Er lei av barna til venninner!

[Gjest AnonymBruker]

....sa hun som straks skal ha en baby.. Heh, du er ikke akkurat miss. Objetktivitet her så putt en sokk i din munn og la oss andre være vi som ikke vil bli bundet fast av skrikerunger og "awww, jeg har det så fint her i mitt egensnekra familieliv! Wow så flink og voksen jeg er!" men som vil sprelle og leve livet først.

Uff, fest assa.. det er bare SÅÅ umodent assa! Jeg vet lissom ikke hva jeg skal si assa, at ikke alle kan være så moden som meg og spre beina og få pult på meg en unge, det er bare så vanskelig å forstå assa! ....

Unnskyld, men du virker veldig umoden og ikke som en spesiell god venninne. Det er sikkert kjipt at de ikke kan være med deg på byen som de gjorde da de var single. Men de er ikke single lenger, de har fått barn og med tiden vil noen av dem bli med deg igjen mens andre vil velge bort utelivet. Sånn er det bare.

Du sitter ikke på fasiten over hvordan livet skal leves, de med barn lever de også men på en annen måte enn deg som er fri og frank. Og det kan godt hende at når den tiden kommer at du er klar for å få barn, og får barn så er de ferdige med småbarnstiden og vil være friere enn deg. Da er rollene omsnudd.

Jeg tror du skal prøve å få deg andre venner, venner med tilsvarende holdninger som deg selv.

[Tabris]

Du virker litt umoden, TS. Det at man stifter familie og slår seg til ro er en helt naturlig utvikling. Som andre har sagt, ofte får man et helt annet perspektiv på hva man anser som viktig i livet når man får mann og barn. De fleste av mine venninner stiftet familie før meg (jeg har samboer nå, men fortsatt ikke barn), og hadde selvsagt full forståelse for at de da fikk seg et helt annet liv og helt andre prioteringer.

Når det er sagt, så føler jeg selv at jeg er ferdig med å løpe på byen, og foretrekker faktisk kaffebesøk fremfor en bytur. (Det gjorde jeg også da jeg var singel).

[Gjest AnonymBruker]

Helt greit at du ikke vil få barn i 20-årene, men å bli skuffet over at andre får det er rett og slett latterlig. Venninnene dine føler vel kanskje de har festet fra seg?

Når jeg fikk barn (i grunn før det også), så utvidet og byttet jeg vennekrets. Var så ufattelig lei av de som ville ut hver eneste helg og drikke seg drita - for å så snakke om alt dramaet som skjedde. Du har ikke blitt byttet ut mot mer voksne folk da? Sånn siden de ikke har tid til deg. Jeg har barn under ett år, men har allikevel tid til å komme meg ut med venner - men ut på byen hele tiden, gidder jeg ikke. Jeg er ofte ute og tar meg et glass vin, men det skjer som regel med folk som ikke synes jeg er en "dritkjedelig jente, som gir faen i single venninner".

Du er forøvrig voksen nok til å skulle ta vare på ditt eget liv.

Så du syntes ikke disse venninene trenger å gjøre noe for vennskapet? Man skal gi og ta i ett vennskap. Her så tar bare venninene. Det er ikke BARE å bytte ut venner.

[Gjest Gjest]

Ahhhw det er så jævla slitsomt med sånne singelvenninner som ikke greier å skaffe seg et mannfolk. Og som gneller om å dra på byen hver jævla helg, eller gneller om hva som skjedde på byen forrige helg...!

Og når man en gang i blandt tar seg bryet med å være med. Ja da er det faen meg bare om å gjøre å helle i seg mest mulig på kortest mulig tid, og siden renne etter alt av mannfolk i lokalet. Så vi andre blir sittende i en krok alene i alle fall...

[Gjest AnonymBruker]

Ahhhw det er så jævla slitsomt med sånne singelvenninner som ikke greier å skaffe seg et mannfolk. Og som gneller om å dra på byen hver jævla helg, eller gneller om hva som skjedde på byen forrige helg...!

Og når man en gang i blandt tar seg bryet med å være med. Ja da er det faen meg bare om å gjøre å helle i seg mest mulig på kortest mulig tid, og siden renne etter alt av mannfolk i lokalet. Så vi andre blir sittende i en krok alene i alle fall...

generalisering ftw?

[Krummelure]

Klart det er kjedelig å være singel, når andre har gått videre og fått barn, mann, hus osv. Ingen kan forvente at du skal forstå hvordan de har det. Men når du har fått rast fra deg, og funnet din drømmepartner og fått barn, da håper jeg du er i stand til å lese denne tråden og smile litt...

Tror du trenger et større nettverk,noen som er litt mer lik deg, i samme livssituasjon osv... De "gamle" vennene dine blir ikke borte, men prioriteringene i livet deres er naturlig nok helt annerledes enn dine, på dette tidspunktet.

Uansett ønsker jeg deg lykke til videre med livets utfordringer!

[*Numi*]

Altså... De gjør jo ting med deg? Inviterer deg hjem og skravler ol? Jeg har aldri skjønt denne fascinasjonen med å "dra ut på byen", og jeg har ikke barn enda (er 23år). Så alle er rett og slett ikke like byglade, og selv om de en gang var det så er det lov å endre mening.

Du bør rett og slett finne deg noen flere byglade venninner. For det er virkelig ikke alle som mener at det beste man kan finne på med vennene sine er å ta en tur på byen. Og det må man nesten bare finne seg i.

[Gjest Gjest]

Så til dere som har etablert familie og er sånne drittkjedelige jenter som gir faen i single venninenr som må sitte hjemme alene i helger og på ferier fordi DERE allerede har funnet noen, SKJERP DERE! Det er ikek omtenksomt.

Bare vent i 15 år, når du sitter der med et nyfødt lite nurk, og de er klare for å "leve livet" igjen... da får du hevn!

Da er det din tur å sørge for at de har de like kjedelig som du har det nå.

Da kan du si: "dere får tilbake det dere ga, nå er det min tur å være egoist".

[Gjest AnonymBruker]

Blir trist når jeg ser hvordan folk her inne mener man bare kan bytte venner som om de er ett par møkette sokker. Man skal gi og ta i ett vennskap og her tyder det på at vennene til TS bare tar og ikke gidder å anstrenge seg for å gjøre noe TS liker.

[Gjest AnonymBruker]

Bare vent i 15 år, når du sitter der med et nyfødt lite nurk, og de er klare for å "leve livet" igjen... da får du hevn!

Da er det din tur å sørge for at de har de like kjedelig som du har det nå.

Da kan du si: "dere får tilbake det dere ga, nå er det min tur å være egoist".

Er ikke alle som har lyst på unge vet du!

[Gjest Gjest]

Er ikke alle som har lyst på unge vet du!

Nei,nei... en valp da, eller noe annet som gjør at du har lyst til å være hjemme i stedet for å dra på byen.

[Shade]

Altså... De gjør jo ting med deg? Inviterer deg hjem og skravler ol?

Som Numi sier, de gjør jo fortsatt ting med deg. Det du klager på er at de ikke vil være med ut å drikke med deg, og hvis du må treffe de på andre arenaer så tenker du at de er noen jævla bestemødre..? Sorry men hvis den eneste måten du kan ha det gøy på er å gå ut på byen og drikke så er det du som har et problem.

Råder deg til å komme over det eller finne nye venner. Og husk, du er selv ansvarlig for din egen lykke

[Havbris]

TS – jeg lurer litt på hva slags hold det er i de vennskapene du har til dine venninner, siden jeg synes du omtaler de med så stor forakt? Jeg forstår at du synes det er vanskelig at de lever et annerledes liv enn det du gjør, men hvorfor forakter du mennesker som du samtidig gir så mye betydning i livet ditt?

Før jeg selv fikk barn hadde jeg også ganske sterke meninger om mye som hadde med familieorganisering, det å fåbarn, barneoppdragelse etc. I dag kan jeg smile litt av mine egne tanker og meninger slik de var den gang. Mye forandrer seg når man får barn, og det er en ganske altoppslukende opplevelse som gjør at man selvfølgelig blir ganske navlebeskuende, det er sannsynligvis en naturgitt side ved det å bli mor. Det tror jeg ingen kan forstå før man er der selv. Akkurat det tror jeg ikke du kan gjøre så mye med. At man får svigerfamilie etc, gjør at man også får andre ”forpliktelser” som går på å pleie et viktig familienettverk. At dette virker kjedelig, for deg, behøver ikke bety at venninnene dine selv opplever det som kjedelig, det er bare det at dere nå lever ulike liv, med ulikt innhold.

Jeg får ikke helt tak i hva du mener venninnene dine skal gjøre for deg. Jeg leser ut av det du skriver, at dere treffes, så det betyr jo at dere har kontakt. Men dere treffes kanskje ikke på de premissene du ønsker at dere skal. Jeg tror ikke at du kan forvente at det å gå på byen og feste har første prioritet her. Du sier du forventer ”noe tilbake” fra venninnene dine. Hvis det å får noe tilbake kun innebærer å gå på byen med deg, så forstår jeg at du opplever å ikke få noe. Men kan det være at du får noe tilbake som du ikke ser, fordi du er så fokusert på at det skal inneholde fart og spenning?

Når du er på besøk hos en venninne og blir lei av å høre om bleier, tenner og brystspreng, kan du ikke da si at ”du, nå har jeg lyttet til deg og det du er opptatt av, ganske lenge. Nå vil jeg gjerne at du lytter til det jeg har lyst til å snakke om” Vi hønemødre kan noen ganger trenge slike korrigeringer.

Men jeg tror kanskje at det beste for deg er at du aktivt går inn for å finne nye venninner som er i samme livssituasjon som deg.

[Gjest Mann på 45]

Bros before hos!

Pussig ordbruk; Brødre før horer.

[Gjest Badabing]

Jeg skjønner deg godt, TS. Jeg nærmer meg 30-årene, men jeg har hatt samboer de fleste av dem. Vi er likevel ikke et "kjedelig" par, vi har et stort nettverk og liker fortsatt å finne på masse gøy. Vi har heller ikke lyst på barn, så det har vært litt vanskelig for oss i perioder.

De av venninnene mine som fikk barn veldig tidlig, har blitt som dine venninner. Mens de som ventet litt lenger (fikk barn i siste halvdel av 20-årene), er mer OBS på at de ikke bare skal snakke ungeprat, og de har ikke blitt eremitter..

Jeg mistet kontakten med de av vennene mine som fikk barn tidlig, nettopp fordi de aldri gadd å ta kontakt tilbake, og de ville heller sitte på kafé på senteret og snakke med de andre hjemmeværende damene opp til 50-årsalderen. Husker det var dritkjedelig..

Jeg synes faktisk venninner som blir sånn oppfører seg egoistisk. Jeg var med på sykehuset, handlet babyklær i gave, meldte meg som barnevakt, stilte opp på alkoholfrie sammenkomster hvor det kun ble diskutert middagsservise og småunger, men jeg følte jeg aldri fikk noe tilbake. Vi kunne aldri snakke om ting som hadde vært "viktige" før. Og da føler man seg sviktet, såret og sjalu.

For min del, begynte jeg å ta høyere utdanning. Der ble jeg kjent med mange som var i samme fase av livet som meg, som syntes karriere var viktigere enn å slå seg til ro. Jeg tok også opp kontakten (via Facebook) med gamle venner som ikke hadde begynt å slå seg til ro enda. En annen ting er å bruke nettet til å bli kjent med nye. Jeg har blitt kjent med ei jente via nettet som jeg hadde god kontakt med lenge. Hun gikk også i mammafellen, men hun er av typen som gleder seg til å bli ordentlig sosial igjen.

Så noen nye venner, og noen gamle. Kanskje du kan melde deg på et kurs i noe du er interessert i, jeg ble kjent med en del via et kveldskurs jeg tok, samt via en ny ekstrajobb jeg hadde tredjehver helg. Lykke til

[The Kitten]

Jeg er enig i at vennskap går begge veier. Man må gi og ta, men det virker det også som om venninnene dine gjør. De finner fremdeles tid til å finne på ting med deg, men siden det ikke innebærer å dra på byen, så teller det kanskje ikke?

Du kan enten finne deg nye venninner eller du kan godta at livssituasjonen til venninnene dine har forandret seg og at du ikke er førsteprioritert.

[Realisten]

Joda! HELT ENIG!!!

Støtter opp om TS FULLT UT!!

Har selv kompiser og venninner som har fått unger og som melder seg helt ut. Bare to av de seks venneparene mine har sosial intelligens nok til å faktisk opprettholde jobb og venneliv på en tilfredsstillende måte for oss andre etter at kjerringene har "prestert" å presse ut en liten replika av seg selv.

Nå får jeg vel "hvorfor skal de tilfredsstille deres krav blablabla". Fordi når man er _venner_ så går det _begge_ veier. Jeg har sambo gjennom syv år, og vi vil vente med unger til vi har utdannet oss ferdig, reist fra oss og kost oss så masse for oss selv til vi nesten sprekker av å vente på et barn. Men de vennene våres som har kommet ut for den store uløkka eller knulla på seg barn fordi venninnene deres gjør det så de kan trille på kafeturer hver formiddag i ett år sammen, DE må ta seg sammen og se hvor egosentriske og asosiale de er blitt.

[Gjest Badabing]

Jeg er enig i at vennskap går begge veier. Man må gi og ta, men det virker det også som om venninnene dine gjør. De finner fremdeles tid til å finne på ting med deg, men siden det ikke innebærer å dra på byen, så teller det kanskje ikke?

Jeg personlig mener at å finne tid til å gjøre ting med TS, ikke blir det samme når det er venninnene som alltid bestemmer hva man skal finne på.

Ei annen i tråden her fortalte om de smale kunstutstillingene hun stilte opp på for venninnen sin selv om hun syntes det var kjedelig, og sånn mener jeg det bør være.

Jeg gjør også ting for mine venninner som jeg egentlig ikke har så lyst til. De er gode venner, men likevel har man jo ikke alltid 100% samsvarende interesser. Jeg stiller likevel opp på konserter jeg egentlig synes er kjip musikk fordi de har lyst til å se det og det bandet, jeg reiser langt for å delta på sammenkomster, jeg jeg leser korrektur på kjedelige eksamensoppgaver, jeg hører på lange tirader om sykdom fra ei venninne som er hypokonder og kommer med støttende råd osv.

Man må strekke seg litt innimellom i et vennskap, selv om det innebærer å gjøre noe som ikke akkurat er det morsomste man vet.

[Gjest AnonymBruker]

Enig med deg TS!!

Forresten utrolig kjedelig å høre de gnåler om ungene sine i time etter time. Det MÅ da være andre ting å prate om? Andre sine unger er liksom ikke like interesant for alle oss andre, men det er det svært få foreldre som skjønner.

[Xtra_lilje]

Jeg er 35 selv og midt i den verste alderen der alle mine venner har både 1 og 2 barn. Jeg har ingen problemer med at de har fått barn og endret livsstil, det er bare en naturlig del av livet. Men jeg har gjort endel observasjoner rundt dette:

1. 1. De bruker barna som unnskyldning : de må alltid hjem til barna, enda det er lenge etter leggetid og faren faktisk er hjemme med barna. Hallo?
   
2. 2. Når de da har barnepass, ringer de til meg, som er den barnløse og forventer at jeg alltid har anledning til å være med ting på sparket, og blir stort sett snurte om jeg sier at det ikke passer i dag - "de har jo endelig fått seg barnepass".
   
3. 3. Som flere har vært inne på - verden rundt slutter å eksistere; alt dreier seg om bleier og gulping og gudene vet hva. Og når det sitter flere mødre i samme rom og snakker om disse tingne, snakker / lytter de veldig sjelden til hverdandre - de sitter bare og venter på en anledning til å få snakke som seg og sitt.
   

Jeg synes folk med barn er ego. Og jeg som barnløs er like ego. Livet går videre for oss alle

Endret 3. juni 2010 av Xtra_lilje