Karakterer

[hysteria]

Hei,

hva regner dere som gode karakterer på høyskolenivå? Når blir dere fornøyde og når blir dere skuffa? Jeg regner med det har noe å gjøre med forutsetningene til hver enkelt å gjøre, men det virker av og til som om folk både blir glade for en D og skuffa for en B... Hva synes dere? Og hvor viktig er karakterene når man skal søke jobb, som for eksempel førskolelærer? Det er vel ikke dårlig å ha mange B-er? Kan føles slik noen ganger...

[attegløyma]

Paa min master har eg fleire A'ar enn B'ar, og kun ein C. Fekk ikkje nokon interessante jobbar uansett. ALT handlar om kven du kjenner. Alt... Eg endte opp med aa gjere ei doktorgrad (held paa no), og satsar paa interessante jobbar etterpaa.

[hysteria]

Men du er vel fornøyd selv? Jeg lurer på det også... når er man fornøyd selv. En B må vel være bra nok?

[Gjest mari kontrari]

Det jeg har merket meg ut i fra en liten gruppe mennesker spredd over diverse fag er følgende:

Det virker som de som går på høyskolen oftere får A i fag enn vi som går på universitetet. De fleste av oss er fornøyd med en B, mens en C er litt surt for mange (meg selv inkludert), samtidig som vi sier at "C er jo egentlig bra, det er bra nok til å komme inn der og der, etc". På masternivå er man mer ivrig etter A'en, men den kommer gjerne først på masteroppgaven, som jeg vet om et par klarte. På masteroppgaven er C ganske kjipt.

Det virker også som det er mer enten eller på realfag - flere a'er og flere neste-stryk, mens det er vanskelig å finne det "lille ekstra" utover bare å kunne pensum som kanskje må til i samfunnsfag, orginal drøfting etc. Samtidig er det vanskelig å stryke siden man som regel kan noe om emnet og kan vinkle mer fritt.

Vet ikke om dette svart på spørsmålet ditt akkurat, men det er i hvertfall litt tanker rundt karakterer og slikt.

Selv syns jeg et B-snitt er bra, det er ikke mange som får A på mitt fag!

[Thunderbat]

Vel, jeg går siste året på førskolelærerlinja nå, og på mitt kull er det veldig individuelt på hva de jeg studerer sammen med ser på som bra. Har noen som absolutt ikke vil ha dårligere enn B, og andre som er fornøyde med bare C og D.

Selv har jeg hatt som mål å aldri ha dårligere enn C i noe fag sammenlagt, men helst A eller B. Og det målet har jeg klart. Når jeg holdt på å søke jobb, fikk jeg jobb på 4 av 4 intervju. Og da viste jeg bare frem mine karakterer på en av plassene.

[attegløyma]

Eg tok master i policy-typisk sv greie, og fekk A paa masteren. Fekk likevel ingen relevant jobb i Norge. Kusina mi fekk C paa ein like obscure master, og fekk kremjobb, saa ALT HANDLE OM NETTVERK!! Ka du syns om din karakter er irrelevant, saa lenge det du kjenner folk, eller ikkje... Eg har som sagt toppkarakterar, kom inn paa eit superuniversitet internasjonalt paa PhD. Alt handle om nettverk, saa bruk tid paa det. Tru meg!!

[Gjest CookieMonster]

Jeg er fornøyd med B og A. Får jeg C tar jeg som regel eksamen om igjen, men det varierer etter hvor "viktig" faget er.

[Gjest Anjelika]

Kommer an på. Har man ikke lest så er C toppen, har man lest mye så kan B være surt.

Men generelt så er A og B noe jeg blir fornøyd med og C er ikke noe å hoppe i taket for men ikke til å grine av heller.

Som attegløyma så har jeg en ubrukelig master uansett, så jeg tenker også på doktorgrad. Som forøvrig er den eneste stillingen hvor høye karakterer har litt å si. Ellers så har vel de fleste jeg kjenner fått jobb uten å vise et vitnemål engang.

[Hinata]

Jeg går på sivilingeniør og jeg syns C er en helt ok karakter, en D er surt, men jeg tviler på at jeg gidder å ta opp faget for å forbedre karakteren. Det er jo ikke akkurat vanskelig å få seg jobb som nyutdannet sivilingeniør, og siden vi må ha relevant sommerjobb i løpet av studietiden så bygger man nettverk på den måten.

[Gjest AnonymBruker]

Det kommer nok mye an på utdanningen om en trenger gode karakterer eller ikke eller om det er vanskelig å få seg jobb. Så lenge en har rundt middels karakterer vil jeg egentlig tro en stiller bra dersom det er bruk for din kompetanse. I jobber hvor det er færre stillinger og mer snakk om nettverk, er jeg enig med Attegløyma (i noen slike bransjer hjelper det nesten ikke med nettverk en gang, jeg har en bekjent som kjenner flere forlags- og tidsskriftredaktører, minst én minister osv, som har slitt lenge med å få mer enn 10% her og 20% der...). Jeg tror heller ikke de som ansetter er spesielt opptatt av om man har A eller C så lenge en på jobbintervju viser at en har tilstrekkelig forståelse og kunnskap og fungerer ok sosialt. Men i spesielt kunnskapsintensive jobber er det nok annerledes. Og om en har mest D-er og E-er vil nok arbeidsgiver være mer interessert i å finne ut om du faktisk har kunnskapen som trengs.

[Tarindrelle]

For min del er det forskjellig kva for karakterar eg vert nøgd med. Eg veit t.d at eg syns programmering er vanskeleg, og då vert eg kjempe glad om eg får C eller B i karakter der. I andre fag som eg ikkje har problem med, kan eg bli kjempeskuffa over å få C eller B :gjeiper:

[Anglofil]

Kommer an på vanskeligheten av faget og hvor godt jeg liker faget. I fag jeg liker godt vil jeg helst ha A eller B, men det har hendt jeg har vært fornøyd med E også, som f.eks da jeg hadde muntligeksamen i naturfag og fikk E. Jeg hater muntligeksamen, jeg blir skikkelig dårlig, så at jeg i det hele tatt sto er jeg sjeleglad for. Vi hadde i det tilfellet i tillegg en stor skriftlig hjemmeeksamen som jeg fikk B på, så samlet sett så slapp jeg å få en altfor ille karakter. Det kommer med andre ord på situasjonen og faget.

Mvh Yvonne

[Merriman]

Eg tok master i policy-typisk sv greie, og fekk A paa masteren. Fekk likevel ingen relevant jobb i Norge. Kusina mi fekk C paa ein like obscure master, og fekk kremjobb, saa ALT HANDLE OM NETTVERK!! Ka du syns om din karakter er irrelevant, saa lenge det du kjenner folk, eller ikkje... Eg har som sagt toppkarakterar, kom inn paa eit superuniversitet internasjonalt paa PhD. Alt handle om nettverk, saa bruk tid paa det. Tru meg!!

Så smart av kusina di å bygge opp et nettverk i løpet av utdannelsen

[attegløyma]

Smart av kusina mi å ha ein norsk veileder som anbefalte ho til ein jobb trur eg vi seier

[Gjest Bond]

Er nok ferdig med studiene der jeg kan få karakter, men jeg ble ikke særlig gla for noe under det beste, men jeg har sånn generelt urealistiske forventninger.

Vel ikke helt, gjennom 6 år med studier fikk jeg noen B-er og én C. Men man blir fort bortskjemt å få A-er, så jeg syntes at B var surt nok.

Hvor mye karakterene har å si er veldig avhengig av hva du skal jobbe med, som flere har nevnt. Nettverket har selvfølgelig mye å si, men det skader aldri å ha gode karakter i tillegg.

Man kan jo gjerne tenke at karakterene ikke har noe å si, men i det store og det hele er de jo en resultat av dine studier - så på en eller annen måte viser de noe om faglig kompetanse og kanskje noe om personligheten og pågangsmoten.

(Og jeg sier ikke at alle som har fått en C eller D ikke har pågangsmot, men om man bare har D-er og E-er, lurer jeg litt på om man da har valgt helt feil fag, eller bare orker ikke å gjøre en innsats i det hele tatt).

Ser egentlig ikke noe grunn hvorfor man ikke skal sikte mot de beste karakterene - om man liker faget man driver med, burde jo målet være å gjøre det bra?

(og da kan jo man diskutere hva man mener med 'bra', men jeg er kravstor )

Endret 20. mai 2010 av Bond

[Anglofil]

Man kan jo gjerne tenke at karakterene ikke har noe å si, men i det store og det hele er de jo en resultat av dine studier - så på en eller annen måte viser de noe om faglig kompetanse og kanskje noe om personligheten og pågangsmoten.

Ja, absolutt, det er nettopp det, karakterene er et resultat av dine studier, og ikke nødvendigvis faglig kompetanse og pågangsmot. Jeg har nemlig selv smertlig erfare dette, og jeg kjenner jeg blir ganske provosert av hva du skriver her. Karaktenene sier nemlig overhodet ingenting om hvordan studiet er lagt opp.

(Og jeg sier ikke at alle som har fått en C eller D ikke har pågangsmot, men om man bare har D-er og E-er, lurer jeg litt på om man da har valgt helt feil fag, eller bare orker ikke å gjøre en innsats i det hele tatt).

Ser egentlig ikke noe grunn hvorfor man ikke skal sikte mot de beste karakterene - om man liker faget man driver med, burde jo målet være å gjøre det bra?

(og da kan jo man diskutere hva man mener med 'bra', men jeg er kravstor )

Ja, man vil veldig gjerne ha gode karakterer, men noen ganger så er det slik at det faktisk nesten ikke er mulig. Eller, det er kanskje mulig, om man overhodet ikke ønsker sosialt liv, og skal lese like mye som døgnet har timer.

Av mine første to år som jeg var student (på mine første studier) hadde jeg 22 eksamener. I tillegg var det minst 2-3 innleveringer i hvert fag (jeg hadde da mellom 4-5 forskjellige fag hvert semester). Og da blir det et stort problem, når fagene spriker fra alt fra matte til norsk. Jeg innrømmer gladelig at bare det å holde hodet over vannet var en stor prøvelse - og jeg gikk på en del smeller. Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg også strøk i mange fag, i likhet med flere andre, men som regel klarte jeg meg ganske greit når jeg måtte ta de opp igjen. I tillegg til nevnte innleveringer og eksamener, hadde vi også innleveringer og eksamen i fag vi ikke fikk studiepoeng for (vi måtte ha det, selv om vi protesterte ganske villt på dette).

Og i tillegg til dette kom praksis. Jeg har aldri overhodet vært så sliten på de to årene, og jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er stolt over den E'en jeg fikk i matte muntlig, for det var mye et resultat at jeg var vanvittig sliten, mistrivdes noe helt forferdelig med studiene (men vi hadde ikke mulighet til å bytte de to første årene dessverre) og måtte prioritere alt på en gang. Å ta opp igjen den eksamen er uaktuelt, jeg hater muntligeksamener, og det er noe jeg omtrent alltid gjør dårlig på, med mindre det er et fag jeg har stor interesse for.

I dag er ikke den utdanningen lagt opp slik, og det er en grunn til det. Men før noen dømmer meg for mine karakterer, som spriker fra alt til A'er til E'er, vil jeg at man skal være en smule forsiktig. Man har ingen forutsetninger for å vite hva som er bakgrunnen for en E, og jeg blir ganske matt av en slik arrogant holdning om at

om man bare har D-er og E-er, lurer jeg litt på om man da har valgt helt feil fag, eller bare orker ikke å gjøre en innsats i det hele tatt

. Vel, jeg har kun D og E i det ene faget. Betyr det at jeg dum? Nei, selvsagt ikke, men når 6 eksamener er lagt opp samtidig på 10 dagers mellomrom, og man egentlig bare føler at man leser fra én eksamen til den neste, så forventer man kanskje ikke mer av seg selv. Man forventer bare å stå.

Og for å si det slik, jeg hadde ganske bra karakterer på både ungdomsskolen og videregående, og det var et stort sjokk (og sorg i begynnelsen) å innse at jeg overhodet ikke hadde mulighet eller ressurser til å gjøre det like godt som før.

Skal sies, da jeg tredjeåret fikk konsentrere meg om to fag, så spratt karakterene til A'er og B'er jevnt over, noe som igjen viser at jeg endelig fikk tid til å konsetrere meg om fagene.

Så man skal være svært forsiktig før man setter folk i bås. Det er nemlig ikke så enkelt som man alltid kan fremstille det som.

Mvh Yvonne

Endret 20. mai 2010 av Yvonne

[Gjest AnonymBruker]

Ingen får A her jeg studerer. Ja, i matte og statistikk fag der det er enten rett eller galt er det noen A, men i ALLE andre fag er det sjelden A. Læreren har sagt ingen skal forvente å få A, siden det kreves ekstremt mye, og at man kan sikte på B.

Jeg er fornøyd med C og D! =)

[snusmumriken]

Ingen får A her jeg studerer. Ja, i matte og statistikk fag der det er enten rett eller galt er det noen A, men i ALLE andre fag er det sjelden A. Læreren har sagt ingen skal forvente å få A, siden det kreves ekstremt mye, og at man kan sikte på B.

Jeg er fornøyd med C og D! =)

hurra for deg nå trodde jeg det bare meg som ikke fikk Aer...Hos oss er det noen fag ganske enkelt INGEN får A i, resten får ekstremt få A. Siden jeg har et liv utenfor skolen også er målet B!

Hva slags fag er det folk går for å få så mange A-er?

[Gjest SmallTalk]

Ingen får A her jeg studerer. Ja, i matte og statistikk fag der det er enten rett eller galt er det noen A, men i ALLE andre fag er det sjelden A. Læreren har sagt ingen skal forvente å få A, siden det kreves ekstremt mye, og at man kan sikte på B.

Jeg er fornøyd med C og D! =)

Her hvor jeg går er A'er mangelvare, og det har vært en del eksamener hvor høyeste karakter har vært C. Ikke fordi vi nødvendigvis er dårlige, men fordi en del forelesere har umenneskelige krav og fordi pensum ikke nødvendigvis samsvarer med det en ekstern sensor mener er riktig svar på en oppgave.

[Gjest Lizzette]

På journalistutdanninga hadde jeg omtrent kun A'er, og ble veldig skuffa over den ene B'en jeg fikk. I ettertid har jeg tatt vanskelige, matematiske fag som ikke er min sterke side. Jeg har da vært superfornøyd med B. Jeg ønsker ikke å ha dårligere karakterer enn B, ettersom dette fra gammelt av er såkalt laud.