

[Cata]

Mulig lavkarbo er effektivt, men er det bare meg som grøsser ved tanken på å stappe i meg så mye fett? Ikke at sunt fett er fyfy, jeg spiser nøtter, avocado etc. selv, men bacon, rømme, rødt kjøtt etc.? Grøss.

Nei, jeg grøsser også. Rødt kjøtt er greit nok, men har alltid avskydd smør og fett i alle former rett og slett fordi jeg synes det smaker vondt. Dessverre avskyr jeg ikke søte saker like mye, men jeg skjønner jo at det er lurt å ikke dytte i seg for mye sukker (les: karbohydrater).

Dermed er jeg med på tankegangen om at mange med fordel kan redusere mengde karbohydrater betraktelig, men jeg kan ikke begripe hvorfor eller hvordan det skal være så sunt med alt dette fettet i stedet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må bli ubalanse i motsatt retning. (Niks, jeg skal ikke påberope meg å ha særlig peiling. Det er bare mitt sunne folkevett som protesterer.) Noe fett trenger vi jo, men dette med å spise bacon og rømme og smør til den store gullmedalje kan jeg ikke begripe er sunt i lengden.

[Gjest Niema]

Noe fett trenger vi jo, men dette med å spise bacon og rømme og smør til den store gullmedalje kan jeg ikke begripe er sunt i lengden.

Nei ikke jeg heller. Som sagt, det er godt mulig man går det i vekt at det, men kan ikke begripe at det er sunt i lengden, og fatter heller ikke at folk orker!

Endret 11. juni 2010 av Niema

[Kosteskaft]

At man orker, liker er en sak. Men er ikke såå mye som folk skal ha det til. Er jo begrenset hvor mye man stapper i seg.

Og lavkarbo er en fellesbetegnelse. Alt under 150 gram karbohydrater regnes som lavkarbo.

Og fettmengden øker proposjonelt med lavere inntak av karbohydrater, rett og slett for at man ikke skal få for LITE mat i seg.

Ketolyse er i den ene enden, Lindberg i andre. Så man kan jo, hvis man vil, legge seg på den linja man liker selv. Hva slags mat man foretrekker. Flere vegetrarianere spiser lavkarbo i en eller annen variant.

Forklart på en lett måte om fett: http://lenabeatrice.net/generelt/alt-dette-fettet/

Og angående trening: Han ene svenske skiløperen som vant OL, går på ekstrem lavkarbo, med veldig lite karbohydrater og mye fett.

[Tabris]

Det er egentlig fryktelig enkelt: Hvordan kan mennesker ikke være tilpasset noe de har levd av i flere titalls tusen år?

Det er mange grunner til at dette utsagnet ikke stemmer helt.

1. Da vi mennesker fortsatt var hunters/gatherers, så var nok levealderen drastisk lavere enn i dag, antagelig ikke mer enn 30 år. Og de fleste kan leve forholdsvis ok til de blir 30 år på ett fettrikt kosthold.

2. Livsstilen var totalt annerledes enn i dag. Det var ingen komfortable kontorjobber eller tv'er og PC'er som gjorde at folk var stillesittende det meste av dagen. Det var hardt fysisk arbeid fra morgen til kveld, noe som da gjorde at man trengte et slikt kosthold. Mennesker som i dag fortsatt er svært fysisk aktive bør naturlig nok spise mer fett enn de som sitter mer i ro.

3. Vi hadde ikke transfett og stekefett i som i dag. I tillegg var alt kjøttet vilt, noe som er mer magert og sunnere enn okse og svin som vi produserer og overfôrer i kjøttindustrien i dag.

[alCaldazar]

Om "vi har jo levt på fett og kjøtt i tusener av år før vi fikk korn"-argumentet:

Jeg tror ikke det er sunt å leve i flere år uten karbohydrater i større mengder. Inuitene, som er de som har blitt studert i moderne tid mht. denne dietten, har spist karbohydrater i månedene der de fikk byttet til seg andre matvarer når det var sesong for å rese og handle med andre folk. Altså klarte de seg utmerket på FÆITT i opptil et år av gangen, men jeg ser ingen grunn til å utfordre skjebnen og skulle leve på en så restriktiv diett lengre enn nødvendig.

Om prøvesvar fra lege: Denne prøven var spesiell iom. at det ble tatt en smertefull venøs prøve på spesiell oppfordring fra en lege som ville ha en prøve under ketose, slik at også blodgass/syrenivå kunne måles.

Det ble også tatt en rutinemessig prøve (jobbens helseopplegg) i april, men for det første hadde jeg vært ute av ketose i 2 uker da, og for det andre har jeg fortsatt ikke fått resultatene! skal si ifra hvis de varunormale

Resultatet av januar-prøven var beroligende, slik at ingen av oss så noen spesiell grunn til å ta flere prøver. Det er tross alt ikke slik at jeg totalt kutter ut noen matvarer.

Jeg tar en halfpint øl på pub, jeg spiser litt kake og chips hvis noen byr, spiser fiberrik-knekkebrød, en haug med grønnsaker etc, slik at jeg aldri totalt har kuttet ut noe. Dermed synes jeg det var tilstrekkelig med den ene prøven, så lenge jeg ikke opplever andre bivirkninger/symptomer.

Men det er dessverre korrekt at jo strengere lavkarbo-diett man velger, jo lenger unna "sikringskost" er man, og jo nøyere må man være med å unngå mangelsykdommer. Er du helt sikker på at du får i deg nok kalium, kalsium, andre mineraler, umettet fett etc?

Om FETT: Fett er godt. Fett er sunt! Jeg elsker bacon, speilegg, iskrem (med fløte, egg og natreen, ikke sukker) jeg prøver å slenge på masse dressing med vegetabilsk fett på dressinger, jeg elsker fisk og da spesielt ørret/fet fisk, og jeg ELSKER ost (roquefort, manchego, jarlsberg, feta, chevre, u name it) det fungerer også bra som snacks.

Dog er det veldig mye mettede fettsyrer der ute som det er vanskelig å unngå, f.eks i ost. Blodprøven min viser dog at dette *ikke* gir farlig høyt kolesterolnivå i blodet for min egen del, så det er jeg ikke bekymret for.

Så ikke kom her og si at fett er æsj!

[MarilynM]

Det er mange grunner til at dette utsagnet ikke stemmer helt.

1. Da vi mennesker fortsatt var hunters/gatherers, så var nok levealderen drastisk lavere enn i dag, antagelig ikke mer enn 30 år. Og de fleste kan leve forholdsvis ok til de blir 30 år på ett fettrikt kosthold.

2. Livsstilen var totalt annerledes enn i dag. Det var ingen komfortable kontorjobber eller tv'er og PC'er som gjorde at folk var stillesittende det meste av dagen. Det var hardt fysisk arbeid fra morgen til kveld, noe som da gjorde at man trengte et slikt kosthold. Mennesker som i dag fortsatt er svært fysisk aktive bør naturlig nok spise mer fett enn de som sitter mer i ro.

3. Vi hadde ikke transfett og stekefett i som i dag. I tillegg var alt kjøttet vilt, noe som er mer magert og sunnere enn okse og svin som vi produserer og overfôrer i kjøttindustrien i dag.

1. GJENNOMSNITTSALDEREN var omtrent 30 år i steinalderen. Det vil si at noen levde mye lengere, og noen mye kortere. Barnedødeligheten var f.eks ekstremt høy, og man kunne dø av ting som kulde, tannbetennelser, ukompliserte beinbrudd og villdyr. De som ikke døde av slike årsaker, levde gjerne til de var 90-100 år, og det samme gjelder for mange urfolk. Men det er en tryggere verden nå, ihvertfall for befolkninger som helhet, ikke så mange villdyr rundt omkring..

2. Her er det faktisk omvendt; folk med aktiv livsstil trenger mer KARBOHYDRATER enn andre, ikke fett. Karbohydrater gir rask energi, er lette å lagre (som fett), og metter ikke like mye som fett og protein -lettere å spise i større mengder. Stillesittende mennesker trenger mindre karbohydrater, og mer fett.

Transfett er først og fremst planteoljer som er prossesert ihjel, og ikke en del av et lavkarbokosthold. Mettet fett som kokos og smør tåler høye steketemperaturer uten å bli ødelagt, og kan ikke bli transfett. Kjøttet i steinalderen var vilt ja, det har du rett i. Men dersom en steinaldermann hadde sett hva vi spiser av dyra i dag hadde han nok fått sjokk, musklene ble sett på som annenrangs mat dengang, -nettopp fordi det var magert.

I steinalderen var det fettrike organer som hjerne, lever og hjerte som var mest ettertraktet, og de magre musklene ble spist til slutt. Mange av lavkarbo-entusiastene forfekter økologisk kjøtt, nettopp fordi det har sunnere fett-sammensetning (mer omega3 f.eks) enn de "overfôra" dyrene fra tradisjonell drift.

Anbefaler alle skeptikere der ute (og tilhengere selvsagt) å lese boka "Frisk med Lavkarbo" av Sofie Hexeberg, den er veldokumentert og godt skrevet.

[Gjest AnonymBruker]

1. GJENNOMSNITTSALDEREN var omtrent 30 år i steinalderen. Det vil si at noen levde mye lengere, og noen mye kortere. Barnedødeligheten var f.eks ekstremt høy, og man kunne dø av ting som kulde, tannbetennelser, ukompliserte beinbrudd og villdyr. De som ikke døde av slike årsaker, levde gjerne til de var 90-100 år, og det samme gjelder for mange urfolk. Men det er en tryggere verden nå, ihvertfall for befolkninger som helhet, ikke så mange villdyr rundt omkring..

2. Her er det faktisk omvendt; folk med aktiv livsstil trenger mer KARBOHYDRATER enn andre, ikke fett. Karbohydrater gir rask energi, er lette å lagre (som fett), og metter ikke like mye som fett og protein -lettere å spise i større mengder. Stillesittende mennesker trenger mindre karbohydrater, og mer fett.

Transfett er først og fremst planteoljer som er prossesert ihjel, og ikke en del av et lavkarbokosthold. Mettet fett som kokos og smør tåler høye steketemperaturer uten å bli ødelagt, og kan ikke bli transfett. Kjøttet i steinalderen var vilt ja, det har du rett i. Men dersom en steinaldermann hadde sett hva vi spiser av dyra i dag hadde han nok fått sjokk, musklene ble sett på som annenrangs mat dengang, -nettopp fordi det var magert.

I steinalderen var det fettrike organer som hjerne, lever og hjerte som var mest ettertraktet, og de magre musklene ble spist til slutt. Mange av lavkarbo-entusiastene forfekter økologisk kjøtt, nettopp fordi det har sunnere fett-sammensetning (mer omega3 f.eks) enn de "overfôra" dyrene fra tradisjonell drift.

Anbefaler alle skeptikere der ute (og tilhengere selvsagt) å lese boka "Frisk med Lavkarbo" av Sofie Hexeberg, den er veldokumentert og godt skrevet.

Her var det mye interessant og fornuftig synes jeg. Jeg har aldri skjønt hvorfor melkeprodukter, korn og andre relativt moderne matvarer skal være sunnere enn den type mat våre forfedre spiste før jordbruket slo igjennom! Noe slikt strider jo (som en annen her inne sa?) i mot selve evolusjonsteorien, gjør det ikke?

[tineline]

1. GJENNOMSNITTSALDEREN var omtrent 30 år i steinalderen. Det vil si at noen levde mye lengere, og noen mye kortere. Barnedødeligheten var f.eks ekstremt høy, og man kunne dø av ting som kulde, tannbetennelser, ukompliserte beinbrudd og villdyr. De som ikke døde av slike årsaker, levde gjerne til de var 90-100 år, og det samme gjelder for mange urfolk. Men det er en tryggere verden nå, ihvertfall for befolkninger som helhet, ikke så mange villdyr rundt omkring..

Som arkeolog med norsk steinalder som spesialfelt, vil jeg gjerne se belegg for denne påstanden.

Jeg kan bare si såpass: Vi vet SVÆRT lite om kosthold i steinalderen i Norge. Det er gjort 13C-analyser av skjeletter fra Skåne og Danmark, som viser et høyt inntak av fisk i forhold til kjøtt, men disse prøvene gir bare utslag på animalsk føde generelt sett. Det finnes av og til noen bringebærfrø og hasselnøttskall, men ellers er bevaringsforholdene mildt sagt elendige etter 10-12 000 år. Vi vet med andre ord ingenting.

Det vi vet, er hvilke planter som var tilgjengelige, og at folk er nødt til å ha spist planter for å overleve og ikke dø av f.eks. skjørbuk. Vi vet at det har funnes rotfrukter og belgfrukter, kvann og andre stilkgrønnsaker, og frukt. Honning, nøtter og bær har det vært her, og ellers er det massevis av bladgrønnsaker der ute; tenk skvallerkål, brennesle osv. Vi har veldig lite grunnlag for å si at folk ikke har spist stivelse. Rent konkret tror jeg ikke vi ville vært her nå, hadde det ikke vært for karbohydratinntak i steinalderen. Hadde vi bare trengt proteiner og fett for å overleve, ville vi jo vært kjøttetere?

Om gjennomsnittsalderen vet vi også lite, da det er svært få skjeletter bevart i Norden fra hele steinalderen. Mesteparten er fra Danmark og Skåne, og antyder vel at de aller, aller eldste ble rundt 50-60 år. Gjennomsnittet husker jeg ikke, men 30 er nok ikke så galt.

Dere kan diskutere hva dere vil, men å dra inn steinalderbefolkningen er irrelevant. De førte en totalt annen livsstil, både som jeger-sankere og bønder (som i forhold til dagens bønder nok hadde et mye tyngre arbeid).

[Gjest AnonymBruker]

Har dere engang lest innlegget fra Bergans fra : 8 Juni 17.03 ?

Vennligst gjør det.

[Tabris]

2. Her er det faktisk omvendt; folk med aktiv livsstil trenger mer KARBOHYDRATER enn andre, ikke fett. Karbohydrater gir rask energi, er lette å lagre (som fett), og metter ikke like mye som fett og protein -lettere å spise i større mengder. Stillesittende mennesker trenger mindre karbohydrater, og mer fett.

Da er det litt merkelig at han som gikk tvers over Nordpolen for noen år siden spiste seg opp på store mengder fett før han reiste. Han vendte seg til et svært fettrikt kosthold før reisen, spiste seg opp før han dro og spiste mye mer fett enn hva vi har i et vanlig kosthold under turen. Men da han kom frem var han likevel nesten mager.

[Gjest AnonymBruker]

Da er det litt merkelig at han som gikk tvers over Nordpolen for noen år siden spiste seg opp på store mengder fett før han reiste. Han vendte seg til et svært fettrikt kosthold før reisen, spiste seg opp før han dro og spiste mye mer fett enn hva vi har i et vanlig kosthold under turen. Men da han kom frem var han likevel nesten mager.

Mye av dette er jo det han spiste på forhånd for å bli fetere slik at han hadde noe å gå på. Karbohydrater lagres jo også som fett dersom det ikke brukes, det er ikke noen vits i å spise karbohydrater nå hvis du skal være aktiv og trenger store glykogenlagre om to måneder. Jeg vil nok tro at dersom du ser på kostholdet til denne personen under reisen besto den også av masse karbohydrater, og i mange tilfeller raske karbohydrater. Uansett er dette en ekstremsituasjon som ikke kan overføres til det vanlige liv.

[Tabris]

Ja, det er en ekstrem situasjon, men det var for å underbygge argumentet mitt om at man trenger mer fett er gunstig om man er svært fysisk aktiv - som jo steinaldermenneskene var i forhold til vårt sofasittende liv. Mitt poeng er at å overføre steinalderkosten til oss mennesker i dag kan være problematisk siden vi som regel lever en helt annen livsstil enn hva de gjorde, og dermed har andre behov enn dem.

[Gjest AnonymBruker]

Løp egentlig steinaldermenneskene rundt hele dagen, da? Noen av dem var vel hjemme og passet barn og sanket bær, planter osv - og det kan vel ikke ha innebært noe voldsomt aktivitetsnivå. Og jakt på dyr foregikk vel neppe døgnet rundt, hver eneste dag.

[bergans]

Da er det litt merkelig at han som gikk tvers over Nordpolen for noen år siden spiste seg opp på store mengder fett før han reiste. Han vendte seg til et svært fettrikt kosthold før reisen, spiste seg opp før han dro og spiste mye mer fett enn hva vi har i et vanlig kosthold under turen. Men da han kom frem var han likevel nesten mager.

Det er flere grunner til at en som skal overleve i ekstrem kulde, samt utføre fysisk arbeid over lengre tid per dag, vil velge å spise mye fettrik mat før en slik tur. Og et slikt regime har ingenting med LCHF å gjøre, det har med enkel fysiologi å gjøre. Fordi fett inneholder over dobbelt så mye energi per gram som protein og CHO, så er det mer fordelaktig å ha med seg (tar mindre plass og gir mer energi per enhet), samt at det på forhånd må bygges opp fettdepoter på kroppen. Dette gjør alle som skal krysse Arktis, gå over Grønland eller Alaska solo. Karbohydrater er helt nødvendig, men de gir mindre energi og bygger opp fettdepoter mindre effektivt. På en tur så vil de likevel ha med seg masse CHO i form av sukker, vingummi/gele, sjokolade, sirup og havre osv.

Å lese beretninger om slike bragder fra Hempelton-Adams, Ousland, Shackleton, Sir Ranulph er ren fascinasjon og veldig lærerikt. De har alle måttet ete som hester og flodhester for å legge opp en reserve før turen. Marc Beaumont, mannen som har syklet rundt jorda og Amerika på langs, fikk beskjed om at han måtte spise tilsvarende to julemiddager per dag for å holde seg i sånn noenlunde energibalanse.

Men, energibruken er så ekstrem at de aller fleste går ned vekt, spesielt menn og spesielt i høyden. Et dagsforbruk på 6-7000 kcal per dag er ikke uvanlig, og det sier seg selv at det er vaskleig å spise inn dette kvar dag, når du strever over fjell, endeløse isbreer, sletter hvor vinden gir -50 i temp, varmetapet er stort osv. Kvinner klarer seg faktisk bedre, og taper proporsjonalt mindre vekt enn gutta. Om dette har med hormoner gjøre, og/eller at kvinner fra naturens side tviholder på en høyere fettprosent, forskes på. Kvnner også ser ut til å beholde appetitten i høyden, bedre enn gutta, der tynn luft ofte gir opphav til kvalme, nedsatt matlyst og hodepine.

Det blir futilt å sammenligne dagens menneske med neolittiske måter å leve på (som Tabris har påpekt). Så vidt jeg vet så var ikke biler, frysedisker, ferieuker, datamaskiner, heis, komfyr og Rema 1000 så veldig utbredt da, og vårt energibehov er ikke det samme som for flere tusen år siden. Poenget er at så lenge man jobber knallhardt, og har et fysisk krevende arbeid 10 timer per dag, sju dager i uka, eller trener for maraton profesjonelt, så kan man komme unna med å spise nesten hva som helst. Hard fysisk trening eliminerer nesten alle negative faktorer som et ellers fettrikt, sukkerrikt kosthold ville ha skadet 30-åringen som jogger lett en gang i uka og som flyr på byen kvar helg.

Det har blitt henvist til blogger og bøker av non her; jeg klarer bare ikke å ta de seriøst, av den enkle grunn at vedkommende forfattere har funnet info som passer deres syn. Objektiviten er satt til side for å kunne støtte opp om den aktuelle sak. Hvis jeg skal kjøpe bil, så går jeg ikke til en Honda-forhandler og spør om hvilket merke jeg bør velge. Og jeg spør ikke om Honda-selgeren kan finne noen biltester, for h*n vil gi meg de testene der Honda fikk gode skussmål.

Endret 13. juni 2010 av bergans

[Cata]

Dessuten - hvor sunn var egentlig steinalderdietten? Hvis den var så fryktelig sunn så burde jo de som overlevde krig og ulykker og ville dyr blitt utgamle, men etter det jeg har lest var forventet levealder på den tiden rundt 50 år, altså 20-30 år mindre enn i dag. Selvsagt har medisinen gjort landevinninger siden den gang og kan sikkert godskrives en stor del av æren, men jeg vil tro at steinaldermennesket ikke hadde det mest varierte kostholdet heller ettersom det nødvendigvis måtte være noe sesongbetont. Nøtter og bær forekommer som kjent stort sett om høsten og selv om det til en viss grad kunne bevares ved tørking så må jo tilgangen ha blitt mindre utover vinteren. Dermed var kjøtt og proteinrik mat det som sto igjen på menyen, rett og slett fordi kjøtt kunne røykes og tørkes og man kunne jakte og fiske om vinteren også, selv om det trolig ble vanskeligere å nedlegge bytte.

[MarilynM]

Dessuten - hvor sunn var egentlig steinalderdietten? Hvis den var så fryktelig sunn så burde jo de som overlevde krig og ulykker og ville dyr blitt utgamle, men etter det jeg har lest var forventet levealder på den tiden rundt 50 år, altså 20-30 år mindre enn i dag. Selvsagt har medisinen gjort landevinninger siden den gang og kan sikkert godskrives en stor del av æren, men jeg vil tro at steinaldermennesket ikke hadde det mest varierte kostholdet heller ettersom det nødvendigvis måtte være noe sesongbetont. Nøtter og bær forekommer som kjent stort sett om høsten og selv om det til en viss grad kunne bevares ved tørking så må jo tilgangen ha blitt mindre utover vinteren. Dermed var kjøtt og proteinrik mat det som sto igjen på menyen, rett og slett fordi kjøtt kunne røykes og tørkes og man kunne jakte og fiske om vinteren også, selv om det trolig ble vanskeligere å nedlegge bytte.

Så du mener at VIRKELIG sunn mat bør beskytte mot krig og rovdyr?? Høye krav her altså..

[Gjest AnonymBruker]

Så du mener at VIRKELIG sunn mat bør beskytte mot krig og rovdyr?? Høye krav her altså..

Jeg lurer på om du kanskje leste litt for fort her...

Hvis den var så fryktelig sunn så burde jo de som overlevde krig og ulykker og ville dyr blitt utgamle,

Cata presiserer at hvis steinalderdietten var så sunn, så ville de som ikke ble drept av ulykker, krig og ville dyr, blitt utgamle, og ikke hatt en maksimal levealder på 50-60 år.

[MarilynM]

Haha!! Her gikk det litt fort i svingene ja..