Mekling

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er sepparert og har 3 barn sammen med min eks mann. Vi begynnte å praktisere 50/50 i starten. Da var alt nytt og vi måtte prøve oss frem. Samværsavtalen har vi 40/60 og jeg har hovedomsorgen. Det gikk ikke så bra for ungene å være en uke her/der. Miminalt med kommunikasjon mellom oss. Han mener vi ikke trenger ha noe med hverandre å gjøre uten høyst nødvendig. Det er jeg enig i, men det krever en del å skulle ha det slik siden barna er små. Alle er under 7 år. Han glemte å levere med regnklær og sift til skole/barnehage. Noe som gikk utover ungene. Jeg prøvde si til han på en fin måte at det var viktig at han hadde kontroll. I samtale med skolen fikk keh beskjed av at de synst det var rotete og ting ble ikke fulgt opp skikkelig. Pga samarbeidsvansker var det vanskelig å å få ting til fungere, men min eks mann synst det gikk fint og at ungene hadde det bra.

Jeg synst det var vanskelig. Halve uka gikk for å komme inn i rutine igjen og når ungene akkurat hadde funnet roen skulle de til faren igjen. Spesiellt det barnet som er 4 år hadde adferdsvansker og det ble noen slitsomme dager. Pga jeg ikke kunne forholde meg til min eks gikk vi tilbake til samværsavtalen. Ungene er hos sin far annahver tor-Mandag. Jeg har sagt at han bare må hente de og levere de til sengetid uten om samværsavtalen. Mener det er bedre for de å ha et fast hjem der de bor mest og der de har tingene sine og vi bor ganske nærmt skolen der alle vennene til eldstemann bor. Han såg ikke problemet og det ble mye stygge ord fra han og som gjorde at stemningen mellom oss ikke var noe bra. Han mente også at han ikke skulle betale noe på ungene siden jeg fikk støtte. Vi ble enige om en fast sum han skulle sette inn til meg hver mnd slik at jeg skulle slippe å spørre han hver gang det var noe vi skulle dele på. Beløpet var en god del mindre en det som nav regnet ut for oss. Han sluttet plutselig å betale og jeg fikk ikke noe fra han på 4 mnd. Etter mangen samtaler med han der jeg sa om han ikke betalte så kom jeg til å ta den gjennom nav, noe jeg til slutt gjorde. Jeg er avhengig å vite hva jeg har hver mnd og hva jeg har å forholde meg til.

Han ble rasendes og sa han ikke hadde råd til å betale så mye. Han ringte meg en dag å sa at han ville ha en natt mer fordi da fikk han mindre å betale og i samværsklasse 3.

Nå har jeg fått innkalling til mekling om å lage ny samværsavtale. Jeg kommer ikke til å gå med på 50/50 og jeg og andre ser at ungene har mye mer roen nå og de fungerer bedre i hverdagen. Jeg har sagt til han at han kan godt få en fast dag mer den uka han ikke har de og han har aldri nyttet seg av å være med de uten om samværsavtalen uten om det har skjedd noe spesiellt. Jeg har jo hatt mistanker om at han hele tiden har villet hatt delt omsorg for å unngå å betale bidrag og nå ser jeg jo at det stemmer. Tror sef at han ønsker være med ungene sine, men blir trist når det er pga det økonomiske han gjør som han gjør.

Har dere noen tips eller råd om hva jeg bør gjøre?

Hans bosituasjon er heller ikke stabil. Han flyttet først sammen med en kompis som har to unger og nå har han flyttet inn til sin bror som har et par unger og han bor hos damen sin mesteparten av tiden. Jeg synst ikke det er stabilt nok og det blir rotete for ungene å være så mangen steder. Ungene er for små til å ha noe å si og spes minstemann. Han sier han vil være her aleine ofte når jeg sier de skal til pappa. Mellomste kommer det helt an på dagsformen. Han trasser mye og er han sint vil han til pappa og tenker det er omvendt når han er hos faren. Eldste sier ikke så mye og jeg har prøvd å snakke med henne. Hun har alle sine venner her. Vanskelig dette er og kjenner det tar veldig på å knive så, men jeg tenker på ungene sitt beste og vil jo at de skal være mye sammen med sin far. Vi kommer også til å flytte 20 min unna og da blir det også litt vanskelig med samvær, men faren skal sef få det samme om han ønsker det.

[Gjest AnonymBruker]

Må legge til at det er jeg som alltid har gått på foreldresamtaler/møter, helsestajon, lege osv med de. Han har ikke vært i kontakt med verken barnehage/skole etter vi flyttet fra hverandre. PÅ første mekling fikk vi jo klar beskjed at nå måtte vi begge to ha fullt kontroll på alt og skulle jo tro at han ville ta ansvar uten om å bare være kose pappa.

[leirbål]

Kan du ikke si at du går med på en dag ekstra på papiret, ikke i praksis?

Da slipper han å betale mer, og ungene kan beholde den rytmen de har i dag.

[Gjest annemor30]

Kan du ikke si at du går med på en dag ekstra på papiret, ikke i praksis?

Da slipper han å betale mer, og ungene kan beholde den rytmen de har i dag.

Hvorfor skulle mor ville gjøre dette for x-mannen sin?? Hun har loven på sin side når det gjelder bidrag!Hvis faren ikke følger opp så får skolen/barnehagen skrive et skriv som mor kan ha med på meklingen slik at mekleren ser at far ikke klarer å følge opp ungene sine.

[Gjest regine]

leirbåls forslag er dårlig av flere grunner. Hvorfor være med på svindel? Dessuten gir mor da inntrykk av at far kan gjøre nøyaktig hva han vil - og hva blir det neste?

Har far kalt inn til mekling etter barneloven? I såfall er det møteplikt, men det er også første skritt på veien mot rettssak.

Hvis han IKKE har gjort det, så har du faktisk ikke møteplikt.

På familievernkontoret er de som regel mest opptatt av at dere kommer til en avtale - helt uavhengig av om dette gavner barna eller ikke. Det betyr at du må regne med å ikke blir trodd mht fars manglende oppfølging - det er de ikke interesserte i å forholde seg til.

Det som er viktig for deg er at du på forhånd har tenkt gjennom hva du kan godta og hvorfor. Utgangspunktet ditt må hele tiden være BARNA og BARNAS beste. Og barna skal selvsagt også ha samvær med far. Ikke anklag faren, men formuler deg hele tiden sånn at det er barna som står i fokus (forøvrig er drittslenging mot x-partner aldri en særlig vellykket taktikk, men si for all del i mot hvis han forteller ting som er feil). Vær rolig - hør på den andre parten og, men ikke gi deg på det som du mener er den beste løsningen for barna.

Husk og: det er INGEN på famvernkontoret som kan tvinge deg til å godta en løsning du ikke mener gavner barna. Mao: IKKE la deg presse til å godta en avtale som du ser vil være til ulempe for barna, selv ikke for "husfredens" skyld. Du tåler kamp en stund, dersom det fører til at situasjonen blir bedre på sikt. Det er mye bedre enn at du gir deg, ser at dette ikke funker for så å begynne nye runder.

forøvrig er det helt ok å be nav stå både for utrekning og innkreving av bidrag - da mister far et "maktmiddel" overfor deg, og du får en mer forutsigbar økonomi.

[Gjest jomfrua]

Jeg har vært der du er nå......

Stabilitet, forutsigbarhet og kontinuitet - det er det viktige for dine barn. Se på hva som vil gi dine barn det.

50/50 løsninger er ingen god løsning ved dårlig/uteblivelse av kommunikasjon.

Ut fra disse kriteriene ser du sikkert hva som er best for dine barn. Det du ser er best for barna - det skal du stå på. Her skal du ikke fire på bekostning av barna. Tro på det og stå støtt.

Husk du er der for å få en god løsning for barna - ikke for å lage hans liv slik han ønsker det.

Du kan være åpen for endringer frem i tid. Men pr i dag skal du ihensynta barnas behov idag.

Bidrag:

Gå til nav - fjern deg fra problematikken - la staten ordne opp - så kan han brumme mot staten - den problemstilling bør du ikke være i - så ikke bruk energi på det.

Lykke til og stå støtt for dine barn.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar og spesiellt til deg Regine for et saklig og utfullende innlegg.

Han har innkallt til mekling og det står at vi er pliktig til å møte, betyr det at han har tenkt å gå rettensvei?

Dette er nytt for meg og somsagt veldig vanskelig situasjon. Jeg vil ha alt på papiret siden vi prøvde litt med 50/50 en periode for å se om det funket og da truet han meg til slutt med å gå til nav ol. Jeg gav selv beskjed til nav ang dette for å ikke havne opp i en situsjon der jeg svindlet systemet.

Faren er en oppegåendes og flink pappa, men som jeg skrev han ser ikke at det skal litt mer til en å bare finne på gøye ting med ungene. Flere ganger har lekser blitt glemt og han inrømmet selv til meg for en stund siden at han ikke hadde hatt kontroll på klær. Mye klær har forsvunnet og det er ikke få gangene jeg har måttet kjøpe nye regnklær i løpet av det siste året pga han ikke vet hvor det er blitt av. Det er jo ikke så enkelt å ha kontroll når han bor litt her og der, men det kreves faktisk at han skal ha full kontroll. Jeg har sendt han mail med referat fra foreldresamtale, da det var en del viktige ting ang barnet vårt og som han også bør vite. Jeg har prøvd å snakke med han å få han til å forstå at vi trenger snakke sammen innimellom, ikke kun om praktiske ting men om ungene. Det er jo viktig at vi har noelunde samme rutiner og grenser ovenfor dem spes om de skulle bo en uke hos oss hver.

Slik det er nå unngår vi at ungene står uten klær og det de trenger i barnehage/skolen og alle jeg har fått innkallinger som er viktig sendt hjem i posten til meg eks Legetimer/hørseltest osv. Det skjedde mangen ganger at beskjeder forsvant da de var hos faren og det er ikke enkelt å ha kontroll når de er der en hel uke.

Han bor hos sin bror som er like nede i gaten der. Det hadde jo vært helt supert om han faktisk bodde der, da kunne ungene stikke innom å være med han å komme hjem etterpå. De har flere ganger vært nede, men han er ikke der når han ikke har ungene. Dette har jeg sagt til han. Kommunikasjonsvikt var hovedårsaken at vi skilte oss og det er ikke blitt bedre nå. Han lever i nuet og unngår problemer og tar ikke ansvar. Er han sint så så unngår han å snakke med meg på flere uker. Trist for det er kun ungene han straffer.

Jeg skal skrive notater som jeg skal ha med meg på meklingen og prøve å holde meg så saklig og rolig som mulig. Jeg kommer ikke til å nevne hvordan han har vært mot meg eller det økonomiske rotet. Det har ingen betydning. Det er hvordan ungene har det som er det viktige. Jeg ønsker ikke nekte han å være med ungene, men av erfaring og jeg ser hvor bra det funker sånn som avtalen er idag så vil jeg ikke forandre på den. De vokser jo med årene og jeg kommer alltid til å høre på hva de mener. Jeg skulle ønske vi kunne være fleksible, men pga bidrag så går jo ikke det om han skal ha alt på papiret. Ellers vil han ikke ha noe med meg å gjøre uten høyst nødvendig. Hjertet mitt blør pga det. Vi er to voksne mennesker som har fått 3 nydelige barn sammen og tenker på hvordan jeg selv hadde følt det om mine foreldre ikke kunne være sammen innimellom eller som snakker minimalt sammen. Han har jo dame som har barn fra før og skulle jo tro at hun kunne ha en påvirkning på han og såg hva som skulle til.

Jeg håper det kommer seg med tiden, men noe opptimalt samarbeid tror jeg ikke komme te å skje med det første. Jeg svlger mangen kameler og jeg har lett for å la meg styre av han. Jeg har vært naiv og godtatt alt for masse. Selv om han mener jeg er en egoistisk bitch. Et eks er ferien. Jeg ringte han tidligere å spørte om han ville ha ferie sammen med ukene de 3 ukene barnehagen er stengt og det ville han og var ikke noe problem. Jeg skal ha ferie i Juni. Etter en diskusjon der han ikke likte det jeg sa fikk jeg beskjed om at jeg bestemte t.o.m når han skulle ha ferie og hadde skrevet på ferie ukene i barnehagen uten å spørre han. Han nektet på at han hadde sagt at det var ok. Så heretter tar jeg alt skriftlig som avtales mellom oss så slipper jeg å få høre i etterkant at det ikke stemmer. Han fikk hele julen og påsken også og jeg prøver å innvolvere han så mye jeg kan. Jeg har sendt mms av ungene om de har opplevd noe spesiellt. Synst det er faren som skal få vite spesielle ting først. Snakker alltid fint om faren sammen med ungene og gjør det beste ut av situasjonen, men har jo skjønnt at jeg ikke trenger gjøre det. Det er sjelden han svarer på bilde meldingene jeg sender og når ungene er hos han hører jeg ikke en lyd uten om en av ungene spørr om de kan få ringe meg. Han mener tydligvis at vi ikke skal ha noe med ungene å gjøre når vi ikke har de selv og det er helt feil synst jeg.

Ble langt å rotete dette her, men blir revet med her og sitter inne med så mye frustasjon. Uansett så er det mye bedre nå som jeg ikke trenger å forholde meg til han og vi slipper rot med klær osv. Ungene skal hverfall alltid få lov å ha et ord med i spillet, men når de ikke selv kan utale seg så får jeg stå for det valget jeg tar. Jeg er redd for at han vil presse meg til å signere en ny avtale, men tror nok at megler ikke kommer til å anbefale endre på den siden det fungere så bra for ungene nå. Faren sier at det er alt for lenge å være uten ungene nå, men samtdig så nytter han seg ikke av å ta del i ungene sitt liv og engasjerer seg i hverdagen deres, aktiviteter osv. Jeg bør kanskje ta kontakt med læreren til jenta vår å høre om hva hun sier. Hun sa at det gikk mye bedre meg henne nå som hun ikke var en uke hos hver og anbefalte ikke å ha 50/50.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært der du er nå......

Stabilitet, forutsigbarhet og kontinuitet - det er det viktige for dine barn. Se på hva som vil gi dine barn det.

50/50 løsninger er ingen god løsning ved dårlig/uteblivelse av kommunikasjon.

Ut fra disse kriteriene ser du sikkert hva som er best for dine barn. Det du ser er best for barna - det skal du stå på. Her skal du ikke fire på bekostning av barna. Tro på det og stå støtt.

Husk du er der for å få en god løsning for barna - ikke for å lage hans liv slik han ønsker det.

Du kan være åpen for endringer frem i tid. Men pr i dag skal du ihensynta barnas behov idag.

Takk for støttendes ord. Det er godt å høre andre sine meninger om dette. Jeg sliter med dårlig samvittighet og jeg har jo ikke mer rett på ungene en han. Så klart skal jeg være åpning for edringer med tiden. Jeg har gitt beskjed at vi kommer til å flytte før mellomste begynner på skolen siden vi har tomt der. Dette var helt uaktuelt for han og det kom han aldri til å godta. Han er nok frustert selv, men det er jo bedre å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg har heller ingen nære venner eller familie i denne byen og har kun bodd her pga min eksmann. Han nekter å flytte på seg og vil bo her for alltid. Han har ikke kjøpt seg noe nytt enda og om han irkelig vil bo nærme ungene sine for å delta i deres liv mest mulig så kunne han ha flyttet nærmere han også. Synst det er urettferdig at jeg hele tiden skal ta hensyn til hva han ønsker. Tror nok hans økonomiske situasjon gjør at han er som han er. Han har ikke hatt kontroll på penger og rotet det til for seg selv. Svidde vekk alt han fikk da vi solgte huset og har nok en del regninger som han ikke har betalt. Jeg fikk inkasso på 30000 etter vi flyttet fra hverandre og betaler enda på gjeld til barnehagen pga han unnlatte å betale regninger. Han har jo satt 3 barn til verden og er voksen og må stå for det valget og det koster å ha 3 unger. Jeg betaler alt av utgifter på de, nesten 7000 kr i barnehage/sfo + alt det andre. Jeg får minste beløpet i bidrag enn så lenge og er glad for at jeg får noe i hele tatt. Jeg er glad jeg har fått ordnet det gjennom nav og at jeg slipper å forholde meg til han med det økonmiske. Han kom for en stund siden å ba om ny privatavtale. Han ville betale maks 2500 kr. Som jeg sa til han så kan jeg ikke stole på han etter hvordan ting hadde blitt og rart med det hvor spak han blir når det gjelder å forhadle seg frem til det som er best for han. Er det noe som han ikke liker blir han rasendes så veldig vanskelig å forholde meg til han desverre.

Gruer meg til meklingen, men får bare si det jeg mener er best for ungene våre.

Bidrag:

Gå til nav - fjern deg fra problematikken - la staten ordne opp - så kan han brumme mot staten - den problemstilling bør du ikke være i - så ikke bruk energi på det.

Lykke til og stå støtt for dine barn.

[Gjest Mann]

Hei TS!

Vanskelig situasjon dette her, kjenner meg igjen i veldig mye av argumentasjonen din, men fra den andre siden.

Tenk nøye gjennom dine egne motiver i denne konflikten. Synes hendelser av type: (ikke orden på klær/glemt lekser/vil ikke svare på mms-meldinger) tyder på et behov for å rettferdiggjøre ovenfor deg selv at du ikke ønsker 50/50.

Godt mulig dette ikke er beste løsningen her, eller iallefall enda. Det vet jeg ingenting om.

Men jeg synes nå at verdier som at han er en flott far og det at han ønsker mye samvær med barna er positivt.

Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men jeg opplever det slik at kvinner er flinke til å analysere barnas behov som helt samkjørte med egne behov. Ikke alltid heldig det...

Lykke til uansett, og jeg håper dere finner ut av det, og at kommunikasjonen bedrer seg over tid.

M

[Gjest AnonymBruker]

Hei TS!

Vanskelig situasjon dette her, kjenner meg igjen i veldig mye av argumentasjonen din, men fra den andre siden.

Tenk nøye gjennom dine egne motiver i denne konflikten. Synes hendelser av type: (ikke orden på klær/glemt lekser/vil ikke svare på mms-meldinger) tyder på et behov for å rettferdiggjøre ovenfor deg selv at du ikke ønsker 50/50.

Godt mulig dette ikke er beste løsningen her, eller iallefall enda. Det vet jeg ingenting om.

Men jeg synes nå at verdier som at han er en flott far og det at han ønsker mye samvær med barna er positivt.

Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men jeg opplever det slik at kvinner er flinke til å analysere barnas behov som helt samkjørte med egne behov. Ikke alltid heldig det...

Lykke til uansett, og jeg håper dere finner ut av det, og at kommunikasjonen bedrer seg over tid.

M

Skjønner hva du skriver og jeg tenker på dette hver dag. Nå er det først om fremts pga hans bosituasjon og at han ikke engasjerer seg i ungene uten å finne på gøye ting med de som er hovedgrunnen at jeg ikke ønsker 50/50 og ikke minst pga kommunikasjonsvikten. Det med klær ol er jo bare bagateller, men det blir et problem til slutt når det ikke er orden på det og det blir veldig dyrt. Nå har jeg sendt med arveklær og kjøper billige klær som det ikke er så farlig å miste, men alikevel er det en del klær, sko som er kipt å måtte erstatte hele veien. Vi fikk høre på mekling hvor viktig det var at vi to hadde god komunikasjon en aldri før nå som vi ikke skulle bo sammen og at begge to har fullt ansvar for å å følle opp alt det praktiske som gjelder ungene. Han må bevise at han klarer dette før jeg kommer til å vudere det i det hele tatt. Det er somsagt viktig å være i kontakt med barnehage/skole for å vite om hvordan ungene har det og følge opp diverse saker. Når dette frastår så er det på en måte omsorgsvikt fikk jeg beskjed av og skolen og både barnehagen sier det virker som ungene har det mye bedre med den ordningen vi har idag så det er ikke noe jeg kun tror og mener.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må legge til at jeg er veldig glad for at ungene har en far som ønsker å være sammen med de, men det blir feil når det er økonomisk ligger som drivkraft til å ha de mer. Han ringte meg selv å sa at han ville ha en natt mer på papiret for å komme i samværsklasse 3 og igjen sier jeg at han aldri har tatt intiativ til å være med ungene når han ikke har de, men sier han synst det er alt for lenge sånn som det er nå. Da ser han ikke sine barns beste, men sitt egen beste.

[Gjest imli]

Eg syns ikkje ein som bur midlertidig "her og der", ikkje har kontroll på lekser/eiendeler/klær og har eigen økonomi som fyrste grunn til å ha ungane meir, ikkje er nokon "flott far". Heller ein ganske dårleg ein.

[Gjest regine]

Helt ærlig: han er ikke en "flott far" når han ikke greier å holde orden på de praktiske tingene.

- klær forsvinner

- beskjeder forsvinner

- lekser gjøres ikke

etc.

Hvem hadde ansatt et menneske i nærmest hvilken som helst jobb som IKKE greide å holde orden på de mest elementære rutiner?

Men en forelder - her far - som ikke greier det, han skal likevel få alt servert på fat..... og anses som en "flott far", selv om han faktisk er en uansvarlig dott.

Ts: du må innse at ting er som de er. Dere kommuniserte dårlig da dere var gift = det fortsetter nå. Hvorfor forventer du på en måte at det at dere nå er skilt skal innebære god kommunikasjon og muligheter til å være "sammen om" barna?

Slutt å bruke tid på dårlig samvittighet og ønsketenkning. forhold deg til situasjonen som den er - og ikke som du ønsker den var. Gidder du å sende bilder etc - så gjør det, men ikke ha dårlig samvittighet om du ikke gjør det.

Han er en voksen mann og han er selv ansvarlig for sitt forhold til sine barn. Det skal ikke du trenge å tilrettelegge for han - utover at du selvsagt opptrer redelig og følger avtaler og sånt.

Mekling: hvis det står at det er møteplikt så er det faktisk første skritt på veien mot sak. Men hvis han er sånn som du sier, ja da har han uansett ikke sjans. Husk at du kan ringe famvern kontoret og spørre hva som er hensikten med dette. Som sagt - ikke tro at de nødvendigvis vil være behjelpelig med å finne gode løsninger for BARNA.

Du må selvsagt vise til at han ikke er i stand til å følge opp elementære rutiner på meklingen, det er ikke å snakke stygt om han, det er nødvendige opplysninger. Pass deg så du ikke ender med å "skryte han opp i skyene" i redsel for å snakke stygt om han. Da gjør du ungene en bjørnetjeneste. For hvorfor skal det ikke være mulig med f.eks. 50/50 hvis han er så "perfekt"??

Få ting på papiret - vær åpen for at behovene endrer seg når barna blir større - alle avtaler må gjøre skriftlig - fjern deg fra situasjoner hvor det kan bli/erfaringsmessig har blitt drittslenging.

du har ansvar for deg selv og barna. Bruk energien din på det. Ikke på irritasjon over han, ikke på å oppdra han og ikke på tilrettelegging i hue og ræva. Han er også voksen, la han ta ansvar for seg selv.

lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Helt ærlig: han er ikke en "flott far" når han ikke greier å holde orden på de praktiske tingene.

- klær forsvinner

- beskjeder forsvinner

- lekser gjøres ikke

etc.

Hvem hadde ansatt et menneske i nærmest hvilken som helst jobb som IKKE greide å holde orden på de mest elementære rutiner?

Men en forelder - her far - som ikke greier det, han skal likevel få alt servert på fat..... og anses som en "flott far", selv om han faktisk er en uansvarlig dott.

Ts: du må innse at ting er som de er. Dere kommuniserte dårlig da dere var gift = det fortsetter nå. Hvorfor forventer du på en måte at det at dere nå er skilt skal innebære god kommunikasjon og muligheter til å være "sammen om" barna?

Slutt å bruke tid på dårlig samvittighet og ønsketenkning. forhold deg til situasjonen som den er - og ikke som du ønsker den var. Gidder du å sende bilder etc - så gjør det, men ikke ha dårlig samvittighet om du ikke gjør det.

Han er en voksen mann og han er selv ansvarlig for sitt forhold til sine barn. Det skal ikke du trenge å tilrettelegge for han - utover at du selvsagt opptrer redelig og følger avtaler og sånt.

Mekling: hvis det står at det er møteplikt så er det faktisk første skritt på veien mot sak. Men hvis han er sånn som du sier, ja da har han uansett ikke sjans. Husk at du kan ringe famvern kontoret og spørre hva som er hensikten med dette. Som sagt - ikke tro at de nødvendigvis vil være behjelpelig med å finne gode løsninger for BARNA.

Du må selvsagt vise til at han ikke er i stand til å følge opp elementære rutiner på meklingen, det er ikke å snakke stygt om han, det er nødvendige opplysninger. Pass deg så du ikke ender med å "skryte han opp i skyene" i redsel for å snakke stygt om han. Da gjør du ungene en bjørnetjeneste. For hvorfor skal det ikke være mulig med f.eks. 50/50 hvis han er så "perfekt"??

Få ting på papiret - vær åpen for at behovene endrer seg når barna blir større - alle avtaler må gjøre skriftlig - fjern deg fra situasjoner hvor det kan bli/erfaringsmessig har blitt drittslenging.

du har ansvar for deg selv og barna. Bruk energien din på det. Ikke på irritasjon over han, ikke på å oppdra han og ikke på tilrettelegging i hue og ræva. Han er også voksen, la han ta ansvar for seg selv.

lykke til!

Takk. Trengte et slik svar og ja jeg må slutte å ha dårlig samvittighet å unskulde han. Flere nære venner sier at slik hans livsituasjon er idag er han ikke en god eller voksen far som ikke tar ansvar eller kontrol. Kommer med tomme trusler og vil ha det kun på sine premisser. Alt det stygge han har sagt til meg har nok gjort at jeg har gått i meg selv og tenkt mye på og tenkt over det om jeg er en stygg person og at jeg straffer han. Det er han som har gitt meg masse inkassoer og ikke tatt hensyn i det hele tatt. Det krever sitt å ta seg av 3 unger og slik han er idag er det langt i fra godt nok. Jeg må nok slutte å håpe for han kommer ikke til å skjønne hva som er viktig før kanskje på lenge. Jeg har ikke lyst å ødelegge forholdet mellom han og ungene, men han klarer fint å ødelegge det selv med å ikke involvere seg i de mer en det som han skal ha på papiret. Jeg har en god kamerat som jeg har snakket med under hele denne prosessen og han sier det samme som deg og sier at jeg er alt for snill og er en perfekt eks å ha. Jeg må bare få troen selv. Jeg tenkte at jeg ikke skal synke på samme nivå som han når det gjelder kommunikasjon, derfor sender jeg referat om viktige ting som angår ungene osv. Det er vel på tide han selv tar ansvar for disse tingene.

Det skremmer meg litt at det tyder på at han har tenkt å gå rettens vei. Han har aldri tatt intiativ te noe mekling eller ordnet opp i praktiske ting som har vært i forhold til brudd, hussalg ol. Jeg mistenker at han har fått beskjed fra nav å kontakte familievernkontoret og endring av samværsavtalen med tanke på bidrag. Synd det økonomiske skal gjøre at det må gå så langt. Han truer meg med å si at han har vitner av folk at det var han som var mest til stede for ungene det siste året for ungene. Jeg var langt nede pga det som skjedde og klarte ikke være der fullt og helt, men jeg var ikke helt fjern og det er jeg som alltid har hatt full kontroll på det praktiske med ungene. Jeg var hjemme med de til de var 2 år og jobbet 50% for å være mer hjemme i mangen år. Jeg regner med det viktigste er hvordan det er nå og hvem som stiller mest opp og at det bare er tomme trusler og venner og famile er vel inhabil i en rettsak uansett så den kommer han ikke så langt med.

[Gjest imli]

Ved uenigheit leggas det vekt på kven som har tatt seg mest av ungane medan ein var gift, så du stiller jo heilt klart sterkast.

[Gjest Mann]

Hei igjen,

Hmmm... voldsomt til støtte for et drastisk tiltak her synes jeg.

Men går det rettens vei, så er det en tap-tap situasjon for alle.

Merkelig hvor fort en kan stemples som udugelig som fra? At han ikke har full kontroll i en periode etter bruddet er forkastelig ikke sant?, men at mor var langt nede i samme periode er fullt forståelig?

Dette er en sak som jeg tror kan gå seg til etterhvert.

Tragisk.

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen,

Hmmm... voldsomt til støtte for et drastisk tiltak her synes jeg.

Men går det rettens vei, så er det en tap-tap situasjon for alle.

Merkelig hvor fort en kan stemples som udugelig som fra? At han ikke har full kontroll i en periode etter bruddet er forkastelig ikke sant?, men at mor var langt nede i samme periode er fullt forståelig?

Dette er en sak som jeg tror kan gå seg til etterhvert.

Tragisk.

Merker jo at du er en mann og ikke ser med samme briller som enkelte damer og det har jeg forståelse for. Det er ikke at jeg var syk eller så langt nede at jeg ikke tok meg av ungene. Han var mer sammen med de på kveldstid og enkelte helger pga jeg jobbet og trente. Jeg tok min del og var mye med ungene, men orket ikke være sammen med han. Da jeg hadde prøvd å redde ekteskapet lenge og han var likegyldig og nektet å snakke med meg. Det er jo kjempe flott at han klarte å være tilstede for de hele veien, men så var det jeg som alltid hadde vært der hele tiden før det siste året av de 7 årene som vi hadde unger. Han både jobbet mye og prioterte gutteturer/ferier uten om oss så nekter å tro at det siste året skal ha noe å si. Selv om han er flink å finne på ting med ungene og innerst inne er snill så betyr ikke det at han er i stand til å følge opp 3 unger halvparten av tiden og det er ikke å komme bort i fra at små unger har behov for stablitet og at de bor et sted mer og så lenge han ikke har et fastbosted så er det ikke noe han kommer til å vinne på.

Jeg er selv enig at fedre bør få mer rettigheter for ungene sine og jeg vet om de som blir nektet samvær og har ekser som er vanskelige bare for å være det og det er menn som tar ansvar for å gå på alt som heter av foreldremøter/samtaler og innhenter seg all den informasjonen de trenger om ungene sine, men det har en eks som ikke vil at de skal ta del i ungene sin hverdag. Jeg har virkelig villet få det til og jeg ville jo at vi skulle ha delt omsorg, men det fungerte ikke for våre unger og da er det mitt ansvar å ta ansvar for det når ikke faren klarer det. Når jeg itilegg får beskjed fra læreren at vår datter sliter med konsetrasjon og ikke er seg selv og ikke har roen så sier det litt av noe må gjøres. Skjønner jo at faren vil ha de mer og det har han tilbud fil, men bruker det ikke. Han vil ha det på papiret kun pga det økonomsike og det er ganske tydlig i denne saken, da mener jeg det går for lang.

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen,

Hmmm... voldsomt til støtte for et drastisk tiltak her synes jeg.

Men går det rettens vei, så er det en tap-tap situasjon for alle.

Merkelig hvor fort en kan stemples som udugelig som fra? At han ikke har full kontroll i en periode etter bruddet er forkastelig ikke sant?, men at mor var langt nede i samme periode er fullt forståelig?

Dette er en sak som jeg tror kan gå seg til etterhvert.

Tragisk.

Jeg håper å tror det vil gå seg til. Bruddet er enda fersk. Det er ikke 1 år siden det ble slutt en gang og jeg vil tro når alle rammene er på plass så bedrer det seg og jeg kommer til å prøve å komme til enighet med han så godt det lar seg gjøres, men ikke for en hver pris. Han må bevise at jeg kan stole på han og at det går an å forholde seg til han. Ikke at han unngår å snakke meg på flere uker pga han er sur eller at det kun er på økonomise premisser han ønsker å ha de mest mulig. Da blir det pga hans beste det blir som han ønsker.

[Gjest Mann]

Jeg håper å tror det vil gå seg til. Bruddet er enda fersk. Det er ikke 1 år siden det ble slutt en gang og jeg vil tro når alle rammene er på plass så bedrer det seg og jeg kommer til å prøve å komme til enighet med han så godt det lar seg gjøres, men ikke for en hver pris. Han må bevise at jeg kan stole på han og at det går an å forholde seg til han. Ikke at han unngår å snakke meg på flere uker pga han er sur eller at det kun er på økonomise premisser han ønsker å ha de mest mulig. Da blir det pga hans beste det blir som han ønsker.

Hei igjen TS,

Du virker veldig reflektert og jeg har egentlig ingen grunn til å ikke tro at det er som du sier.

Jeg respekterer dine svar, og synes mer og mer at du har tenkt dette godt gjennom. Bra!

Hvis mye av det du skriver har du selvfølgelig et veldig godt poeng, og da forstår jeg selvfølgelig at kanskje 50/50 ikke er den rette løsningen.

Så lenge du har dette i bakhodet, og forsøker å legge til rette for at far ikke gradvis skal bli skviset ut så er jeg meget imponert...

Lykke til. Det mener jeg virkelig!

Hilsen Mann som kjenner seg igjen i situasjonen

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen TS,

Du virker veldig reflektert og jeg har egentlig ingen grunn til å ikke tro at det er som du sier.

Jeg respekterer dine svar, og synes mer og mer at du har tenkt dette godt gjennom. Bra!

Hvis mye av det du skriver har du selvfølgelig et veldig godt poeng, og da forstår jeg selvfølgelig at kanskje 50/50 ikke er den rette løsningen.

Så lenge du har dette i bakhodet, og forsøker å legge til rette for at far ikke gradvis skal bli skviset ut så er jeg meget imponert...

Lykke til. Det mener jeg virkelig!

Hilsen Mann som kjenner seg igjen i situasjonen

Takk for det. Jeg kommer aldri til å skvise ut barnefar. Dette er et sårt tema for mangen og jeg har full forståelse for at mangen føler seg urettferdig behandlet. Jeg kan også på en måte skjønne min eksmann, men han har desverre rotet det til for seg selv og valgt situasjonen selv. Hadde han holdt seg til avtalen vi hadde og villet samarbeide med meg så hadde han sluppet å betale bidrag gjennom nav. Jeg gav han mangen sjangser og ville at vi begge skulle komme greit økonomisk ut av det. Det er umulig å gjøre alle fornøyde desverre. Håper bare at han med tiden tar mer intivativ til samarbeid og engasjere seg i ungene sitt liv uten om det han har på papiret. Det skulle være helt unødvendig å knive sånn som dette og han burde vært voksen nok til å kunne ta samtaler med meg om det var noe og ikke bare la være å snakke med meg og hisse seg om det er noe han ikke er enig i. Da kunne vi komt til en løsning uten at det skal bli en slik anspent tone. Det er vel mest respekten som jeg savner og forståelsen om hvor mye det krever å ha 3 barn sammen. Aller helst kunne jeg tenkt meg å ikke ha noe med den mannen å gjøre slik han oppfører seg mot meg, men han er far til mine 3 barn som vi har valgt å få sammen. Det er ungene som er det viktigste så håper jeg at de på familivernkontoret kan komme med sin mening i saken og at far innser hva som er det viktigste for ungene. Ble langt dette her men setter stor pris på alle tilbakemeldinger og greit å få det fra en manns synvinkel også