En gladmelding! :)

[Gjest elisabeth]

Hallo alle sammen! Jeg har skrevet et innlegg her den 14. mars... Det er ikke sikkert dere nye stakkarene har fått det med seg, så jeg kopierer og limer inn. Uansett, det begynner å nærme seg 3 månender siden jeg skrev, og jeg er fortsatt FRISK!!! Det er håååp jenter!!! Stå på Mange klemmer fra lizzy

Her er innlegget:

Hei og hå, jenter!

Jeg har lest denne tråden i ca tre år nå, men har aldri bidratt noe særlig. Jeg har vært langt nede pga vestibulitten, trodde det aldri skulle gå over, ville bare ha det på avstand, orket ikke å tenke på det for masse... For å gjøre min historie kort: Fikk kjærste da jeg var 17, hadde masse bra/mindre bra sex i ca 2 år før jeg fikk en urinveisinfeksjon da jeg var 19. Gikk på antibiotika for å bekjempe dette og som følge av antibiotikakuren fikk jeg en kraftig soppinfeksjon. Tror aldri jeg hadde hørt om det engang før, og smerter og ubehag nedentil var fullstendig nytt for meg. Legene ga meg soppkrem og tabletter mot dette. Jeg begynte å ha sex igjen etter en stund, kløen forsvant, men det svei fortsatt mye. Gikk til legen, og følte ikke at de undersøkte meg ordentlig. Bruk glidekrem og ta det med ro, sa de. Jeg forsøkte mer soppkremer og begynte å bli desperat. Smertene ble bare værre, det var vondt å sykle, vondt å sitte, vondt å føre inn en tampong osv. Kjærsten min var heldigvis en engel og det ble ikke sex på han på evigheter. Jeg googlet litt på nettet og kom over denne siden her. Symptomene mine stemte på en prikk og jeg diagoniserte egentlig meg selv. "Vestibulitt" lyste på en måte imot meg, og på en merkelig måte var det godt å se at det faktisk var flere av oss.

Jeg leste om Josef Ekgren og reiste til oslo noen uker senere. Kjæresten var med. Dette var vel i 2007. Josef og jeg snakket lenge og han kjente på meg osv. Jeg hadde rett, det var vestibulitt jeg led av. Han mente det var antibiotikakuren som hadde utløst den, men at jeg også utifra diverse problemer i familien, "flink pike syndrom" osv også var disponert for å få denne lidelsen. Han ba meg om å jobbe med psyken, bli flinkere til å si nei osv. Jeg fikk noen salver av han, og noen tabletter. Husker desverre ikke navn...Jeg sluttet også på p-piller, hadde gått på Yasmin i ca 3 år. Jeg smurte meg inn hver kveld, tøyde skjeden osv. Avstod helt fra sex. I starten følte jeg at jeg ble bedre, men månedene gikk og et normalt sexliv var uaktuelt.Det gikk alt i alt veldig opp og ned. Plutselig kjentes det bedre, så noen dager senere gjorde det vondt konstant. Jeg følte på en måte skyld ovenfor kjæresten min og jeg husker at jeg led meg igjennom samleie en gang i blandt, bare for å gi han sex. (veldig dumt av meg)

Av andre grunner gjorde jeg og kjæresten det slutt høsten 2008, altså for et og et halvt år siden. På denne tiden hadde jeg egentlig gidd opp hele greia litt. Det var dyrt å reise til Ekgren, og som fattig student tok jeg meg ikke råd. Jeg prøvde å glemme det litt, moret meg masse med jentene, stresset ikke med det. Prøvde å tenke positive tanker, at det går over. Jeg flørtet og moret meg som nysingel, men sexlysten var egentlig helt borte. Jeg bekymret meg ofte over problematikken som ville komme dersom jeg fant meg en ny. One night stands ville jo bli katastrofale, ettersom jeg hadde problemer med å føre ting inn. Musklene i underlivet var helt stramme etter flere år med smerter.

...Et og et halvt år har gått, og jeg vet faktisk ikke helt hva som har skjedd, men jeg er så og si frisk i dette øyeblikk... :D Jeg merket sakte, men sikkert at smertene i bakre del av skjeden forsvant og i november 2009 møtte jeg en ny prins. Jeg var veldig redd første gangene vi hadde sex, og det var vanskelig å slappe av. Til min store forbauselse gikk det faktisk lettere og lettere for hver gang, enda han har monsterpikk!:D Jeg som ikke klarte å føre inn en tampong uten mengder med babyolje kan ha samleie med Mr Big to ganger om dagen, og det er DEILIG!!! Jeg vet ikke hva fasiten er, men gi det tiiiiiiiiid! Prøv å få vestibulitten litt på avstand, ikke tenk på det 24/7, sex er faktisk ikke alt her i livet. Gode venner og sosialt samvær kan få humøret oppover! jeg tror kanskje vestibulitt er et signal ifra kroppen om at du må ta mer hensyn til deg selv... eller noe... Jeg har i allefall ALDRI sex om jeg ikke er skikkelig kåt lenger, og om jeg ikke er kåt krever jeg langt forspill. Det er helt vidunderlig å kunne ha sex uten å ha smerter og noen dager er det nesten så jeg ikke tror det er sant. Jeg var faktisk innstilt på at jeg kom til å ha denne sydommen for alltid, en periode. Og på under et år har den bare forduftet. Som sagt så vet jeg ikke hva som har skjedd, men jeg anbefaler alle å slutte med p-piller. Jeg tror det kan ha spilt inn. Det tar mange månender før alle virkestoffene er ute av kroppen. I tillegg er jeg opptatt av å ta vare på meg selv, trener en del og spiser forholdsvis sunt. Får i meg masse vitaminer og drikker masse vann.

Jeg krysser fingre og tær for at helvetet ikke kommer tilbake igjen, og jeg krysser samtidig alt jeg har for at alle der ute blir kvitt faenskapen en dag!!! Jeg føler så med dere og vet så altfor godt hvor hjelpesløs og håpløst ting kan virke. I helsevesenet er det også haugevis med gynekologer som ikke engang har hørt om denne sykdommen. Jeg diagnoiserte tragisk nok meg selv..

STÅ PÅ JENTER! Denne sykdommen er faktisk mulig å bli kvitt! Du må bare finne en måte som funker for DEG! Nyt livene deres, prøv å finn gode verdier og ting å sette pris på,så dere ikke blir helt ødelagte i knollen! Jeg har trua på dere alle sammen, før hadde jeg ikke trua i det hele tatt!

Mange varme klemmer fra Elisabeth

Kom gjerne med spm om dere har noen!

[Gjest lei]

hei, jeg har nettopp fått diagnosen og har fått beskjed av legen at jeg bare ska smøre xylocain og gå til fysio. kan man trene selv om du har sykdommen? jeg har verdens mest hektiske jobb. lurer på om den kan ha innvirkning på meg.