Gjest AnonymBruker Skrevet 26. mai 2010 #21 Skrevet 26. mai 2010 Melkesyra kommer fort hos meg, jeg blir noe uttolmodig og kjører litt på, men skal nå ta hensyn å prøve å ligge under syra for det meste. Men hvor lang tid vil det ta før en er bedre trent og terskelen for når syra kommer flyttes?
Gjest Blondie65 Skrevet 26. mai 2010 #22 Skrevet 26. mai 2010 Man må ikke løpe, man skal ha opp pulsen. Dvs. at man kan gå i en stigning istedet. Det er det jeg gjør. Det gir meg den ønskede puls, og det gir helt klart bedre kondis. Jeg foretrekker å gå med riktig (middels høy) puls i oppoverbakke fremfor å løpe.
Gjest AnonymBruker Skrevet 28. mai 2010 #23 Skrevet 28. mai 2010 Jeg for min del har alltid sett på mennesker som bruker turgåing som trening som slappfisker som aldri vil klare å gå ned i vekt.... trodde gåing forbrente minimalt! Men hvis det som står i denne tråden er riktig vil jeg også bytte ut løpingen med en god godtur, mye deiligere, og funker både om du er syk, sliten eller lei. Det gjør ikke løping.
Gjest Blondie65 Skrevet 28. mai 2010 #24 Skrevet 28. mai 2010 Jeg for min del har alltid sett på mennesker som bruker turgåing som trening som slappfisker som aldri vil klare å gå ned i vekt.... trodde gåing forbrente minimalt! Men hvis det som står i denne tråden er riktig vil jeg også bytte ut løpingen med en god godtur, mye deiligere, og funker både om du er syk, sliten eller lei. Det gjør ikke løping. De sunneste menneskene jeg kjenner er turgåere. De er både tynne og veltrente. De går tur MINST 1 gang i uken og da snakker jeg TUR (flere timer). De fleste har hund som de må lufte daglig.
Gjest AnonymBruker Skrevet 28. mai 2010 #25 Skrevet 28. mai 2010 Hei. Leste tråden om vedkommende som var på slankern men drittlei av å løpe og ville gå lange turer istedet. Jeg er i helt samme situasjon og har behov for klarhet i dette. Skal også ned en del kilo før sommeren, så må forbrenne mye fett. Selv trener jeg masse hard kondisjon på treningssenter (eller løper så raskt jeg kan ute på vei) og er så lei at jeg nesten kaster opp. Min cardio-trening på treningsstudio begynner med step-maskin på høyeste motstandsnivå i 8 minutter. Er da så sliten og andpusten at jeg tror jeg skal dø når jeg er ferdig. Så løper jeg 20 minutter på tredemølle, må ta flere pauser med gåing innimellom for å overleve, etter de første 6-7 minuttene er jeg helt kake og vanvittig andpusten og sånn fortsetter det helt til slutten hvor jeg trenger lengre pauser og 4 minutter sammenhengende er så utmattende at jeg ville kollapset hvis jeg ikke stoppet maskinen og svetten renner. Som dere skjønner, bør jeg nok ta en aldri så liten endring. Tenker på å beholde step-maskinen men bytte ut de 20 minuttene med løping med en times gåtur, rask gange. Vil jeg forbrenne like mye fett da som nå eller forbrenner jeg mindre enn før? Please ikke kom med kompliserte mattematiske regnestykker (G=X*8+intensitet delt på lenge:kroppsvekt+Y2F osv.) eller vanskelige fysiologiske forklaringer, jeg er helt idiot på dette punktet hehe sorry. Hva må egentlig til for å forbrenne samme mengde fett som 20 min hard løping? 1 time gåing? 2 timer gåing? kan jeg i det hele tatt forbrenne like mye fett ved gåing? Takker ydmykt for all kunnskap dere vil dele med meg. Med vennlig hilsen Jeg tror, siden du nærmest blir kvalm av løping, at du bør kutte ut all løping, jeg er sikker på at en time gåing erstatter en halvtime løping.
Gjest AnonymBruker Skrevet 29. mai 2010 #26 Skrevet 29. mai 2010 Jeg for min del har alltid sett på mennesker som bruker turgåing som trening som slappfisker som aldri vil klare å gå ned i vekt.... trodde gåing forbrente minimalt! Men hvis det som står i denne tråden er riktig vil jeg også bytte ut løpingen med en god godtur, mye deiligere, og funker både om du er syk, sliten eller lei. Det gjør ikke løping. Jeg har gått ned 13 kg de siste månedene, og den eneste form for trening jeg har gjort er gåing. Så ja, det funker
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. mai 2010 #27 Skrevet 31. mai 2010 1 KM gåing - 1 KM løping kan da umulig forbrenne like mye fett? Stemmer dette vil jeg påstå at alle vi treningsmennesker har blitt utsatt for en mistenkelig hjernevask.
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. mai 2010 #28 Skrevet 31. mai 2010 Jeg har ikke lest tråden, men når det gjelder gåing, skal det ha noe effekt, så må en jo gå på litt, få opp pulsen. Nytter ikke å gå "søndagstur tempo" Jeg har aldri jogget, men alltid vært slank. Jeg har hund, er ute på tur en times tid hver dag. Går ofte litt på, og løper alltid opp bakkene vi møter på turen. Går tur i fjellet i helgene. Alså får opp pulsen. Sykling er også kjekt :-)
Gjest Blondie65 Skrevet 31. mai 2010 #29 Skrevet 31. mai 2010 1 KM gåing - 1 KM løping kan da umulig forbrenne like mye fett? Stemmer dette vil jeg påstå at alle vi treningsmennesker har blitt utsatt for en mistenkelig hjernevask. Hvorfor kan det ikke det? Samme distanse tilbakelagt - eneste forskjell er tid. Når man går bruker man lenger tid på samme strekning - dermed kompenserer man for at man bruker mindre kalorier pr tidsenhet ved å holde på lenger. Gåing er grovt undervurdert - fordi det er en form for trening man kan gjøre nesten uansett hva slags dårlige fysiske form man er i fra før og man vil nesten alltid merke rask fremgang dersom man legger litt progresjon i det (f.eks. øke tiden man bruker på å gå).
Kyle Skrevet 6. juni 2010 #30 Skrevet 6. juni 2010 Så hvis man løper en fast runde 4 ganger ukentlig kan man bare gå samme runden istedet?
ilcrappo Skrevet 6. juni 2010 #31 Skrevet 6. juni 2010 OK, jeg skal prøve å holde meg unna formler. Initialfeilen du begår her er å tenke hvor lenge du skal holde på. Arbeid, dvs. energiforbruk, avhenger ikke av tid, det avhenger av hvor langt du går. Det stemmer ikke at energiforbruket kun avhenger av distansen man tilbakelegger. Det hadde vært tilfelle dersom den energikrevende bevegelsen var i samme retning som nettobevegelsen. Men for løping/gåing er det ikke tilfelle. En stor del av energiforbruket ved løping/gåing skyldes den transversale bevegelsen av massesenteret. Løping vil kreve mer energi enn gåing fordi førstnevnte naturlig nok innebærer større vertikale utslag. På det laveste vil massesenteret ligge lavere enn ved ved gange pga. en større springfjæreffekt i beina. Tilsvarende vil massesenteret ligge høyere på det høyeste, da det gjennomgår en periodisk, ballistisk bevegelse etter sats. I prinsippet forbruker du like mye energi på å gå 5 km som å jogge 5 km, men siden gange er en mer energiøkonomisk måte å forflytte seg på må du gå litt lenger. Hvor mye lenger må man nesten gå i et laboratorium og måle for å ta rede på, men jeg vil gjette på et sted mellom 5,5 og 6 km. Målinger indikere at man bruker i størresesorden 40% mer energi på å tilbakelegge en gitt distanse dersom man løper denne med en hastighet på ca. 10 km/t, sammenlignet med gange med en hastighet på ca. 5 km/t.
Gjest AnonymBruker Skrevet 6. juni 2010 #32 Skrevet 6. juni 2010 Det stemmer ikke at energiforbruket kun avhenger av distansen man tilbakelegger. Det hadde vært tilfelle dersom den energikrevende bevegelsen var i samme retning som nettobevegelsen. Men for løping/gåing er det ikke tilfelle. En stor del av energiforbruket ved løping/gåing skyldes den transversale bevegelsen av massesenteret. Løping vil kreve mer energi enn gåing fordi førstnevnte naturlig nok innebærer større vertikale utslag. På det laveste vil massesenteret ligge lavere enn ved ved gange pga. en større springfjæreffekt i beina. Tilsvarende vil massesenteret ligge høyere på det høyeste, da det gjennomgår en periodisk, ballistisk bevegelse etter sats. Målinger indikere at man bruker i størresesorden 40% mer energi på å tilbakelegge en gitt distanse dersom man løper denne med en hastighet på ca. 10 km/t, sammenlignet med gange med en hastighet på ca. 5 km/t. Javel så det blir en forskjell angående kaloriforbrenning ved samme avstand? Men derimot hvis jeg går samme distansen som jeg løper + nesten halvparten av den vil jeg vel forbrenne det samme? Hvis jeg løper 1 kilometer forbrenner jeg samme som med å gå 1,4 kilometer.
bergans Skrevet 7. juni 2010 #33 Skrevet 7. juni 2010 Å gå friskt i et tempo tilsvarende ca 5 km/t med lett vekt vil forbruke ca 5 METS (metabolic equivalents), mens å løpe med en snittfart på ca 11-12 km/t vil forbruke ca 13 METs. METs brukes i klinisk og epidemiolgisk sammenheng (samfunnsmedisinsk) for å vurdere og måle aktivitetsnivåer; A common classification for public health purposes is:[9][10] Light-intensity activities are defined as 1.1 MET to 2.9 MET; Moderate-intensity activities are defined as 3.0 to 5.9 METs; Vigorous-intensity activities are defined as 6.0 METs or more. Consequently the recommendation for 500 to 1,000 MET-minutes per week can be translated to at least 2.5 hours (150 minutes) of moderate-intensity activity per week, or at least 1.5 hours (90 min) of vigorous intensity activity etc. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Metabolic_equivalent In terms of energy expenditure, MET is also defined as the ratio of work metabolic rate to a standard RMR of 1.0 kcal (4.184 kJ)·kg–1·h–1 (1).1 Physical activities have been described in a compendium by Ainsworth et al. (1) as multiples of this standard resting energy value (1 MET), ranging from sleeping (0.9 MET) to running at 17.4 km/h (18 METs). All activities are assigned an intensity level in METs, and the energy cost of that physical activity is calculated as the MET level multiplied by the standard RMR value (1.0 kcal·kg–1·h–1). Thus brisk walking at 5 km/h for half an hour (a moderate intensity activity of 3.3 MET) accounts for about 100 MET-min and is in this aspect equivalent to running at 10 km/h for ten minutes (a vigorous intensity activity of 10 MET). Kilde: J Appl Physiol 99: 1112-1119, 2005. First published April 14, 2005; doi:10.1152/japplphysiol.00023.2004 METs har de samme begrensinger i bruk som BMI; METs er gjennomsnittlige verdier for fysisk aktivitet beregnet ut fra en 40 år gammel, frisk mann som veier 70 kg. Ikke alle passer inn i denne modellen, så METs-verdier skal brukes som veiledende tall, med rom for variasjoner og feilmarginer når indiviuelle beregninger foretaes. De gir oss likevel en god indikasjon på hvor landet ligger, og er et viktig hjelpemiddel når aktivitetsnivå over generaliserbare populasjoner skal vurderes. Ut ifra såkalte METs-kompendium så kan man finne verdier for alle slags aktiviteter (alt fra isfiske til sengekos til klatring). Sånn veldig røft regnet så vil en times løping med en fart på 12 km/t forbruke ca 700 kcal/t, mens frisk gange med lett vekt vil etter en time gi ett forbruk på ca 300 kcal/t. For at gangen (hvis man ser bort fra de helsemessige fordelene ved moderat-høy kardiovaskulær aktivitet gir) skal gi det samme gjennomsnittlige forbruket som løping, så må det jobbes over dobbelt så lenge (ca 135 min vs 60 min).
ilcrappo Skrevet 7. juni 2010 #34 Skrevet 7. juni 2010 Javel så det blir en forskjell angående kaloriforbrenning ved samme avstand? Men derimot hvis jeg går samme distansen som jeg løper + nesten halvparten av den vil jeg vel forbrenne det samme? Hvis jeg løper 1 kilometer forbrenner jeg samme som med å gå 1,4 kilometer. Ja, omtrentlig.
Gjest AnonymBruker Skrevet 8. juni 2010 #35 Skrevet 8. juni 2010 Å gå friskt i et tempo tilsvarende ca 5 km/t med lett vekt vil forbruke ca 5 METS (metabolic equivalents), mens å løpe med en snittfart på ca 11-12 km/t vil forbruke ca 13 METs. METs brukes i klinisk og epidemiolgisk sammenheng (samfunnsmedisinsk) for å vurdere og måle aktivitetsnivåer; A common classification for public health purposes is:[9][10] Light-intensity activities are defined as 1.1 MET to 2.9 MET; Moderate-intensity activities are defined as 3.0 to 5.9 METs; Vigorous-intensity activities are defined as 6.0 METs or more. Consequently the recommendation for 500 to 1,000 MET-minutes per week can be translated to at least 2.5 hours (150 minutes) of moderate-intensity activity per week, or at least 1.5 hours (90 min) of vigorous intensity activity etc. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Metabolic_equivalent In terms of energy expenditure, MET is also defined as the ratio of work metabolic rate to a standard RMR of 1.0 kcal (4.184 kJ)·kg–1·h–1 (1).1 Physical activities have been described in a compendium by Ainsworth et al. (1) as multiples of this standard resting energy value (1 MET), ranging from sleeping (0.9 MET) to running at 17.4 km/h (18 METs). All activities are assigned an intensity level in METs, and the energy cost of that physical activity is calculated as the MET level multiplied by the standard RMR value (1.0 kcal·kg–1·h–1). Thus brisk walking at 5 km/h for half an hour (a moderate intensity activity of 3.3 MET) accounts for about 100 MET-min and is in this aspect equivalent to running at 10 km/h for ten minutes (a vigorous intensity activity of 10 MET). Kilde: J Appl Physiol 99: 1112-1119, 2005. First published April 14, 2005; doi:10.1152/japplphysiol.00023.2004 METs har de samme begrensinger i bruk som BMI; METs er gjennomsnittlige verdier for fysisk aktivitet beregnet ut fra en 40 år gammel, frisk mann som veier 70 kg. Ikke alle passer inn i denne modellen, så METs-verdier skal brukes som veiledende tall, med rom for variasjoner og feilmarginer når indiviuelle beregninger foretaes. De gir oss likevel en god indikasjon på hvor landet ligger, og er et viktig hjelpemiddel når aktivitetsnivå over generaliserbare populasjoner skal vurderes. Ut ifra såkalte METs-kompendium så kan man finne verdier for alle slags aktiviteter (alt fra isfiske til sengekos til klatring). Sånn veldig røft regnet så vil en times løping med en fart på 12 km/t forbruke ca 700 kcal/t, mens frisk gange med lett vekt vil etter en time gi ett forbruk på ca 300 kcal/t. For at gangen (hvis man ser bort fra de helsemessige fordelene ved moderat-høy kardiovaskulær aktivitet gir) skal gi det samme gjennomsnittlige forbruket som løping, så må det jobbes over dobbelt så lenge (ca 135 min vs 60 min). Dette var litt oppklarende. Ser litt mer forskjellen jeg ihvertfall
lizyy Skrevet 8. juni 2010 #36 Skrevet 8. juni 2010 heisann;-) jeg skal bare si hva jeg vet og du kan lete videre og gå etter hva du vil, men til meg iallefall har treningen her funket veldig bra. som sakt du vil forbrenne fett, da du må holde på lengere. jeg hater å løpe, men har fortsatt klart å fått lavere fettprosent og fått fram muskler på kroppen med gå turer. jeg trener omtrent vær dag, men du trenger jo seffølgelig ikke å gjør det. kroppen bruker litt tid på å få i gang fettforbrenningen og før jeg ble så engasjert i treningen så jeg aldri forskjell på verken mage,lår,rumpe eller armer. fordi jeg kun trente i 30-40 minutt. jeg skal ikke si helt sikket hvor lang tid det vil ta før fettforbrenningen starter, men sånn ca. 15-30 minutt. så hvis du altså ta tar styrketreningen først og deretter går en time tur f.eks. da vil du ha et veldig godt utgangspunkt. og tren med vekter, bygg muskler,spis protein, mere muskler på kroppen jo mere forbrenner du!. :-)
bergans Skrevet 8. juni 2010 #37 Skrevet 8. juni 2010 heisann;-) jeg skal bare si hva jeg vet og du kan lete videre og gå etter hva du vil, men til meg iallefall har treningen her funket veldig bra. som sakt du vil forbrenne fett, da du må holde på lengere. jeg hater å løpe, men har fortsatt klart å fått lavere fettprosent og fått fram muskler på kroppen med gå turer. jeg trener omtrent vær dag, men du trenger jo seffølgelig ikke å gjør det. kroppen bruker litt tid på å få i gang fettforbrenningen og før jeg ble så engasjert i treningen så jeg aldri forskjell på verken mage,lår,rumpe eller armer. fordi jeg kun trente i 30-40 minutt. jeg skal ikke si helt sikket hvor lang tid det vil ta før fettforbrenningen starter, men sånn ca. 15-30 minutt. så hvis du altså ta tar styrketreningen først og deretter går en time tur f.eks. da vil du ha et veldig godt utgangspunkt. og tren med vekter, bygg muskler,spis protein, mere muskler på kroppen jo mere forbrenner du!. :-) Dette er helt feil. Bruk av fett som energikilde stopper aldri, ikke før den dagen du opplever rigor mortis. Kroppen har i hovedsak fire energikilder; alkohol, protein, fett og karbohydrater. Det er de tre siste som utgjør det kroppen stort sett lever på, og alle disse tre kildenen blir brukt som energi til hvile, søvn, aktvitet 24/7, 365 til du stuper. Det er proporsjonene som forandres alt etter hva du gjør og hvor mye fysisk arbeid du utfører. Fordi fett og CHO er de to viktigste og primære kildene til energi, så benyttes begerepet respiratory exchange ratio (RER). RER tilsvarende 1.0 vil tilsvare 100 % bruk av CHO, mens en RER på 0.5 tilsvarer bruk av energikilder bestående av fett. Oppi dette så kommer nedbrytning av protein (noe dom naturlig turnover av oppbygging av nye vav, kvitte seg med gammelt), mens en liten prosentandel vil gå til energi (ubetydelig ift CHO og fett). Ved lett-moderat arbeid, dette innbefatter daglige gjøremål, så vil du ha en RER på ca 0.7-0.8. Ved hardt arbeid, dvs der du tyner kapasiteten din mot maks, og/eller jobber hardt over lengre perioder, så vil RER gå mot 1.0, dvs ren CHO som energikilde. Et av kriteriene for å teste maksimalt oksygenopptak (VO2max), er at du skal oppnå en RER på opp mot eller over 1.0. Det sier seg selv at å leve på kun proteiner og fett vil gjøre deg i liten stand til å utføre moderat-hardt fysisk arbeid, hvor pulsen er høy og glykogenlagrene er prima vare. Så nei, fettforbrenningen din trenger ikke å starte. Målet er at den skal fortsette til du er nærmere 80
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå