Venninnes barn

[Gjest Lotte81]

Hei!

Vi har en nær venninne som fikk en datter for et halvt års tid siden. Faren er ute av bildet for lenge siden og hun er alenemor.

Saken er den at hun er snill og god på alle måter, men vi ser at på mange måter ikke klarer å sette seg inn i behovene til sin lille datter. Vi i vennegjengen har prøvd å kommme med råd til henne på en fin måte, men hun vil ikke høre og bytter samtaleevne med en gang.

Dette er et stort dilemma...... hva ville du gjort for å hjelpe uten at vennskapet blir ødelagt? Selfølgelig må man jo først og fremst tenke på barnet..

[Sølvdugg]

hva slags behov er det snakk om?

[Djungelvrål]

Vel..hvis det var slik at jeg følte barnet led som følge av dette ville jeg ringt en anonym bekymringsmelding til barnevernet.

Endret 10. mai 2010 av Vinnie

[Asteria]

Vel..hvis det var slik at jeg følte barnet led som følge av dette ville jeg ringt en anonym bekymringsmelding til barnevernet.

enig. og jo tidligere jo bedre.

[marylinm]

Vel..hvis det var slik at jeg følte barnet led som følge av dette ville jeg ringt en anonym bekymringsmelding til barnevernet.

da blir iallefall vennskapet ødelagt, det ville hun jo ikke. men jeg også lurer på hvilke behov det er snakk om..

[Gjest AnonymBruker]

Hva jeg ville gjort i denne situasjonen kommer an på hvilke behov dere synes hun ikke klarer å sette seg inn i,- har du eksempler?

Er det fysiske behov som mat/søvn/påkledning i forhold til temperatur eller psykiske behov som å gi oppmerksomhet, nærhet o.l?

Begge deler er viktige altså, og glir ofte over i hverandre, men jeg tenker slik at om man ikke har innsikt i riktig påkledning kan det kanskje lettere unnskyldes i at man har for lite kunnskap og kan ofte være enklere å ta opp uten å risikere at moren blir fornærmet.

Om det er snakk om mangel på empati eller forståelse for at barnet trenger å få oppmerksomhet hvis det gråter, trøst når h*n er lei eller at man reagerer med sinne på barnets gråt o.l, så er det et større problem å rette på og verre å ta opp - men det må likevel gjøres selv om det er vanskelig.

Det siste går mer på at moren ikke opptrer omsorgsfullt pga mangel på forståelse, eller blir sint uten å skjønne at dette kan være skadelig, og dette synes jeg er vanskeligere å unnskylde enn det at man misforstår hvordan at barnet skal ha det varmt og pakker på det for mye klær i sommervarmen o.l for å sette det på spissen.

Å ta opp problem som går direkte på personlige egenskaper og viser at personen kan ha mangelfull selvinnsikt, kan være vanskeligere rette opp hvis personen selv ikke forstår hvorfor andre synes at det de gjør er et problem/feil og vanskelig å ta opp uten at personen blir sint/skuffet da det kan være sårt å høre sånt.

Dermed synes jeg kanskje fremgangsmåten avhenger av hva dere synes er problematisk?

[Duracella]

Tror nesten du må legge frem eksempel her for at folk skal få svare deg best mulig.. det er i alle fall bra du/dere merker dette, og ønsker at det må forandres. Så spørs det bare om dere må gå litt videre (noen nevnte barnevern her), men det spørs jo som sagt veldig på hvilke behov som neglisjeres, og i hvilken grad..

Endret 10. mai 2010 av Duracella

[Gjest Lotte81]

For det første så har vi reagert på at hun ikke gir barnet mat når vi er sammen i mange timer... har prøvd å si til henne at, kanskje du skal gi datteren din mat - ser jo tydelig at hun er sulten. Men da svarer hun nesjda, hun skal få når vi kommer hjem. Også kan vi enda gå i noen timer uten at hun snakker noe mere om den saken.

Hun gjør ikke dette for å være jævlig, men jeg tror rett og slett ikke hun SKJØNNER at nå er barnet mitt sulten....

Det er vanskelig å forklare... syns bare hun mangler litt den "morskjærligheten" som jeg ser hos andre foreldre - "småprat til babyen" "Susse på" Ja, sånn som de fleste mammaer er mot ungene sine....

Tenker at hun kanskje er så sliten av å ha alt ansvaret alene (deprimert) eller at hun rett og slett trenger noen tiltak/ hjelp fra noen instanser for å bli en enda bedre mor....

[tingeling]

Kanskje dere kan avlaste litt? Skjønner godt at en som er alene kan bli sliten og kanskje også deprimert, noe som kan arte seg akkurat som du beskriver her.

[Gjest Gjest]

For det første så har vi reagert på at hun ikke gir barnet mat når vi er sammen i mange timer... har prøvd å si til henne at, kanskje du skal gi datteren din mat - ser jo tydelig at hun er sulten. Men da svarer hun nesjda, hun skal få når vi kommer hjem. Også kan vi enda gå i noen timer uten at hun snakker noe mere om den saken.

Hun gjør ikke dette for å være jævlig, men jeg tror rett og slett ikke hun SKJØNNER at nå er barnet mitt sulten....

Det er vanskelig å forklare... syns bare hun mangler litt den "morskjærligheten" som jeg ser hos andre foreldre - "småprat til babyen" "Susse på" Ja, sånn som de fleste mammaer er mot ungene sine....

Tenker at hun kanskje er så sliten av å ha alt ansvaret alene (deprimert) eller at hun rett og slett trenger noen tiltak/ hjelp fra noen instanser for å bli en enda bedre mor....

Hun lar en baby gå sulten i mange timer? Du har bare en ting å gjøre: ring barnevernet! så vil de sørge for at barnet får den hjelpen det trenger. Akkurat nå trenger barnet omsorg, og det evner tydeligvis ikke moren å gi det. Ikke vent til denne ungen blir nok et tall i den dystre statistikken over barn som lider. RING BARNEVERNET!!!

[Gjest Pet]

For det første så har vi reagert på at hun ikke gir barnet mat når vi er sammen i mange timer... har prøvd å si til henne at, kanskje du skal gi datteren din mat - ser jo tydelig at hun er sulten. Men da svarer hun nesjda, hun skal få når vi kommer hjem. Også kan vi enda gå i noen timer uten at hun snakker noe mere om den saken.

Hun gjør ikke dette for å være jævlig, men jeg tror rett og slett ikke hun SKJØNNER at nå er barnet mitt sulten....

Babyer gråter når de er sultne. Lar hun henne skrike av sult i timesvis?

[Gjest Bianca26]

Hun lar en baby gå sulten i mange timer? Du har bare en ting å gjøre: ring barnevernet! så vil de sørge for at barnet får den hjelpen det trenger. Akkurat nå trenger barnet omsorg, og det evner tydeligvis ikke moren å gi det. Ikke vent til denne ungen blir nok et tall i den dystre statistikken over barn som lider. RING BARNEVERNET!!!

Du bør ihvertfall prate med henne og gi henne info om hvor ofte små barn trenger mat og slikt. Og barnevernet hadde vært en ide. Ikke at jeg mener de skal ta fra henne barnet, men de bør ihvertfall komme inn i bildet for å hjelpe henne å ta seg av barnet sitt best mulig.

[marylinm]

herregud,hun må jo gi barnet mat :o

ja, dere bør gi skikkelig beskjed til hun iallefall.

Så hun skjerper seg..

høres ut som en veldig umoden mamma som heller vil henge med venninene enn å ta seg av barnets behov..

[Pinkee]

En 6 måneder gammel baby skal ikke være uten mat i mange timer!! Så er dette tilfelle, så må dere bare gjøre noe. Ringe barnevernet høres ut som det eneste fornuftige.

Jeg lurer litt på om hun kanskje har fødsels/barsel depresjon? Evnt er utslitt av å være alene med ungen. Er kanskje ikke så store tiltak som skal til, men noen må ta ansvar!

Ring i morgen, du kan være anonym hvis du ønsker det.

[Gjest Lotte81]

Nei, hun skriker ikke, men man kan jo se det på andre måter at en unge begynner å bli sulten. Jeg tenker bare at etter så så mange timer så er det jo vanlig å gi ungen mat... og at det er førsteprioritet før man gjør noe annet.

Hun ser på ingen måte tynn eller underærnært ut!

[Harlekin]

Hvordan ser dere at barnet er sultent, gråter hun hele tiden mens dere er der? Det høres litt rart ut at dere er sammen i mange timer mens en baby gråter av sult.

Endret 10. mai 2010 av Harlekin

[I.am.me]

Kan det være at venninna di har fødselsdepresjoner? Når man har det er det vanskelig å vise kjærlighet for det barnet man har, samt. og se hva barnet trenger. Det er veldig vanlig, og det kan bli svært alvorlig dersom det ikke behandles på riktig måte. Dessuten, vil det uavhengig av hvor snill og grei 'mor' er, gå utover barnet etter hvert. Det er også ofte alenemødre som sliter med det, fordi det å ha en baby er såpass overveldene og tungt alene.

Her kan du lese om symptomer på fødselsdepresjon, og behandling av det:

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/barsel/foedselsdepresjon.php

Uansett hva som skjer med venninna di, så er ærlighet viktigst. Og dere bør gi henne en ordentlig oppkvikker, helst noe som skremmer venninna di så mye at hun innser hva som er på tur til å skje. Men har venninna di depresjon, kan en slik 'oppvekker' være fatal og gjøre ting mye verre.

[Gjest AnonymBruker]

Hvor mange timer er det snakk om?

Og hvordan vet dere at barnet er sulten? I og med at barnet ikke gråter, og heller ikke ser ut til å få for liten næring?

[Harlekin]

Det er forresten ikke alle som er "stormlykkelige" i foreldrerollen, det var ikke jeg de første månedene heller (hadde fødselsdepresjon). Har hun fødselsdepresjon, trenger hun HJELP.

[Harlekin]

Nei, hun skriker ikke, men man kan jo se det på andre måter at en unge begynner å bli sulten. Jeg tenker bare at etter så så mange timer så er det jo vanlig å gi ungen mat... og at det er førsteprioritet før man gjør noe annet.

Hun ser på ingen måte tynn eller underærnært ut!

Hvordan ser du det egentlig? Et så lite barn lider nemlig ikke i stillhet. Det kan jo hende hun ga barnet mat rett før dere møttes. Det er ikke uvanlig at det går 3-4 timer mellom hver mating.