Hjelp fra foreldre

[Blowers daughter]

Etter å ha hengt på forumet her i noen år har jeg lagt merke til at mange andre har forholdsvis lite i boliggjeld i relativt ung alder, og jeg har alltid undret meg over hvordan det kunne ha seg. Ironisk nok er jeg selv kommet i den situasjonen nå pga min mann, og innser at vi er veldig heldige. Mange av mine venner har mottatt forskudd på arv eller større gaver fra foreldre/besteforeldre. Selv er jeg nok ikke så heldig at mine foreldre har økonomi til det, men min mann har mottatt en større sum fra sine og som jeg nyter godt av i form av at vi har mindre boliglån. Jeg er veldig glad for den hjelpen vi har fått og vet at det er uvurdelig for vår økonomi.

Hvordan har andre egentlig klart det? Har dere levd nøkternt og spart masse, mottatt arv/gaver eller på andre måter ervervet dere en god slump penger?

Jeg er i hovedsak glad for at vi pga svigers klarte å komme oss inn på boligmarkedet, men det er jo et paradoks at nettop fordi så mange får hjelp fra foreldre har de typiske førstegangsboligene steget enormt i verdi. Dess flere som hjelper, dess tøffere blir markedet, og man får bare håpe at man er blant de heldige som får hjelp, evt at man har unormalt høy inntekt som ung og kansje nyutdannet.

Har dere mottatt noe hjelp, og hadde dere klart dere uten?

[Elizia]

Opplever også i min vennekrets at mange får hjelp av sine foreldre eller besteforeldre til innskudd på leiligheter/hus. Min sambo og jeg har forholdsvis greie inntekter begge 2 men sliter likevel med høyt lån og store månedlige utgifter og å tenke på at vi ikke kommer til å få noe bedret økonomisk situasjon på laaaang tid er urovekkende. Vi har ikke foreldre som kan hjelpe og kan heller ikke forvente noe forskudd på arv verken fra besteforeldre (da de ikke lever lengre..) eller foreldrene våre. Ser at mye yngre venner av oss sitter med leiligheter og hus med mye bedre standard enn oss, fine biler og i tillegg har råd til å reise på utenlandsferier. Kan oppleves som litt "bittert" til tider, men trøster meg med at vi har 2 flotte barn, eget (vel egentlig bankens ) lite rekkehus, faste jobber og en omgangskrets

[Gjest Spinell]

Nå er ikke jeg så fryktelig ung lenger, men vi levde nøkternt og sparte en hel del før huskjøp, og det har blitt en vane som vi har fortsatt med (uten å være blågjerrige). Har ikke mottatt gaver/forskudd på arv eller andre større summer.

Vi har mye kortere nedbetalingstid enn vanlig på et lån av den størrelsen. Dermed har vi etter få år mindre boliglån enn de fleste i vår omgangskrets.

[Gjest navnelapp]

Eg kom inn i marknaden i 1992 saman med søskena mine, vi kjøpte saman. Så har eg kjøpt og selt på gunstige tidspunkt, og klatra i marknaden og bygd eigenkapital på den måten, slik at eg no sit med ei romsleg sentral leiligheit.

[Gjest najki]

Jeg har ikke fått økonomisk hjelp til å komme meg inn i boligmarkedet, her kan jeg nok heller takke arbeidsgiver som ansatte meg.

Min samboer og jeg har helt greie fagbrevlønninger begge to, og det kombinert med litt flaks er vel det som gjør at vi nå er godt etablerte.

Jeg får imidlertid masse hjelp fra mine foreldre til andre ting, også økonomiske om det trengs.

[Gjest AnonymBruker]

Sparte jevnt og trutt på BSU i mange år til jeg hadde 100 000 i egenkapital. Fikk fast jobb etter flere års utdanning, og møtte en grei bankmann som skjønte at jeg var verdt å satse på, så da fikk jeg nok lån til å kjøpe meg egen leilighet. Jeg kjøpte alene (ingen samboer) uten arv, gaver eller foreldre som kausjonister... Noen ganger litt bittert med "alle" som arver, får hjelp, pengegaver, foreldre som kjøper for barna sine etc, men fy fabian så digg å være "selfmade"

[Blowers daughter]

Jeg kan skjønne at det må være deilig følelse å være "self-made", jeg hadde vært veldig stolt om vi hadde vært det. Jeg registerer at noen har vært heldige på boligmarkedet, for meg blir det litt samme sak egentlig. Man har egentlig ikke gjort noe for å få de pengene, men hatt flaks mhp når man kjøpte/solgte bolig. Ikke ulikt de som er heldige og får/arver penger. Selv regner vi med å selge boligen vår med en del tap nå og er litt misunnelig på de som for få år siden kunne tjene flere hundre tusen bare på å bo et sted i noen få år. Hadde ikke min mann fått de pengene han har fått, hadde vi jo sittet ganske dårlig i det etter salget. En kompis for meg solgte leiligheten med 800 000 i gevinst etter 5 års studier. For en gavepakke liksom.

Interessant å lese deres historier og betraktninger rundt temaet

[Gjest AnonymBruker]

Self made her også. Ingen arv, ingen økonomisk eller annen hjelp.

Fint og herligt det ja, men skulle jo ønske til tider at det tilfalt noen kroner som ville gjort ting litt lettere.

[Glitnir]

Har inntrykk av at det er ganske vanlig å få hjelp, men også at det er mye enten eller. Det vil si at enten får man ganske solid hjelp, eller så får man absolutt ingenting. I sistnevnte tilfeller har det i alle fall ikke såvidt jeg har sett hatt sammenheng med foreldrenes økonomi. Det gir sikkert god trygghet/selvtillit å ha klart seg selv, men regner nå likevel med at de færreste ville takket nei til slik hjelp dersom tilbudet hadde kommet.

[momo]

Her er jeg inne på boligmarkedet takket være arv, men takk og pris for det og, jeg er en enslig mor med 2 barn, går på trygd grunnet sykdom, men er mye bedre så her blir det studier i flere år framover. Nå har jeg mulighet til å eie en stor rekkehusleilighet hvor barna får hvert sitt rom, jeg har jo fortsatt gjeld og en del utgifter. Men alternativet ellers hadde vært og leie en kjellerleilighet med 1-2 soverom fordi noe mer ville jeg ikke ha råd til. Kan legge til att det var ingen diger arv jeg fikk, men nok til å sitte med egenkapital og komme meg inn på boligmarkedet og ha råd til noe litt større enn jeg ellers ville klart.

Har en del venner som har fått hjelp av foreldre, men også en del som ikke har fått hjelp og der har jo de fleste klart seg bra uansett.

[Cata]

Jeg er "self-made" og kom meg ikke inn på boligmarkedet før jeg var passert 30 med god margin. Litt av forsinkelsen skyldtes lang utdannelse i flere runder, så jeg var ikke klar for å slå meg ned permanent før da (liten vits i å kjøpe når man vet man skal flytte igjen om et par år), og litt skyldtes økonomi. Ikke hadde mine foreldre råd til å støtte meg, og ikke ville jeg ønsket de skulle gjøre det heller, så jeg sparte til egenkapital (og da måtte jeg jo nødvendigvis bli ferdig med utdannelsen og få meg en jobb først).

Inntil jeg fikk råd og lyst til å kjøpe så bodde jeg dels privat i sokkelleiligheter, dels i hybelleilghet (mens jeg studerte) og dels i leilighet leid gjennom utleiefirma.

[einna]

Samboer og jeg håper på å kjøpe innen 1-2 år. Vi får nok hjelp ved at besteforeldre/foreldre setter seg som garantister(?) på deler av lånet. Bestefar gjorde det på ca 300 000 for broren min, så regner med å få samme. Bestemor har også begynt å sette 500 kr i mnd på BSU kontoen min

Regner ikke med større pengegaver eller forskudd på arv, men vil nok få litt i form av hvitevarer, mindre pengegaver, møbler og slike ting. Fikk mye god hjelp (også praktisk) da vi flyttet sammen.

[FantasDick]

Jeg eier leilighet sammen med samboeren min, har ca. 470 000 i boliglån (ingen andre lån), er 24 år og har eid leilighet i 3 år. Har ikke fått hjelp har foreldre (eller andre i familie/slekt) - de har dessverre ikke mulighet for å hjelpe økonomisk. Har heller ikke fått (eller kommer til å få..) arv e.l.

Jeg tror ikke lånet mitt er så veldig stort, så vi har kanskje vært heldige? Billig leilighet, lite oppussingslån og kort nedbetalingstid!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har fått hjelp hjemmefra - både fra besteforeldre (500000 i arv) og foreldre (500000 i forskudd på arv). Vi har fortsatt et ganske stort boliglån, men med denne hjelpen kom vi innenfor 60% av verdien på huset, så vi har gode lånebetingelser. Vi hadde nok klart oss uansett, men hadde vi ikke fått denne hjelpen måtte vi nok ha bodd både i mindre hus, og i et annet område enn der vi bor nå, så jeg er veldig takknemmelig. Av de jeg kjenner på min alder er det vanlig at de foreldrene som har råd hjelper til litt. Foreldrene til sambo har derimot ikke økonomi til å hjelpe oss, og det er også helt greit - jeg syns ikke det er noe man skal forvente, men det gjør jo livet litt lettere for de som får hjelp.

Og det er nok ikke noe nytt - foreldrene mine fikk hjelp av besteforeldrene mine når de kjøpte sin første bolig:)

[Gjest molte]

Vi kom oss inn i boligmarkedet før prisene steg voldsomt, og kjøpte en nøktern bolig. Hadde spart opp egenkapital. Den første leiligheten ble solgt med gevinst, og vi har betalt ekstra på gjelden ved å ha et moderat personlig forbruk.

Våre foreldre er av den mening at barna i utgangspunktet skal klare seg selv. De hadde nok stilt opp om det var krise, men er stolte over å ha selvhjulpne barn. Og vi synes også det er det beste.

[helenaa]

Mannen min og jeg har tilsammen arvet nærmere 400 000 fra foreldre/besteforeldre, og er i tillegg ganske sparsommelige. Vi hadde en del egenkapital som var oppspart, og har fått gode lånebetingelser. Derfor har vi råd til en mye dyrere leilighet enn andre med vårt lønnsnivå. Hadde vi ikke arvet pengene, ville vi kjøpt noe billigere, og kanskje ventet litt lenger med å kjøpe (noe som ikke hadde lønnet seg pga prisoppgangen da).

Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for disse pengene, men jeg tror ikke vi hadde slitt økonomisk om vi ikke hadde fått dem. Vi ville bare levd litt annerledes.

Ellers får vi noen ganger penger fra foreldre når det er jul/bursdag, men det er vel ganske normalt?

[Caramba]

Jeg kjøpte min første leilighet i Oslo for ca 7 år siden med foreldre som kausjonister på topplånet, ca 200 000. Fikk ingen pengegaver den gangen. Jeg solgte den leiligheten med meget pen gevinst og har siden "surfet" litt på det. Mannen min og meg har senere kjøpt oss 2 leiligheter sammen uten annen hjelp en kausjon på topplånet. Da vi kjøpte hus for ett år siden fikk vi en liten sum penger i gave fra min onkel (rett over 100 000), men det er også eneste gangen vi har mottatt hjelp utover kausjon.

[Gjest AnonymBruker]

Ellers får vi noen ganger penger fra foreldre når det er jul/bursdag, men det er vel ganske normalt?

Nei, i min familie får kun barna presanger til jul (300 per barn * 6 barnebarn totalt) av mine foreldre. Til bursdag får vi søsken somregel en plante hver.