kazcade Skrevet 19. mai 2010 #1 Skrevet 19. mai 2010 Jeg har mistrivdes veldig i jobben min over lengre tid. Har hele tiden de siste to årene syntes det har vært vanskelig, men føler at jeg mangler noen å snakke med om dette og få råd om hvordan ting bør takles. Fra familien min får jeg hele tiden høre at "du må fortsette i jobben, det tar minst 4 år før en kan si om en trives" og "du er så heldig som har den jobben". Det er frustrerende, omtrent som å fortelle en som har mistet ene benet i en bilulykke hvor utrolig heldig han var. Kunne jo fort gått værre ja, men det kunne jo også gått mye bedre.... De siste årene har mistrivselen sakte men sikkert ført til usikkerhet, stress, lav selvtillit og mer alvorlige plager som en periode depresjon og angst (som jeg fremdeles jobber med) og problemer med søvn.Fordi alle hele tiden har vært så opptatt av å fortelle meg hvor heldig jeg er som har denne jobben og hvilket økonomisk helvete jeg kommer til å ende opp i dersom jeg slutter har det vært vanskelig å faktisk komme til å si opp! Snålt, men hver gang jeg nesten klarer å sende inn den fordømte oppsigelsen blir jeg skikkelig engstelig deprimert og redd! Nå har jeg kommet så langt at jeg har søkt på studier fra høsten av. Jeg har mastergrad fra før, og den nye utdanningen vil føre til at jeg sannsynligvis vil få lavere lønn i ny stilling etter hvert. Nok et punkt som blir brakt på bane ofte! Jeg har få venner i området som ikke er tilknyttet jobben, og de som er arbeidskollegaer synes jeg ikke jeg kan snakke med, de elsker arbeidsplassen sin og har liten forståelse for kollegaer som ønsker å slutte. Men nå får det briste eller bære, enten blir det studier eller ny jobb fra høsten av, nok får være nok.....Jeg kan jo ikke bare kaste bort halve livet (og spesielt nå mens jeg fortsatt er ung og mobil )på et sted og en jobb som ødelegger helsa mi. Nå pakker jeg samboer og katt under armen, selger huset, og satser på en ny og bedre start Ahhh, myyye bedre med en gang, det hjalp bare å få sagt det!
Fantomina Skrevet 19. mai 2010 #3 Skrevet 19. mai 2010 (endret) - Endret 29. oktober 2015 av Fantomina
lillemia Skrevet 19. mai 2010 #4 Skrevet 19. mai 2010 Det er mye viktigere å trives enn å tjene godt. Dessuten skal det godt gjøres å tjene såpass dårlig at man ikke klarer å leve et helt ok liv (hvertfall her i Norge). Syns det er tøft av deg å satse på nytt, og ønsker deg lykke til!
Thunderbat Skrevet 19. mai 2010 #6 Skrevet 19. mai 2010 Flott du tar et oppgjør med det som gjør at du ikke trives. Lykke til videre!
kazcade Skrevet 20. mai 2010 Forfatter #7 Skrevet 20. mai 2010 Takk Det var bare nødvendig å få det ut, og deilig å for en gangs skyld ikke få tilbakemeldingen "men kjære vene, HVA er det du tenker på!"
Caramela Skrevet 21. mai 2010 #8 Skrevet 21. mai 2010 Det er lov å velge hva man selv vil gjøre med sitt eget liv. Gratulerer deg med å tørre å ta steget fullt ut, og ønsker deg lykke til med utdanning, og en bedre yrkesfremtid
Gjest Katee Skrevet 21. mai 2010 #9 Skrevet 21. mai 2010 Heller 'fattig' og lykkelig enn rik og miserabel, sier nå jeg. Trivsel på jobb er viktigere for meg enn lønnen. Du er tøff som har tatt steget og vurderer å si opp. Familien din kan si hva de vil, men det er ditt liv og ditt valg! Stå på! Og lykke til!
Gjest AnonymBruker Skrevet 21. mai 2010 #10 Skrevet 21. mai 2010 Jeg har mistrivdes veldig i jobben min over lengre tid. Har hele tiden de siste to årene syntes det har vært vanskelig, men føler at jeg mangler noen å snakke med om dette og få råd om hvordan ting bør takles. Fra familien min får jeg hele tiden høre at "du må fortsette i jobben, det tar minst 4 år før en kan si om en trives" og "du er så heldig som har den jobben". Det tar da overhode ikke 4 år å finne ut om man trives i en jobb. Gjør det du mener er best for deg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå