Gjest Kira Skrevet 21. september 2003 #21 Skrevet 21. september 2003 3? Au, nei takk. Det blir ett mas mer fra ungen. En munn til å mette, en til å ta vare på. Og får du en sønn til, f.eks blir det bare bråk. Eller ei jente til, blir det bare krangling. - Kira med litt erfaring
punkyB Skrevet 21. september 2003 #22 Skrevet 21. september 2003 Tenk om du hadde fått en unge som ikke ville gifte seg feks.!! :o :o
Gjest Anonymous Skrevet 21. september 2003 #23 Skrevet 21. september 2003 Kan dere være så inderlig greie å gi meg masse gode grunner for å være enig med han...?? Dere må antakelig ha ny bil, type stor, og kanskje to nye førerkort... Om dere ikke må kjøpe buss, så må dere i alle fall ha en nyere bil med trepunktsbelter på alle plassene bak. Hvis ikke blir det vanskelig å sikre alle ungene godt.
Gjest Anonymous Skrevet 21. september 2003 #24 Skrevet 21. september 2003 En ting til (og nå er jeg veldig seriøs): Dere har ett barn hver, på hver deres kant. Ungene deres har sikkert faste helger hos sine andre foreldre? I så fall vil dere miste et gode dersom dere får et barn til sammen: Tid til å være voksen sammen med din kjære, uten barn. Slik dere har det i dag har dere en mulighet til å kunne ta vare på kjæresteforholdet som alle heltidsforeldre misunner dere.
Gjest Qlio Skrevet 21. september 2003 #25 Skrevet 21. september 2003 Minstemann hos dere klarer seg mer og mer selv nå, mer frihet for deg (og samboer, snart mann) er realistisk. Eldstejenta er enda mer selvhjulpen, og prodsuerer sikkert mer enn nok skittentøy (siden hun er jente). Du trenger vel ikke mer skittentøy, utgifter, bekymring om barnehageplass, nedgulpa klær, tilvenning av tran, bleie-avtale på Kiwi og våkenetter? Når trangen blir for stor, kommer du ned og henter Ida. Kos deg med henne, og lever henne tilbake til meg når hun skriker. Da kan du gå opp til ditt rene hjem, med veloppdragne barn og la mannen din kose seg med kroppen din som er akkuratt passe stor.
Gjest Tristessa Skrevet 21. september 2003 #27 Skrevet 21. september 2003 Barn er skumle. Snakker av erfaring, var (og er til tider) barn selv.
Gjest Anonymous Skrevet 22. september 2003 #28 Skrevet 22. september 2003 Nei nu er jeg skuffet...så mye drit dere finner på å si om barna?? Dere har joa til og med klart å skremme ei som enda ikke har fått noe barn... Greit barn krangler..de kaster opp...de er syke...de gir mange bekymringer...de gir deg såre bryster...de "ødelegger" kroppen din...holder deg våken om natten...og alt dette er bare når de er små barn... bare vent til de begynner i barnehage..det er da smådjevelene virkelig slipper løs! Alt barna gjør er å krangle,krangle,slå,lugge og krangle...de er utspekulerte og står gjerne allerede da i en gruppe og slår/sparker en stakkars unge som ligger på bakken og gråter.... Og etter barnehage så blir de småkrimminelle..alle blir det..eneste forskjeldene er at noen blir tatt for det...De vil ha tusen på tusen av kroner på klær, bøker osv osv sier de til deg...de bruker jo egentlig pengene på røyk og øl :x ,men det er du for naiv til å innse... Så blir de store ungdommer...ohh...endelig fred tenker du??? nope...der tok du bra feil...de flytter hjemmeifra...meeen... øl øl og mere øl...ja,det koster penger... MAAAAMMAAA!!! har du fem tusen å låne meg til husleie.strømregning osv osv... :x kom så vannvittig mange regninger denne måneden så har ikke mere penger...ene løgnen etter den andre... Er du heldig begynner de kanskje å forsørge seg selv innen de er en tredve,førti år... :D Ohwææ...ok..hva var poenget mitt igjen???? :-? :-? :-? :-? ehm...hmm.... noe positivt må det nu være med disse barna.... *tenke seg nøye om* Jo..nu kom det.... De er godheten selv! tenk tilbake til første gang du så barnene dine smile til deg..tok tak i håret ditt for å lugge deg litt...krøyp bortover gulvet..satt fatet med apagetti på hodet sitt og begynnte å le etterpå...sa mamma for første gang... tok sitt første skritt... :D tenk når de begeynner på skolen...deres første dag...hvor stor og stolte de er...hvor sjenerte og rødmende de er når de tar med sine første kjærester hjem... (bortsett fra jentene da...de skal jo tross alt være innesperret i en mørk kjeller til de er 25..ingen griser skal få se de søte uskyldige jentene) Når de kommer gråtende hjem og leter etter mor for å få trøst... Når de skal gifte seg.... Når en dag din sønn eller datter kommer til deg og forteller at du skal bli bestemor.... Når barna deres kommer på besøk og du sitter halvrynker og j** i en stol og kan såvidt holde deg fra å tisse i bleien din når du får barnebarnet ditt vel plasser i fanget ditt...og det ligger der og smiler til deg..... :D Men ville ventet på å bli gravid til etter bryllupet! du kommer til å nyte dagen din mye mer om du ikke trenger å tenke over hva du drikker og ikke drikker.... Håper dette kanskje hjalp litt???? Lykke til uansett... klæm
Gjest Tex Skrevet 22. september 2003 #29 Skrevet 22. september 2003 Ingen tvil om at den siste her gjorde inntrykk..... Forøvrig er begge barna biologisk mine, så mannen min har ingen biologiske barn. Jeg har ikke tenkt å bli gravid overhodet, jeg ville aldri finne på å "overtale" en mann som ikke har lyst. Men det hadde vært deilig å slippe å gå å ha lyst på bebis hele tiden..... Og tiåringen min maser hun også, mamma kan ikke jeg få en lillesøster?? Life is hard......
Gjest Anonymous Skrevet 22. september 2003 #30 Skrevet 22. september 2003 forrige gjest har vist missforstått innholdet i tråden litt.. og klart det er mye trøbbel med å ha barn!! og det skal man vel snakke om? dersom noen blir skremt av realitetet, så er det en bra ting at de blir skremt (mener nå jeg) jeg synes det å narre noen til å få barn ved å fortelle solskinnshistorier og skjule de tunge takene/stundene er utrolig feigt og ondskapsfult det å velge å ikke få barn er et legitimt og for mange et svært riktig valg jeg er såå drittlei at det ikke skal være "lov" til å si negative ting om det å få barn.. en sak har alltid to sider.. også denne.. og begge sider fortjener like stor oppmerksomhet.. hilsen svært frivillig barnløs jente 28 år (og nei; jeg kommer ikke til å ombestemme meg..! det blir som å si til en jente som er gravid; "du kommer nok til å ombestemme deg skal du se" )
Madame B Skrevet 22. september 2003 #31 Skrevet 22. september 2003 Babytiden! Den er slitsom, den! Det er i alle fall mitt argument for ikke å få flere barn for øyeblikket. Og tenk så mye mer fri du er med store barn som mer eller mindre greier seg selv. (Nå vet jeg jo ikke hvor gamle de er..)
Gjest Tex Skrevet 22. september 2003 #32 Skrevet 22. september 2003 De vi har fra før er seks og ti..... Og jeg har så lyst på en liten tass, alle jeg kjenner får baby om dagen, ikke jeg... :cry:
Kaktus Skrevet 25. september 2003 #33 Skrevet 25. september 2003 Det viktigste blir vel da og spørre deg selv om du vil ha barn fordi du har lyst på en baby (babyer blir jo fort store), eller om du virkelig har lyst på et individ til i familien - med de gledene og problemene det medfører.
Gjest Tex Skrevet 25. september 2003 #34 Skrevet 25. september 2003 ...ikke sant, og det er det som holde meg på "rett" side her.... Jeg har lyst på svangerskap, fødsel og babytid...... Jeg har nok store barn ........ :oops: ..som jeg selvsagt elsker over alt på jord!!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå