Er lei av barna til venninner!

[Barcelone]

Jeg vet det høres slemt og uomtenksomt ut, men jeg er bare så lei av at venninner får barn og roer seg og skal ha med den ungen overalt og aldri kan feste eller noe. Vi er like gamle og vi beveger oss tydelig i forskjellig tempo. Jeg mener at 20 årene er da vi er unge og friske og kan sprelle fra oss. Dra på turer, feste, ha det gøy og alt det der, men disse venninnene mine får faen meg unger i hytt og pine og de er så forbanna kjedelige blitt at jeg flyr på veggen.

Joda, barn er bare såååå fantastisk og jada man skal respektere andres valg og tempo her i livet og jada en ekte venninne hadde støttet og respektert deres valg og jada jada jada la meg spille fiolin til disse flotte vennskaps-reglene.

Jeg er bare skuffet over at de velger å etablere familie nå i våre 20 år, og må bli verdens kjedeligste venner.

Nå er det liksom bare "fest" med boller og brus og bleie og smokk - prat og ha drittkjedelige hjemmekvelder og når de først blir med ut på byen en gang i året så skal de hjem tidlig.

Jeg er med dem og er en god venninne og er med i deres mor, far og unge lek, men det jeg er forbanna på er at de faen ikke støtter de venninner som fortsatt er single og vil ut og treffe folk. Da syns jeg de kan stille opp. Nei, snakker ikke om hver helg men hallo.. NOE syns jeg de kan støtte single venninner.

For å si det slik, jeg ser det sånn at jeg var der når de fant noen på byen osv og ingen vil da vel dra på byen alene (med unntak), men når de har fått szitt, ja da driter dem i de som fortsatt er single. Det er jeg drittforbanna over.

Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.

Oi oi oi, nå her jeg vel åpnet porten til helvete, men sånn er det bare og det at man skal støtte hverandre, det går BEGGE veier, ikke bare til den som har fått seg type og unge!

Ps. For å komem noen i forkjøpet, så JA jeg er en VELDIG god venninne og jeg stiller opp og hjelper dem og er der for dem, problemet er bare at de faen ikke er der for meg.

Jeg synes faktisk du er ganske respektløs. Jeg kan godt skjønne at du gjerne vil tilbringe tid med venninnene dine uten unger og alt det. Jeg har selv spesielt ei venninne som ALLTID tar med seg dattera og det kan bli litt slitsomt innimellom, men hun er alenemor og det er ikke bare bare å få alt til å gå ihop bestandig. Men du kan faktisk ikke forvente at de skal være med deg på byen og feste og herje. Du må da respektere at de kanskje er ferdig med det livet. Hvem i alle dager har sagt at man skal feste 20 årene avsted. Folk er forskjellige og har forskjellige ønsker for livet. En annen ting er den at det er dyrt å ha familie og de har kanskje ikke lyst til å hive penger ut av vinsuet på byen som de heller kan bruke på ting til familien f.eks og det må du bare respektere.

Jeg synes at hvis du ikke føler at de stiller opp for deg slik du stiller opp for dem så må du nesten snakke med dem om det, men ikke forlabge at de skal feste og herje med deg. men kanskje dere kan få til å gå på kafe eller ut å spise middag eller noe.

Jeg synes den kommentaren din om at de som har etablert seg og lar de single venninnene sitte alene hjemme et eller annet. Du tuller? Er virkelig venninnene dine ansvarlig for din lykke? Gå ut og finn på noe selv! Du er da en stor jente. Ta deg sammen og bli voksen. Sånn er livet. Deal with it!

[¤flicka¤]

Jeg synes folk med barn er ego. Og jeg som barnløs er like ego. Livet går videre for oss alle

Dette er nok det beste svaret til nå. Vi tenker alle mest på oss selv og hva som passer best for oss i vår situasjon

[Gjest AnonymBruker]

Joda! HELT ENIG!!!

Støtter opp om TS FULLT UT!!

Har selv kompiser og venninner som har fått unger og som melder seg helt ut. Bare to av de seks venneparene mine har sosial intelligens nok til å faktisk opprettholde jobb og venneliv på en tilfredsstillende måte for oss andre etter at kjerringene har "prestert" å presse ut en liten replika av seg selv.

Nå får jeg vel "hvorfor skal de tilfredsstille deres krav blablabla". Fordi når man er _venner_ så går det _begge_ veier. Jeg har sambo gjennom syv år, og vi vil vente med unger til vi har utdannet oss ferdig, reist fra oss og kost oss så masse for oss selv til vi nesten sprekker av å vente på et barn. Men de vennene våres som har kommet ut for den store uløkka eller knulla på seg barn fordi venninnene deres gjør det så de kan trille på kafeturer hver formiddag i ett år sammen, DE må ta seg sammen og se hvor egosentriske og asosiale de er blitt.

Bare måten du uttrykker deg på når det gjelder andre personers valg kontra egne valg sier meg at jeg er glad du ikke er min venn.

Jeg er så klart enig i at man fortsatt skal ta vare på sine venner, men man får ikke like mye tid sammen med sine venner som før man etablerte seg og fikk barn. Derfor bør forståelsen gå begge veier, jeg har venner på forskjellige stadier i livet og jeg kan ikke forvente at de skal være på mitt sted hele tiden.

Når du og kjæresten har kommet dit at dere vil ha barn, skal vi si om 10 -15 år, da er vennene deres ferdige med småbarnstiden og er mye friere enn dere igjen. Jeg var ganske bestemt jeg også før jeg fikk barn, skal si det endret seg da kolikkbarnet kom og det ble dårlig med søvn. Men dette endret jo seg med tiden og jeg fikk anledning til å møte venninnene på byen igjen, enten på cafe, restaurant eller kino.

Vennskap endrer seg med årene, man mister venner og får nye, noen ganger blir livene våre helt forskjellige, vi har forskjellige mål, interesser og vi driver fra hverandre. Vi er ikke statiske fra vi er tenåringer til vi dør, vi utvikler oss og kan få andre interesser.

[Gjest Gjest]

Er HELT enig med TS, til punkt og prikke!!!

Har selv kjæreste, men stresser ikke med samboerskap og barn. Er bare så jævlig lei av alle venninnene i etablerte forhold, gjerne med barn, som melder seg ut! De har nok med parvennene sine, babysnakk og svigers. Har bestemt meg for å ALDRI bli sånn selv!

[-milla j-]

Jeg skjønner deg på den måten at du føler at ikke venninnene dine prioriterer deg - det vil sikkert ta litt tid før de føler at de har overskudd og lyst til å ta opp igjen gamle vaner med kafebesøk osv. Men hvis det også er slik at de føler at du kjeder deg i selskap med dem - vil de da ta kontakt med deg? Har du tenkt på det? Kanskje du kan ta litt del i livet deres som en ekte venninne vil gjøre, sier ikke at du skal snakke baby i timevis men en time her og der og så går det seg til. De kommer tilbake. Det der vil du forstå hvis du får barn selv. Tror neppe det er mange som ville planlagt familie ut fra hvor i lendet vennene var.

[Gjest TS]

TS her, jeg ser at vi på det single barnløse livet er enig med hverandre, mens de med barn, hus og stasjonsvogn synes jeg er tullete og respektløs.. Og for et SJOKK det var at dere skulle backe opp at når man får barn så er det eneste morsomme å snakke om hvilke type garn man skal bruke ti lå strikke babyluer av! Man kan aldri mer gå på den skumle forferdelige barnslige byen!! *SKRIIIKHYL* for det hadde vært forferdelig!

Ser at det er noen som sier at de selv er single og barnløse men at de har full forståelse for sine venninners valg om å roe seg og blablabla, men du er jo 35 du ene som postet her da.. det er faen meg nesten ti år eldre enn meg... I rest my case... Trener vel ikke utdype den veldig??

Ser også at det er flere som "truer" her med at jeg kom til å bli akkurt like kjedelig når jeg får unger om 10-15 år og DA kommer jeg til å kjenne hvordan det er og DA skal jeg liksom få smake min egen medisin.. Men heh.. om 10-15 år så er jeg jo faen meg snart 40 år.. Da tviler jeg på at jeg er like gira på å dra ut på byen og feste villt som jeg vil nå.

Skjønner ikke dere stifte-familie-folka her at det er NÅ(!) jeg trenger å feste og det er NÅ vi er unge? Vi er unge bare en gang. Og jeg blir rett og slett forbanna over at de venninner jeg har investert så mye krefter og energi og babygulp i og støttet dem gjennom år, bare skal snu ryggen tvert når de får sitt og gi faen i meg. Som sagt.

Jeg er bare en gammel vaskeklut de har vasket seg ferdig med og som de nå bare sparer i skapet til å pusse skoene sine når de trenger og som de forventer skal henge der på samme plass hver gang de trenger den.

JA jeg er sur, JA jeg er negativ til dette og hvordan jeg omtaler dem fordi jeg føler meg tråkka på og forbigått. Det koster dem en kveld og ar de gjør en effort til å ha det gøy og ikke bare sitter og sipper på brusen sin eller den ene drinken sin og kjeder seg og skriver meldinger med gubben der hjemme halve tida.

Til de som ber meg bli voksen og at mine venner tydeligvis har vokst opp, heh vel.. NEWSFLASH: Å knulle uten prevansjon, å senere få en unge, det er ikke en selvfølge at de har blitt voksen vettu. Det er bare "jeg tenker ikke lenger enn til nesa så jeg får barn med en fyr jeg ikke har avtalt å få barn med og jeg overrasker han og snur hele livet han på hodet for å få det slik jeg vil!" - uansvarlig drittunger, det er DET det er.

Til gjengjeld så sitter hun ene nå med to små unger, en samboer (snart gift) som er masse med kamerater og fester (på hjemme fester eller byen) mens hun må sitte hjemme og bytte bleier og snakke dulledull med ungene. Han ramler inn døra, full og de krangler. Han røkte hasj i mange år før hun kom inn i bildet, og tror du et par babyer kan stoppe det? Haha det trodde hun ihvertfall.. Men neida, han røyker hasj og ramler inn døra med blodsprengte øyne og flårete glis, like fote som før om ikke oftere for å slippe unna mammazilla som sitter hjemme og venter på å glefse til han. Ikke akkurat fristende miljø å komme hjem til.

Og der sitter hun, og forgjeves prøver å forandre han og ber han slutte og være mer med familien. Men herre, hva forventet hun?? At han skulle snu hele sitt liv opp ned pga det HUN vil? Dennelille familiestiftelsen hun har gåendeer HENNES valg, han blir bare dratt med på lasset fordi han ikke kan kontrollere om hun tar pilla si.

Den dagen jeg vil ha barn, da skal jeg for faen meg avtale det med typen først. Noe annet er respektløst og slemt.

Så jeg blir mektig forbanna på de som mener at man automatisk blir voksen når man får barn bare fordi man sitter hjemme og ikke er på byen. Vel, det er bare en illusjon! OM jeg blir langtidssyk og må ligge hjemme, så har ikke jeg blitt noe mer voksen for det vettu.. Jeg er bare hjemme jeg MÅ være hjemme.

For å si det sånn, om gutten eller jenta hadde vært steril, så hadde det ikke vært noen unger i bildet og hvem hadde sittet og festet med meg på vorspiel neste helg tro?? Ja riktig, - venninna mi!

Jeg er voksen nok til å forstå at man er ung en gang i livet, og barn kan man få senere om man vil, men jeg vil bli eldre og klokere, ha mer stabilt miljø og familie og økonomi, ha mer å tilby en unge først. Jeg har ikke travelt, jeg vil leve mitt eget liv før jeg må dedikere det til barnevogner, mammakafeer,bleier, smokker og bamse fra Brio hysteriet. SÅ ikke kom å kall meg for barnslig. For det passer bare ikke. Kall meg for ung til sinns istedet, det passer mer.

Ja jeg er streng og harsk og kan virke respektløs, men dette er mine innerste tanker om emnet, jeg snakker da selvsagt ikke slik til venninnene mine. Dette er frustrasjon dere leser.

[Tabris]

Man blir ikke automatisk voksen av å få barn, det har du helt rett i (som samboeren til venninnen du snakker om er et godt eksempel på). Men du gir ikke et særlig modent inntrykk selv slik du formulerer deg. Jeg har samboer, men hverken hus, bil eller barn - og jeg har hatt forståelse for at folk utvikler og endrer seg når de stifter familie siden jeg var i tyve-årene. Hadde du vært min venninne og vist slike holdninger som du gjør her, så hadde det fristet enda mindre å bli med deg noe sted.

Jeg forstår heller ikke hvorfor det å "leve livet" og det å "ikke være kjedelig" skal være det samme som å gå ut på byen. Er det det eneste som betyr noe? Er det den eneste måten å leve livet på? Det høres for meg svært barnslig og snevert ut.

Endret 3. juni 2010 av Tabris

[Eliisa]

Gidder ikke helt kommentere mer enn at jeg er glad du ikke er min venninne. Verken når jeg var 18 år eller nå når jeg er 25.

[Gjest AnonymBruker]

Ingen her som virker modene i det heltatt..sånn ferdig med "jeg er mere moden enn deg" diskusjonen nå?

[Elensire]

TS her, jeg ser at vi på det single barnløse livet er enig med hverandre, mens de med barn, hus og stasjonsvogn synes jeg er tullete og respektløs.. Og for et SJOKK det var at dere skulle backe opp at når man får barn så er det eneste morsomme å snakke om hvilke type garn man skal bruke ti lå strikke babyluer av! Man kan aldri mer gå på den skumle forferdelige barnslige byen!! *SKRIIIKHYL* for det hadde vært forferdelig!

Ser at det er noen som sier at de selv er single og barnløse men at de har full forståelse for sine venninners valg om å roe seg og blablabla, men du er jo 35 du ene som postet her da.. det er faen meg nesten ti år eldre enn meg... I rest my case... Trener vel ikke utdype den veldig??

Jeg er helt enig i at du er tullete og respektløs, og jeg er 24 år og har IKKE barn! hvis noen i min omgangskrets hadde sagt at de ikke likte å gå på byen mer så hadde jeg ikke blitt sur og kjeftet og kalt de diverse ting. da hadde jeg heller sagt, greit, så får vi finne på andre ting da. Det er tross alt det venner gjør. du kan ikke sitte og forvente at venninene dine skal være på samme måten nå når de har barn og samboer, som de var når de var 18 og singel. det er urealistisk. Folk forandrer seg...dessverre så er det ikke slik at folk rundt deg forandrer seg eller lar være å forandre seg for å tekkes deg. respekter venninene dine sine valg om å slå seg til ro. alternativet blir vel at du i lengden ender opp uten venner.

Skjønner ikke dere stifte-familie-folka her at det er NÅ(!) jeg trenger å feste og det er NÅ vi er unge? Vi er unge bare en gang. Og jeg blir rett og slett forbanna over at de venninner jeg har investert så mye krefter og energi og babygulp i og støttet dem gjennom år, bare skal snu ryggen tvert når de får sitt og gi faen i meg. Som sagt.

Nei, det skjønner de ikke! beklageligvis så har du et annet behov for å feste enn venninene dine...så det er det faktisk du som må takle. Du kan ikke tvinge venninene dine ut på byen for å feste og drikke, når de ammer og ikke bør drikke, eller når de ikke har overskudd og krefter til det. de har forandret seg...sånn er faktisk livet. tipper du ikke har de samme ønskene og behovene nå som da du var 15. jeg syns det er grusomt at du snakker slik om venninene dine. For min del virker du ikke som noen god og støttende vennine når du skriker ut alle slags navn og ord om venninene dine.

så ut i den store verden TS og finn deg andre venner...du kan ikke forvente at alle skal tilpasse seg deg og dine behov. Nå er det en gang sånn at har en fått barn så skal en ta vare på de! og barn krever mye. så slutt å sutre, finn deg i situasjonen, eller gå ut og finn deg nye venner. Du kan ikke forvente at de kommer løpende til deg, du må jobbe for det. samme som at du ikke kan forvente at venninene du har nå skal dumpe barn og økonomiske bekymringer og komme løpende fordi du vil på byen. Sorry mac, men det er ikke slik det funker.

[Shade]

Så alle veninnene dine som har barn har blitt gravide ved et uhell? Bortsett fra hun ene som lurte typen sin og fikk to barn på den måten? :klø:

når man får barn så er det eneste morsomme å snakke om hvilke type garn man skal bruke ti lå strikke babyluer av! Man kan aldri mer gå på den skumle forferdelige barnslige byen!! *SKRIIIKHYL* for det hadde vært forferdelig! Kanskje du kan vise oss hvor noen i tråden har skrevet noe sånt eller i det hele tatt antydet det?

Ser at det er noen som sier at de selv er single og barnløse men at de har full forståelse for sine venninners valg om å roe seg og blablabla, men du er jo 35 du ene som postet her da.. det er faen meg nesten ti år eldre enn meg... I rest my case... Trener vel ikke utdype den veldig?? Jeg vil veldig gjerne ha den utdypet jo!

Skjønner ikke dere stifte-familie-folka her at det er NÅ(!) jeg trenger å feste og det er NÅ vi er unge? Vi er unge bare en gang Kanskje du ikke skjønner at det er NÅ (!) de har lyst på familie? Og at barna bare er små en gang.

Jeg synes det er synd hvis "vennene" dine aldri vil være med deg ut, men jeg synes det er enda mer synd hvis det er den eneste måten du kan ha det gøy på.

Ellers burde du vel kanskje prøve å snakke med de på en ordentlig måte og forklare det at du føler deg nedprioritert og at det er sårt for deg at de ikke vil drikke så ofte med deg lenger. Kanskje du kan foreslå at dere prøver å få til en middag ute med en tur på byen etterpå annenhver måned eller noe sånt?

Jeg prøver å få det til med mine venner selv om det er litt vanskelig å finne en dag som passer for alle siden to av de jobber i helgene. Kanskje jeg skulle bli kjempesint på de fordi det er så vanskelig å få de med ut noe pga jobbingen

[Gjest Gjest]

....sa hun som straks skal ha en baby.. Heh, du er ikke akkurat miss. Objetktivitet her så putt en sokk i din munn og la oss andre være vi som ikke vil bli bundet fast av skrikerunger og "awww, jeg har det så fint her i mitt egensnekra familieliv! Wow så flink og voksen jeg er!" men som vil sprelle og leve livet først.

Uff, fest assa.. det er bare SÅÅ umodent assa! Jeg vet lissom ikke hva jeg skal si assa, at ikke alle kan være så moden som meg og spre beina og få pult på meg en unge, det er bare så vanskelig å forstå assa! ....

Jeg tror deg når du sier at DU er en god venninne, men beklager å måtte si at de fleste innleggene dine vitner om at du er ganske umoden i tankegangen din.

Det er dessverre sånn her i livet at man ikke til en hver tid er på samme sted. Det er bare å ta med seg og prøve å gjøre det beste ut av det.

Du har antageligvis ikke noe særlig annet valg enn å forsøke å finne nye venner, så vanskelig det enn kan være. Jeg tror vel kanskje at du er ganske lei deg og føler at det blir tomt fordi du ikke ennå har noe annet å fylle tomrommet etter venninnene dine med. Det får du nok etter hvert skal du se og da blir alt mye bedre.

Jeg håper at du har en annen måte å uttrykke deg på i i det virkelige livet, enn du har her inne, hvis ikke kan du fort vekk ha et lite problem.

Håper du finner noe(n) å fylle livet ditt med. Lykke til!

[Gjest TS]

Kanskje du kan ta litt del i livet deres som en ekte venninne vil gjøre, sier ikke at du skal snakke baby i timevis men en time her og der og så går det seg til. De kommer tilbake. Det der vil du forstå hvis du får barn selv. Tror neppe det er mange som ville planlagt familie ut fra hvor i lendet vennene var.

Men det er jo DET jeg gjør og har gjort. Jeg har blitt med og spilt rollen som "den støttende blide filletanten og den sprudlende venninnen som er glad for venninnen sin nye familie" men nå begynner det å bli for lenge. Uten at jeg får noe igjen.

Som f.eks da jeg kom til henne for en stund siden, så så hun på meg lurt også sa hun "jeg har noe til deg". Og da tenkte jeg "Jøss har hun kjøpt noe til MEG? Kanskje fordi hun ville gi MEG en oppmerksomhet? jeg som har kjøpt små gaveer til barna hennes fordi jeg synes det er koselig å gi".. men hva lå på kjøkkenbordet?...jo, dåpsinvitasjon til den ene ungen hennes!!

Jeg sa takk og var høflig, men inni meg følte jeg meg som en idiot som hadde trodd at hun faktisk klarte å rive tankene sine fra ungene i et halvt sekund og tenke på meg. MEG..deg venninnen som har passet hennes baby når hun lå syk av feber og typen var ute og festa og som har stilt opp i tykt og tynt og som aldri blir sur eller er vanskelig å ha med å gjøre.

Ja, jeg lar meg bruke er det noen som sier, men inni meg er jeg skuffet fordi jeg føler at de misbruker min snillhet som en svakhet. Men hva skal man gjøre da,nå hun trenger deg sårt og du er eneste som kan stille opp? Jeg må jo bare si ja! JEg er jo singel, jeg har inget ansvar ingeting. OG DET har jeg valgt selv, bevisst sådan!

Jeg ventet og ventet og ventet på at hun ene skulle bli ferdig med babystellinga si etter første babyen.. Det gikk ett år, så gikk seks måneder til.. og så ringte hun meg en dag og sa "vet du hva eller? Jeg er gravid igjen!!"....

Jeg tenkte bare "jah...da var det på'n igjen!" og så tenkte jeg at hun aldri kom til å komme til meg og bli den venninen jeg trenger noen ganer. Hun har gitt faen i meg egentlig, hun driter i meg.. Og jeg har mektig lyst til å drite i henne.

[Tabris]

Jeg kan ikke forstå hvordan du kan se på dette som at du blir utnyttet og at de gir faen i deg? Du blir jo invitert i dåpen, de inviterer deg på kaffe og kaker - den eneste forskjellen, utfra innleggene dine, er at de ikke lenger er interessert i å gå på byen. Måten du snakker på skulle man jo tro de hadde gjort noe helt forferdelig. Jeg synes du overdramatiserer dette litt.

[marylinm]

herrregud Ts, holdingene tyder på at du ikke er moden !

jeg er like gammel som deg (om du er 25).

jeg har bodd hjemmefra i 10 år, senere ble jeg var forlovet og fikk 2 barn. for snart 5 år siden.

man må ikke pule unsvarlig rundt osv. som du prater om. man må ikke bruke livet på å feste heller..

jeg valgte å gå,er alene nå. men jeg rakk å ta en utdannelse,jobbe,bo 2 år i sverige osv,og begynner på en ny utdannelse nå.

man kan leve selv om man har barn!

kanskje venninene dine er jævla kjedelige,

men mine samtaler med venniner dreier seg ikke bare om unger det er svært lite faktisk! men hender de kommer med råd til meg,og er intressert i barna. like gjerne som jeg bryr meg om,og diskuterer gutter,sminke, ferier,klær,nyheter,livssyn,utanning,jobb,sladrer osv med dem.. og alderen deres ligger vell fra 22 til 28 år, mange av dem har ikke barn.

og for meg er det deilig at ikke alt handler om ungene 24/7...

mine unger legger seg kl 7,å etter det er dem hjertelig velkommne om de vil komme å prate dritt med meg..og som nevnt tidligere i tråden, når jeg har barnefri er jeg med på turer,shopping,cafe besøk, pilser og går på byen.. selv om det ikke er ofte.

så,jeg forstår ikke at det skal være så enormt vanskelig..

men mennesker er jo forskjellige..finn deg noen å være med på ditt nivå..

[Gjest TS]

Til dere som syns at jeg uttrykker meg barnslig og respektløst, ja jeg skjønner at dere syns det. Dere leser kun hva jeg skriver, men jeg hadde håpet at dere skjønte at dette er frustrasjon dere leser. Som jeg også påpekte.

Tror dere virkelig at jeg hadde hatt noen venner om jeg hadde snakket som jeg skriver? ... Nei dere, jeg er en snill og vennlig personog en snill venn som de har kunnet støtte seg til. Men til og med supermann har sin kryptonitt han blir svak av.

Venninner som kun tenker baby, mann, hus, familieliv nå i denne fasen av livet, det er mitt kryptonitt.

JEg uttrykker meg som en fjortis, skriftlig fordi jeg skriver bare ned tankene mine her og nå. Hadde dette vært en epost til en av mine venner, da hadde jeg vitterlig brukt god tid på å formulere meg bedre og med mere taktfullhet og mindre fiendtlighet.

Dette skjønner jo jeg også. Men prøv å ikke terp så innmari på hvordan jeg uttrykker meg da... For det her er frustrasjon og ikek meg på mitt vanlige. Så legg vekk dommerhammeren a..

[Gjest TS]

Ps. Tror dere småbarnsforeldre her at jeg klarer å ta dere seriøst? Virkelig?? Dere som sier at jeg er barnslig og må skjerpe meg og at jeg ikek er en god venninne, når dere selv har tatt samme stegene som mine venninner? Og at dere ikke kan se noe som helst feil i det å ta det rolig hver eneste helg og ferie og at dere syns det holder med at venner kommer etter barnas leggetid for å snakke piss i noen timer?

Virkelig?? Haha, da må jeg be dere ta traktoren lenger oppi landet. For hos meg vekker dere bare enda mer irritasjon.

Hvem vet, kanskje jeg er en av deres venninenr dere som sitter her og dere aner ikke hvordan din suingle venninne egentlig har det.

[Gjest AnonymBruker]

Hjelpes.

Ok, for å kutte en kranglefaktor her: Barn, huslån og samboer.

Min beste venninne gjennom vgs var råherlig. Hun fant på så mye morsomt og var spontant og festlig. Vi hadde litt samme interesser, ville reise og drømte om å redde verden. Men så ønsket hun plutselig å gå på skole i Bergen. Jeg er ikke spesielt glad i Bergen så jeg forsvant til Oslo. Hennes studier var så forskjellige fra mine valg at vi endte med ulike interesser. Men hadde det falt meg inn å være sur på henne for at hun ikke kom til Oslo med meg, til tross for at jeg var med henne på alle hennes spontane sprell tre år i forveien? Nei, det er jo hennes liv. Hennes valg. Jeg ble kjent med nye artige folk også.

Denne venninnen er barnløs, det er jeg også. Vi har ikke kontakt mer annet enn bursdagshilsen på facebook. Det er 8 år siden vi var russ og søkte oss på skolen andre steder.. Bad feelings? Not at all.

Sånn jeg ser det så bør man ha tid til sine venner. Man bør ofre seg litt for sine venner. Men man bør også respektere at venner man har styrer og råder sine egne liv. En venninne jeg har hater metal så jeg får henne ikke med på metal konserter. Jeg er ikke sur av den grunn, jeg vet hun ikke hadde kost seg. Så da reiser vi heller på kino sammen. Om jeg virkelig VIL på konsert den kvelden, så reiser jeg enten alene eller med noen andre. Jeg vet hun hater det og blir gretten av musikken der, så da skal ikke jeg kreve innkassering av vennepoeng på å ha henne med meg dit?

Eller andre veien. Jeg har noen venner som er helt herlige og strekker seg langt for meg. Jeg føler det er gjensidig. De liker å samle en flokk og reise til syden i høst eller vinterferie.. eller begge deler. Siden jeg kommer fra en annen kant av landet så foretrekker jeg å reise hjem til mamma om jeg har litt fri + jeg har ikke råd til utenlandsferier så ofte. Burde de være sure fordi jeg er kjedelig å priotererer å møte mamman min over Ibiza med dem? Vi sees jo helgen etter.

Dersom dine nyebakte mødre av noen venninner ikke er komfortable med å gå ut, ikke liker støyen, maset, dramaet, fyllesyken... Så hvorfor finner dere ikke en mellomting dere kan gjøre sammen som dere alle orker? Feks resturant, kino, andre type turer utenom husets fire vegger.. en roadtrip, shopping. Dersom dere ikke finner noen middelgrunn med noe dere begge trives med, da har dere vokst fra hverandre. Og må dele skylden for det. Desverre.

Hilsen barnløs 27åring.

[*Numi*]

Ps. Tror dere småbarnsforeldre her at jeg klarer å ta dere seriøst? Virkelig?? Dere som sier at jeg er barnslig og må skjerpe meg og at jeg ikek er en god venninne, når dere selv har tatt samme stegene som mine venninner? Og at dere ikke kan se noe som helst feil i det å ta det rolig hver eneste helg og ferie og at dere syns det holder med at venner kommer etter barnas leggetid for å snakke piss i noen timer?

Virkelig?? Haha, da må jeg be dere ta traktoren lenger oppi landet. For hos meg vekker dere bare enda mer irritasjon.

Hvem vet, kanskje jeg er en av deres venninenr dere som sitter her og dere aner ikke hvordan din suingle venninne egentlig har det.

Hvis du leser mitt første innlegg i denne tråden, på forrige side eller noe. Så vil du se at det ikke bare er småbarnsforeldrene om er uenige med deg og synes du er urimelig. Jeg er 23 år og har ingen barn, men jeg forstår likevel ikke denne trangen til å dra ut på byen hele tida og at det er det morsomste som finnes.

[Gjest TS]

Altså... du beskriver ikke situasjon jeg er i, så å sammenligne din og min situasjon, det går ikke.

Dette er min situasjon:

Jente som har vokst opp på landet, fikk venner gjennom skole, flere venner mistet på veien av forskjellige grunner, ble elsdre og sitter igjen med 3-4 venner i omgangskretsen. Vi festet og hadde det gøy. Hver sin venn fant etterhvert typer og jeg er sistemann. 2 av dem har fått 2 barn hver, 1 av dem bor i en by langt avgårde og vi møtes når hun er nedenfor og vi tar oss en fest som i gamle dager (med det er snakk om en gang i året).

Jeg kjenner jeg blir litt forvirret når folk skriver at jeg får bytte ut venner her, at jeg bare kan skaffe meg nye.. Som om det bare er å gå ut av døra å skaffe seg fler venner.. Det er ikke lett i en alder av 27 år å skal skaffe seg nye venner. Mange av dem har samme pakka som mine venner også..

Pluss at jeg er alltid der for mine venner, men de driter i meg. For de har jo fått sitt! Så de trenger ikke meg mer sånn, kun som en klagemur. Jeg har behov for dem i andre settinger jeg og! Hva med meg?? Det er det jeg vil frem til.