Stemor uten egne barn

[Allianca]

Jeg er også stemor, til en gutt på 10år.

Har vært kjempeglad i han hele tida, men merker at etter at jeg ble mor selv, så har jeg faktisk blitt ENDA mer glad i han!!

Det er akkurat som om jeg nå VET mer hvordan det føles å være mor, og de følelsene har jeg også for stebarnet mitt.

Tidligere synes jeg mannen min var altfor bekymret for småting som gjaldt gutten, men nå skjønner jeg følelsene han har mye bedre.

Forholdet til moren hans har vært litt vanskelig av og til, men også dette har gått bedre etterhvert.

Jeg prøver å tenke meg selv i hennes situasjon, (min sønn som bor sammen med en annen dame), og jeg skjønner at det ikke kan være lett.. Det er mye følelser inne i bildet.

Til dere stemødre, som ikke selv har fått barn enda, vil jeg bare si at det å få barn gjorde bare følelsene jeg har til min stesønn enda sterkere. Jeg var også redd for hvordan det ville føles, om jeg ble mer glad i min egen enn i han..

Jeg tenker også ofte på hvor heldig jeg er som får ta del i livet hans.

Han har tross alt ikke valgt meg inn i livet sitt, men jeg har valgt han.

[Gjest gjesta]

Til dere stemødre, som ikke selv har fått barn enda, vil jeg bare si at det å få barn gjorde bare følelsene jeg har til min stesønn enda sterkere. Jeg var også redd for hvordan det ville føles, om jeg ble mer glad i min egen enn i han..

Så godt å høre!! Jeg tenker også at, han vil bli broren til VÅRE barn & at det vil knytte oss sammen.

Jeg er dessverre ikke så glad i min stesønn.. jeg liker ham, men noenganger kjeder jeg meg & blir utålmodig. Men det er sikkert fordi han ikke er MIN.