Hvorfor blir ikke jeg spurt

[Gjest brutal_mann]

Men hvor lang tid tok det?

Jeg er ikke ute etter farten her som i "oi tok det så lenge da gidder ikke jeg" men mer som i "så dersom jeg gjør dette kan jeg forvente resultater innen X år".

For min del tok de første 25 kg rundt et år. De neste 6 noe lenger for å stabilisere på nåværende 68. De kommende 6 på veien til 62 håper jeg å få gjennomført innen 9 måneder. De 25 første var desidert lettest.

[Gjest Blondie65]

Da har jeg bare et spørsmål til? Hva har du gjort med trening?

[Gjest AnonymBruker]

Bare en kommentar til et av innleggene over her: At tynne som regel ikke er sunne høres rart ut etter min erfaring, men det kommer kanskje an på om man putter tynne og slanke i samme bås, eller skiller ut de som er "skinny fat"... Jeg er slank selv, og selv om jeg ikke trener mye (men mosjonerer, som det heter.. hehe) spiser jeg i hvert fall sunt og variert, med grovt hjemmebakt brød, mye grønnsaker og fisk og svært lite ferdig/halvfabrikata, fint hvetemel, sukker og rødt kjøtt. Av de jeg omgåes er de aller fleste slanke også opptatt av kosthold og de aller fleste er fysisk aktive og trener relativt mye. Når man er helt ung er nok ikke dette så avgjørende, men når vi er over 30-35 så begynner forskjellene på de som lever sunt og de som bare har hatt høy forbrenning/ugjennomtenkt kosthold å synes. Ikke at man nødvendigvis blir så overvektig, men kroppen ser ofte slapp ut, man får gjerne litt mage osv.

Hvis nesten ingen av de tynne/slanke var sunne, mens de overvektige - tja, enten var sunne, eller ikke sunne de heller, så er det virkelig noe galt med hva vi lærer om kosthold og livsstil, ikke bare fra offentlig hold. Jeg har forøvrig også venner som er eller har vært overvektige, og vi har faktisk dette som et samtaleemne, men da kommer det jo også ganske klart at det kanskje ikke er jeg som aldri har hatt en kg for mye som har de beste rådene å gi ei som har hatt spiseforstyrrelser og kraftig overvekt i mange år. Selv om vedkommende etter hvert har veldig sunn tankegang om mange ting, f eks det mentale og fysisk aktivitet, har likevel ikke summen blitt riktig. Men det som funket for henne var faktisk trening og en omlegging av kosthold. Dette fikk hun hjelp til av en eller annen av de lisstilsaktørene som finnes, husker ikke hvilken. Jeg hadde jo ikke kunnet tipse henne om dette fordi jeg aldri har hatt behov for et slikt opplegg, så jeg ser poenget med å ikke spørre meg om råd bare fordi jeg er slank... på den annen side tror jeg at når folk sitter og diskuterer den ene rare dietten (type South Beach, diverse pulverkurer osv), at det hadde hatt mye for seg om de faktisk ønsket å høre på råd om en mer sunn og normal tilnærming til kosthold og livsstil fra en som trener og har et sunt forhold til mat....

[Gjest Blondie65]

De usunne tynne jeg henviste til var de jeg kom på - og de vil jeg virkelig ikke ta råd fra. Selvsagt har jeg også personer på egen alder som er tynne, og siden jeg tilbringer en del tid sammen med dem vet jeg hva trikset er - det er NØYAKTIG det rådet Brutal Mann kommer med.

Det mest interessante med de usunne tynne er at de selv gjerne kan snakke nedsettende om andre (f.eks. hun som kalte hudpleieren sin en feit megge fordi hudpleieren kommenterte den grå og døde huden som skyldes røyk og et mildest talt elendig kosthold) som er tykkere enn dem selv.

Og så er det vel også sånn at de aller fleste som er tykke faktisk egentlig innerst inne vet hva som skal til - det er bare det at det tar tid. Og det hjelper ikke for 17. mai på mandag eller konfirmasjonen neste helg, bryllupet i juni og badeferien i juli hvorav 3 inneholder en for trang bunad og nr 4 inneholder ordene bleikfeit og bikini. Da er det mye bedre å se på kurer som "garanterer" 5 kg på en uke eller bare varer i 30 dager. Eller at du kan spise hva du vil så lenge et eller flere av måltidene er en smakløs suppe eller shake.

Og så er det faktisk noen som ikke vet forskjellen på sunn og variert mat og usunn helsefarlig mat. Og DE kommer i ALLE vektklasser.

[Gjest brutal_mann]

Da har jeg bare et spørsmål til? Hva har du gjort med trening?

Litt, ikke mye. Trener og beveger meg jevnlig. Går ALLTID trappene, uansett antall etasjer. Både opp og ned. Går til alt som finnes innen av en kilometer av hjemmet. Skal jeg trene en dag er alt pakekt klart i bilen kvelden før. Derved trenger jeg aldri å kjøre hjem etter jobb, men kjører rett fra jobb til trening. Noe som forhindrer sløvheten en føler etter å ha satt seg i sofaen hjemme.

Alt handlerom å være bevisst sin livsstil. Jeg har alltid likt meg i fjellet og misstrivdes kraftig da jeg var for feit til å gå på lengre turer. Min motibasjon ligger i den gleden jeg føler ved å komem meg ut. En må velge å like å bevege seg i hverdagen.

[Gjest AnonymBruker]

Det mest interessante med de usunne tynne er at de selv gjerne kan snakke nedsettende om andre (f.eks. hun som kalte hudpleieren sin en feit megge fordi hudpleieren kommenterte den grå og døde huden som skyldes røyk og et mildest talt elendig kosthold) som er tykkere enn dem selv.

er.

Ja, der er jeg helt enig med deg. Jeg har selv en far som er tynn som en strek, men som nesten ikke spiser grønnsaker, klager når det har vært kylling til middag to dager på rad (da er det på tide med "skikkelig" mat, dvs torogryte med karbonadedeig), smugrøyker og drikker litt i overkant. Han har en tendens til å snakke stygt om overvektige og presentere det å være slank som noe som er SÅ lett bare man beveger seg litt (han har pleid å gå til toget, og har en jobb med _litt_ bevegelse, eller svært lite aktivitet). Det har jeg absolutt ingen respekt for...

[Hoppeslott]

Jeg syns det er en voldsom feiloppfatning at så mange tynne kan spise akkurat det de vil uten å legge på seg. Jeg trodde lenge dette selv, basert på min bestevenninne som alltid har spist enorme middagsporsjoner og er tynn som en strek. Men for noen år siden gikk det opp for meg at, ja, hun kan faktisk spise hva hun vil uten å legge på seg, men det er bare fordidet hun har lyst på ikke overstiger hennes daglige inntak. Dvs at når min venninne spiste dobbelt så mye som meg når vi lagde taco, og jeg irriterte meg over egen forbrenning, så var det jeg ikke tok med i betraktningen det at hun ikke er et frokostmenneske, og den dagen hadde spist kanskje to skiver til lunsj, mens jeg på "korrekt" vis hadde spist frokost, lunsj og et par mellommåltid.

Etter at jeg skjønte at det faktisk ikke er min forbrenning, men mitt totale kaloriinntak som styrer vektnedgangen, gikk jeg ned 15 kg på litt over et halvt år (fra 70 til 55), ved å følge sultfølelsen, spise når jeg er sulten istedenfor de anbefalte "hyppige og små måltidene".

Jeg blir stadig fascinert av hvor mange som sluker slankeråd fra overvektige. For meg blir det litt som når Bridget Jones og venninnene gir hverandre råd om forhold - den blinde leder den blinde - ekstrem synsing rundt mange "regler" og normer man bør følge, basert fra uttalelser fra folk som åpenbart ikke får det til selv. Skal jeg få tips om mote, spør jeg venninnen min som jobber i en dyr klesbutikk, skal jeg få tips om matlaging, spør jeg hun som er kokk. Da jeg trengte inspirasjon til å bli tynn, vendte jeg blikket mot min naturlig tynne venninne, og isteden for å kategorisere henne som "ekstremt høy forbrenning", så jeg på hva hun faktisk spiste og gjorde iløpet av en dag.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, der er jeg helt enig med deg. Jeg har selv en far som er tynn som en strek, men som nesten ikke spiser grønnsaker, klager når det har vært kylling til middag to dager på rad (da er det på tide med "skikkelig" mat, dvs torogryte med karbonadedeig), smugrøyker og drikker litt i overkant. Han har en tendens til å snakke stygt om overvektige og presentere det å være slank som noe som er SÅ lett bare man beveger seg litt (han har pleid å gå til toget, og har en jobb med _litt_ bevegelse, eller svært lite aktivitet). Det har jeg absolutt ingen respekt for...

Nå handlet ikke dette om at det finnes tynne mennesker som er usunne, selv om dette kortet dras fram i alle slike tråder. Noen ganger kan en faktisk få inntrykk av at alle tynne mennesker er usunne... Jeg vil når som helst hevde at det er flere slanke enn overvektige mennesker som er sunne, unntak vil selvfølgelig alltid finnes. Men nok om det.

Poenget er hvem du går til for å få råd eller bare for å kunne se ting fra en annen vinkel. De som jeg kjenner er overvektige men ikke spesielt sunne slik jeg kan se det, men de stoler likevel helst på råd fra "sine egne" og det blir litt merkelig synes jeg. Det handler ikke om at jeg har så mye kunnskap å dele av, men det er interessant for meg å sitte på utsiden og se at det er noen kortslutninger ute og går. De velger og vraker som sagt det de synes høres mest fornuftig (behagelig og sammenfallende med deres eget syn). Jeg tror ikke de gjør dette fordi de er dumme, jeg tror det er mye mer komplisert enn som så og lurer på hva det er som gjør det så vanskelig å være realistisk for sitt eget problem.

[Gjest Blondie65]

Hoppeslott: jeg er totalt enig med deg, bortsett fra en ting og det er hvis du mener det er et godt råd å droppe frokosten så skuffer det stort.

For meg som har valgt å gå bort fra "hurtigmetodefellen" fullstendig for en stund tilbake er det skuffende å se kolleger og venner med et marginalt vektproblem sitte å spise Ally, suppekur, atins bar og diverse nutrilett shaker, når det de virkelig TRENGER er å legge om til en litt sunnere livsstil.

Så har jeg også to syltynne som spiser j... usunt. Den ene spiser omtrent ikke og trener heller ikke samt røyker som en skorstein. Den andre spiser det hun vil hele dagen (alltid sjokolade, nybakte boller, kjeks, etc - samt at alt som er lettprodukter enten det er smør, melk eller syltetøy bannes nord og ned). Hun liker riktignok å gå tur og gjør dette regelmessig, men hun er også i en alder der hun risikerer å få møtte kiloene. Mine vektproblemer begynte for alvor i 30-års alderen.

[Gjest Blondie65]

Nå handlet ikke dette om at det finnes tynne mennesker som er usunne, selv om dette kortet dras fram i alle slike tråder. Noen ganger kan en faktisk få inntrykk av at alle tynne mennesker er usunne... Jeg vil når som helst hevde at det er flere slanke enn overvektige mennesker som er sunne, unntak vil selvfølgelig alltid finnes. Men nok om det.

Poenget er hvem du går til for å få råd eller bare for å kunne se ting fra en annen vinkel. De som jeg kjenner er overvektige men ikke spesielt sunne slik jeg kan se det, men de stoler likevel helst på råd fra "sine egne" og det blir litt merkelig synes jeg. Det handler ikke om at jeg har så mye kunnskap å dele av, men det er interessant for meg å sitte på utsiden og se at det er noen kortslutninger ute og går. De velger og vraker som sagt det de synes høres mest fornuftig (behagelig og sammenfallende med deres eget syn). Jeg tror ikke de gjør dette fordi de er dumme, jeg tror det er mye mer komplisert enn som så og lurer på hva det er som gjør det så vanskelig å være realistisk for sitt eget problem.

Så andres erfaring med de som er naturlig tynne kan bare vrakes? Det er et uomtvistelig faktum i min omgangskrets at det ikke er slik at de tynne er spesielt sunne. I andel ville jeg sagt at 1 av 10 av de tynne hadde et sunt kosthold og sunt forhold til trening. Disse 10 % kan jeg følge rådene til. Merkelig nok er ikke disse 10 % raskt ute med å peke på maten min eller kostholdet mitt for å fortelle hva jeg gjør feil. Men gjett om disse "eter ikke frokost" eller "kun fint brød" gjør det, sammen med alle de overvektige?

Utfordringen er for meg ikke å holde vekten. Det klarer jeg helt fint. For meg er utfordringen å gå ned. Det er en innsats jeg må ha motivasjon for fordi det i en periode betyr omlegging og dette trenger jeg energi til. Det har jeg nå og dermed begynner jeg på det prosjektet. Det betyr også at jeg i en periode vet at jeg ikke kan spise selv om jeg har lyst på noe fordi denne lysten ingenting har med metthetsfølelse men med "cravings".

[Harlekin]

Da jeg var overvektig, ville jeg ikke snakke om det, i hvert fall ikke med folk som ikke hadde samme problemet selv. Det ble for vondt og personlig, samtidig som jeg tenkte at de ikke ville forstå og se ned på meg. Dessuten var jeg ikke dum, jeg visste utmerket godt hva jeg selv gjorde feil, og hvordan man går ned i vekt. Det er jo ikke akkurat kvantefysikk det er snakk om for de aller fleste.

[Gjest Ylva Virvla]

Overvektig ble jeg ved å spise chips, sjokolade, svære middager og generelt for mye mat hele tiden. Bare det å justere middagen til en fornuftig porsjon raderte vekk 15 kilo på et øyeblikk. Men igjen, det handler om en varig omlegging av livsstilen. Har aldri vert snakk om slanking, men om å velge et annet liv.

Klart det. Men det aller beste er vel å aldri begynne å overspise og spise sjokolade og chips mange ganger i uka. Antar dette ikke er nytt for noen da.

Endret 16. mai 2010 av Ylva Virvla

[Gjest AnonymBruker]

Så andres erfaring med de som er naturlig tynne kan bare vrakes?

Nei, det var derfor jeg sa at unntak finnes. Jeg synes det høres merkelig ut at det er flere overvektige som er sunne enn slanke som er sunne, gjør ikke du?

[Gjest AnonymBruker]

Mange overvektige er vel også generelt veldig interessert i kosthold og slanking, de har det nærmest som en hobby og er alltid interessert i nye metoder og andres erfaringer. Hvis de overvektige TS kjenner snakker mye om sånt kan det vel hende at de ikke er så resultatorienterte, heller at de bare liker å snakke om det. Da er det klart det er kjedelig med en normalvektig som sier at det bare er å spise mindre og trene mer. Det har jo alle hørt før.

[Gjest Blondie65]

Nei, det var derfor jeg sa at unntak finnes. Jeg synes det høres merkelig ut at det er flere overvektige som er sunne enn slanke som er sunne, gjør ikke du?

Har jeg sagt det?

Men hvis flere er som meg er vårt "eneste" problem at vi spiser for mye og kunne hatt fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag - da ville vi fått en sunnere kropp. Vi ville ikke gått ned, bare blitt sunnere.

Men selvsagt er det ikke slik at de fleste overvektige er sunne. Det har jeg heller ikke sagt. Jeg har bare prøvd å avlive myten om at de fleste tynne er sunne for det er ikke sant.

[Gjest AnonymBruker]

Har jeg sagt det?

Men hvis flere er som meg er vårt "eneste" problem at vi spiser for mye og kunne hatt fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag - da ville vi fått en sunnere kropp. Vi ville ikke gått ned, bare blitt sunnere.

Men selvsagt er det ikke slik at de fleste overvektige er sunne. Det har jeg heller ikke sagt. Jeg har bare prøvd å avlive myten om at de fleste tynne er sunne for det er ikke sant.

Jeg har ikke sett noen som har sagt eller skrevet at de fleste tynne er sunne. Sikker på at du ikke bare er oversensitiv?

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke sett noen som har sagt eller skrevet at de fleste tynne er sunne. Sikker på at du ikke bare er oversensitiv?

Det er en helt alminnelig myte i samfunnet utenfor KG at tynn = sunn. Disse jeg kjenner som spiser feil f.eks. mener selv at de er de sunneste i verden fordi de har balanse (bullshit) i kostholdet sitt og spiser hel produkter fordi lettproduker er roten til alt vondt (og da snakker vi ikke bare om kunstig søtede ting, men fettredusert melk og youghurt f.eks.).

Så nei jeg er ikke oversensitiv.

[Gjest Coarvi]

Jeg har ikke sett noen som har sagt eller skrevet at de fleste tynne er sunne. Sikker på at du ikke bare er oversensitiv?

Tråden handler jo om hvorfor tynne ikke blir spurt om kostholdsråd. Da er det ganske naturlig å påpeke at det kan være fordi mange tynne/slanke har et elendig kosthold (men de spiser ikke for mye, slik at de derfor fortsetter å være slanke), og at man derfor ikke ønsker disse elendige kostholdsrådene, syns du ikke?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg opplever til stadighet at mine forslag/tanker rundt kosthold, trening og slanking blir avfeid med at "det er så lett for meg". Irriterer meg grønn over det!

Jeg holder meg slank fordi jeg har kunnskap om hvordan kroppen generelt fungerer, og hvordan min fungerer spesielt. Jeg er bevist på hva jeg spiser, trener knallhardt og prøver å få inn noe aktivitet i en ellers stillesittende hverdag - ta trappene, gå til butikken, gå til jobb osv.

Jeg tar sunne valg jevnlig gjennom dagen, det er ikke noe som er kommet magisk til meg, ei heller er jeg født med noen ekstrem forbrenning - det handler om prioriteringer og valg.

Samtidig har ikke jeg noen erfaring med å gå ned 25 kg+, og å holde de av. Så jeg forstår godt at en person som har greid det kan ha mer forståelse, erfaring og kunnskap for denne typen problemstilling.

Men når det gjelder diskusjoner på et generelt plan så mener jeg at jeg hadde hatt konstruktive råd å komme med!

[Gjest AnonymBruker]

Tråden handler jo om hvorfor tynne ikke blir spurt om kostholdsråd. Da er det ganske naturlig å påpeke at det kan være fordi mange tynne/slanke har et elendig kosthold (men de spiser ikke for mye, slik at de derfor fortsetter å være slanke), og at man derfor ikke ønsker disse elendige kostholdsrådene, syns du ikke?

Det at tynne mennesker ikke automatisk er sunne er den myten som avlives oftes på Kvinneguiden, får jeg inntrykk av

Jeg forstår godt at man ikke ønsker kostholdsråd fra en tynn, men veldig usunn person. Men da gir det heller ikke noe mening i søke råd hos andre usunne overvektige - eller?