Raserianfall

[Gjest AnonymBruker]

Vi har en datter på snart 3 år. I det siste har hun begynt å få voldsomme raserianfall. Jeg kan ta et hun hadde idag som eksempel. Vi skulle dra i barnehagen, men pga at hun hadde fått pålegg utover rundt munnen så sa jeg at hun måtte tørke munnen sin først. Dette nektet hun. Da sa jeg at jeg skulle telle til 3 og da ble det timeout hvis hun fortsatt ikke ville. (hun er vant til dette for vi bruker å praktisere timeout). Hun ville fortsatt ikke tørkes så jeg satte henne på en stol i gangen, og sa hun måtte sitte til hun ville tørke seg.

Vanligvis fungerer dette fint. Hun sitter en liten stund, så spør jeg om hun er klar til å ... nå, og etter maks noen minutter så går hun med på å gjøre det hun ikke hadde lyst til. Idag derimot satt hun å hylte og skrek og dunket i veggen og jeg vet ikke alt. Jeg spurte henne flere ganger om hun ikke var klar til å tørke munnen, men hver gang vrælte hun nei. Hun prøvde flere ganger å gå ned fra stolen, og jeg satte henne da opp igjen. Kom jeg nær henne og forsøkte å forklare/snakke med henne slo hun meg eller lignende. Jeg ble mer og mer irritert og lei meg, men forsøkte å holde maska. Etter en halvtime (!!!!) ga hun seg, og jeg fikk tørke munnen hennes. Da var hun helt utslitt stakkar, og jeg lot henne få hvile litt før vi dro i barnehagen.

Hun var i godt humør i bilen til barnehagen og sånn.. Synes det er så vanskelig å håndtere sånne situasjoner. Og det begynner å bli en del av dem. Får dårlig samvittighet, og føler jeg håndterer det feil. Men hva skulle jeg gjort? Hadde jeg latt henne gå ned fra stolen ville det vært å avbryte timouten og da lærer jo hun at så lenge hun hyler høyt og lenge nok så får hun det som hun vil.. Hadde jeg bare tørka henne uten hennes "tillatelse" så ville hun blitt enda mer sint..

I dag var jo et unntak, jeg leser til eksamen så bestemmer selv når jeg drar om morgenen. Men vanlige morgener har vi jo ikke tid til å holde på så lenge. Ville jo blitt en time forsinka hvis jeg skulle rekke noe..

Noen som har tips/erfaringer? Trenger råd..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde bare holdt henne fast og tørket henne. Da hadde anfallet gått mye fortere over. Sånn som du gjorde det utviklet det seg til en maktkamp som en 3-åring ikke er moden nok til å takle.

[Gjest enois]

Jeg hadde gitt en sjanse, så hadde jeg holdt fast og tørket uansett hvor mye hyling det hadde blitt.

Hadde etterpå forklart så godt jeg kunne (mest sannsynlig mens barnet fortsatt hylte og vrælte verre enn noengang) at når jeg sier vi MÅ vaske oss rundt munnen før vi går ut, så gjør vi det. Det finnes ikke unntak fra den regelen, og sånn er det bare.

Så hadde jeg latt henne gråte seg ferdig, og tatt samme omgangen igjen neste gang

[Disturbed]

Jeg hadde bare holdt henne fast og tørket henne. Da hadde anfallet gått mye fortere over. Sånn som du gjorde det utviklet det seg til en maktkamp som en 3-åring ikke er moden nok til å takle.

Det ville jeg også gjort! Det enkleste er ofte det beste, også i barneoppdragelsen...

Og så er det noe som heter "pick your fights..."; velg dine kamper med omhu. Når er det viktig å stå på krava, og når er det mest hensiktsmessig å la det fare...

Ikke det at jeg mener at barn skal rusle rundt med mat utover ansiktet som en regel, men jeg hadde muligens ikke hengt meg videre opp i pålegg rundt munnen akkurat der og da. Hun var jo sikkert klar for å dra i barnehagen, ikke å tørke/vaske munnen. De er små mennesker og kan bli satt ut av sånne små, "ubetydelige" ting.

Så hadde dette vært den yngste av mine døtre, hadde jeg muligens gitt blanke i pålegg utover ansiktet i den situasjonen. Hun var en sånn en som kunne tilte for slikt, og jeg ble svært selektiv på når jeg syntes det var hensiktsmessig å ta en konflikt. Antagelig ville det være vel så lurt å påpeke det etter å ha kommet inn i barnehagen: "skal vi gå å vaske ansiktet litt før du går inn til vennene dine; se i speilet: du har jo rester av frokosten din utover munnen" sagt på en nøytral måte. Så fikk hun se det selv, og lærte etterhvert selv å vurdere tørk eller ikke tørk.

Men som sagt, jeg kunne like gjerne ha valgt å "tvangstørke" uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Så hadde kanskje ungen hylt, og jeg vært like blid... og forklart det i enkle ordelag uten rom for diskusjon når ungen hadde roet seg.

[ferdig]

time out er greit det, men ikke til alt du vil en unge skal gjøre.

hvorfor ikke bare hente en klut og tørke hu, uten noen diskusjon osv?

synes personlig time out blir misbrukt mye av foreldre rundt om, en unge må lære og ta valg, ikke presses til og ta de valgene du vil den skal ta. Noen valg må vi voksne ta så klart, men når jeg hører folk si de tar time out pga tørking av munnen, barnet vil ha på joggesko mens mor mener støvler, mor mener bukse mens barnet mener kjole osv osv så blir jeg lit skremt. Hvordan skal du lære barnet selvstendighet om du presser frem din egen vilje hele tiden? hva gjør du når barnet oppdager at det er samme straffen får ikke å tørke munnen som får og slå lillebror? hvor skal barnet lære konflikthåndtering når enhvær konflikt vinner du på og bruke stolen isteden for å vinne med ord som har en mening? (nei, jeg mener ikke TS, men generelt)....

nei, som Disturbed sier, "pick your fights..." og ikke misbruk et system som kan hjelpe deg mye i alvårlige fighter med ditt barn om noen år..

folk mener folk som slår barna sinne mangler værktøy i kassa si, jeg vil påstå at de som bruker time out til alle små diskusjoner jaggu mangler mye værktøy de også. time out er genialt når det virkelig gjelder og du er cm fra og kaste ungen i veggen, men det kan ikke misbrukes, da mister det både virkning og mening.

[Krummelure]

Still henne overfor et enkelt valg. Vil DU tørke deg rundt munnen, eller skal JEG tørke deg rundt munnen. Da har hun muligheten til å velge, og du får det uansett som du ønsker.

[ferdig]

Still henne overfor et enkelt valg. Vil DU tørke deg rundt munnen, eller skal JEG tørke deg rundt munnen. Da har hun muligheten til å velge, og du får det uansett som du ønsker.

[Gjest mum]

Still henne overfor et enkelt valg. Vil DU tørke deg rundt munnen, eller skal JEG tørke deg rundt munnen. Da har hun muligheten til å velge, og du får det uansett som du ønsker.

Signerer denne. Har løst mange problem med dette.

Feks, isteden for

- "Hva skal du ha på brødskiva?" spør jeg

"Vil du ha hvitost eller leverpostei"

- "Vil du ha den røde buksa eller den grønne buksa? (Ikke "Hva vil du ha på deg i dag?")

- "Vil du vaske fingrene i den lille vasken eller den store vasken?"

[Gjest Gjest]

Dët er du som bestemmer.

Setter du tydelige grenser skal de vanligvis ikke få slike raserianfall mot omgivelsene, de bruker det for å kontrollere situasjon, dvs trygghet.

Her må du sette klare, tydelige grenser. Ikke gå tilbake på noe. DU bestemmer.

(selvfølgelig skal du forklare rolig )

[Gjest AnonymBruker]

TS her. Takk for svar. Jeg fikk litt å tenke gjennom her. Må innrømme at noen ganger så bruker vi timeout på feil måte som noen over mente. Men vi har sett og lest om det og tenkt at det brukes i de fleste situasjoner så da må det være greit.. Har jo også sett at det "funket" på datteren vår, i den forstand at hun gjorde som vi ville..

Jeg skal begynne å skjerpe meg og virkelig tenke gjennom om timeout er riktig løsning. Vil jo bare det beste for både datteren vår og oss, og ikke at timeouten skal virke mot sin hensikt. Men jeg bruker ofte å gi henne alternativer også. Klær får hun ikke velge selv, men hvilke støvler hun vil ha kan hun velge eller hva hun vil ha på brødskiva, osv.

Jeg er absolutt ingen mester på barneoppdragelse siden jeg selv ble kjeftet huden full eller evt straffet fysisk hvis jeg gjorde noe galt, så har ikke hatt noen forbilder der akkurat..

Jeg er nysgjerrig på en ting til. Hva gjør dere når barna ikke vil gå hjem f eks? Jeg tenker på at dere f eks er ute og går tur, uten vogn, og dere er på vei hjem. (Eller går hjem fra barnehagen). Ungen finner noe interessant på veien og har ikke tenkt seg hjem med det første. Eller ungen slår seg vrang og nekter å gå en meter til, vil bare bæres (å sitte på skuldrene vil han/hun ikke). Dere har ikke all verdens med tid og vil derfor hjem. Det er for langt til å bære ungen hele veien hjem. Isåfall blir det veldig tungt.. Så hva gjør dere i disse situasjonene? Må innrømme at jeg sliter litt i disse situasjonene Kan uten problem bruke en halvtime på 100-200m..

[Gjesten]

Jeg er enig med de andre om at du kanskje burde tørket henne selv, men jeg applauderer at du ikke ga deg. Hadde du latt henne vinne kunne livet ditt blitt veldig vanskelig.

Datteren din er i en klassisk trassalder, så det er ikke overraskende at hun tester alt som på noen måte kan defineres som en grense.

Ang. det siste spørsmålet ditt, så er vel svaret egentlig det samme: Du er sjefen. Man må være tålmodig med barn, men det finnes grenser. Da jeg var på samme alder som datteren din er nå, hadde mor en slik episode med meg. Vi skulle hjem fra barnehagen, og det var en halvlang trapp opp. Jeg insisterte på å få sitte på armen, og mor lot meg. Problemet var at med en gang hun løftet meg opp insisterte jeg på å gå selv, satte hun meg ned ville jeg absolutt opp. Til slutt fantes det ingen annen løsning enn å løfte meg opp og bære meg til bilen. Jeg skrek som en stukket gris og slo meg fullstendig vrang, men av og til må det bare til. Jeg tror alle barn er litt "Prinsesse Vil Ikke" av og til, og da må foreldrene bare ta situasjonen uansett hvor vanskelig eller lei den er.

[Disturbed]

Jeg er nysgjerrig på en ting til. Hva gjør dere når barna ikke vil gå hjem f eks? Jeg tenker på at dere f eks er ute og går tur, uten vogn, og dere er på vei hjem. (Eller går hjem fra barnehagen). Ungen finner noe interessant på veien og har ikke tenkt seg hjem med det første. Eller ungen slår seg vrang og nekter å gå en meter til, vil bare bæres (å sitte på skuldrene vil han/hun ikke). Dere har ikke all verdens med tid og vil derfor hjem. Det er for langt til å bære ungen hele veien hjem. Isåfall blir det veldig tungt.. Så hva gjør dere i disse situasjonene? Må innrømme at jeg sliter litt i disse situasjonene Kan uten problem bruke en halvtime på 100-200m..

Nei, hva gjør man...hehe

Jeg må innrømme at jeg sjelden beveget meg utenfor huset med jentungene uten vogn med seler... Særlig den yngste var fæl til å skulle gjøre akkurat som hun ville, ikke orke/gidde å gå eller finne ut at noe helt annet enn å gå hjem var viktig. Så jeg gadd ikke slite meg ut på å vente, lokke, lirke, bære, kjefte etc og fant ut at her stiller man med riktig utstyr på selv den enkleste lille tur!

Hun kunne gjerne holde et helt lite sirkus når hun ble plassert i vogna også, men da var det bare å bite tenna sammen og trille i vei... Så tok vi heller gå-turer uten vogn når hun var litt større og over det verste av den type "trass".

Dersom jeg en sjelden gang ikke hadde vogna for hånden, brukte jeg en variant av brannmannsgrep på ungen og gikk av gårde. Hun hyyyylte og skrek og sparket og slo, men jeg var voksen og mamma'n hennes så hun var plent nødt til å bli med når jeg sa ifra. Er det ikke tid, så er det ikke tid; simple as that...

Så hendte det også at hun kom av seg selv dersom jeg ikke brydde meg så særlig, og bare fortsatte å gå. Ikke sånn at jeg gikk ifra henne, men så hun så og forsto at mamma ikke hadde tenkt å stoppe for å dille.

[Donpedro]

Vi lar ham velge mellom å gjøre selv, eller at vi gjør det. Så teller vi til 3 og gjennomfører under tvang. Er ikke ale kamper jeg gidder å ta. Han insistewrer feks på å gå med lue enda, greit for meg selv om det er varmt (andre tenker sikkert jeg er superhønemor).

Ikke så ofte han nekter å gå. Jeg kan bære ham langt, hvis jeg må. Eller jeg kan sette meg og vente, hvis vi ikke skal noe spes etterpå. En del avtaler kan jo også brytes pga vrange barn. Skal man noe viktig som ikke kan brytes, får man ta med vogn?

Du skal ha ros for å ikke gi deg for skrik, og for å finne bedre metoder enn kjeft og vold! Men enig med at time-out ikke bør brukes til alt, og at man bør velge sine kamper.

[Umuriel]

Still henne overfor et enkelt valg. Vil DU tørke deg rundt munnen, eller skal JEG tørke deg rundt munnen. Da har hun muligheten til å velge, og du får det uansett som du ønsker.

Sånn praktiserer vi også det. Jeg orker ikke time-out og store opptrinn for småtteri. Som regel løser slike situasjoner seg dersom jeg kiler ham litt eller gjør noe han syns er gøy. Da glemmer han å være sint, og går velvillig med på badet for å vaske seg. Vil han absolutt ikke tørke seg rundt munnen, gjør jeg det uten diskusjon.

De gangene han låser seg helt i trass, hjelper det alltid å ta ham ut av situasjonen og gi trøst før vi forklarer hvorfor ting blir som de blir. Han forstår ikke selv hvorfor han går i lås, det er jo en del av barns naturlige utvikling, og da gir det seg ganske raskt om vi holder ham tett inntil oss og prater rolig. Jeg er opptatt av å gi aksept på at det er lov å bli sint og vise følelser, men prøver å forklare hvorfor han ikke alltid kan få det som han vil.

[ferdig]

Jeg er opptatt av å gi aksept på at det er lov å bli sint og vise følelser, men prøver å forklare hvorfor han ikke alltid kan få det som han vil.

utrolig viktig..

[Miss Puddel]

Det med ikke å ville gå kom lit an på hvor vi var. var det på vei med trafikk og ikke et sted ungen kunne stå igjen alene i noen sekunder var det brannmannsgrep og "beklager, men nå kommer du" som gjaldt. Om det var en gangvei der det ikke kunne skje noe farlig kunne jeg si at greit så der da, men hadet bra, jeg skal nemlig gå videre...

Jeg kom sjeldent mange meterne før ungen ville være med...

Og når det gjelder munntørk hadde det ikke vært noe spørsmål en gang. Det er bare sånn som SKAL gjøres, så får de heller være sure på meg og gråte etterpå...

[Gjest AnonymBruker]

Ts her. Jeg har hørt at man ikke skal bruke det "trikset" der man sier til ungen "ja, bare stå der du, men jeg går hjem igjen" og så begynner man å gå. Det funker jo ganske bra, men skal ikke brukes fordi et av barnas største frykter i den alderen er at foreldrene skal forlate dem. Barna tror jo på det selv om det ikke er ment alvorlig fra foreldrene sin side. Så ender bare med at de føler seg utrygge..

Jeg bruker derfor ikke å gjøre dette. Jeg har imidlertid begynt og gått litt noen ganger, og noen ganger reagerer hun ikke på dette i det hele tatt, mens andre ganger begynner hun å storgråte for hun tror at jeg går fra henne. Da må jeg roe henne ned å forklare at jeg ikke har tenkt å gå fra henne, men at jeg alltid venter på henne..

Jeg går en del når jeg skal hente henne i barnehagen nå fordi jeg leser til eksamen og er hjemme likevel. Barnehagen er maks 200 m unna så å kjøre føler jeg blir helt bortkastet. Vogn føler jeg hun er litt for stor til igrunn.. På veien hjem må vi gå forbi en skole og det er dette som er litt problematisk. Der er det leker og sånt som hun alltid vil stoppe og leke med. Kommer vi oss over hovedveien går det som regel greit. Så er det ikke alltid vi har dårlig tid heller da. Men det skal jo lages middag og gjøres husarbeid osv så det er ikke alltid det frister å bruke en time på veien hjem.. Lokking biter hun ikke på. Har til og med problemer med å få henne med meg de dagene det er strålende sol, og jeg foreslår at vi skal stikke innom butikken og kjøpe is

[Gjest mum]

Vi bor på landet og går mye i skogen og grisgrendte strøk. Det som alltid hjelper på vår 3-årige meget viljesterke frøken, er å synge mens vi går. Hun liker spesielt godt "Hallo - hallo - hvordan står det til" til knutsen og ludvigsen. Da synger hun for full hals og trasker i vei selv om geipen hadde begynt å henge.

Men dette er kanskje ikke like kjekt å teste ut i byer eller folksomme gater

Det kan også hjelpe å forklare henne hvorfor det haster akkurat nå; at vi må forte oss for å rekke toget, får besøk, rekke avtalen eller annet. Men innimellom hjelper ingenting og da bæres hun dit vi skal.

[Donpedro]

Vår 3-åring sitter en del i vogn hvis vi er ute og går (fordi det hed ner vi skal gå lenger enn han orker). Vil hun ikke gå, så er hun jo slettes ikke for stor for vogn - etter mitt syn. Synes hun det er flaut, så får hun slutte å protestere.

[Gjest Trebarnsmor]

Ts, så flott at du ber om råd når du føler at din egen oppvekst ikke har gitt deg det du trenger for å bli en bra forelder! Jeg tror du er en kjempefin mamma/pappa, jeg. Timeout har jeg ikke lyst til å bruke, synes det blir maktkamp, som noen nevner. Men jeg hører jo om at det funker, og det viktigste er uansett å ikke misbruke (bruke det i alle situasjoner eller på en totalt uforutsigbar måte).

Tips og triks:

-Velg på forhånd hva du har tid til. Må dere rekke å handle på vei hjem, tar du med en bæresele (eller vogn). Da kan hun velge: gå selv eller bæres/trilles.

-Ikke gjenta en beskjed ti millioner ganger. Da blir du sprø av ditt eget gnål til slutt. To beskjeder er passe, etter det gjør du det bare. (Altså: Etter at du to ganger har sagt at hun skal tørke seg rundt munnen, bare gjør du det. Hvis hun hyler, sier du rolig og vennlig at du jo ba henne gjøre det selv.)