Akutt "syk" - eksamen i morgen

[Gjest AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg er midt i eksamensstresset, har hatt tre av fem eksamener, har en i morgen og en neste uke. Jeg er generelt en stabil person, gjør det bra på skolen, er vant til å tåle stress ganske bra og jeg har det generelt fint i livet.

Nå er jeg helt ute å kjøre. Jeg har plutselig grått i hele dag, helt uten videre. Jeg har ikke noe å være konkret lei meg over, det kom bare plutselig og jeg følte hele verden tynge over meg. Jeg har ikke sovet noe særlig den siste uken, noe som har ført til både hodepine og en ekstrem kvalme. Jeg har ikke spydd, men jeg brakk meg tidligere i dag fordi jeg var så kvalm. Jeg tror ikke det er kvalme relatert til mat eller noe sånt, det føles som en trøtthetskvalme. og da gråter jeg bare ennå mer fordi jeg faktisk blir fysisk uvel!

Hva skal jeg gjøre? Jeg tør ikke si det til noen jeg kjenner, de har nok med sitt akkurat nå.

Jeg får ikke sove og jeg er superkvalm og bare gråter og klarer ikke konsentrere meg om noe som helst. Jeg er klar over at folk her har verre plager enn meg, og dette er jo av relativt kort varighet, men det er så utrolig lite passende akkurat nå.. jeg føler for å gi meg selv en real smekk i trynet, men jeg tror kanskje ikke det gjør det noe særlig bedre!

[Kråkesaks]

Legg deg til å sove. Er du ikke frisk til i morgen ringer du skolen/universitetet for så å ringe legen og be om en legeerklæring på at du er syk.

[Gjest Cho]

Enten kan du ta deg sammen, si til deg selv at det er tåpelig å la eksamensstress og -nerver gå ut over den fysiske formen din på denne måten, eller så kan du dra til en venninne, fortelle henne hvordan du har det, slappe av og komme deg til hektene igjen.

Ut må det uansett!

God bedring!

[Gjest lulua]

Huff da.. det er nok alt stresset med eksamenene og lite søvn.. lite søvn kan gjøre det utroligste med kroppen!

Mitt tips er legg deg å sov nå,ta eksamen i morgen og gjør det beste du kan.. En god natts søvn gjør nok at du ser mye lysere på ting i morgen!

Viss du ikke blir noe bedre når eksamen stresset er over burde du snakke med legen din!!

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

'Legg deg til å sove' - så lett er det ikke! jeg får rett og slett ikke sove. sov tre timer i går ca. bruker et par-tre timer på å sovne inn, våkner relativt fort.

Angående å fortelle en venninne så føler jeg det hjelper like lite som å ta meg sammen. jeg er jo faktisk fysisk kvalm, å spise noe er helt utenkelig akkurat nå (vet jo jeg bør, men jeg klarer ikke svelge). Jeg er ikke stresset over selve faginnholdet, jeg er stresset over at jeg kommer til å begynne å gråte på eksamen og at jeg kommer til å skjelve og være så kvalm at jeg ikke klarer å samle tankene nok til å drøfte.

(jeg forventer såklart ikke en mirakelløsning à la 'spis tre blåbær og vips er det bra igjen, jeg har prøvd det selv') .. trengte bare å lufte hodet litt, og få noen forslag. Hvis jeg er sånn i hele natt og i morgen tidlig også så ser jeg ikke for meg at jeg klarer å gjennomføre, samtidig, hva skulle jeg ha sagt til legen da? 'Hei, jeg bare gråter og er så kvalm at jeg ikke klarer å spise, så jeg må ha en sykemelding for utsatt eksamen'

[Gjest lilje]

hva skulle jeg ha sagt til legen da? 'Hei, jeg bare gråter og er så kvalm at jeg ikke klarer å spise, så jeg må ha en sykemelding for utsatt eksamen'

Det ville være en start.

Du bør også ta kontakt med helsetjenesten på studiestedet ditt for å få hjelp til å takle eksamensnerver.

De har grupper for sånt, men ingen vil si at de deltar i en...

Lykke til. Det er ok å be om hjelp.

[Gjest Cho]

Dette er psykisk, så det eneste som hjelper er å få det ut, få snakket om det, så du kan slappe av og hente deg inn igjen. Beklager, men det trengs litt "ta deg sammen" for hvis du sier du ikke orker å gjøre det som trengs, da er det ikke noe vits i å prøve en gang. Du må være motivert for å greie å komme i gang med å bli frisk, og på så kort tid er omtrent det eneste som funker å ta seg sjøl i nakken. Det er hardt, men det går!

Og det er helt legitimt å gå til legen og si at du er så stresset at du er syk, og at du i denne tilstanden ikke kommer til å klare å gå opp til eksamen. Du er ikke den første som har det sånn, og langt ifra den siste.

Jeg synes du skal ta en tur til legen din, og vær ærlig med h*n, fortell hva du tenker på, og at du er stresset.

Det kommer til å gå bra, du kommer til å bli frisk igjen!

Lykke til og god bedring igjen.

[Gjest lilje]

De har grupper for sånt, men ingen vil si at de deltar i en...

Og da mener jeg at det er gruppesamtaler hos skolehelsetjenesten for å takle eksamensnerver som går hele året fordi din situsjon er så utrolig vanlig.

Studenter pleier bare ikke å skryte av at de deltar der fordi alle vil gi innrtykk av å være så utrolig flinke.

Du kan også gå til individuelle samtaler.

Det er verdt å tenke på det siden dette neppe er din siste eksamen i livet og du må lære deg å takle dem til neste runde.

Uansett er ikke et drålig resultat på eksamen ensbetydende med undergang i livet selv om det sikkert føles sånn for deg akkurat nå.

[Grevenpop]

Forstår deg veldig godt.

Se hvordan du føler deg i morgen, hvis det ikke er bedre da ringer du til skolen din og sier at du er så syk at du ikke har mulighet til å ta eksamen. Så forklarer du legen din akkurat hvordan du har det, han vil helt sikkert skrive ut en legeerklæring som gir deg utsatt eksamen.

Prøv å tenk på noe annet enn eksamen i kveld. Føler du deg bedre da? Noen ganger kan det hjelpe å la tankene gå til noe helt annet.

[Bringebærjenta]

Jeg vet hvordan du har det. Var rimelig ustabil forran min forrige eksamen og var nødt til å ta noen runder med meg selv.

Først kan du jo prøve å finne ut hva som gjør deg så opprørt? Er du redd for å stryke? Redd du ikke vil få bra nok karakter? Har du ikke lest nok? Finn ut hva som gjør deg så stresset.

Så kan du tenke deg hva som egentlig skjer hvis du f.eks. stryker. Det værste som kan skje er at du stryker. Det blir ikke værre enn det. Den kan du ta opp igjen, det er ikke verdens undergang, du må bare være bedre forberedt neste gang du tar den opp.

Pust, finn ut hva som er så ille og tenk over hva som skjer hvis det blir en realitet. Ingenting er verdens undergang. Det eneste du kan gjøre er å prøve å roe deg ned, drikk en kopp te, slapp av (tving deg selv til å senke skuldrene), meditasjon kan hjelpe noen, fokuser på noe annet, fokuser på det positive. Når du legger deg kan du fokusere på å slappe av i ulike deler av kroppen.

Ellers er det viktig at du drikker nok vann og at du spiser sunn og god mat som kroppen din har nytte av.

Lykke til i morgen!

[Gjest AnonymBruker]

Er det noe jeg er kjent for så er det å ta meg sammen, så jeg hører absolutt hva du sier.

Jeg tror jeg kommer til å bli bra ganske fort bare jeg får ..minst én dag til å hvile på. Jeg kan ikke huske sist jeg sov mer enn tre timer. Men eksamen er i morgen, så jeg har ikke den tiden akkurat nå. Når du sier 'gjøre det som trengs' så har jeg faktisk ingen venninner som er tilgjengelige klokka 22 kvelden før eksamen som rekker å høre meg nok til at det blir bedre på en natt. Jeg har to jeg kan snakke med om sånt, men det må bli til helgen i så fall.

På langsiktig basis skal jeg absolutt 'skjerpe meg', jeg har aldri hatt det sånn her før, og jeg har da hatt eksamener før. Får vel se an formen i morgen, jeg synes bare det er så utrolig flaut å gå til legen uten en sykdom. Jeg kommer antakeligvis til å begynne å stortute der også, så da blir han vel i det minste overbevist om at jeg ikke er helt i vater.

Var på spinning i dag morges for å se om jeg kunne få i gang systemet litt, endte opp med at jeg sippet litt mens jeg syklet! satt heldigvis bakerst..

synes absolutt ikke det er flaut å gå til en gruppesamtale eller å gå til studenthelsetjenesten, men jeg har aldri hatt det før (studert i fem år), og ikke tidligere dette semesteret heller. jeg føler meg ikke engang nervøs for eksamen, jeg føler bare at jeg har vært så psykisk stresset at jeg har blitt fysisk syk, men ikke direkte pga. eksamen, mer pga. generelt for mye å gjøre og for lite søvn. tror kanskje ikke de gruppene behandler det direkte? jeg er ikke sånn som gruer meg til oppgavene vi får og har problemer med å sitte og svare på spørsmålene på eksamensdagen.

[Gjest Cho]

Det var ikke meningen å virke belærende. Og jeg mente ikke å bagatellisere noe ved å si "skjerpe deg", jeg skrev det i gåsetegn fordi jeg vet at det er en utrolig flåsete ting å si, men det beskriver samtidig hva man må gjøre ganske godt. Det tar bare lenger tid enn det høres ut som.

Ikke føl at du ikke har en sykdom å komme med til legen, for det har du. Det er ikke ukjent at det er viktig å ta stressreaksjoner på alvor, det er tross alt kroppens måte å si ifra om at du ikke har det bra. Hvis legen din har noe som helst i legeyrket å gjøre, så kommer han til å ta deg på alvor, og kommer til å forstå at det er vanskelig å fortelle om vanskelige ting uten å begynne å grine.

Du trenger en pause, og en lege vil gi deg en legeerklæring så du får utsatt eksamen. Du har ingenting å tjene på å tvinge deg gjennom det nå, når du egentlig trenger hvile.

Edit: og med "gjøre det som trengs" mente jeg for eksempel å gå til legen, eller å ta seg en pause, for jeg vet at det kan være veldig vanskelig å få seg til å gjøre av og til.

Endret 26. mai 2010 av Cho

[Gjest A]

Er det noe jeg er kjent for så er det å ta meg sammen, så jeg hører absolutt hva du sier.

Jeg tror jeg kommer til å bli bra ganske fort bare jeg får ..minst én dag til å hvile på. Jeg kan ikke huske sist jeg sov mer enn tre timer. Men eksamen er i morgen, så jeg har ikke den tiden akkurat nå. Når du sier 'gjøre det som trengs' så har jeg faktisk ingen venninner som er tilgjengelige klokka 22 kvelden før eksamen som rekker å høre meg nok til at det blir bedre på en natt. Jeg har to jeg kan snakke med om sånt, men det må bli til helgen i så fall.

På langsiktig basis skal jeg absolutt 'skjerpe meg', jeg har aldri hatt det sånn her før, og jeg har da hatt eksamener før. Får vel se an formen i morgen, jeg synes bare det er så utrolig flaut å gå til legen uten en sykdom. Jeg kommer antakeligvis til å begynne å stortute der også, så da blir han vel i det minste overbevist om at jeg ikke er helt i vater.

Var på spinning i dag morges for å se om jeg kunne få i gang systemet litt, endte opp med at jeg sippet litt mens jeg syklet! satt heldigvis bakerst..

synes absolutt ikke det er flaut å gå til en gruppesamtale eller å gå til studenthelsetjenesten, men jeg har aldri hatt det før (studert i fem år), og ikke tidligere dette semesteret heller. jeg føler meg ikke engang nervøs for eksamen, jeg føler bare at jeg har vært så psykisk stresset at jeg har blitt fysisk syk, men ikke direkte pga. eksamen, mer pga. generelt for mye å gjøre og for lite søvn. tror kanskje ikke de gruppene behandler det direkte? jeg er ikke sånn som gruer meg til oppgavene vi får og har problemer med å sitte og svare på spørsmålene på eksamensdagen.

Det du kan gjøre siden du skal på eksamen i morra er: Skru deg helt ned og tenk at den eneste oppgaven som du han nå- det er å møte fram på ekasmen din i morra og sitte der så lenge at du

1)enten kan levere blankt og gå hjem- og ta eksamn på nytt til høsten

eller

2) leser oppgava og ser om du føler deg så sjuk mens du er der at du må gå ut med en eksamensvakt og ringe fastlege - så du kan få erklæring på sjukdom. Da får du registrert at du avbrøt forsøk med sjukdom som grunn.

eller

3)lese oppgava og byne å se om du kan svare på den og skrive det du har lært. Så kan du melde deg på ny eksamen seinere i livet visst du ikke ble fornøyd med karakteren.

og 4) huske på at ingen arbeidsgiver bryr seg om hvem karakterer du har fått. Det eneste dem ser på er at du har papir på at du har tatt utdanning.

Det du ikke trener er å tenke at du skal bli flikn til å skjerpe deg- pga du er så flikn til å skjerpe deg at du blir helt sjuk med nervøse følelser. Åpn opp vindu og skrik ut. Eller sitt litt og grin og spis is eller no.

Så går du til skolen og tenker at du skal bare være der til du enten 1), 2) eller 3) og 4.

Tenker du klarer deg helt fint. Så får du sova når du kommer hjem fra eksamen i morra

Lykke til da

[stjernekyss]

Uff, eksamenstiden er forferdelig!

Ikke vær så streng mot deg selv Det er ikke det minste rart at du bryter litt sammen etter tre eksamen på rappen og to igjen foran deg. Bare tillat deg å gråte alt det du trenger å gråte. Unn deg noe ordentlig godt, noe du liker, eller noe som føles bra for deg.

Gå på eksamen i morgen, og gjør så godt du kan. Det er bra nok. Så tar du den siste eksamenen din neste uke også, og gjør så godt du kan. Det er bra nok.

Når du er ferdig med de, kan du kollapse i alle retninger og ikke stå opp på en uke.

Frem til det; gråt det du trenger, og gjør alt det du trenger for å klare å holde ut den siste uken. Koste hva det koste vil.

Som John Lennon sa; "Whatever gets you through the night"

[Gjest aNONYM]

Kjære deg Om du ikke får sove i natt, tull deg likevel godt inn under dyna å prøve slapp av, tell sauer, tenkt på noe fint du har opplevd,osv. man tenger ikke nødvendigvis dyp søvn for at kroppen skal restituere seg, det holder at man dupper av i ny og ned. I morgen står du opp, går i dusjen, spiser frokost om du klarer - lag evt. en liten matpakke som du kan ta med på eksamen.

Sett deg et mål for morgendagen. Du skriver at du er redd for å bynne å gråte under under eksamen. Dette kommer ikke til å skje med mindre du føler at du ikke mestrer eksamenssitiasjonen og oppgaven. Dersom oppgaven er noe du føler at du behersker vil du være så fokusert på å gjøre den best mulig på den tilgjengelige tiden, at du ikke vil komme til å bynne å skelve eller gråte. Derfor - sett deg et mål om at du skal klare møte opp på eksamen, gå in i lokalet, velg deg en pult og avvent oppgaven. Hva som står på papiret du får utlevert vil også være avgjørende for hva hvordan du vil reagere. Dersom du da får den reaksjonen du frykter - da tilkaller du ganske enkelt vaktene og ber om å få gå hjem. MEN la for all del ikke være å møte opp! Møt opp, men avtal med deg selv på forhand at du skal kunne gå dersom du ikke mestrer situajsonen, dette vil gjøre det mye lettere for deg å møte opp.

JEG VET at du tenker at dette ikke vil være til hjelp, det tenkte jeg også uansett hva alle sa til meg når jeg hadde det på samme måte. men tro meg, jeg snakker av erfaring - har gått et av de mest krevende masterstudiene i landet med mange store eksamener, før hver av de var jeg så nervøs at jeg verken klarte å spise eller tebke klart. Klare å få toppkarakter på en ekstremt vanskelig oppgave hvor jeg ikke hadde sovet et sekund natten før pga. nervøsitet og jeg måtte sitte i dusjen om morgenen før jeg var så kvalm.

DETTE GÅR BRA, JEG HEIER PÅ DEG :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Dette må være den mest forståelsesfulle og vennlige responsen jeg har sett/fått på kvinneguiden noensinne. takk for at dere tok dere tid til å svare. Til og med en stjernekyss-klem

Det som sikkert tynger det litt ekstra er at jeg har i bakhodet at jeg verken kan ta eksamen igjen til høsten eller at den ikke betyr noe for arbeidsgivere (den går bare om våren + at jeg skal søke en ettårig elitemaster etter masteren jeg går på nå). Men hovedproblemer er uansett ikke det faglige. Ser ikke for meg at jeg får et 'oppgaveutløst' utbrudd, mer det at jeg ser mange bokstaver og blir trøtt i hodet og deretter fortsetter ringvirkningene med kvalme som gjør at jeg må be vakten om å få gå på do og gråte litt.

takk for svar alle sammen.. jeg må kjenne etter på kroppen min i morgen hvordan jeg føler det. Hater situasjonen!

[MissStiles]

Sånn hadde jeg det foran min siste eksamen i februar. Hadde lest masse men følte ikke at jeg kunne/husket noe. Når jeg skulle legge meg, så fikk jeg ikke sove. Utover kvelden ble jeg dårlig i magen. Endte opp med å sove kanskje 2-3 timer den natten. Når jeg våknet morgenen etter, visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Formen var helt elendig men siden jeg ikke hadde kastet opp eller noe, så dro jeg på skolen. Jeg hadde lest så mye og pugget. Bestemte meg for å prøve.

Jeg fikk en C. Det var jeg fornøyd med siden jeg sleit skikkelig med konsentrasjon under eksamen.

[LynetmcQueen]

Kjære deg.

Dette er en så altfor velkjent situasjon, mange har det slik, også jeg. Rådene over er absolutt til hjelp, prøv å hvile så godt du kan. Det jeg har sett i så mange situasjoner, er at når du først har kommet frem til eksamenslokalet og fått lest oppgaven, ja, da er kvalmen vekke. Spenningen er utløst og hjernen begynner å virke igjen.

Tro meg, dette vil gå bra! Lykke til!

[Gjest SmallTalk]

Velkommen i klubben!

Dessverre så må jeg si meg enig med Cho. Det er bare en ting å gjøre, og det er å ta seg sammen. Ja, det er styggelig enkelt å si, men det er sannheten. Og uansett så er det aller værste som kan skje, at du stryker. Det er enkelt å si, men på et eller annet sted når man er så nervøs, så må man begynne å gi litt f*** for ikke å knekke helt sammen.

Jeg har selv vært så nervøs før eksamener at jeg har sovet 2,5 time natta før eksamen, brukt halve natta på å spy magesyre pga nervøsitet og møtt opp på eksamen halvt i svime og magesekken lagt oppover drøvelen. Men jeg kom meg gjennom eksamen, jeg sto og jeg overlevde dagen. For så å dra hjem og lese til neste eksamen som var dagen etterpå.

Jeg synes den ene gjesten over meg ramset opp mulighetene dine bra, og jeg støtter også denne gjesten i at du bør møte på skolen. Det kan være eksamen er mye lettere enn du tror, og da vil du tjene stort på å møte opp og å gjøre så godt du kan.

Uansett så bør du legge deg. Gjør et forsøk på å slite deg ut (løpe, sykle, styrketrening, finn noe å slå på), og du sovner mye enklere. I tillegg får du ut en del frustrasjon og nervøsitet. Funker ikke dette, så setter du deg ned og trekker pusten så dypt du klarer inntil du klarer å slappe av. Uansett om det tar ti min eller en time.

Og lykke til i morgen! Du er garantert ikke den eneste som gruer deg. Og husk: Det værste som kan skje er at du stryker. Det er faktisk ikke verdens undergang.

Endret 26. mai 2010 av SmallTalk

[stjernekyss]

Det gjør ingenting om du gråter litt på eksamen.

Jeg har selv tatt eksamen i de rareste og vanskeligste situasjoner. En del av dem ville jeg nok utsatt kunne jeg gått tilbake i tid, ikke fordi det ikke gikk greit på eksamen, men fordi jeg burde ha prioritert annerledes. Andre ganger tror jeg det har vært bra for meg å presse meg litt ekstra selv om jeg var helt på randen.

Jeg tok feks eksamen et par dager etter at eksmannen min forlot meg. Jeg tror jeg hadde mer pause sammenlagt enn jeg satt inne i eksamenslokalet, og jeg tror alle sensorene til slutt visste historien min. Jeg både gråt, var sint og snakket alt jeg trengte, om noe så personlig, til helt fremmede mennesker - på eksamen.

Da jeg leverte, fikk jeg varme og gode klemmer fra dem alle sammen. Jeg fikk en C på den eksamen. Og den føltes mer som en A enn alle de andre A'ene jeg har fått gjennom tidene.

Vi mennesker er bygget for å tåle de utfordringene vi møter i livet. Selv når vi tror at vi skal revne og gå under. Så tåler vi det.

Må du gråte? Gråt. Må du kaste opp? Kast opp. Må du ta en blund? Ta en blund.

Du trenger ikke å tro på at du kan klare det, vi tror det for deg