For mange katter i nabolaget

[Champagne]

Jeg har litt vanskelig for å tro at du faktisk mener at det er eierene av hunnkattenes ansvar å sørge for at det ikke blir kattunger. Hva med ville hunnkatter da? Hvem sitt ansvar er det at de ikke blir drektige?

Ellers vil jeg nevne at når man påtar seg et dyr, påtar man seg også et økonomisk ansvar for å sørge for dyrets beste, og det innebærer kostnader til kastrering. Hva gjør du om katten din blir påkjørt nå, og du ikke har råd til dyrlege (JA jeg vet det er å sette det på litt på spissen)?

[Gjest AnonymBruker]

Kan opplyse om at katten min hverken streifer rundt eller er ute hele natta. Han er tildels innekatt, vil helst være i nærheten av meg så mye som mulig og sover sammen med meg hver natt. Så her i nabolaget er det ingen som klager over gauling om natta eller markering overalt. Han markerer ikke engang inne hos foreldrene mine der det bor andre katter. Pusen har faktisk ikke engang hatt orm i løpet av de 3 årene jeg har hatt han.

Ingeting av dette er noen garanti for at det vil fortsette slik. Det er veldig individuelt når hannkatter begynner å streife, noen gjør det fra de er 6 måneder, andre venter til de er fire-fem år, noen gjør det aldri, og det er jo selvsagt opp til deg, men jeg skjønner ikke at du er villig til å ta den risikoen.

[Ananasen]

Ingeting av dette er noen garanti for at det vil fortsette slik. Det er veldig individuelt når hannkatter begynner å streife, noen gjør det fra de er 6 måneder, andre venter til de er fire-fem år, noen gjør det aldri, og det er jo selvsagt opp til deg, men jeg skjønner ikke at du er villig til å ta den risikoen.

Nei, man kan jo aldri vite at han ikke begynner å streife, men hadde du sett hvordan han faktisk er, så hadde du nok følt deg ganske sikker på at sjansen for det er minimal. Katten kan forsvinne under en dagstur selv om den er kastrert. Det er det som er sjarmen med katter, de er faktisk sine egne personer, og personligheten hos min katt er såpass sterk at alle som møter han reagerer på hvor knytta han er til meg.

Og joda, man påtar seg et økonomisk ansvar for dyret når man skaffer seg et dyr, men kastrering er faktisk ikke et påtvunget inngrep å få utført, og så lenge det ikke er det mener jeg at jeg selv har rett til å bestemme om jeg vil låne penger til det eller ikke. Om han mot formodning skulle blitt påkjørt ville jeg fått låne av foreldre, det er ikke noe problem.

Jeg har bare valgt å ikke kastrere han, fordi jeg ikke ser på det som en nødvendighet for at han skal få et godt liv. Det er kanskje egoistisk, men jeg har påtatt meg ansvar for han og kun han, ikke for naboens hunkatt.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, man kan jo aldri vite at han ikke begynner å streife, men hadde du sett hvordan han faktisk er, så hadde du nok følt deg ganske sikker på at sjansen for det er minimal.

Det er nettopp derfor jeg kan uttale meg. Min hannkatt var også så rolig at jeg følte meg helt sikker på at han aldri ville dra fra oss, og derfor drøyde vi det med kastrering. Likevel ble han plutselig borte, etter at han var fylt tre år, og han ble borte i mange år, og det var bare flaks at vi overhode fant han igjen. Og da vi fant han igjen var tydelig at han ikke hadde hatt det godt i de årene han var borte, og det var ganske vondt å innse at vi hadde påført han disse lidelsene, fordi vi hadde vært dumme og ikke kastrert.

Jeg måtte lære leksen på den harde måten, og på en måte som gikk utover dyret mitt. Jeg er bare takknemlig for at vi faktisk fant han igjen, og fikk rettet opp i det, men det er jo ikke noe man kan regne med at man gjør, når de først har bllitt borte. Jeg skjønner jo hvorfor du tenker som du gjør, siden jeg har gjort akkurat den samme tabben selv, men etter å ha mistet en katt pga manglende kastrering ville jeg aldri tatt den risikoen igjen, samme hvor rolig han var.

At noe av sjarmen med katter er at de er frie dyr er jeg helt enig i, og jeg har også mistet en katt som var kastrert, så man kan aldri sikre seg fullstendig. Men man kan ihvertfall minske risikoen så godt man kan, så lenge katten ikke skal brukes i avl er det ingen grunn til å ikke kastere den. Og i forhold til den kastrerte katten som ble borte vet jeg ihvertfall at det ikke er min skyld, hun var kastrert, og jeg holdt henne inne så lenge som jeg skulle, så det var ren uflaks. Da den ukastrerte katten var borte gikk jeg med konstant skyldfølelse, fordi jeg hadde feilet i å ta skikkelig vare på dyret mitt.

[Gjest Blubberella]

Og at en kastrering koster mindre enn en tur på byen er veldig lite relevant. Jeg har faktisk ikke råd til å få han kastrert før tidligst etter sommeren, enten jeg vil eller ikke. Sånn er det å være student. (og nei, jeg er heller ikke ute på byen!)

Da har du ikke råd til å ha katt. Jeg var fattig student når jeg kastrerte mine to hunkatter, og kastrering av hunnkatt koster det dobbelte av kastrering av hannkatt. Grunnen til at det gikk greit var at jeg allerede ved anskaffelse av kattene begynte å spare. Hvis du kan få låne penger til evt behandling etter påkjørsel, hvorfor ikke til kastrering? Hvorfor må du på død og liv ha en ukastrert katt?

Jeg håper du ikke har samme holdning til damer og sex, og puler rundt uten kondom mens du tenker at "hvis dama ikke vil bli gravid får hun jaggu ta ansvar for prevensjon sjøl! Jeg er opptatt av å ha det bra sjøl, og så får damene sjøl sørge for at de ikke blir gravid!"

Nabokatten er også beskrevet av eierne som det du beskriver katten din; rolig, folkekjær, streifer ikke osv. Likevel har han klart å pisse ved begge dørene mine så det stinker, driver stadig og plager seg på min kastrerte hunkatt (i frustrasjon over å ikke få parret seg) og har også gaulet om nettene innimellom. Nettopp fordi katten er ute på egenhånd kan du aldri garantere at den ikke er til plage for andre. Noen vil nok bli plaget av kastrerte katter også, men i mye mindre grad enn av ukastrerte monser.

Du kan argumentere så mye du vil, men du høres fremdeles ut som en egoistisk og uansvarlig katteeier.

[Ananasen]

Egoistisk, ja vel. Det er jeg. Jeg vil ikke kastrere katten min og sånn er det med den saken. Han plager ikke meg, han plager ikke naboene. Jeg har faktisk såpass godt forhold til naboene mine at jeg snakker med de og vet de ville sagt ifra. Kan vel ta det som et godt tegn at de jeg leier av faktisk ikke liker katter, men elsker min pus?

Uansvarlig er jeg derimot ikke. Katten min har det helt fantastisk. Og jeg ville heller ikke følt meg uansvarlig om katten min forsvant, for det er faktisk ingenting jeg kan gjøre med det! Vil han stikke av, så stikker han av, kastrert eller ikke!

Ps! Jeg har ikke samme hodningen til damer og sex, siden jeg faktisk er av hunkjønn selv. Og ja, jeg går på p-piller. Takk for det!

[Shade]

Du er uansvarlig når du ikke gjør det du kan for å hindre at stadig flere kattunger blir født. Eller tror du gutten din bare har seg med hunnkatter som har eiere som sørger for at ungene får gode hjem eller som i det hele tatt har eiere?

Hvis alle som ikke bruker kattene i avl kastrerte de ville ikke så mange katter lidd i Norge i dag. Når man ikke gjør det er man med på å øke antallet katter og mange av de kommer til å ha et vondt liv.

Det er snakk om å se forbi sin egen nesetipp og gjøre det man kan, i dette tilfelle for katters beste.

[Gjest AnonymBruker]

For noen holdninger jeg ser her. Blir lei meg på kattenes vegne

Er jo rett og slett et offer for eiers ansvarsløshet.