Eksmann flytter sammen med ny dame etter 6 mnd

[Gjest jomfrua]

TS her. Jeg er klar over at jeg ikke har noe jeg skulle sagt ift. flyttingen, og min eksmanns liv generelt. Er ikke det som er problemet. Er tidsperspektivet som egentlig er det som bekymrer meg. Jeg er ikke enig i at 6 mnd er lang tid. 6 mnd for de voksne som treffer hverandre og er mye sammen kan kanskje virke som lang tid,men det er jo ikke lang tid for barna som traff henne første gang i slutten av mars. Men det er selvfølgelig min mening. Vet jo at det er noen som kaller kjæresten sin for gubben sin etter å ha vært sammen i 2 mnd. Er jo også slik at det er en historikk inne i bildet som gjør at jeg er bekymret.Da det ble slutt mellom oss introduserte han den nye dama for barna med en gang, og de flyttet sammen i samme slengen. Det forholdet er jo over nå. Og nå gjorde han akkurat det samme. Også denne gange har han "overlappet". Dvs at han traff den nye dama for 6 mnd siden,men det er bare 4 mnd siden han gjorde det slutt med kona og tok ut separasjon. Hun og hennes tre barn flyttet da ut av huset etter en mnd tid. Straks det var gjort tok han den nye dama og hennes barn på helgebesøk. Uka etter de hadde truffet henne fikk barna våra beskjed fra faren at han skulle være pappa til den nye dama sine barn, og de har etter det ikke hatt en eneste dag alene med sin far. Noe som har gjort at de har trukket seg tilbake når de er hos han. De blir på rommene sine, og føler at han ikke har tid til dem. Dette er jo helt naturlige tanker og følelser, og med tiden går det seg vel til. Jeg skulle bare ønske han kunne bruke litt mer tid før han gjør så store endringer i livene til barna. Det var mye problemer med akkurat dette i det forrige forholdet han var i.

Og barna ville ikke til faren i det hele tatt. Dette førte til at vi måtte få hjelp av fagfolk for å legge til rette for at barna skulle trives hos faren. Ingenting hjalp på lang sikt.[/

Hun som han var gift med behandlet barna dårlig. Han ga barna løfte om at det ikke skulle skje igjen. At om han fant seg ny kjæreste så skulle de ikke flytte sammen før det var gått lang tid. Dette var noe han var veldig bevisst på sa han til meg. Og vi la begge merke til at barna forandret seg da han gikk fra hun som han var gift med. Han sa selv at det var akkurat som at de hadde senket skuldrene og slappet av. Så han så at det hadde gjort noe med barna selv. Han sa til og med at når han så hvor mye bedre barna hadde det, så var det godt at det ble slutt. For 5 dager siden sa han til barna at den nye dama og hennes barn skal flytte inn nå i helga, dvs i dag. Og akkurat det synes jeg faktisk er drøyt.

Jeg måtte bare bruke "siter" knappen her for å vise deg.

Det lille avsnittet som er med fet skrift - DET avsnittet er hva du skal/kan forholde deg til.

Jeg mener som deg at han oppfører seg uansvarlig. Men du kan ikke legge føringer for hvordan han lever livet sitt. Men allikevel, uansett hvor urettferdig det er, så sitter du med konskvensene som det påfører barna dine.

Så for din del burde du bruke "delete" knappen på hele innlegget ditt.......for der legger du mye energi på å mene noe om hva han burde gjøre......og det tapper deg til ingen nytte. Gjør du noe med det så kommer du i konfliktsituasjon...og det gjør ikke livet enklere for verken deg eller barna.

Dette er hans problem med barna. Han er voksen - takler han det ikke, så kan ikke du takle det for han heller. Barna dine må forholde seg til den faren er.......kanskje velger de han bort, men det er pga at han har valgt dem bort. Det er trist - men han er den han er - du kan ikke legge føringer for hvem han skal være eller hva DU synes han skal være. Du må sørge for å gjøre det beste for barna ut fra deres ståsted - hvordan takle pappa.

[Gjest AnonymBruker]

Dette høres ut som faren min!

[Gjest AnonymBruker]

Høres ikke ut som en mann som bruker særlig mye tid på å reflektere over ting. Være en trygg havn for barna, og gi de kjærlighet! Masse lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Virker som han har det veldig travelt. Enig med en over som skrev at det virket som han lider av separasjonsangst. Håper det går bra med barna, og at ting går seg til med tiden. Lykke til

[Gjest Gjest]

Han her har tydeligvis separasjonsangst. Det er mange menn som er slik, hopper rett inn i nytt forhold når noe går galt med det nåværende. Det er ikke sikkert denne typen er i stand til å bli forelsket en gang, han er bare redd for å være alene.

Merkelig påstand. Det er da vitterlig kvinner som alltid må ha en trygg armkrok parat til å krype inn i, er det ikke?

[Gjest AnonymBruker]

Må være frustrerende å ha en slik pappa til sine barn. Er jo oftest slik at barna tar det utover mor når de reagerer på noe.

[Gjest AnonymBruker]

Er ikke rart ungene ikke vil til pappa spør du meg. Å plutselig skulle bo sammen med noen man møtte første gang for 2-3 mnd siden er jo en radikal endring i livet deres. La barna være hos deg om de ikke vil til faren. Er de gamle nok til å bestemme selv?

[Daiquiry]

Min eks introduserte barna sine til sin nye dame, bare et par uker etter at det ble slutt mellom oss. Nå er min datter for liten til å forstå, men hans sønn er 8 og forstår alt. Jeg syns utrolig synd på ham og på hennes barn. De kom hjem til sin pappa og fortalte at mamma hadde fått seg en ny venn som var der hele tiden med sine barn, altså hans sønn på og vår datter. Mitt hjerte blør for barna hans, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er bare så ufattelig ego av dem at jeg blir lyn forbanna, men jeg kan ikke gjøre noe. Han graver sin egen grav, og må finne ut dette selv...

[Gjest AnonymBruker]

Vel.. jeg er dama som ble interessert for hans to barn fra to forskjellige forhold.. Jeg flyttet inn 5 mnd etter vi ble sammen. Husket ikke når jeg møtte barna, men det var i allefall nokså tidlig, dvs før jeg flyttet inn. Det gikk så fint så. Ungene tok meg godt i mot og vi fikk et fint forhold med en gang. I dag er vi gift og har barn sammen

[Gjest AnonymBruker]

Vel.. jeg er dama som ble interessert for hans to barn fra to forskjellige forhold.. Jeg flyttet inn 5 mnd etter vi ble sammen. Husket ikke når jeg møtte barna, men det var i allefall nokså tidlig, dvs før jeg flyttet inn. Det gikk så fint så. Ungene tok meg godt i mot og vi fikk et fint forhold med en gang. I dag er vi gift og har barn sammen

Introdusert skulle det stå

[Gjest AnonymBruker]

Lite voksent, og fullstendig egoistisk handling!

[Gjest AnonymBruker]

Du spør om du er urimelig.

Da vil jeg spørre - hva mener du at du kan være urimelig i?

Han er ett voksent menneske og gjør sine valg og lever sitt liv. Det vedkommer ikke deg. Du har nok ingen rettigheter til å fortelle han hvordan han skal leve.

Du kan og har pratet med han om at barna sliter med dette. Det er jo forsåvidt grei informasjon for han å få sålenge han ikke selv er lydhør og tar signaler.

Utover det er det svært lite du kan gjøre annet enn å være mor for dine barn og støtte der de trenger støtte. Når barna trekker seg og kvier seg for å dra til far - så må far ta "action" og legge forholdene til rette. Du kan ikke det.

Vær der for dine barn og hold fokuset der. Du kan informere far om barnas situasjon - men du kan ikke fortelle han hva skal gjøre - men kanskje noen ganger når han ber om råd si hva som ville hjulpet barna.

Lykke til.

Signerer deg på dette.

Man kan ikke oppdra et voksent menneske til å være såkalt ansvarlig forelder. Jeg skal si at jeg har prøvd. Skulle ønske jeg hadde skjønt det jomfrua sier mye tidligere.

Du skal kun være der for ungene dine. Det er de du skal støtte. Det er der du skal bruke energien din. Far tar egne avgjørelser uansett hvor uenig du er i de. Aksepter det først som sist. Du kan ikke forandre ham.

Gjesta

[Gjest AnonymBruker]

Dette er noe som mange barn opplever idag. Synes så ufattelig synd i dem. Å stadig måtte forholde seg til foreldrenes nye samboere og deres barn. Leve sammen som familie i kort tid, for så å oppleve det samme på nytt... Kan umulig være bra for barna!

[Gjest stemor]

Da jeg møtte barna til min mann, hadde det gått 6 måneder siden bruddet med mor. Vi flyttet sammen ett år etter det igjen.

Det var jeg om holdt tilbake. Jeg syntes det var OK å møte dem etter 6 måneder, de helgene han hadde de var jeg bare på besøk på dagtid, de helgene de ikke var der bodde vi sammen. Jeg snakket med venner som jobber med familie/barnvern og de anbefalte oss å vente, gjerne enda lengre.

Når vi endelig flyttet sammen var det nesten slik at barna spurte om jeg ikke kunne bo der, og da kjentes det godt å ha ventet. Og første gangen jeg sov over (skjedde ca 1 år etter bruddet med mor, altså 6 måneder etter at jeg traff dem første gang) gledde de seg som om det var julaften og 17. mai samtidig.

For min mann og meg var det en laaang ventetid, men jeg tror den var akkurat passe for barna.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sendt mine barn dit hvis de ikke vil selv. Er jo ikke noe rart at de reagerer som de gjør. Finnes ikke naturlig for noen å bo sammen med noen man har møtt for første gang for 2-3 mnd siden. Tenker da på barna og når de møtte den nye dama til faren. Hør på barna dine, og ikke tving de til å dra hvis de ikke vil dit. Lykke til!

[Gjest BettyBoop28]

Min eksmann har truffet ny dame for 6 mnd siden. Da det ble slutt mellom oss flyttet han direkte sammen med en ny, giftet seg etter 12 mnd. Det var flere barn involvert. Hun hadde tre barn + våre tre. Etter to år er de nå separert, og han har altså truffet en ny. Hun har også barn. Mine barn traff denne dama for 3 mnd siden. Etter det har hun og hennes barn overnattet hver helg eksen min har hatt barna våre hos seg. Jeg føler at dette går altfor fort av hensyn til barna. Og de har også sagt at de ikke vil til faren nå pga dette. Har snakket med eksen om det, men han er ikke lydhør. Skjønner jo at når man er forelsket vil man gjerne være mest mulig sammen. Men synes hensynet til barna burde komme først. Hva tenker dere? Er jeg urimelig eller er det flere som reagerer?

Jøss. Det var da voldsomt til overlapping da. Syns synd på både hans biologiske unger og ungene til alle damene han gifter seg med og skiller seg fra til stadighet. Helt fjern oppførsel syns jeg. Man skulle dessuten tro at etter to havarerte ekteskap så burde han lært og ikke rushe inn i nye forhold på den måten der.

[AnonymBruker]

Signerer denne jeg! Stå på og ta vare på barna dine! De trenger virkelig en mor som kan gi de stabilitet! Masse lykke til

[AnonymBruker]

Jeg fikk lyst til å fortelle min historie her.

Jeg møtte min kjære for over ti år siden. Vi falt pladask begge to, og bare etter få dager følte vi at vi hadde funnet den rette. Vi hadde begge opplevd å bli raskt forelsket før, men det vi følte for hverandre var en helt ny opplevelse. Likevel var vi bestemte på at vi skulle holde barna utenfor så lenge som mulig, så vi tilbrakte hvert ledige øyeblikk sammen, men når han hadde barna var vi fra hverandre. Jeg møtte dem tilfeldig en gang, og ble da presentert som en venn.

Da vi hadde vært sammen i tre måneder ble han akutt syk og innlagt på sykehus. Jeg holdt meg unna når barna var der, og barnas mor tok selv initiativ til å la meg treffe barna på sykehuset (ikke for å si "her er pappas nye kjæreste", men for at jeg skulle slippe å gjemme meg i korridorene hvis de kom mens jeg var der).

Etter to måneder på sykehuset fikk han dra hjem, men kun hvis han hadde noen til å ta vare på seg. Han, jeg og legene ble enige om at jeg skulle bo hos han, så vi ble samboere raskt og under ganske traumatiske omstendigheter.

Han var ikke istand til å være den pappaen han var tidligere. Han var svak og sliten, så jeg ble den som måtte ta meg av barna når de var på samvær.

Dette var absolutt ingen heldig situasjon, og barna var i perioder veldig i opprør mot meg, naturlig nok. Moren på sin side trengte avlastningen, så ting ble som de ble. Det tok tid, men vi har klart oss bra til tross for dette. Barna ble gradvis vant til meg, og etter 2-3 år hadde vi fått et nært og varmt forhold som varer fortsatt.

Hadde vi kunnet velge hadde vi selvsagt ikke gjort det på denne måten, men det jeg vil fram til er at det kan gå greit selv om ting skjer fort. I vårt tilfelle var det ekstra vanskelig fordi far var syk, vi var alle bekymret for han og det var ikke bra at jeg måtte ta rollen som stemor så fort. I tilfeller der far er frisk og oppegående sånn at den nye dama slipper å ta på seg oppdragerrollen tror jeg det kan gå veldig bra.

Mor har i slike saker veldig stor makt. Hvis hun er i overkant forståelsesfull overfor barna kan de oppfatte det som aksept for at deres motstand mot fars nye kjæreste er berettiget. Jeg tror derfor det vil være uklokt å la barna få bestemme at de ikke vil til far. Så lenge fars kjæreste ikke behandler dem dårlig så bør de dra til far som vanlig. Det er naturlig at de er skeptiske til å begynne med. Hun er jo en fremmed, en som gjør ting annerledes enn de er vant til osv. Barna kan sikkert slite med usikkerhet.

Jeg tror det beste dere kan gjøre er å snakke med barna (mor og far) om dette med å bli forelsket og ønske å være sammen så mye som mulig. Forklar dem at fars kjærlighet til dem ikke blir mindre av den grunn. Og bevisstgjør dem på at det tar tid før de vil føle seg vel sammen med den nye, fordi det er naturlig at det tar litt tid å bli kjent med nye mennesker.

Jeg har stor tro på å legge godsida til istedet for å fokusere på det som er vanskelig.

Linda

[Gjest Mie]

Dessverre ingenting man kan gjøre med slikt, unntatt å tenke at faren tar mere hensyn til egen situasjon og "behov" enn barna sine.

Min xmann bedro meg, ble fersket og fortsatt å lyge i månedsvis. Til slutt flyttet han rett fra meg og barna og inn til elskerinnen og hennes barn. Første helga ungene var hos sin far ble de presentert for en fix ferdig "ny" familie....

Lurt? Nei, jeg synes ikke det. Heller ikke barna. Men hvem bryr seg om det så lenge far får selvrealisert seg og svever på en rosa sky med sin 20 år yngre flamme.... Jeg kunne aldri ha gjort noe liknende!