Makspris på ekstra leveår

[Gjest Gjest]

I Aftenposten ble det i dag (tror jeg) skrevet en artikkel om mulig innføring av et maksprissystem på behandling som gir pasienten et ekstra leveår ved ulike typer lidelser. Noe tilsvarende hadde angivelig allerede blitt innført i Storbritannia, og der var denne terskelen satt til omtrent 350 000 kroner. All livsforlengende behandling som vil koste et høyere beløp blir faktisk nektet! I Norge ser man nå på muligheten for å sette en grense på omtrent 420 000 kroner. Da jeg leste dette ble jeg først forferdet, for skal vi virkelig måtte sette en økonomisk grense på liv? Hvem skal da få leve og hvem skal dø? For hvilke sykdommer vil det være for dyrt å forlenge pasientens liv, og hvem vil være de heldige?

Da artikkelen hadde sunket inn litt virket det faktisk ganske logisk selv om det høres kynisk ut, og jeg ikke liker tanken på det. Men det gjør det ikke noe mindre reelt av den grunn. Norge er rikt, men ikke så rikt at man har råd til å behandle og forlenge livet til alle pasienter uansett grunn og uansett alder. Det blir stadig flere hoder i Norge, eldrebølgen er det bare et tidspørsmål før den skyller inn over landet, det blir stadig flere på trygd, pensjon og arbeidsledighetstrygd, og til syvende og sist blir også en rekke behandlinger dyrere. Ny teknologi blir stadig mer kompleks, også innen medisinering og det koster. For hvem skal egentlig tjene pengene som Norge trenger til stadig mer kostbare helsetjenester? Middelklassen er allerede beskattet i alle ender, og mange famillier tåler rett og slett ikke flere skatter og avgifter. Det kan faktisk se ut som om prisvurdering av liv og helse blir nødvendig om kortere tid enn man liker å tenke på.

Et skremmende aspekt er hva dette vil ha å si for økt klasseskille i befolkningen. Jeg tror vi går mot et samfunn der de fleste av oss kanskje ikke vil kunne ha mulighet til å få livsforlengende behandling i fremtiden, mens de blant "eliten" vil få private tilbud om de dyreste behandlingstilbudene. Privat rikdom vil i mange tilfeller dermed være med på å bestemme din livslengde.

Tanker?

[Gjest gjestdeluxe]

Du bør først komme opp med noen konkrete eksempler på hva "livsforlengende behandling" er. Hva er det, hvor mye koster de ulike formene og hvem får det i dag, mener du?

Du nevner også "de rike". De står fri til å kjøpe seg tjenester når som helst hvor som helst uavhengig av det norske offentlige helsesystemet. Så om dette vil "øke klasseskillene" er en dramatisk påstand.

Endret 5. juni 2010 av gjestdeluxe

[Gjest Gjest]

Du bør først komme opp med noen konkrete eksempler på hva "livsforlengende behandling" er. Hva er det, hvor mye koster de ulike formene og hvem får det i dag, mener du?

Det kan f. eks være uhelbredelige former for kreft der en ny behandling koster mer enn 420 000 for å forlenge livet med et år. Andre eksempler som ble trukket frem i artikkelen nevner tilfeller med KOLS og hjertefeil, der behandling også koster mer enn den nevnte sum. Slik jeg tolker artikkelen definerer de livsforlengende behandling der man ikke overlever på sikt men kan behandle for å forlenge livet. Fravær av slik behandling fører naturligvis til et kortere liv en man kunne ha hatt.

Du nevner også "de rike". De står fri til å kjøpe seg tjenester når som helst hvor som helst uavhengig av det norske offentlige helsesystemet. Så om dette vil "øke klasseskillene" er en dramatisk påstand.

Nettopp, og en velbeslått person vil da ha mulighet til å kjøpe seg private tjenester som følge av at det offentlige ikke kan tilby behandling. Det er mange innen denne gruppen (Kall det øvre middelklasse til "adelen" om du vil) som i dag benytter seg av det offentlige, men kjøper seg ut i noen tilfeller, for eksempel om det er lang ventetid på operasjon. Det er ingen grunn til at de ikke kommer til å oppsøke private behandlingsalternativer dersom de får en uhelbredelig sykdom og det offentlige ikke lenger er villig til å tilby behandling.

Ser du virkelig ikke selv at når økonomi i visse tilfeller vil være avgjørende for hvor lenge du kan leve, så er det noe som kan bidra til å øke klasseskillene?

[Gjest gjestdeluxe]

Ser du virkelig ikke selv at når økonomi i visse tilfeller vil være avgjørende for hvor lenge du kan leve, så er det noe som kan bidra til å øke klasseskillene?

Jeg vil heller si det slik at det alltid har eksistert, eksisterer og vil alltid eksistere mennesker som kan kjøpe seg det de ønsker uavhengig av pris. Jeg synes det er for dramatatisk å hevde at makspris vil "øke klasseskillene", fordi disse "klasseskillene" er det fra før av. Men selvsagt, en maksprisinnføring kan bidra til å bekrefte at det er forskjell på folks inntekt og hva de evner å kjøpe. Slik vil det alltid være.

Det du kaller "klasseskiller" eksisterer allerede i dag innenfor sykdomsbildet/medisin: kan man ikke se en generell statistisk trend innenfor sykdommer som KOLS og visse former for kreft, at det er røykere og folk som lever gjennomgående usunt i disse gruppene (selv om alle kan få disse sykdommene)? Livsstilssykdommer tenderer til å ramme de grupper i befolkningen som lever "usunt" og bedriver lite eller ingen fysisk trening.

Kartlegger man hvem som får disse sykdommene (kan ramme absolutt alle, men jeg snakker om de generelle tendensene), ser man en trend: sykdomsmønsteret er annerledes på Oslo vest enn i Oslo øst, og kanskje også etter geografisk spredningsmønster ellers rundt i Norge? Nord-Norge versus Sør-Norge etc.

http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/samfunnshelse/folkehelseplan/innsatsomrader/kosthold/article77598-23787.html

http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=27741

[Gjest Gjest]

Jeg vil heller si det slik at det alltid har eksistert, eksisterer og vil alltid eksistere mennesker som kan kjøpe seg det de ønsker uavhengig av pris. Jeg synes det er for dramatatisk å hevde at makspris vil "øke klasseskillene", fordi disse "klasseskillene" er det fra før av. Men selvsagt, en maksprisinnføring kan bidra til å bekrefte at det er forskjell på folks inntekt og hva de evner å kjøpe. Slik vil det alltid være.

Og der er nok her vi er uenige. Ja, jeg er med på at "klasseskiller" alltid har eksistert og at det alltid har eksistert en veldig kjøpesterk gruppe som også tidligere har benyttet seg av private helsetjenester. Likevel vil en makspris på livsforlengende behandling i mine ører øke fenomenet ytterligere. Grunnen til det er at man nå stort sett faktisk får et tilbud fra det offentlige (selv om det kan medføre lang) i det hele tatt, også når det gjelder livsforlengende behandling. Med andre ord har vi nå en situasjon der både velbeslåtte og de ikke fullt så velbeslåtte har mulighet til å leve litt lenger. Et maksprisprinsipp representerer sådan et brudd med denne praksisen, livsforlengende behandling går i så fall fra å være et tilbud til alle som trenger det til kun de velbeslåtte. Derfor kan det sees på som en forsterkning av klasseskillene.

Det du kaller "klasseskiller" eksisterer allerede i dag innenfor sykdomsbildet/medisin: kan man ikke se en generell statistisk trend innenfor sykdommer som KOLS og visse former for kreft, at det er røykere og folk som lever gjennomgående usunt i disse gruppene (selv om alle kan få disse sykdommene)? Livsstilssykdommer tenderer til å ramme de grupper i befolkningen som lever "usunt" og bedriver lite eller ingen fysisk trening.

Det er jeg enig i, men livsførsel vs. sykdomsrisiko er jo ikke så relevant her. Nå er det snakk om grupper av mennesker som allerede har fått en livstruende sykdom og hvorvidt de kan få livsforlengende behandling eller ei.

Kartlegger man hvem som får disse sykdommene (kan ramme absolutt alle, men jeg snakker om de generelle tendensene), ser man en trend: sykdomsmønsteret er annerledes på Oslo vest enn i Oslo øst, og kanskje også etter geografisk spredningsmønster ellers rundt i Norge? Nord-Norge versus Sør-Norge etc.

http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/samfunnshelse/folkehelseplan/innsatsomrader/kosthold/article77598-23787.html

http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=27741

Av samme grunn som over, så er vel heller ikke den geografiske spredningen mtp. risiko heller veldig relevant når man allerede har fått sykdommen annet enn at det vil sannsynligvis være en større andel av befolkningen på Oslo vest som har mulighet for å kjøpe seg et år ekstra.

[Gjest AnonymBruker]

Selvsagt bør ikke staten spytte ut penger på sykdommer som i de aller fleste tilfeller er 100% selvforskyld, som KOLS. De får skylde seg selv for mangel på intelligens og viljestyrke, der de har sittet og røkt i et helt liv..

[Gjest AnonymBruker]

http://www2.trydeath.com/

[Gjest gjestdeluxe]

Det er jeg enig i, men livsførsel vs. sykdomsrisiko er jo ikke så relevant her. Nå er det snakk om grupper av mennesker som allerede har fått en livstruende sykdom og hvorvidt de kan få livsforlengende behandling eller ei.

Jeg fokuserer på tiden før de ble syke, altså i livsførselen de syke gruppene fører, og mener det er relevant for hvilke sykdommer de får (en antatt generell statistisk tendens).

La oss tenke oss at den kjøpesterke gruppen ikke fantes: de er i vårt tenkte tilfelle helt borte. Ville det da være like "ille" at resten av samfunnet fikk en makspris på disse tjenestetilbudene?

Er det "klasseskillene" som bekymrer, eller er det maksprisen i seg selv?

[Gjest TS]

Jeg fokuserer på tiden før de ble syke, altså i livsførselen de syke gruppene fører, og mener det er relevant for hvilke sykdommer de får (en antatt generell statistisk tendens).

Ja, livsførsel er helt klart noe som innvirker på risikoen for ulike sykdomsforløp. Men poenget er at en ikke kan generalisere; dårlig livsstil fører til livstilsykdommer, mens en god livstil fører til det motsatte når sykdommen allerede er et faktum. Selv om man ser statistiske trekk mtp. livsførsel og sykdomsutvikling, så er det ikke gitt at en "fattig" person fører en dårlig livsstil, like lite som at en velbeslått person som tilnærmet bor på treningsstudio. Det er mange unntak i hver "befolkningskategori" og meningen med innlegget var jo egentlig det prinsipielle rundt makspris.

La oss tenke oss at den kjøpesterke gruppen ikke fantes: de er i vårt tenkte tilfelle helt borte. Ville det da være like "ille" at resten av samfunnet fikk en makspris på disse tjenestene?

Er det "klasseskillene" som bekymrer, eller er det maksprisen i seg selv?

For min del er det maksprisen i seg selv, styrkning av klasseskilleene vil med stor sannsynlighet være konsekvensen. Man trekker veldig tydelig opp grensen mellom "fattig" og "rik".

Dessuten er vel premisset ditt noe urealistisk, om man skal se bort fra den kjøpesterke gruppen vil det jo ikke være noen som kan kjøpe dyre, livsforlengende helsetjenester. Da er det heller intet inntektsgrunnlag for private aktører, ergo vil det heller ikke være noen som vil tilby slike tjenester. Eventuelt kunne man tenkt seg at de private aktørene ville ha forsøkt å prissette sine tjenester på et nivå som hvertfall noen i den gjenværende befolkningsgruppen i hypotesen din ville hatt råd til, men da er man vel like langt, for det vil også være forskjeller i kjøpekraften innenfor en gruppering av befolkningen ("underklasseskiller").

En annen konsekvens kan for øvrig være dårligere tillit til helsevesenet og til "Spleiselaget Norge". For hvorfor skal man bli beskattet i alle ender når man likevel kan risikere å måtte kjøpe helsetjenster for å overleve? Samtidig sa jeg innledningsvis at jeg også er realistisk. Som sagt, nyere og mer komplekse behandlingsformer blir stadig mer avanserte og det medfører en prisøkning.

[Gjest TS]

Selvsagt bør ikke staten spytte ut penger på sykdommer som i de aller fleste tilfeller er 100% selvforskyld, som KOLS. De får skylde seg selv for mangel på intelligens og viljestyrke, der de har sittet og røkt i et helt liv..

Nå var det jo ikke bare KOLS som ble trukket frem som eksempler på sykdommer der en kanskje etterhvert vil nekte å tilby livsforlengende behandling, men også hjerte -og karsykdommer samt ulike former for uhelbredelig kreft generelt. Altså sykdommer som slett ikke behøver å være livsstilsrelatert.

[Gjest gjestdeluxe]

Dessuten er vel premisset ditt noe urealistisk.

En annen konsekvens kan for øvrig være dårligere tillit til helsevesenet og til "Spleiselaget Norge". For hvorfor skal man bli beskattet i alle ender når man likevel kan risikere å måtte kjøpe helsetjenster for å overleve?

Visst var det urealistisk: det var som jeg skrev et "tenkt tilfelle", for å skrelle vekk hva som egentlig er det man bekymrer seg for.

Ellers er jeg enig i at tilliten til helsevesenet og villigheten til å betale skatt kan reduseres kraftig, jo mer redusert velferdsstatens tilbud til befolkningen blir, spesielt den delen av befolkningen som betaler mest skatt ("middelklassen"); som samtidig er den samfunnsgruppen som kan evne å betale for private tjenester (når det er lange køer ved offentlige sykehus): dermed betaler middelklassen mest skatt, samtidig som de ikke drar nytte av velferdsordninger som for eksempel er ment til alenemødre, pasienter og andre støtteordninger, fordi støtteordninger og tilskudd gjerne har et makstak i inntekt, og den er det de med lave inntekter som drar nytte av.

På den måten sponser middelklasse/øvre middelklasse alle de som tjener mindre, samtidig som de selv ikke ser noen bidrag tilbake fra den "velferdsstat" som de selv finansierer. Hvor lenge kan det pågå før noen reagerer?

[Gjest AnonymBruker]

Nå var det jo ikke bare KOLS som ble trukket frem som eksempler på sykdommer der en kanskje etterhvert vil nekte å tilby livsforlengende behandling, men også hjerte -og karsykdommer samt ulike former for uhelbredelig kreft generelt. Altså sykdommer som slett ikke behøver å være livsstilsrelatert.

Og derfor trakk jeg fram KOLS som eksempel. Sykdommer som ikke er selvpåførte synes jeg selvsagt skal stille anderledes.

[Piper]

Det du kaller "klasseskiller" eksisterer allerede i dag innenfor sykdomsbildet/medisin: kan man ikke se en generell statistisk trend innenfor sykdommer som KOLS og visse former for kreft, at det er røykere og folk som lever gjennomgående usunt i disse gruppene (selv om alle kan få disse sykdommene)? Livsstilssykdommer tenderer til å ramme de grupper i befolkningen som lever "usunt" og bedriver lite eller ingen fysisk trening.

http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/samfunnshelse/folkehelseplan/innsatsomrader/kosthold/article77598-23787.html

http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=27741

Og selvfølgelig må man ta fjerne all avgift på tobaksvarer, sånn at de kan bruke de pengene på å bli frisk, om de får en sykdom av det. Og det tviler jeg på at staten noen gang kommer til å gjøre, for de drar inn mange flere milliarder på avgiftene på tobaksvarene, enn de noen gang må betale for å få folk frisk igjen. Men skal vi ah et slikt system, må man også få muligheten til å spare opp de pengene selv.

si en person som røyker en pakke hver dag. Staten tar minst 50 kr i avgift på den pakken.

1 år spare: 18250

10 år spare: 182500

20 år spare: 3650000

30 år spare: 109500000

40 år spare: 4380000000

50 år spare: 2,19E+11

da skal jeg ta hånd om min egen regning, om de lar meg spare de pengene selv. Men de kan ikke kreve avgifter av oss, for så å si at vi ikke skal få hjelp fordi de bare dekker så og så mye. Det blir helt feil.

Og jeg er ikke enig i den tankegangen i det hele tatt, for alle mennesker har rett på livet, og kan man la en kreftpasient leve et år lengre, så vil det året kanskje være det året der den personen kan gjøre ting h/n virkelig ønsket. h*n får tid til åt a skikkelig farvel med familie og venner, og man kan ikke sette en prislapp på det.

[Blowers daughter]

Det er jo rimelig naivt å tro at slik siling ikke allerede foregår i dag, det er bare ingen som snakker om det. Man hører jo ganske ofte om folk som ikke får flere behandlinger av cellegift osv. Men det betyr ikke at det overhodet ikke eksisterer flere behandlingsmetoder. Noen betaler jo av egen lomme og reiser til USA f eks, og prøver behandligner vi ikke tilbyr i Norge i dag. Hvis vi tenker på hvor mange diagnoser som eksisterer, og tilsvarende mange medisiner og behandlingsformer til disse snakker vi virkelig svimlende summmer. Penger som må hentes et sted. Kansje må vi kutte i utbygging av sykehjem for å forlenge livet til 80-åringer med ytterligere noen mnd, noe som paradoksalt nok vil føre til større behov for nettop sykehjem.

Det er også viktig å huske på at dersom man skal bruke uforholdsvis mye ressurser på enkelte pasientgrupper, vil det gå utover andre pasientgrupper. Helsedirektøren nevner bl a kronisk syke som eksempel på grupper som er blitt oversett til fordel for mer "prestisjefylte" sykdommer som kreft. Er et helt liv i smerter mindre verdt enn 4 mnd ekstra i livets siste fase?

For meg er det selvsagt at livet har en pris, som alt annet i verden. Det er bare mer ubehagelig å snakke om det. Jeg tok dette opp med min lillesøster som levde 3 år på loffen rundt i verden og drev med en form for ekstremsport. Etter en tid ble det klart at hun ikke hadde reiseforsikringen sin i orden. Jeg har ikke ord for hvor tankeløst jeg synes det var av henne. Hva hvis hun hadde blitt alvorlig syk/skadd? Det moralske anvaret vi i resten av familien ville føle for å redde henne hadde jo vært enormt. Ville jeg virkelig vært villig til å pantsette alt jeg eide og hadde for å sikre henne behandling, og sette meg i dyp gjeld for resten av livet? Jeg er jommen ikke sikker. Det var ikke lett å si til min søster at hun ikke måtte regne med at familien kunne eller ville stille opp om det ble nødvendig.

Det er faktisk det som er realiteten for Norge også om vi ikke skal prioritere også i helsevesenet. Forbrukspotensialet er tilnærmet uendelig, og den som til slutt må ta regningen er dagens unge og kommende generasjoner.

Jeg er ikke sikker på hva prislappen bør være, men at dette er et spørsmål som må opp til politisk debatt er jeg ikke i tvil om. Dessverre vil det sannsynligvis være å begå politisk selvmord om noen politiker tør å innrømme dette. Siv Jensen tør det ikke overraskende hvertfall ikke, men ser nok sitt snitt til å sanke flere stemmer.

[Gjest Mann på 45]

Selvsagt bør ikke staten spytte ut penger på sykdommer som i de aller fleste tilfeller er 100% selvforskyld, som KOLS. De får skylde seg selv for mangel på intelligens og viljestyrke, der de har sittet og røkt i et helt liv..

Og ikke dekke:

- brystkreft der kvinnen har fått barn i voksen alder

- eller der mat, miljø, aktivitiet og annet du kunne gjort noe med "kanskje" ha relevans i forhold til sykdomsbildet som; diabetes, hjertesvikt, hjerteinfarkt, slag, ms, adhd, idrettskader, drukning etc

Trodde ikke det at intelligens og viljestyrke skulle være krav for å tjenester i et helsevesen. Da bør de vel slippe skatte også da?

[Gjest mann med svigerm]

Nå var det jo ikke bare KOLS som ble trukket frem som eksempler på sykdommer der en kanskje etterhvert vil nekte å tilby livsforlengende behandling, men også hjerte -og karsykdommer samt ulike former for uhelbredelig kreft generelt. Altså sykdommer som slett ikke behøver å være livsstilsrelatert.

Nå trenger jo ikke KOLS å være livsstilsrelatert heller. Min svigermor har fått kols etter et langt liv uten røyk men med arbeidsplasser som i ettertid har vist seg å gi denne sykdommen.

[Gjest AnonymBruker]

da skal jeg ta hånd om min egen regning, om de lar meg spare de pengene selv. Men de kan ikke kreve avgifter av oss, for så å si at vi ikke skal få hjelp fordi de bare dekker så og så mye. Det blir helt feil.

Det er naivt å tro at alle røykere ville spare pengene som ellers ville gått til avgifter for å kunne betale en evt behandling av røykrelatert sykdom (og langt over halvparten av røykere vil dø av en sykdom direkte knyttet til røykingen). Skal man fjerne avgiftene med en "avtale" om at staten ikke lenger dekker noen som helst behandling av sykdommer som har en direkte sammenheng med, eller som ble forverret av, røyking? Jeg er rimelig sikker på at over 90% av røykere da er død innen få år, for å tro at folk er villige til å spare 350 kr i uka fordi de om noen år blir alvorlig syk, når disse pengene heller kan gå til noe mer moro akkurat nå, det er som jeg sa i beste fall naivt.

[Gjest AnonymBruker]

Selvsagt bør ikke staten spytte ut penger på sykdommer som i de aller fleste tilfeller er 100% selvforskyld, som KOLS. De får skylde seg selv for mangel på intelligens og viljestyrke, der de har sittet og røkt i et helt liv..

Og ikke dekke:

- brystkreft der kvinnen har fått barn i voksen alder

- eller der mat, miljø, aktivitiet og annet du kunne gjort noe med "kanskje" ha relevans i forhold til sykdomsbildet som; diabetes, hjertesvikt, hjerteinfarkt, slag, ms, adhd, idrettskader, drukning etc

Og komme med slike uttalelser er en farlig vei å gå. Skal staten nekte behandling til mennesker som har til dels selvforskylte sykdommer (og i mange tilfeller vil de nok befinne seg i gråsoner) er det jo i praksis som om staten legger føringer for hvordan mennesker skal leve. Du må spise sunt, så og så mye grønnsaker hver dag, maks så mye sukker, fett osv. Du må trene minst x min annenhver dag, du får ikke røyke, du kan ikke drikke mer enn så mye alkohol, du kan ikke drive med disse sportsaktivitetene osv, ellers får du ikke behandling av oss om du blir syk. Slike livsregler fra staten kan man ikke ha i et demokrati.

[Gjest Gjest]

En del behandlier er svært dyrt. Rundt 5 mil i året eller mer. Det er ikke noe middelklassen har råd til å betale. Det er bare de vedlig priviligeret som har råd til det. Billigere behndlinger/oprasjoner er det nok mange som gjør privat. Feks enkle oprasjoner som det er lang ventetid på. Jeg er ening at det er logisk å sette en maks pris på livforlengende behandling, men tenk selv om det er deg eller en av dine det gjelder. Da tror jeg nok ikke de pengene fra felleskassa hadde betyd på mye. Hvor skal man sette grensene?

Hva med premature barn som har liten sjanse til å overleve.De får jo all tenkelig behandling. Det er jo svært kostbart. Eller hva med folk med kroniske sykdomer som må ofte på kontroler?

Alt i alt tror jeg bekenløsning hos gravide, utbrenthet og depresjoner koster samfunet mer.

Og alt det er jo reele grunner til å være ute av stand til å jobbe og det er få som tenker over at de ikke har rett eller krav på behandling/sykemelding da.

[Blowers daughter]

La meg spørre dere som er imot et form for tak, er dere villig til å ofre sykepengene deres for dette? Er dere villig til å redusere foreldrepermisjonspenger og støtte til barnehage for dette? Er dere villig til å kutte ned på andre velferdsgoder, jobbe mer eller evt betale betydelig mer i skatt?

For det er jo det som blir konsekvensene av det dere sier. Når eldrebølgen slår inn for fullt, og vi er færre som betaler skatt, samtidig som utviklingen i behandlingstilbudet/medisiner skyter fart og gir uendelige valgmuligheter så sant man betaler, må selv Norge, verdens rikeste land, prioritere hvor vi skal bruke pengene. Er jeg villig til å bruke 10 mill for at Fru hansen på 86 år skal leve 7 mnd lenger?

Sorry, jeg vet at hun er noens kone, mor, bestemor og kansje oldemor. Men nei, jeg er ikke det. Om det hadde vært min egen bestemor ville jeg faktisk heller fokusert på den tiden hun faktisk hadde igjen. Men så er sikkert jeg j.. kynisk og da..