Er lei av barna til venninner!

[leirbål]

Ja, jeg skulle gjerne fått meg noen venner på mitt nivå og min livssfase, nemlig som fri og frank og bare vil sprelle fra meg mest mulig før vi blir 40 liksom..

Hmm, den eksisterer vel ikke helt. Jeg har ikke peil på hvordan å få nye venner i den alderen jeg er i nå. Og glem den der "du kan gå på kurser, finne deg hpbby, drive med sport" svaret.. For jeg har ikke råd til å melde meg inn i noe greier og det er absolutt ingen garanti for at man treffer noen som helst på disse kursene. Folk har vel som regel nok med seg og sitt og trenger ikke en jente som henger over en og vil presse seg på..

Nei.. det er liksom ikke bare å få seg nye venner.

ja jeg kan virke negativ, men om man tenker etter så ser man at jeg også er realistisk.

Er det denne siden du mener?

Når det gjelder kjæreste, kan du ikke prøve nettdateing?

[Gjest AnonymBruker]

Dessverre, du kan nok ikke konkurrere. Barna og mannen er nok viktigere enn deg, så leit det enn måtte være.

[addict]

Ja, absolutt, venninnene dine er ansvarlige for at du skal ha det gøy kjipt for deg at du ikke klarer/ønsker å slå deg til ro. Du kan jo begynne å henge med yngre folk da vetu, som ikke trenger å ofte livene sine for å underholde deg på byen hver helg. Russen hadde det ganske gøy i år har jeg hørt, kanskje du får henge med de til neste år

[Gjest TS]

Bruk heller energien din på å finne noen nye venner, på jobben f.eks? Er alle venninnene dine etablerte?

Du kommer ingen vei med å bli irritert ihvertfall, det går bare ut over deg selv.

Nei jeg jobber bare med gamle kjerringer i en barnehage, der har jeg ingen finnerlykke ihvertfall. Jeg har ikke så mange venner egentlig, og var egentlig avhengig av de jeg hadde men som nå vil bygge og bo under den hvite bro og leve lykkelige alle sine dager. De 2 venninnene mine jeg hadde mest kontakt med har begge en datter og en sønn og alle 4 barna er enten babyer eller tidlig barnhage. Og hun tredje stakk avgårde til Bergen for å bo der med sin type.

OG så var det meg.. som fortsatt lever i samme modus vi alle var en gang.

[Gjest Gjest]

Å, TS, JEG skjønner deg kjempegodt! Jeg har det på akkuratt samme måten.

Vi var en go-gjeng som holdt sammen helt til vi var sånn ca.23, da hadde alle funnet seg noen, unntatt meg, som er så sjenert. OG nå er alle 29 og de fleste har kjøpt seg leilighet og hus med samboer, og flere planlegger barn nå. Jeg skjønner jo at de er kommet dit hen, men jeg har ingen andre venner en de.

Det er ofte jeg tilbringer helgene alene, for jeg orker ikke spørre vennene mine om vi skal finne på noe, for jeg blir så lei meg hver gang de sier : nei, er opptatt, har ikke tid, skal til svigerforeldre, skal på ferie med typen, osv...

Jeg har egentlig prøvd å finne nye single venner de siste 6 årene, men det er vanskelig i voksen alder.

Jeg skulle vel ønske de kunne tenke på meg innimellom, for de er de eneste jeg har.

Jeg har heller ikke møtt noen, men om jeg hadde fått meg en kjæreste, så hadde ikke jeg vært så ensom heller, men jeg vet ikke hvor jeg skal møte noen, for når jeg ikke har noen som jeg kan finne på ting med, så kommer jeg meg ikke ut for å møte andre.

Jeg kunne sikkert ta meg en tur på byen alene, eller dra på en fjelltur en helg alene, å se om det var noen kjekke fjellmenn der, men jeg syns det blir litt fælt alene. ;-)

Jeg tror rett og slett våre opptatt venninner har glemt hvordan det var å være singel, for viss de hadde vært single hadde de følt det på samme måten.

Men TS, er du ikke interessert i å finne deg noen selv, da?

[leirbål]

Ts. Kan du ikke skrive her og på andre forumer at du ønsker deg single venninder i området der du bor?

Skriv kort om interessene og personligheten din.

For du trenger enten nye venninder, eller en mann som gir deg den samme trangen til å bare være hjemme.

[Troilltøva]

må si jeg blir overgitt over enkelte sine holdninger.

selv er jeg singel og har flere venninner med barn, og de jeg henger mest med av de er alenemødre så det sier seg selv at de ikke har like mye tid og kan gjøre like mye spontant som de venninnene mine som ikke har barn.

men herregud jeg sitter ikke og er skuffet fordi de ikke har tid eller energi.

for det meste så er jeg sammen med de venninnene mine når barna er der og det er bare koselig! er som en filletante for dem og hjelper dem gjerne om det skulle være noe.

jeg har full forståelse for at de ikke har like mye mer tid og energi som før og om jeg vil finne på noe så spør jeg heller de venninnene uten barn, men ofte er de med på ting MED barna også men også når de har barnevakt en gang i blandt så finner vi på ting uten barna.

og om vi trenger venninnetid alene så kommer jeg på besøk etter leggetid.

tilpass deg heller sånn som det er eller gjør venninna di en tjeneste og la henne bruke energien hun har igjen på ordentlige venner.

[Gjest TS]

Ja, absolutt, venninnene dine er ansvarlige for at du skal ha det gøy kjipt for deg at du ikke klarer/ønsker å slå deg til ro. Du kan jo begynne å henge med yngre folk da vetu, som ikke trenger å ofte livene sine for å underholde deg på byen hver helg. Russen hadde det ganske gøy i år har jeg hørt, kanskje du får henge med de til neste år

....sa hun som straks skal ha en baby.. Heh, du er ikke akkurat miss. Objetktivitet her så putt en sokk i din munn og la oss andre være vi som ikke vil bli bundet fast av skrikerunger og "awww, jeg har det så fint her i mitt egensnekra familieliv! Wow så flink og voksen jeg er!" men som vil sprelle og leve livet først.

Uff, fest assa.. det er bare SÅÅ umodent assa! Jeg vet lissom ikke hva jeg skal si assa, at ikke alle kan være så moden som meg og spre beina og få pult på meg en unge, det er bare så vanskelig å forstå assa! ....

[Gjest Gjest]

Jeg er singel, og klarer meg så godt jeg kan alene, men når venninner som har samboer klager på at de måtte tilbringe en eneste helg alene, mens jeg må tilbringe mange helger og de fleste hverdager alene, så blir jeg litt sint ... og lei meg ... og jeg klager aldri til de om alle gangene jeg er alene ...

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er du, TS?

[addict]

....sa hun som straks skal ha en baby.. Heh, du er ikke akkurat miss. Objetktivitet her så putt en sokk i din munn og la oss andre være vi som ikke vil bli bundet fast av skrikerunger og "awww, jeg har det så fint her i mitt egensnekra familieliv! Wow så flink og voksen jeg er!" men som vil sprelle og leve livet først.

Uff, fest assa.. det er bare SÅÅ umodent assa! Jeg vet lissom ikke hva jeg skal si assa, at ikke alle kan være så moden som meg og spre beina og få pult på meg en unge, det er bare så vanskelig å forstå assa! ....

Fester fortsatt jeg, innimellom, så det er ikke det det står på Men må si jeg er glad jeg ikke er så avhengig av andre mennesker at jeg klarer å irritere meg over at venninnene mine ikke har samboer, leilighet og unge på veg, bare for at jeg skal ha noe å gjøre i helgene :gjeiper:

Jeg er ikke sur på vennene mine for at de ikke hver helg gidder å sitte inne med meg når jeg synes det er for tungt å gå ut. Har da full forståelse for at de ikke gidder å bruke helgene på å spille kort eller se en dårlig film, når de kan ha det gøy på byen. Så da finner jeg på noe selv Det er tross alt jeg som står ansvarlig for å ha noe å gjøre.

Hahaha, tenk om jeg skulle bli sint på dem for at de har tatt andre valg enn meg da! Som om de er ansvarlige for å underholde meg... :gjeiper:

Utrooolig merkelig tankegang

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om du er ganske såret, TS, er du det?

For når du skriver, virker det som om du er ganske sur på vennene dine som har glemt deg helt. Når venninner får seg type, så glemmer de fort venninnene sine, så man får på en måte kjærlighetssorg. Jeg hadde det en stund, for jeg ble så lei meg når jeg var helt alene, mens vennene mine var opptatt med typene sine. Det var iallefall sånn jeg følte det :-)

[addict]

Det høres ut som om du er ganske såret, TS, er du det?

For når du skriver, virker det som om du er ganske sur på vennene dine som har glemt deg helt. Når venninner får seg type, så glemmer de fort venninnene sine, så man får på en måte kjærlighetssorg. Jeg hadde det en stund, for jeg ble så lei meg når jeg var helt alene, mens vennene mine var opptatt med typene sine. Det var iallefall sånn jeg følte det :-)

Om det er slik det ligger an, så kan jeg forstå det veldig godt. Det er trist å føle seg glemt. Men jeg forstod det slik at de fortsatt tilbragte tid sammen, men at problemet var at de ikke prioriterte byturer slik at TS kunne ha det gøy i helgene.

[Gjest strykebrett]

Jeg forstår ts jeg. Vennskap går begge veier, og man må være med på de tingene som ikke nødvendigvis står øverst på prioriteringslisten noen ganger. For eksempel drar jeg på de dødsens kjedelige vernissagene til min kunstnervenninne hver gang hun har utstilling, til tross for at jeg egentlig syns hele greiene er noe pretensiøst tull og heller ville vært hjemme. Men det er viktig for henne, derfor drar jeg, og jeg prøver å hygge meg også.

Jeg syns venninnene til ts fint kunne blitt med ut på byen av og til, selv om det kanskje ikke er det de har mest lyst til. Gi og ta kalles det, og jeg syns i alle fall det er essensielt om man skal være venner.

[Gjest Gjest]

Om det er slik det ligger an, så kan jeg forstå det veldig godt. Det er trist å føle seg glemt. Men jeg forstod det slik at de fortsatt tilbragte tid sammen, men at problemet var at de ikke prioriterte byturer slik at TS kunne ha det gøy i helgene.

Tja, det var iallefall sånn jeg forstod det, eller tar jeg helt feil TS?

[Gjest Gjest]

Ja, absolutt, venninnene dine er ansvarlige for at du skal ha det gøy kjipt for deg at du ikke klarer/ønsker å slå deg til ro. Du kan jo begynne å henge med yngre folk da vetu, som ikke trenger å ofte livene sine for å underholde deg på byen hver helg. Russen hadde det ganske gøy i år har jeg hørt, kanskje du får henge med de til neste år

Dette var et utrolig lite gjennomtenkt innlegg. For det første, det er ikke nødvendigvis slik at folk i 20-årene som ikke har mann og barn ikke klarer å slå seg til ro (som om det å klare å slå seg til ro i ung alder er et mål i seg slev, de mest uinteressante menneskene jeg kjenner stort sett de som har slått seg til ro svært tidlig, og lever i sin selvtilfredse boble). Noen ønsker å bli mer voksen og selvstendig før man tar store valg av typen livsledsager, og andre ønsker å slå seg til ro, men har ikke funnet den rette. Slik jeg forstår TS ønsker hun at vennene hennes fortsatt skal bli med henne ut en gang i blant, helhjertet, både fordi hun har lyst å gå på byen med venner, og fordi hun vil lete etter den rette. Det er da virkelig ikke snakk om at vennene med barn skal ofre livene sine, men på samme måte som TS besøker veninnene hjemme hos dem og passer barna deres, synest jeg hun kan bli skuffet over at de ikke blir med på det hun ønsker. På samme måte som hun hører om den ene tingen etter den andre vedrørende barna deres, bør de høre på om dater og frustrasjon over singleliv. Vennskap består av gi og ta. Jeg er helt enig med deg trådstarter, selv om noen av ordene du velger kanskje får deg til å høres litt egoistisk ut. Jeg vet ikke hvor mange ganger etablerte venner har avlyst kvelder på byn jeg har gledet meg til lenge, fordi det plutselig ikke passet lenger, og mine planer blir da mindre verdt fordi jeg har bare meg selv å ta hensyn til, eller hvor mange parvennmiddager jeg hører om men ikke blir invitert til som single. Lurer forresten hva som skjer med disse unge og veldig etablerte personene når forholdet ryker(og det gjør det statistisk oftere di yngre man er), og de oppdager at de på veien mot den etablerte tilværelsen har gitt slipp på mange fine vennskap gjennom å være utrolig navlebeskuende.

[Gjest Gjest]

....sa hun som straks skal ha en baby.. Heh, du er ikke akkurat miss. Objetktivitet her så putt en sokk i din munn og la oss andre være vi som ikke vil bli bundet fast av skrikerunger og "awww, jeg har det så fint her i mitt egensnekra familieliv! Wow så flink og voksen jeg er!" men som vil sprelle og leve livet først.

Uff, fest assa.. det er bare SÅÅ umodent assa! Jeg vet lissom ikke hva jeg skal si assa, at ikke alle kan være så moden som meg og spre beina og få pult på meg en unge, det er bare så vanskelig å forstå assa! ....

[/q

Enig!! Tipper mange av individene som har etablert seg veldig mye veldig tidlig og er svært tilfredse, selvfornøyde, kutter kontakt med venner og ser ned på andre som ikke har valgt samme mal for livet sitt, kan komme til å få seg en overraskelse når de sitter som 35-årige nyskilte desperate damer, og ingen veninner har tid eller lyst til å bli med på byen for desperat sjekking en kveld de har barnefri.

[Eliisa]

Helt greit at du ikke vil få barn i 20-årene, men å bli skuffet over at andre får det er rett og slett latterlig. Venninnene dine føler vel kanskje de har festet fra seg?

Når jeg fikk barn (i grunn før det også), så utvidet og byttet jeg vennekrets. Var så ufattelig lei av de som ville ut hver eneste helg og drikke seg drita - for å så snakke om alt dramaet som skjedde. Du har ikke blitt byttet ut mot mer voksne folk da? Sånn siden de ikke har tid til deg. Jeg har barn under ett år, men har allikevel tid til å komme meg ut med venner - men ut på byen hele tiden, gidder jeg ikke. Jeg er ofte ute og tar meg et glass vin, men det skjer som regel med folk som ikke synes jeg er en "dritkjedelig jente, som gir faen i single venninner".

Du er forøvrig voksen nok til å skulle ta vare på ditt eget liv.

[Eliisa]

Ops, dobbeltpost!

Endret 3. juni 2010 av Eliisa

[Siiw]

Først trodde jeg skulle være enig med deg:P men du er joo helt på styr!

Har venniner som har barn jeg, og dem er som før egentlig;) fester gjør vi uten og snakke bæsjebleier og det som hører til.

Det at du er singel kom over det! - begynn og date, men først dra inn holdninga di og humøret ditt å bli litt glaaaaad okei?.

og avskriv disse venna dine med barn - ettersom dem ikke kan drive og trøste deg heletiden. dem har jo barna vettu:)

Og du står for din egen L Y K K E og nå slutter du og klage! folk sliter faktiskt med større problemer her i verden:-)