Er lei av barna til venninner!

[Anaconda]

Etter å ha lest gjennom tråden, omtrent fra ende til annen, har det bestemt -og ombestemt meg en rekke ganger i forhold til hva jeg synes om hele problemstillingen.

Jeg synes også at du, TS, bør forsøke å utvide vennekretsen noe. Jeg måtte for et par år siden selv skaffe meg nye venner da så og si samtlige "gamle" flyttet bort for å studere etc. Siden du synes det er uaktuelt å forsøke å treffe disse gjennom hobby-aktiviteter etc. kan du jo høre med noen perifere bekjente om de kunne tenke seg å ta en aldri så liten bytur, og si det rett som det er; at du trenger noen å lufte deg med, siden dine andre venninner er så "etablerte" (uten å sette dem i et dårlig lys selvsagt!) Jeg mener, sånn er livet. Det er vanlig at det skapes et skille når man er i din (og min) alder. Skjønner til en viss grad din frustrasjon over at du føler at du involverer deg i dem, men får lite tilbake. Men sett at disse etablerte venninnene dine blir med på byen 1 gang i mnd (noe mer kan du ikke forvente, antar jeg, siden de er såpass negative som det er) Hadde det ikke vært koselig å henge med noen andre, ny venner, resten av tiden, så du slipper alle kaffe-selskapene? Som noen andre skrev her; plutselig kan situajonen være snudd.

Og jeg tror også du er skuffet og lei deg over vennene, men du kan virke usympatisk og egoistisk grunnet måten du uttrykker deg på. (F.eks at kollegaene dine på jobb er gamle kjerringer.... )

Ps; Jeg må trekke litt på smilebåndet når folk sier; "åå, når jeg får barn skal jeg ikke være en kjedlige moren, men være med som før.." Sånn fungerer det ikke, eller rettere sagt, det vet man jo ikke på forhånd, det har jeg mange eksempler på. Man kan selvfølgelig strebe etter å ikke bli tidenes tørrpinne, men livet blir jo snudd opp ned når man får et barn, og jeg synes det er naivt å skullle sitte å forutse hvordan man selv skal opptre når man har blitt mamma. Dette er ikke en forsvarsreplikk, for jeg har ikke barn selv.

Endret 3. juni 2010 av Anaconda

[Anaconda]

Jeg kan skjønne deg,TS ganske mye her ja.Er barnløs selv og de fleste venninnene mine har barn.Opplever faktisk nesten litt at de ser litt ned på meg som ikke har fått barn selv.

De vet liksom best og har fått nye perspektiv på livet og hva som er viktig.

Når jeg for eksempel snakker om musikk så er det plutselig 'Nei,huff det har ikke jeg tid til å engasjere meg i lenger.Har viktigere ting å gjøre.'

Bare et eksempel,men skal man gi opp alt her i livet da bare fordi man har fått barn og alle andre som ikke har barn skjønner ingenting og er uansvarlige.

Mens jeg må være kjempe engasjert hver gang de forteller om et eller annet gullungen deres gjorde.

Nesten så jeg føler at jeg må unnskylde meg for det livet jeg lever,men livet handler jo om andre ting enn å få barn.

Lurer noen ganger på om de er sjalu på meg som kan gjøre det jeg vil siden de ofte kommer med noe nedsettende hver gang jeg forteller om et eller annet.

Jeg opplever også å kjenne meg igjen i dette.

Eksempel: Tidligere studievenninne som stadig vekk kommenterer facebook-profilen min. Hvis jeg skriver: "i dag skal jeg slappe av med en god film" så skriver hun: "ja, det er noen som har det", og hvis jeg skriver "åh, nå har jeg jobbet 7 dager på rad" så kan hun f.eks skriver at hun har hatt heldøgnsjobb i 6 måneder"

Ok, så hva vil hun at jeg skal gjøre med det??

[Gjest AnonymBruker]

Jeg opplever også å kjenne meg igjen i dette.

Eksempel: Tidligere studievenninne som stadig vekk kommenterer facebook-profilen min. Hvis jeg skriver: "i dag skal jeg slappe av med en god film" så skriver hun: "ja, det er noen som har det", og hvis jeg skriver "åh, nå har jeg jobbet 7 dager på rad" så kan hun f.eks skriver at hun har hatt heldøgnsjobb i 6 måneder"

Ok, så hva vil hun at jeg skal gjøre med det??

Ta hevn!

Neste gang hun skrive hvor flittig hun har vært med å vaske/bake/legge ustyrlige barn eller sånn... Så svar "Åh at du orker. Jeg har ligget i solveggen i fem timer i dag og nå frister det bare med en laaangt bad for å løse opp solkremen. :D Ha en strålende kveld!"

[Gjest AnonymBruker]

Ps. Tror dere småbarnsforeldre her at jeg klarer å ta dere seriøst? Virkelig?? Dere som sier at jeg er barnslig og må skjerpe meg og at jeg ikek er en god venninne, når dere selv har tatt samme stegene som mine venninner? Og at dere ikke kan se noe som helst feil i det å ta det rolig hver eneste helg og ferie og at dere syns det holder med at venner kommer etter barnas leggetid for å snakke piss i noen timer?

Virkelig?? Haha, da må jeg be dere ta traktoren lenger oppi landet. For hos meg vekker dere bare enda mer irritasjon.

Hvem vet, kanskje jeg er en av deres venninenr dere som sitter her og dere aner ikke hvordan din suingle venninne egentlig har det.

Mine venner er vennene mine for hvem de er ikke for hvilke interesser de har på fritida.

Jeg har venner som bare vil sitte foran pc en hele dagene eller jobbe hele tiden. Jeg er velkommen til å komme på besøk og de har en pc til overs liksom…

Jeg kunne virkelig ønske at noen av vennene hadde mere tid eller mere like interesser som meg. Men om de ikke har det er det mitt problem.

En del av mine venner fikk seg barn når de var 18 19 20 jeg synes det var så koselig jeg da. Jeg synes faktisk jeg hadde vært en dårlig venninne om jeg ble irritert fordi de ikke ville være med meg på byen, på kino osv. De ville bare sitte hjemme og dulle med ungen. Folk er forskjellig og det og kreve at ei venninne skal forandre interesser for deg det synes jeg er merkelig om det så bare er for en dag i måneden. Kanskje de synes det er helt pyton og dra på en liten bytur. Du hadde slikkert sluppet å holde på med ungene deres om du sa du ikke ville…

[Gjest TS]

Ja, jeg er krass i tonen fordi jeg er sur. Jeg gidder ikke helle en masse sukker på det bare så folk skal føle med meg, jeg sier det som jeg føler det og sånn er det. Å vinkle det slik at folk her heller hadde følt mer med meg, det hadde blitt å lyve føler jeg og det har jeg inget å vinne på for det er jo råd jeg er ute etter og folk som er i samme situasjon eller vet og skjønner meg.

OG heldigvis er det fler her som skjønner akkurat hva jeg mener. Det er veldig irriterende at mann og barn bestandig skal komme først etter så mange år med vennskap, føler man gir 100% og man får bare kanskje en halv prosent tilbake.

Det verste er at de føler seg som gode venninner fordi de bruker meg som deres hjemmevenninne så de kan ha neon å snakke med og lempe all dritten på og lufte problemene til og få råd og sladre. Ja, det er det venninner gjør, men jeg føler nå at det er blitt som at livet deres går videre fordi de har jo alt de hadde fra før PLUSS en ny familie. Livet deres går jo nøyaktig slik de vil at det skal gå.

Men deres valg har satt en stor brems på mitt liv. Om andre er ansvarlig for min lykke? Nei SELVSAGT ikke! MEN venners valg påvirker jo en enten negativt eller positivt og det er da slettes ikke bare å finne seg nye venner sånn vips simsalabim!

Ikke her i den kalde byen jeg lever i ihvertfall!

Det er ikek bare byen det er snakk om. Det er sydenturer (og NEI det blir absolutt ikke det samme med unger på slep), turer, ting som man må gjøre med der ungen faktisk er en sinke og rett og slett i veien!

Men ja, jeg får bare finne ut måter å skaffe meg andre folk på en eller annen måte. For å være noen slags reserve-venninne når de vil opp og få litt luft fra familielivet og slik at de kan skrive på facebook at de har besøk av en venninne, den jobben er jeg klar for å si opp.

Jeg er egentlig klar for å ta avstand fra dem. Om eller når de begynner å få masse "nei jeg kan ikke, nei det passer ikke" fra meg, så komemr de til å innse at de har mistet den eneste venninen som gadd å stille opp for dem og som ikke er vanskelig å ha med å gjøre i det hele tatt.

Man skal pleie vennskap sies det, men mine venninner, de har brukt meg for hver eneste dråpe til deres egen vinning og de undervurderer min evne til å se det, de undervurderer meg som person og for å ha behov for å ha egen gleder.

Jeg driter da i gledene de har i sitt liv når de driter i å skaffe meg gleder i mitt. Nå er det nok.

Nå starter jeg min tilbaketrekking fra og med idag, sakte men sikkert så skal de kjenne på å miste meg, for dette gidder jeg bare ikke mer. Jeg var der bestandig for dem 100%, fra og med idag starter nedtellingen til 0%.

Da vil jeg faktisk være venneløs enn å ha den konstante irritasjonen på at de egentlig driter i meg og sier nei til alt jeg spør om.

[Gjest Gjest]

Enig med TS. Og som en annen skrev; ungene før ikke av å være alene med pappaen i noen timer noen dager i uken..

[Anaconda]

Ta hevn!

Neste gang hun skrive hvor flittig hun har vært med å vaske/bake/legge ustyrlige barn eller sånn... Så svar "Åh at du orker. Jeg har ligget i solveggen i fem timer i dag og nå frister det bare med en laaangt bad for å løse opp solkremen. :D Ha en strålende kveld!"

[Gjest TS]

Mine venner er vennene mine for hvem de er ikke for hvilke interesser de har på fritida.

Jeg har venner som bare vil sitte foran pc en hele dagene eller jobbe hele tiden. Jeg er velkommen til å komme på besøk og de har en pc til overs liksom…

Jeg kunne virkelig ønske at noen av vennene hadde mere tid eller mere like interesser som meg. Men om de ikke har det er det mitt problem.

En del av mine venner fikk seg barn når de var 18 19 20 jeg synes det var så koselig jeg da. Jeg synes faktisk jeg hadde vært en dårlig venninne om jeg ble irritert fordi de ikke ville være med meg på byen, på kino osv. De ville bare sitte hjemme og dulle med ungen. Folk er forskjellig og det og kreve at ei venninne skal forandre interesser for deg det synes jeg er merkelig om det så bare er for en dag i måneden. Kanskje de synes det er helt pyton og dra på en liten bytur. Du hadde slikkert sluppet å holde på med ungene deres om du sa du ikke ville…

Ja om du er fornøyd med at alle vennene dine ditcher deg og bestandig sier "nei jeg kan ikke, orker ikke , gidder ikke" så værsego, da kan du få mine, for da passer dere PERFEKT!

Og da kan su få sitte og synes at det er "aaawww så koselig" alt du orker.

[<CupCake>]

Jeg har ikke barn og ingen av mine nærmeste venner har barn- MEN jeg forstår at når folk får seg barn så må du forstå som voksen at du ikke er førstepri, da er det faktisk barna. Og selv om de har unger så kan de fint snakke med deg, forstå problemene dine osv.. men du virker sm egentlig bare vil ha en annen livstil og feste og da får du heller finne deg venner som kan og har tid til sånn..

[Gjest AnonymBruker]

Ja om du er fornøyd med at alle vennene dine ditcher deg og bestandig sier "nei jeg kan ikke, orker ikke , gidder ikke" så værsego, da kan du få mine, for da passer dere PERFEKT!

Og da kan su få sitte og synes at det er "aaawww så koselig" alt du orker.

Jeg vet ikke helt jeg de vennenne mine som jobber hele tiden og bare sitter foran pcen og jobber spiser eller sover og slik går dagene deres. Det er jo ikke så hyggelig eller kult for meg da.

Jeg ringer de en gang i blandt og de ringer meg sjeldnere. De er fremdeles de samme personene som da jeg ble venn med dem bortsett fra at de har forandret interesser og vi har opplevd mye i lag.

Det er ikke vennene mines ansvar og sørge for at jeg er lykkelig. Men nå har jeg heldigvis veldig mange venner. Men det er jo litt kjipt og om ingen av de vil/ kan dra på kino jeg drar liksom ikke på kino alene akkuratt. Men det har ikke slått meg og begynne og mase på at de skal bli med kino.

[Kråkesaks]

TS, klager over at vennene dine ikke tar seg tid til deg, men når de gjør det så er det galt også. Til og med når de blir med deg på byen så er ikke det bra nok. Hva er det du egentlig vil?

Jeg skjønner at det kan være kjedelig om de bare prater barneprat. Det er kjedelig med folk som bare prater om en eller to ting, enten det gjelder barn, drikking, tekniske duppeditter eller biler. For meg som ikke har lappen, så er det gørrkjedelig å høre på bilprat. Men så lenge venner og famile også prater om andre ting så er de trivelige folk.

Jeg har ikke egne barn, men har stebarn, og det er koselig med famileturer og besøk hos svigers. Jeg treffer venner, men jeg kan godt finne på å si nei til de hv is jeg skal på besøk til svigers. Vær glad for at vennene dine fortsatt treffer deg. Hvis du ikke har det hyggelig sammen med dem i det hele tatt så er jeg enig med dem som sier at du bør få deg nye venner.

[Gjest TS]

Må si jeg ike er sjokkert over svarene fra dere moral-rytterne her. Det samme babbelet hele tida.

Men dere kan bare slutte å leke veslevoksne rektor her og perfekte venner, for jeg vet det bare er fake mye a det fra deres side.

Slutt med dette skuespillet og ha forståelse for at småbarnsfamilier ikke er førsteprioritering og skal komme først bestandig.

For INGEN er bedre enn andre om de har pressa ut barn elelr ei, ALLE skal få ha sine ting de liker enda og venner burde så absolutt gjøre det de kan får å stille opp.

Ja om de er slitne så skjønner jeg selvsagt! MEN når de har en mann som fint kan ta seg av ungen så mamma kan ha en jentekveld på byennå og da så er ikke det forferdelig og kom dere ned fra den høye hesten når det gjelder at byen ikke er modent, for det har dere fader ikke noe med å dømme etter.

Om man liker frimerker, festing, hester, biler er samma shitt, en venn er en venn er en venn og man skal stille opp det man kan. Det kalles for å pleie vennskapet.

Drittlei fordommene og pekefingern folk kommer med til oss som ikke vil være 40 år gamle damer innstengt i 20 år gamle kropper.

[Poppsilopp]

Dette var et utrolig lite gjennomtenkt innlegg. For det første, det er ikke nødvendigvis slik at folk i 20-årene som ikke har mann og barn ikke klarer å slå seg til ro (som om det å klare å slå seg til ro i ung alder er et mål i seg slev, de mest uinteressante menneskene jeg kjenner stort sett de som har slått seg til ro svært tidlig, og lever i sin selvtilfredse boble). Noen ønsker å bli mer voksen og selvstendig før man tar store valg av typen livsledsager, og andre ønsker å slå seg til ro, men har ikke funnet den rette. Slik jeg forstår TS ønsker hun at vennene hennes fortsatt skal bli med henne ut en gang i blant, helhjertet, både fordi hun har lyst å gå på byen med venner, og fordi hun vil lete etter den rette. Det er da virkelig ikke snakk om at vennene med barn skal ofre livene sine, men på samme måte som TS besøker veninnene hjemme hos dem og passer barna deres, synest jeg hun kan bli skuffet over at de ikke blir med på det hun ønsker. På samme måte som hun hører om den ene tingen etter den andre vedrørende barna deres, bør de høre på om dater og frustrasjon over singleliv. Vennskap består av gi og ta. Jeg er helt enig med deg trådstarter, selv om noen av ordene du velger kanskje får deg til å høres litt egoistisk ut. Jeg vet ikke hvor mange ganger etablerte venner har avlyst kvelder på byn jeg har gledet meg til lenge, fordi det plutselig ikke passet lenger, og mine planer blir da mindre verdt fordi jeg har bare meg selv å ta hensyn til, eller hvor mange parvennmiddager jeg hører om men ikke blir invitert til som single. Lurer forresten hva som skjer med disse unge og veldig etablerte personene når forholdet ryker(og det gjør det statistisk oftere di yngre man er), og de oppdager at de på veien mot den etablerte tilværelsen har gitt slipp på mange fine vennskap gjennom å være utrolig navlebeskuende.

Jeg er helt enig med at det er både trist og urettferdig når man ikke blir invitert med på ting eller blir glemt fordi man er singel. Men jeg mener at når flertallet av vennene hennes er etablert så er det ikke så rart at det er lettere for henne å tilpasse seg dem. Hun skriver jo at de er med henne på byen, men da går de hjem for tidlig. Vennene hennes har tid til henne, er en gang i blandt med ut og tilbringer tid sammen med henne. Det virker som hun fortsatt er litt opphengt i at livet skal være slik det var da de var 18 og single, og det vil det jo naturlig nok aldri bli. Men det vil hun nok forstå hvis når/hvis hun får unger selv.

Men at det er frustrerende at hun er på en helt annen plass i livet enn de er det kan jeg forstå. Men hun får heller nyte de gangene de tilbringer sammen på hennes måte. Og så går det jo ann å foreslå for de at de kan bli med på sånne ting som hun ønsker litt oftere.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns faktisk dere er veldig urettferdige med TS nå, men det er jo vanlig reaksjon når man lufter noe på kvinneguiden.

Dere kaller henne barnslig og umoden. Jeg syns faktisk mange av DERE er umodne. Det er som Ts sier; man er ikke automatisk voksen bare fordi man har fått barn.

Intrykket jeg har av all lesingen her inne er at kvinner med barn er klokere og har mer de skal ha sagt. Det blir for dumt å tro at dere vet så mye bedre enn alle andre fordi dere har fått en unge eller to.

I korte trekk er TS frustret fordi hun føler seg tilsidesatt av venner som har fått barn. Hun føler at hun har støttet dem og ber bare om en venninekveld uten bleieprat.

Er det umodent??!! Nei, det er det ikke.

For meg så virker det som disse venninnene tar henne for gitt. At de er fritatt fra å være en god venn bare fordi de har fått barn.

Om man får seg barn, kjæreste, ny jobb.... så burde man vel fortsette å pleie vennskapet?

Jeg er også ganske lei av den holdningen mødre har. De skal taes hensyn til, det er synd på dem som sitter hjemme med barn. Skal man på ferie så er det; Ja, ja jeg MÅ jo sitte her jeg vet du. Javel!! Du har valgt det selv!!

Dere velger å sette barn til verden, men klager etterpå!

Jeg vet ikke hvor mye jeg har hørt på klaging fra venniner, passet barn for dem, trøstet dem, men når jeg trenger dem så har de ikke tid fordi de har barn!!!!

De bruker sine egne barn som en hvilepute. Toppen av egoisme!

[Gjest mint]

Jeg syns faktisk dere er veldig urettferdige med TS nå, men det er jo vanlig reaksjon når man lufter noe på kvinneguiden.

Dere kaller henne barnslig og umoden. Jeg syns faktisk mange av DERE er umodne. Det er som Ts sier; man er ikke automatisk voksen bare fordi man har fått barn.

Intrykket jeg har av all lesingen her inne er at kvinner med barn er klokere og har mer de skal ha sagt. Det blir for dumt å tro at dere vet så mye bedre enn alle andre fordi dere har fått en unge eller to.

I korte trekk er TS frustret fordi hun føler seg tilsidesatt av venner som har fått barn. Hun føler at hun har støttet dem og ber bare om en venninekveld uten bleieprat.

Er det umodent??!! Nei, det er det ikke.

For meg så virker det som disse venninnene tar henne for gitt. At de er fritatt fra å være en god venn bare fordi de har fått barn.

Om man får seg barn, kjæreste, ny jobb.... så burde man vel fortsette å pleie vennskapet?

Jeg er også ganske lei av den holdningen mødre har. De skal taes hensyn til, det er synd på dem som sitter hjemme med barn. Skal man på ferie så er det; Ja, ja jeg MÅ jo sitte her jeg vet du. Javel!! Du har valgt det selv!!

Dere velger å sette barn til verden, men klager etterpå!

Jeg vet ikke hvor mye jeg har hørt på klaging fra venniner, passet barn for dem, trøstet dem, men når jeg trenger dem så har de ikke tid fordi de har barn!!!!

De bruker sine egne barn som en hvilepute. Toppen av egoisme!

Helt enig med deg. Det er ikke samsvar med at en venninnes valg skal være noe bedre enn en annens valg bare fordi det handler om barn og familie.

Støtter ts her.

[Shade]

Det er ingen som har sagt folk med barn er bedre eller tar bedre valg enn de uten så jeg skjønner ikke helt hvorfor enkelte tar det opp hele tiden :klø: Kanskje dere kan lime inn noen sitater hvis jeg tar feil?

De har rett og slett forkjellige prioriteringer i livet og da har ts tre valg, snakke med de om det, kutte de ut eller leve med det.

[Tabris]

Hvis de stiller opp som venner, dvs. tar intiativ til å invitere deg bort, og lytter til det du også har å prate om, og det eneste som har forandret seg er at de ikke lenger er interessert i fest og byturer - ja, da synes jeg du skal legge av deg martyrholdningen din, TS, og ta ansvar for eget liv.

[Gjest TS]

Det er ingen som har sagt folk med barn er bedre eller tar bedre valg enn de uten så jeg skjønner ikke helt hvorfor enkelte tar det opp hele tiden :klø: Kanskje dere kan lime inn noen sitater hvis jeg tar feil?

De har rett og slett forkjellige prioriteringer i livet og da har ts tre valg, snakke med de om det, kutte de ut eller leve med det.

Nei, det er ingen som har sagt det rett ut her, men det er åpenlyst at tonen er slik her at de som velger å leve fritt og feste enda ut til 30 åra eller lenger, de er liksom "dårligere" og mer umoden enn de som har fått seg familie.

Dette er så åpenlyst og rett og slett feil.

[Shade]

Jeg ser ikke denne tonen som er så åpenlys, kanskje du kan komme med et par sitater som eksempel?

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje de synes det er drit kjedelig på by'n?

Du er jo ikke noe bedre, for du vil ikke skjønne hvordan det er når man får barn. Dere kan vel finne på noe annet enn å feste?

Eller så får du finne deg noen nye uetablerte venner.