noen som har funnet tilbake til hverandre igjen?

[AnonymBruker]

Det var veldig du lurte på dette da. Håper du å komme sammen med noen igjen?

Vi hadde ikke kontakt på veldig lenge. Han ringte meg

Takk for svar!

Ja jeg vet vel at det ikke er så lurt å håpe, bør vel heller fokusere på å komme meg videre. Men må innrømme at det hjelper litt på sorgen å høre din historie;) Jeg spør og graver sikkert mye nå, men gjorde du noe for å få han tilbake eller holdt du deg utenfor rekkevidde?

[Capricorn]

Takk for svar!

Ja jeg vet vel at det ikke er så lurt å håpe, bør vel heller fokusere på å komme meg videre. Men må innrømme at det hjelper litt på sorgen å høre din historie;) Jeg spør og graver sikkert mye nå, men gjorde du noe for å få han tilbake eller holdt du deg utenfor rekkevidde?

Jeg er av den stolte typen og hadde ikke ringt han for enhver pris. Var utilgjengelig så mye som mulig, men han visste nok at jeg hadde det vondt og savnet han.

Jeg gjorde vel ikke noe for å få han tilbake. Det var heller han som måtte jobbe for meg, men vi måtte begge gi og ta i den prossesen. Jeg satte visse kriterier og svelget samtidig noen kameler. Jeg innså at jeg både måtte og kunne leve med noen av de negative tinga hvis dette skulle gå. Tror nok at vi begge ble voksne i den kampen der

[AnonymBruker]

Jeg er av den stolte typen og hadde ikke ringt han for enhver pris. Var utilgjengelig så mye som mulig, men han visste nok at jeg hadde det vondt og savnet han.

Jeg gjorde vel ikke noe for å få han tilbake. Det var heller han som måtte jobbe for meg, men vi måtte begge gi og ta i den prossesen. Jeg satte visse kriterier og svelget samtidig noen kameler. Jeg innså at jeg både måtte og kunne leve med noen av de negative tinga hvis dette skulle gå. Tror nok at vi begge ble voksne i den kampen der

Skjønner.. Jeg er også veldig stolt, og holder meg langt unna. Var det sånn at du håpet han skulle komme tilbake, eller jobbet du for å komme deg videre? Synes det er vanskelig å se for meg et liv uten han, men jo lenger jeg håper jo verre blir det vel.

Nysgjerrigper ;-)

[Capricorn]

Skjønner.. Jeg er også veldig stolt, og holder meg langt unna. Var det sånn at du håpet han skulle komme tilbake, eller jobbet du for å komme deg videre? Synes det er vanskelig å se for meg et liv uten han, men jo lenger jeg håper jo verre blir det vel.

Nysgjerrigper ;-)

Jo, jeg håpet vi skulle finne tilbake til hverandre selv om jeg hadde fått det veldig på avstand da det skjedde. Jeg jobbet veldig for å komme videre og trodde egentlig det ikke ville skje en periode. Det var først når jeg begynte å miste håpet at jeg syns det var lettere å komme videre, men da ringte han

[AnonymBruker]

Jo, jeg håpet vi skulle finne tilbake til hverandre selv om jeg hadde fått det veldig på avstand da det skjedde. Jeg jobbet veldig for å komme videre og trodde egentlig det ikke ville skje en periode. Det var først når jeg begynte å miste håpet at jeg syns det var lettere å komme videre, men da ringte han

Ja jeg vet jeg må komme meg videre nå, og jobber mye med tankene om dagen! Ikke lett når fornuft og følelser ikke henger sammen..

Så han var sammen med en annen dame i mellomtiden? Hvordan taklet du å få vite dette etter bruddet? Jeg takler så dårlig tanken på han med en annen jente:-/ Har du noen råd og tips til hvordan man forholder seg til dette?

Tuuusen takk for svarene dine!:-)

[Capricorn]

Ja jeg vet jeg må komme meg videre nå, og jobber mye med tankene om dagen! Ikke lett når fornuft og følelser ikke henger sammen..

Så han var sammen med en annen dame i mellomtiden? Hvordan taklet du å få vite dette etter bruddet? Jeg takler så dårlig tanken på han med en annen jente:-/ Har du noen råd og tips til hvordan man forholder seg til dette?

Tuuusen takk for svarene dine!:-)

Jeg visste det før bruddet. Det var derfor det ble slutt. Det var helt jævlig å vite at han var sammen med henne etter vi flytta fra hverandre. Tror man skal lete lenge etter en sånn sorg fylt med så mye hat. Jeg taklet det svært dårlig i begynnelsen, men prøvde å være opptatt med venner og familie. Fant på mye som tok vekk oppmerksomheten min. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått om jeg hadde møtt dem på den tiden.

Jeg har tigitt og gått videre. Tenker ikke på det lenger, men det var en tøff start på forholdet den første tiden.

[AnonymBruker]

Jeg visste det før bruddet. Det var derfor det ble slutt. Det var helt jævlig å vite at han var sammen med henne etter vi flytta fra hverandre. Tror man skal lete lenge etter en sånn sorg fylt med så mye hat. Jeg taklet det svært dårlig i begynnelsen, men prøvde å være opptatt med venner og familie. Fant på mye som tok vekk oppmerksomheten min. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått om jeg hadde møtt dem på den tiden.

Jeg har tigitt og gått videre. Tenker ikke på det lenger, men det var en tøff start på forholdet den første tiden.

uff, det må ha vært en utrolig vanskelig periode!!! Jeg har en skikkelig nedtur nå. Føler meg så utrolig tåpelig som fortsatt går og håper. Hvorfor skal det være så vanskelig å komme seg videre??? Hjelp.. Orker snart ikke mer av dette..

[Gjest Minni]

uff, det må ha vært en utrolig vanskelig periode!!! Jeg har en skikkelig nedtur nå. Føler meg så utrolig tåpelig som fortsatt går og håper. Hvorfor skal det være så vanskelig å komme seg videre??? Hjelp.. Orker snart ikke mer av dette..

Jeg er i en slik situasjon nå, helt gruusomt. Ble slutt med eksen min og meg rundt 1. august, jeg som gjorde det slutt, men ser nå at det var heeelt feil, jeg vil være med han resten av livet. Vet ikke hva jeg skal gjøre, klarer ikke tanken på noen andre menn nå. Men han virker ikke så super interessert i å bli sammen igjen, han vil få ting på avstand, og han er vell redd for at jeg skal dra ifra han igjen kan jeg se for meg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si for å få han til å skjønne at jeg mener alvor?

[Drømmejenta85]

Yes! Vi er i en slik situasjon. Vi har funnet tilbake

Etter at jeg flyttet ut å bodde i en annen leilighet i ca et år. Vi har 2 barn sammen,han har virkelig jobbet hardt for å få meg tilbake. Å jeg er glad for det! Kunne ikke fått det bedre,så for oss hjalp den pause kjempe masse.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

I krig og kjærlighet er alt mulig, heter det. En hører jo stadig at folk finner tilbake til sine x-er. Men alt er jo veldig situasjonsbetinget. Har sett enkelte jenter som ringer, melder, gir gaver, og nærmest tigger om at x-en kan ta de tilbake (etter at han har slått opp) Og såpass vet eg - da vil han bare riste på hodet og tenke at det var bra han gjorde det slutt. Går en selvstendig videre derimot, tror eg sjangsen vil være langt større for en gjenforening. Dette tipset gir eg meg selv også Lykke til

[tom1986]

Ja, har noen venner som har funnet tilbake med en gang ekser.

Jeg tror det kommer som regel an på hvorfor bruddet kom første gangen. Hvis det skyldes f.eks. at den ene flytter vekk, den ene er for umoden, andre stressmomenter i livet etc så kan man finne tilbake. Er det derimot utroskap og at man generelt ikke går overens tviler jeg det er mulig.

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: 037b2...85c

[Flua]

Jeg og mannen var sammen i 3 år, han gjorde det slutt. Lang avstand var hovedgrunnen. Vi så ikke hverandre på 3 år. 3 vonde år... Så plutselig traff vi hverandre igjen, og nå har vi vært sammen i 25 år. Eller...22 da!

[AnonymBruker]

Jeg og mannen var sammen i 3 år, han gjorde det slutt. Lang avstand var hovedgrunnen. Vi så ikke hverandre på 3 år. 3 vonde år... Så plutselig traff vi hverandre igjen, og nå har vi vært sammen i 25 år. Eller...22 da!

Herregud, høres jo ganske fantastisk ut! Alt går virkelig an:-)

Anonymous poster hash: 037b2...85c

[Joppe80]

Mye trøst i lesingen her. Er i samme situasjon med kona, skjedde for et par uker siden. Gift i 5 år, 2 små barn (3-9). Samme story, hun sier hun har mistet følelsene for meg, trenger tid.

Jeg elsker henne så inderlig, de første dagene var jeg helt i koma, måtte sykmelde meg fra jobben, sov og spiste knapt. Nå går det noe bedre, men er desto mer sjalu. Jeg er veldig usikker på om hu har noe på gang med en annen eller ei, og det er det som spiser meg opp. Har konfrontert henne med det et par ganger (ja ikke lurt!) får da vite at det er sånn ting som det som får henne til å ikke like meg, og jeg får heller ikke noe svar på spørsmålet mitt.

Så nå har vi pause, eller separasjon heter det vell på fint. Vi ble enige om å dele en leilighet så barna kunne bo hjemme og vi kan ta dem 50/50.

Jeg er så redd for å miste henne helt! Jeg starter en ny uke nå i leiligheten alene mens hun har barna. Bør jeg la henne være totalt og ikke ta kontakt hele uka? Hvis ikke hva bør jeg si til henne for at det ikke skal virke falskt? Jeg er så dårlig på å lese sånne følelser kjenner jeg

Hva med når vi treffes rundt barna, skal jeg "late som" og bare være høflig og jatte med?

Jeg antar det ikke er noen fasit svar her, men det virker som endel av dere av det motsatte skjønn vet hva man bør og ikke bør gjøre i en slik periode. Jeg mottar alle råd med takk, hilsen er mann i samlivskrise som ikke har det godt, og er villig til å kjempe for å få fruen tilbake!

[tussi84]

Jeg traff han jeg er sammen med nå for 11 år siden. Vi var da sammen i 9 mnd da forholdet tok slutt. Selv da følte jeg at han var den rette for meg, men siden han dumpet meg så kunne jo ikke det stemme trodde jeg. Bruddet kom ut av det blå og var ikke forventet. Det tok meg lang tid å gå videre.

Jeg ble ettervært sammen med en annen en og det varte i 5 år. Selv om jeg elsket han her også var det på langt nær slik kjærlighet som jeg hadde følt for eksen. Men han og jeg var jo over og oss kunne det ikke bli. Så ble jeg singel igjen..

I 2013 leter jeg opp min eks kjæreste på Facebook og tanken min er egentlig bare å spørre han om han har det bra. Jeg sendte det til han og ærlig hadde jeg ikke forventet av han å få noe svar. Hadde heller ingen tanker om å skulle prøve å få han tilbake. Fortid er fortid og 9 år hadde gått siden vi så hverandre sist. Faktisk så svarte han og vi skrev fram og tilbake en stund. Kjemien mellom oss var der fortsatt. Vi bestemte hverandre for å møtes. Vi hadde ingen planer om at det skulle bli noe mer. Men etter første møte fant vi fort ut at vi elsket hverandre fortsatt.

Vi innledet vel en bli kjent fase på nytt og snakket om hva som gikk galt i det forholdet vi hadde hatt. En av grunnene til at det gikk skeis var at vi var unge og umodne av oss. En annen ting var at kommunikasjonen mellom oss hadde ikke Vært den beste. Mesteparten av forholdet bestod egentlig bare av sex også.

Vi ble sammen igjen etter ca 2 mnd hvor vi snakket mye sammen og oppførte oss som kjærester igjen. Vi har nå vært sammen i 2 år og vi flytter snart sammen. Vi har veldig god kjemi, kommuniserer godt, og har stort sett like verdier. Vi vet begge eller føler at vi både kommer til å få barn sammen og gifte oss ettervært. Nå er vi voksne. Jeg er så evig takknemlig for å ha denne mannen i mitt liv hver eneste dag. Han gjør hverdagen min lysere og respekterer meg for den jeg er.

[Engel]

Tar denne tråden frem igjen jeg. Siden jeg er i situasjonen nå hvor jeg og "x-en" går en ekstra runde for å se om vi skal prøve på nytt, eller om vi skal ta ut skilsmisse når vi nå snart har vært offisielt separert i et år. Vil gjerne høre arfaringer fra andre. Vil så gjerne at vi skal få dette til å fungere, men er fryktelig usikker på om det er lurt å gå inn i det på nytt. Om vi bare ender med et nytt brudd...

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon og er den som også håper på å finne tilbake til hverandre. 

For 3 år siden ble vi enige om separere oss. Jeg trengte å finne tilbake til meg selv og håpet allerede da at vi kunne finne tilbake til hverandre. Jeg trengte bare tid og skrev under på papirene.

jeg flyttet ut og vi var gode venner. 

Kommunikasjonen mellom oss var blitt bedre og det virket som han strålte. Men så ble det stille.

Jeg begynte å mistenke. Og spurte venner litt om ham, og fikk da bekreftelse på at han hadde funnet seg en ny.

jeg ble så knust og sint, følte sviket! 

Vi er skilt i dag og jeg er over det som skjedde. Jeg har vært på date med andre siden den gangen.

likevel håper jeg på en dag at vi skal finne tilbake til hverandre. Han er fremdeles sammen med henne.

Det er vanskelig. Det var ikke det jeg så for meg skulle skje. Jeg tenker mye tilbake og angrer på at jeg skrev under, vi burde løst dette på en annen måte. 

 

Anonymkode: c47e5...23b

[Dr. A. Kula]

I siste A-magasinet handler Frode Thuen sin spalte nettopp om å finne tilbake igjen. Artikkelen finner du her, men det er bak betalingsmur. Vær likevel obs på at du kan ha tilgang gjennom annet abonnement enn Aftenposten, da A-magasinet er et felles blad for flere regionsaviser.

[Engel]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon og er den som også håper på å finne tilbake til hverandre. 

For 3 år siden ble vi enige om separere oss. Jeg trengte å finne tilbake til meg selv og håpet allerede da at vi kunne finne tilbake til hverandre. Jeg trengte bare tid og skrev under på papirene.

jeg flyttet ut og vi var gode venner. 

Kommunikasjonen mellom oss var blitt bedre og det virket som han strålte. Men så ble det stille.

Jeg begynte å mistenke. Og spurte venner litt om ham, og fikk da bekreftelse på at han hadde funnet seg en ny.

jeg ble så knust og sint, følte sviket! 

Vi er skilt i dag og jeg er over det som skjedde. Jeg har vært på date med andre siden den gangen.

likevel håper jeg på en dag at vi skal finne tilbake til hverandre. Han er fremdeles sammen med henne.

Det er vanskelig. Det var ikke det jeg så for meg skulle skje. Jeg tenker mye tilbake og angrer på at jeg skrev under, vi burde løst dette på en annen måte. 

 

Anonymkode: c47e5...23b

Det hjelper ikke å ikke skrive under heller, den andre parten kan fint få gjennomført både seperasjon og skilsmisse selv om en part ikke er enig.

Jeg ønsket ikke seperasjon, derimot kjempet jeg fortvilet for at vi skulle gå til terapi og få hjelp. Men der og da nektet han å snakke eller gjøre noe som helst. Fikk bare beskjed om at han var fullstendig ferdig med meg. Jeg hadde ikke noe valg i det hele tatt, det var bare å bli med og prøve å gjøre det beste ut av det for barna. I tillegg dro han inn ei ny dame midt i bruddet, så det var veldig vondt og vanskelig. Selv om både jeg og alle rundt så hvor håpløst DET forholdet var, og skjønte at det ikke kom til å bli varig (men han var jo blind og døv for alt). Men det at han oppførte seg som en komplett egoist i den tiden gjorde også at jeg ganske raskt bestemte meg for at det var bare å glemme det som har vært å komme seg videre. Så under sterk tvil begynte jeg å date litt 6-7 mnd etter bruddet. Og det fortalte jeg til x-en. Samtidig forsvant den nye dama ut av livet hans, mer eller mindre i alle fall. Og plutselig kom det hint om at han kanskje angret litt på bruddet. Og det kom en del kommentarer som viste at han ikke syns det var greit at jeg datet. Dette gjorde etter hvert ting vanskelig for meg, og jeg fant ut at jeg ikke kunne innlede noe nytt uten å få ryddet opp i det gamle. Så jeg avsluttet datinga. Samtidig var x-en veldig aktiv på nettdating. Så jeg ble egentlig bare fedup av hele fyren. Men samarbeidet oss i mellom ble gradvis bedre. Men det kom ingen flere tegn på at han ønsker noe mer. Og etter et par månder fant jeg ut at nå må jeg bare bli ferdig med alt, så jeg ba han om et klart svar. Enten er vi helt ferdige, og da må han la meg gå videre uten å bry seg med det, eller vi gjør et forsøk for å se om det er mulig å redde vårt forhold. Det førte overraskende nok til at vi nå holder på med "avklaringssamtaler" hos terapeut på Familievernkontoret nå. Og akkurat nå har det virket som vi begge går mot at vi ønskjer å prøve på nytt. Men jeg er så usikker på om jeg tør. Om jeg kan stole på han etter alt dette. Eller om det bare er det at han har problemer med å se meg gå videre (kanskje før han) som gjør at han går denne runden. Derfor skulle jeg gjerne hatt andres erfaringer med dette.