Selge barndomshjemmet

[Gjest AnonymBruker]

Bor nå i barndomshjemmet mitt som jeg har veldige mange minner fra.

Har nå kommet i en lei økonomisk situasjon og jeg vurderer å selge og flytte til et mindre sted.

Problemet er at jeg er så sterkt knyttet til stedet at tanken på å selge gjør meg skikkelig dårlig.

Regner ikke med at jeg er den første som har det slik, så håper på at noen her inne har noen tips til hvordan jeg kan klare å "løsrive" meg.

[Piper]

Har du muligheter til å leie ut et rom eller noe, til du kommer deg ovenpå økonomisk? Har du ikke det, må du nok vurdere om den økonomiske biten blir for tøff. Selv om det er barndomshjemmet ditt, så blir det ikke noe koselig å bo der om du ikke klarer deg økonomisk. Man skal ikek bo seg ihjel, for alle har behov for andre ting enn bare et hjem. Hjem kan man finne på et billigere sted også, selv om det kanskje er tøft å tenke slik akkurat nå.

[addict]

Eller kanskje du kunne leid ut hele huset i en periode og leid noe billigere selv? Da vil du jo muligens komme litt i overskudd ogå, og klare å hente deg inn igjen økonomisk

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt det akkurat slik, men jeg vil bare si at foreldrene mine solgte mammas barndomshjem for noen få år siden, da hadde hun bodd der siden hun var bitteliten, og det er mine besteforeldre som bygde huset. Det tok nok lang tid før de kom fram til at det var "greit" å selge, men de (spesielt mamma) trivdes ikke i det hele tatt på stedet lenger, selv om huset og tomta i seg selv var bra. Etter at de flyttet har mamma blomstret opp og har det utrolig mye bedre. Jeg har selv flyttet mye rundt og blir stadig overrasket over hvor lett jeg faller til ro og føler meg hjemme ulike steder, til og med når jeg bare bor på hybel... et hus er "bare" rammen rundt det som er hjemmet ditt, og det er viktigere å trives enn å bo i ETT bestemt hus, det er min erfaring. Jeg tror du vil føle deg mye mer hjemme et sted hvor du slipper å bekymre deg og ligge våken om nettene med økonomiske problemer

Men selvsagt, hvis du kan leie ut deler av boligen for å komme ovenpå økonomisk så er jo det en fin løsning.

[Gjest AnonymBruker]

Jo, men jeg er litt usikker fordi jeg bor i sameie og lederen tror ikke det er lov til å leie ut. Men han skulle sjekke det for meg.

[Gjest AnonymBruker]

Men hvis det viser seg at jeg kan leie ut. Høres det vanskelig ut å få leid ut et soverom bare? Og selvfølgelig la leietakeren bruke bad/stue/kjøkken.

Bor ikke så flott at jeg har noen del av huset som kan brukes som hybel.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har leid ut et rom slik du beskriver, og det virker ikke som det har vært noe problem å få leieboer (var riktignok i Oslo). Man må være litt nøyere med utvelgelsen fordi man blir boende i samme leilighet, så det er viktig at man kommer overens, men det bør jo kunne gå. Håper du finner en løsning

[Piper]

Her kan du lese om sameie på jusstorget

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=22

[Gjest Pet]

Jeg var i en lignende situasjon for noen år siden, men det gjaldt familiehytta og ikke barndomshjemmet.

Vi var tre søsken som arvet den og ingen av de andre var interessert i å overta jeg fant ut at jeg ikke orket å ta på meg ansvaret med å beholde den alene, verken økonomisk eller praktisk, mtp vedlikehold etc. Dette er en hytte som vi har hatt siden jeg var fire år den var min fars livsverk. Vi kontaktet megler, den ble lagt ut på Finn og helga før visning var jeg der for å rydde og ordne til visningen. Da jeg kom inne døra og visste at jeg var der for siste gang, fikk jeg vondt i magen, men prøvde å tenke rasjonelt og ryddet og vasket. I løpet av dagen kom det en del folk innom som hadde sett annonsen på Finn (selv om visningen var først helga etter) og de tråkket rundt og stilte masse spørsmål og jeg "solgte" hytta så godt jeg kunne.

Da jeg skulle dra hjem kjente jeg at dette klarer jeg ikke. Magefølelsen ble så sterk og overveldende så jeg bestemte meg for å prøve og beholde den alene. Jeg avlyste salget og satt igang med oppussing og kjøpte nye møbler og gjorde hytta til "min". Den ser nå veldig annerledes ut innvendig enn den gjorde da faren min regjerte der og selv om jeg har mange minner det om ham derfra, så har jeg blitt veldig bevisst på at de minnnene har jeg i mitt eget hode uavhengig av hytta. Jeg vurderer fortsatt salg, jeg kommer til å se det an i årene framover hvor mye den vil bli brukt og om jeg heller vil bruke de pengene jeg har bundet opp i den til andre ting. Men nå har jeg ikke et så sterkt sentimentalt forhold til den lengre - det er ikke lengre sånn at jeg kommer inn i stua og ser den tomme stolen til pappa, f eks, for jeg har kjøpt nye stoler.

Hvis du rydder bort gamle minner og pusser opp litt, så kan det hende at du også klarer å løsrive deg litt. Det funket for meg, ihvertfall, nå ser jeg på hytta som min og ikke pappas. Minnene vil jeg jo alltid ha, uansett.

Lykke til med avgjørelsen!

[Gjest AnonymBruker]

Takk Pet!

Hjemmet mitt har sett likt ut siden Mamma pusset opp etter at Mormor døde her.. Så å pusse opp er nok en god ide uansett, men absolutt en god ide for å flytte minnene fra tingene på en måte.

[Gjest Pet]

Takk Pet!

Hjemmet mitt har sett likt ut siden Mamma pusset opp etter at Mormor døde her.. Så å pusse opp er nok en god ide uansett, men absolutt en god ide for å flytte minnene fra tingene på en måte.

Det synes jeg du skal gjøre. Rydd bort pyntegjenstander og bilder og slikt og pynt med egne ting. Kjøp nye møbler eller ommøbler. Da får du helt sikkert et annet forhold til huset og det vil bli lettere for deg å selge hvis du bestemmer deg for det.