LunsJ

[Alvina]

Jeg har en magefølelse som ikke er ...god. Jeg vet ikke helt, men jeg tror at han kommer til å ende forholdet. Ikke over telefonen, det har han fått grei beskjed om (at når jeg har vært på jobbreise må han aldri være ærlig via mobilen, men vente til jeg kommer hjem og vi kan prate).

Nå føler jeg meg usikker og vet ikke om det er usikkerheten som styrer magefølelsen, men jeg velger å tenke positivt, jeg skal aldri holde på en mann som ikke har de rette følelsene for meg.

For er jeg glad i han og det er jeg, jeg er altfor glad i han, da setter jeg han fri.

Jeg vet ikke hva som går av meg nå om dagene, jeg gråter for det minste og er sliten. Klarer ikke tanken på et brudd, samtidig tenker jeg at det er like bra hvis det blir slutt, da kan jeg gå videre og få tilbake roen etter en tid.

Vi misforstår hverandre ofte. Nå mistenker jeg han for å tro at jeg forsøker å snikinnføre meg i livet hans, pga at jeg støvsuget mens jeg var hjemme hos han og han var på jobb... og vasket på badet, og tok oppvasken, og til og med også tørket støv av tven...Men det er meg, dette har jeg ofte gjort for venner og venninner når jeg vet de har hatt en stresset tid med mye jobbing. Når jeg er mye hos noen, bidrar jeg, men tenker han fikk kalde føtter og jeg visste det...

Men hva skulle jeg gjøre...flere timer hjemme hos han, og uten nøkler. Dessuten kunne jeg gjort mye mer, men gjorde bare en liten finish.

Og klarte ikke verken ligge eller sitte, isjasnerven begynte å klemme og da måtte jeg bevege meg. Og jeg ble bedre, for jeg vet hvordan man skal jobbe/bevege seg for å skåne ryggen. Og etter å ha meditert og sovnet på sofaen, var isjasen og smertene borte. Uten smertedempende, det hadde jeg ikke heller, men hadde tatt en ibux hvis jeg hadde hatt.

Jeg grubler for mye. Nå skal jeg ut døra og besøke en venn. Men jeg blir bare der par, tre timer.

Men jeg fikk ikke et takk fordi jeg hadde vasket badet og støvsuget, bare en kommentar at det trengtes. Men jeg trenger ikke takksigelser. Jeg er fra en annen kultur der venner hjelper hverandre også med praktiske ting. Jeg ommøblerte ikke...

[Alvina]

Er trett, har vært et døgn uten ligning. Men det gikk bra, men å støtte en venninne som er bipolar og ærlig mht det, og når hun er i en manisk fase... og mannen hennes er sliten og lei og...

Det gikk bra. Men brukte timer etter time etter time og hun roet seg alltid, men hoppet opp, manisk.

Jeg tror jeg klarte å forklare henne at du er jo ærlig om at du er bipolar, og det hjelper jo ikke å drikke i dag, ikke mer enn par øl, ikke fyll. Og du har valgt å bo sammen med din samboer, og han blir også sliten av dette, og... til slutt... jeg kan ikke sove enda en natt her, fordi jeg er meg og jeg må hjem.

Og hva møtte meg på byen, en pulvererisert barndomsvenninne som bare ville at jeg skulle spytte i par øl og en hamburger, og ...virket , tja.

Jeg ble så sliten at jeg bare sa at jeg drar hjem og bestilte en taxi.

Jeg røyket litt hasj på taxisjåføren, men jeg advarte han, rører han meg, er han død.

Jeg er så sliten nå.

Vil ikke ha sånne problemer, andres problemer, som om jeg ikke har nok...

Men jeg er glad i henne som har diagnose bipolar. Jeg fikk roet henne ned, håper jeg. Jeg er så glad i henne. Og hun vet det. Vi har ikke sett hverandre på mange år. Men jeg kjenner jo også mannen hennes fra gamle dager (har ikke hatt noe med han å gjøre uten felles venner), men ... hun ble så redd, hun visste ... at ... mannen sa det, og jeg sa også at dette har du gått gjennom før, og ...

Jeg fikk heldigvis prate alene med henne, holdt rundt henne og sa at det man tenker, brain, er en ting, men det man kjenner i hjertet er noe annet, men husk å bruke begge deler. Og at jeg forstår at du ikke vil legge deg inn, men kanskje du må? Fordi dette er jo ikke første gangen...

Hun visste at jeg hadde hørt alt.

Men du kan roe deg ned, puste rolig og ikke bli sint på mannen din. Han var jo vennlig. Og du har valgt han, og du har valg.

Hun er ikke dum, tvert i mot er hun overklok. Men hun fattet pointet, selv i mani, men jeg var der for henne i timer etter timer etter timer.

Nå har jeg ikke sovet på 42 timer, og resten vil jeg ikke prate om, det er bare bagagteller.

Men jeg er så sliten nå, hadde trengt noen å prate med som forstår hvordan ... men dette klarer jeg ikke, jeg forstår ikke hvordan mannen hennes klarer, men han sa at han er så sliten, og så lei, og så fed up.

Men jeg måtte jo også roe han ned når hun hisset seg opp. Ro dere ned, hva er vitsen, dere er glad i hverandre, og har valgt å bo sammen og ro deg ned, og du må roe deg ned, begge dere må roe ned nå.

Siten Alvina.

Det er legalt å være sliten, men jeg føler at jeg burde ha noen å prate med. Kanskje ringe sos. Det er jo natt. Men jeg vil ikke ha noen som sier også? oGSÅ? oGSÅ?

Men når hun truet med å henge seg, og alt fra det til å ...

gå på byen.

Men hun vet at jeg gjør alt jeg kan, når hun er i den maniske fasen. Jeg sa også til henne at om hun ble lagt inn igjen, ville jeg komme på besøk.

Joda, men ...hun roet seg.

Men dette vil jeg helst ikke ha repriser av. Jeg sa at du vet hva som skjer, at om du ikke bruker tankekraften din nå, da kommer du i en drømmesituasjon, å legge seg inn eller legges inn.

Ro deg ned, ingen tvinger deg til å ta stilling til noe.

Å fy fan.

Men hva kan jeg si. Møtte en dramadame, som ... var paranoid ... jeg driter ikke i henne, men det ble også ro deg ned, hun trodde jeg var pyskiateren fra helvete et sted, og så ble hun normal, også trudde hun jeg var en lege, deretter en sykepleier.

Til slutt sa jeg at hun kunne kysse meg bak.

Hvem kan jeg ringe? Jeg trenger en debrifing nå.

[Alvina]

Er trett, har vært et døgn uten ligning. Men det gikk bra, men å støtte en venninne som er bipolar og ærlig mht det, og når hun er i en manisk fase... og mannen hennes er sliten og lei og...

Det gikk bra. Men brukte timer etter time etter time og hun roet seg alltid, men hoppet opp, manisk.

Jeg tror jeg klarte å forklare henne at du er jo ærlig om at du er bipolar, og det hjelper jo ikke å drikke i dag, ikke mer enn par øl, ikke fyll. Og du har valgt å bo sammen med din samboer, og han blir også sliten av dette, og... til slutt... jeg kan ikke sove enda en natt her, fordi jeg er meg og jeg må hjem.

Og hva møtte meg på byen, en pulvererisert barndomsvenninne som bare ville at jeg skulle spytte i par øl og en hamburger, og ...virket , tja.

Jeg ble så sliten at jeg bare sa at jeg drar hjem og bestilte en taxi.

Jeg røyket litt hasj på taxisjåføren, men jeg advarte han, rører han meg, er han død.

Jeg er så sliten nå.

Vil ikke ha sånne problemer, andres problemer, som om jeg ikke har nok...

Men jeg er glad i henne som har diagnose bipolar. Jeg fikk roet henne ned, håper jeg. Jeg er så glad i henne. Og hun vet det. Vi har ikke sett hverandre på mange år. Men jeg kjenner jo også mannen hennes fra gamle dager (har ikke hatt noe med han å gjøre uten felles venner), men ... hun ble så redd, hun visste ... at ... mannen sa det, og jeg sa også at dette har du gått gjennom før, og ...

Jeg fikk heldigvis prate alene med henne, holdt rundt henne og sa at det man tenker, brain, er en ting, men det man kjenner i hjertet er noe annet, men husk å bruke begge deler. Og at jeg forstår at du ikke vil legge deg inn, men kanskje du må? Fordi dette er jo ikke første gangen...

Hun visste at jeg hadde hørt alt.

Men du kan roe deg ned, puste rolig og ikke bli sint på mannen din. Han var jo vennlig. Og du har valgt han, og du har valg.

Hun er ikke dum, tvert i mot er hun overklok. Men hun fattet pointet, selv i mani, men jeg var der for henne i timer etter timer etter timer.

Nå har jeg ikke sovet på 42 timer, og resten vil jeg ikke prate om, det er bare bagagteller.

Men jeg er så sliten nå, hadde trengt noen å prate med som forstår hvordan ... men dette klarer jeg ikke, jeg forstår ikke hvordan mannen hennes klarer, men han sa at han er så sliten, og så lei, og så fed up.

Men jeg måtte jo også roe han ned når hun hisset seg opp. Ro dere ned, hva er vitsen, dere er glad i hverandre, og har valgt å bo sammen og ro deg ned, og du må roe deg ned, begge dere må roe ned nå.

Siten Alvina.

Det er legalt å være sliten, men jeg føler at jeg burde ha noen å prate med. Kanskje ringe sos. Det er jo natt. Men jeg vil ikke ha noen som sier også? oGSÅ? oGSÅ?

Men når hun truet med å henge seg, og alt fra det til å ...

gå på byen.

Men hun vet at jeg gjør alt jeg kan, når hun er i den maniske fasen. Jeg sa også til henne at om hun ble lagt inn igjen, ville jeg komme på besøk.

Joda, men ...hun roet seg.

Men dette vil jeg helst ikke ha repriser av. Jeg sa at du vet hva som skjer, at om du ikke bruker tankekraften din nå, da kommer du i en drømmesituasjon, å legge seg inn eller legges inn.

Ro deg ned, ingen tvinger deg til å ta stilling til noe.

Å fy fan.

Men hva kan jeg si. Møtte en dramadame, som ... var paranoid ... jeg driter ikke i henne, men det ble også ro deg ned, hun trodde jeg var pyskiateren fra helvete et sted, og så ble hun normal, også trudde hun jeg var en lege, deretter en sykepleier.

Til slutt sa jeg at hun kunne kysse meg bak.

Hvem kan jeg ringe? Jeg trenger en debrifing nå.

Ringe hvem?

Jeg trenger ikke noen å prate med, skal jeg prate med noen må det være face to face.

Men jeg er hoderystende ikke helt sjokkert, men så sliten som svarte faen.

Jeg må ta en imovane for å få sove. Er overtrett og tankesurr.

Jeg har ikke så mye erfaring med en som er bipolar som jeg har fått det siste døgnet.

Klart jeg ble sliten. Men jeg gjorde alt jeg kunne for at hun ikke skulle legges inn igjen, for det er ingen som liker å bo på sykehus.

Hun forstod mer og mer av logikken i det jeg sa, og roet seg ned gang på gang.

Men til slutt hadde hun roet seg, og mannen holdt seg unna, jeg sa til han at jeg skal gjøre alt jeg kan, men jeg vet ikke hva jeg kan.

Men han var også helt på felgen, sliten og lei av maniene som fulgtes av innleggelser og depressivitet tilstander.

Jeg er veldig sterk og er ikke redd for å prate alvor med andre.

Håper jeg gjorde en god gjerning.

Jeg gjorde i alle fall ikke noe galt. Og nå tar jeg meg en imovane før jeg legger meg.

Jeg skrur av pcen og telefonene, og skal sove så lenge jeg vil.

Hun som er bipolar har jeg ikke møtt på mange år, ikke siden slottsparken og ...club 7.

Men det er meg revnende likegyldig, hun er så skjør når mani og jeg aner ikke noe, jeg har ikke peiling på bipolar, vet at man kan bli medisinert, og at de fleste opplever det som et tomt og følelsesløst, en tilstand, også får de en pille for en bivirkning og en pille for den andre bivirkningen osv.

Dette føles morsomt, jeg vet at det ikke er meg som trenger trøst og omtanke nå, men hun som sliter. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre... nå måtte jeg bli der, for hun var så skjør, ristet og skalv, neste øyeblikk hisset seg opp (ikke mot meg).

Skal lage meg en joint og se ut av vinduet fra sengekanten.

Er litt sjokkskadet. Ikke pga henne, det har skjedd mange andre saker og jeg makter ikke forholde meg til alt. Har fortrengt nitti prosent, eller kanskje bare fem.

Give me a five.

[Alvina]

Er så trett, men kan ikke sove mer. Må innom kontoret. Ville helst sovet noen timer til, men ikke nå.

Hun, min gamle venninne, begynte å hallisnuere. Hun så mennesker og skygger. Jeg fortalte det til mannen hennes som satt i den andre stuen. Heldigvis var han til stede, og jeg gikk etter cirka 24 timer. Jeg måtte låne henne penger, ble med henne på butikken og det i seg selv var en bragd av henne. Hun kjøpte ting hun ikke trenger. Til slutt måtte jeg stoppe henne, ikke lett, før jeg endelig fikk henne med hjem igjen.

Det er en lang historie. Merker jeg fremdeles er sliten. Men jeg kan ikke sove før senere i dag når jeg har gjort det jeg skal.

Jeg takler ikke å støtte henne på samme måte hvis dette skjer ofte. Skal ringe henne etterpå, evt. prate med mannen hennes. Hun forbandt meg med en hun kan stole på, og mannen ble ansett som en drittsekk som bare ville styre henne.

Det er ikke sannheten, når hun er manisk har hun omtrent svaret på det meste Men til slutt, fant hun selv medisinene sine fram og tok pillene. Ingen av oss kunne tvinge henne til noe. Da ville hun gått ut døra og funnet seg nærmeste pub.

Jeg gikk når jeg følte hun var stabilisert igjen. Håper hun fremdeles er det, det må være forferdelig å være bipolar på det verste. Hun gråt og hun lo. Mannen hadde ikke en sjanse til å nå inn. Hun var i opprør og sint på han, han var bare en som ville styre livet hennes...

Men det virket som hun kom tilbake til seg selv.

Skal ringe henne, vet ikke om de sover, men hun var også våken i over et døgn. Det døgnet vil jeg ikke ha tilbake. Det begynte bra, vi hadde det hyggelig, men jeg visste ikke at hun var i en manisk fase, tenkte hun bare var litt småfull, før mannen fortalte det når vi endelig kom oss inn døren hjemme hos henne. Hun hadde vært åpen rundt sin bipolare lidelse.

Makter ikke tenke mer på det nå. Kjæresten min er visst litt sinna på meg nå, men jeg har ikke energi til å tenke på det heller. Jeg har bare foreslått av vi tar en prat i løpet av helga.

Er han ikke villig til det, er forholdet over. Jeg vet ikke hvorfor han ble sint, men han roet seg litt ned i går kveld.

Føler for å sove ut, og skal ta noen timer i senga senere i dag. Er helt empty. Den lille restenergien jeg har, er kanskje borte når jeg har vært på kontoret. Har bestemt meg for at denne helgen skal være rolig, nå har jeg behov for å være hjemme.

Fatter ikke at mannen hennes holder ut, men han er glad i henne. Han står selv i fare for å bli syk, han har ikke energi til å følge og støtte henne når hun er på sitt maniske nivå, og da anser hun han som en fiende som bare vil at hun skal legges inn.

Hvis hun ikke hadde roet seg, ville jeg foreslått av vi ringer legevakten. Heldigvis slapp vi gjøre det i går. Hun er en utrolig flott dame og et fint menneske. Kreativ, snill, pen og intelligent.

Jeg skulle bare en liten tur ut, ta par øl på en pub, og der møtte jeg henne etter mange år.

Det var umulig å forlate henne og snu ryggen til, men jeg merker at dette har tappet meg for energi.

Men med par timers søvn senere i dag, er jeg vel ladet opp igjen.

.

[Alvina]

Merker at det har blitt for mye, men jeg er for trett til alt nå, makter ikke tenke og gruble engang...

Men jeg må innom kontoret. Til vanlig tar jeg kollektivtransport men det regner i bøtter ute og jeg tar en taxi. Til helvete med at det koster, det er bare noe jeg må få gjort.

Hjem igjen, og slappe av, kanskje sove par timer.

Hun som er bipolar, mente at jeg ikke har en kjærerste hvis han ikke kan definere oss som et par etter flere måneder. Det er faktisk akkurat nå det samme for meg, min egen forkjærlighet for menn og hans kvaliteter og barnslighet (alle menn er barn),.. vel, jeg bryr meg ikke om noe annet nå. En manns egotripp bryr jeg meg ikke om.

Han gjorde det slutt, aner ikke, men kom en sint melding fra han i løpet av det døgnet med å støtte venninnen. Men fikk en sms sent i går, og da var han blitt mer ydmyk, og kanskje han forstod at jeg ikke alltid kan være hundre prosent til for alle.

Jeg har bedt om at vi møtes i løpet av helga, prate ut, rense luften og jeg driter i om han helst vil gjøre det slutt. Det er et fritt valg.

Det er bagatellmessig. I den store sammenhengen. Men jeg ble rasende, men hadde sendt par sure meldinger til han også. Jeg er ikke helt unntatt fra å feile.

Mer vil jeg ikke skrive mer om det. Nå skal jeg høre på litt musikk før jeg bestiller en bil.

[Alvina]

Vært på kontoret, det var raskt gjort. Tok taxi og sjåføren begynte å le og smile til meg, men han ville ikke bli med inn på en kopp te, han visste heller ikke (lot som) hvor jeg kunne få kjøpt en bønne.

Hehehe. jeg sa at en eller annen må ha stjelt poten min i går, men ... det stemmer heller ikke, for når jeg tok bil hjem røyket jeg en joint på taxisjåføren så jeg må bare lete litt når jeg kommer hjem.

Han som kjørte nå var fra pakistan og han var både pen, smart, ung og hadde sans for humor. En sjarmerende mann. Han sa at han tidligere hadde vært med i en gjeng, jeg sa at det er særlig deres ansvar å tale med klar stemme offtentlig, når det gjelder gjenger og ungdomsklubber som blir nedlagt.

Han var enig. Jeg spurte om han ville bli med inn på en kopp te, men i samme setning sa jeg at det kanskje ikke er så smart siden vi kan havne i sengen min...

Vet ikke hva jeg har fått i meg. Fikk imovane av venninnen min, bip, men jeg vet ikke om det er imovane. Jeg tror det for det smakte bittert.

Og hun har ingen grunn til å gi meg piller, men hadde en venninne som skulle presse på meg antipsykotika med vold, pga at jeg hadde søvnproblemer. Vi er ikke venninner mer. Det er en annen historie, den er trist.

Jeg glemte å kjøpe toalettpapir, eggene jeg kjøpte i går kveld var knust når jeg kom hjem, kjøkkengulvet er klar for å legges i bløte hånduker, men akkurat nå kan det vente.

Jeg trenger en dusj.

Kjæresten min? Nei, jeg vet ikke, han er selvsagt et fritt menneske... men jeg er litt skuffet.

Debrifing vet han ingenting om. Og jeg vil ikke støtte meg til han, det blir for tett.

Men hvem kan jeg ringe. Jeg ringer en venninne. Men hun er nyforelsket og har ikke tid og er mest interessert i å fortelle hvilken glede og lykke hun opplever. Det er greit, men ...nå må jeg si til henne at hun må lytte til hva jeg sier. Men ... da begynner jeg bare å gråte.

Det gjør ikke noe, hun er min beste venninne.

[Alvina]

Jeg føler et sterkt behov for å være alene nå. Det er akutt.

Jeg trenger ingen her nå, det holder at jeg vet at mange er glad i meg. Jeg er sikkert ego, men hva skal jeg være? Det er ingen som ser meg, aller minst kjæresten, men jeg slipper han fri. Men jeg sendte par drittmeldinger til han.

Og svaret er klart, han gidder ikke mer. Han gidder ikke. Men i går kveld fikk jeg en sms der han skrev om jeg ikke kunne bare være så snill å slutte å sende sms (skrev om 24 timer med venninne).

Om åtte minutter er han ferdig med arbeidsdagen, har fleksitid. Jeg gidder ikke mer heller, hvis han ikke forstår at jeg er ... sta, snill og kunnskapsrik. Men det vet han, han har sagt til meg at jeg er for klok for de fleste. Han forstår at det er vanskelig, særlig siden jeg er et b-mennske.

Var det ikke Sandemose som skrev en dag, at om man ble voksen i Norge, har man ingen å snakke med...

[Alvina]

Hun svarte ikke, det er ikke henne som er bipolar (hun er ikke sin egen diagnose).

Har sendt ingen frekke sms til kjæresten min siden i går når det var på det verste stresset, men sendte en nå, og skrev om han kunne ringe meg etterpå.

Det betyr at han kanskje ringer, men ikke før om par timer.

Men jeg har marihuana, og skal lage meg en lille nå. Røyke og sette på musikk.

[Alvina]

Til og med henne som er bipolar, sa til meg at jeg ikke passer i forholdet jeg er i. Jeg er et følelsesmenneske. Jeg sa: holdt kjeft. Og munnen lukket. Dobbelt eller vanlig?

Jeg klarer meg. Hun så tårene mine. Og begynte å gråte hun også.

Og når det kom kommentarer fra stuen fra hennes mann, begynte jeg å le, men skjerpet meg slik at han ikke skulle tro at vi lo av han. Jeg lo av den fatalistiske situasjonen.

Fortjener jeg å bli avvist med en liten kort sms? Er jeg så lite verd at jeg ikke fortjener å få en forklaring, en samtale?

Jeg var på vippet til å sende en melding til han fra mai, kameraten, men hun som sliter med bipolar ristet på hodet. Og jeg innså fakta, for ingen kan trøste meg nå. Men jeg skulle bare høre om han kunne ordne en røyk til meg. Men jeg gjorde ikke det.

Jeg er ikke verd mer enn en sms?

Da kan det være det samme.

Jeg er like rak i ryggen. Jeg venter par timer, før jeg evt bestiller meg en prostiuert mann. Dildoen har jeg kastet, nesten, den har adresse søppelkassen.

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

http://www.youtube.com/watch?v=iJmjaH4Pnkw

[Alvina]

Det har skjedd mange ting som jeg ikke kan skrive om på kg.

Stikkord:

Jeg vil ikke skrive stikkord. Begravelser, selvmord, tragedier, slemme rykter om avdøde... Nok er nok.

Men det er mest derfor jeg ofte har grått de siste dagene og ukene. Minner og savn om mine aller kjære som ikke lever mer, venner, en bestevenninne, og famile. Min bror, min pappa. Og faren min var en av en million. Han var aldri fordømmende. Og etter at han døde fikk jeg vite mer av en av venninne hans (ikke sexdukke).

Min pappa var unik. Kanskje nettopp derfor går jeg rak i ryggen og lar meg aldri knuses, selv om jeg som andre har følt meg helt knust.

Det er en følelse de fleste går gjennom, men da handler det om å slikke sine sår og reise seg opp igjen.

Jeg spurte faren min, da kjørte vi noen mil, han satt bak rattet. Om hvordan han hadde taklet alle bruddene, hva han mente om kjærlighetsorg...

Han ble litt stille, men sa at det handler bare om å gå videre, og aldri snu seg tilbake.

Jeg kan få tårer i øynene på trikken, gråteanfall når jeg er alene.

Tror ikke jeg har en kjæreste mer. Men like greit.

Show must go on. Slutt å gjemmes dere backstage... så ser resten på en som ikke henger helt med, stabler han på bena og så åpnes sceneteppet.

Og jeg gråter egentlig aldri.

[Alvina]

Jeg er så sliten. Er ikke deprimert, men trett og rett og slett drittsliten.

Har ikke en tanke i hodet, annet enn å ta meg en drink stille og alene og røyke meg en joint og lytte på musikk. Og sove.

Men, jeg har ikke spist noe i dag, det betyr at jeg er for sliten til å ta vare på min korpulente mage. ?

Jeg overlever, spiste knekkebrød i natt og har mat i fryseren.

Men stress og meg = glemme mat, miste sultfølelsen.

Jeg kan være sulten men har ikke matlyst.

Kjæresten (eks?) vet det, han har tydet meg og jeg har fortalt han, og han har sett bøker jeg har utgitt. Han har sett bilder jeg har fotografert, han har lest noen av mine dikt, han... mener ... at jeg må sette i gang og stå opp for meg, han kan ordne meg oppdrag, og han lurer på hvorfor jeg må reise jorda rundt for å jobbe når jeg kan gjøre det i Oslo,

Han har rett, men jeg driter i hva som er riktig.

Oppdrag? Tror han at jeg ikke kan stå opp for meg selv om jeg vil?

Han visste ikke at jeg var kreativ, jeg pleier å holde en lav profil.

Når han oppdaget det, ble han overrasket, og litt oppgitt. Tror han klødde seg i hodet og lurte på hvorfor jeg ikke gjør det til gull....

Men jeg er meg. Jeg lever i skjul og dukker opp blant kulissene hvert årtusen el. omtrent.

Men han vet ikke at jeg ble knekt, ble frastjelt og kopiert av de jeg stolte på.

Det var en skikkelig knekk. Etter det har jeg ikke jobbet med det jeg er best på.

Men vil ikke gå i dype detajler.

Nå er det snart barne-tv, da kan jeg ringe han og spørre hva han mener. Direkte tale, er det for mye å kreve etter alt strevet med å gi han gleder?

Nei. Ikke spør meg. Men jeg krever at han prater med meg. Sms? Hva skulle vi funnet på hvis det ikke var for teknologien?

[Alvina]

Denne lille byen er liten. Men jeg fikk løyve av min bipoalere venninne. Å skrive en melding til kjæresten min, hun leste den men fikk det ikke til, men etter ti ganger gikk det bra.

Nå ringte han og han ringer tilbake.

Jeg tror han forstår at jeg er drittsliten. Ikke av han, men i to døgn har jeg ufrivillig vært psyk syepleier på fritiden.

Han skal ringe litt senere. Var litt opptatt.

Jeg stoler på han, sier han at han ringer, da ringer han.

Jeg spurte han, er det slutt mellom oss... nei, dette ville han ikke ta på telefonen.

Da får vi stole på at han tar rundt meg i kveld og gir meg en varm klem.

Jeg vil aldri bli sint på han, han er unik.

Og når han møtte meg, på trikken, da lurte han på hvordan det gikk med meg, hvordan står det til. Etter et smil og en klem. Jeg sa: Nei, det går slettt ikke bra, jeg trenger en elsker, vil du være elskeren min?

Og nå passerer vi snart fire måneder som kåte svin.

Jeg er glad i han og vet han er glad i meg, vi er jo gamle venner fra old times....

Jeg håper han kommer om par timer hjem til meg, for jeg føler meg litt sjokka etter alle betrolense jeg fikk, alle historiene, jeg var også i sofienbergparken og har pratet med høvdingen og ....

DEt var natten til i dag, til fredagen, klokken var fem, og jeg fulgte bare etter de andre damene.

Jeg merker jeg er så sliten at jeg tenker at jeg ikke klarer mer, men jeg vet jeg er en strek i regningen.

Han skulle ringe etterpå... og nektet å si at det er slutt mellom oss når vi pratet i tlf nå.

Jeg trenger en som holder rundt meg. Hvis han havner på disse puber, kan han si fra. Jeg bryr meg ike om ....ser aldri på klokken. Han kommer når han kommer, ringer sikkert flere ganger fordi han ikke rakk trikken. .

Jeg skal spille musik. Det gir meg glede og fred.

[Alvina]

Jeg føler meg ikke sterk, er sterk men har ikke noe mer å yte.

Tror kjæresten min kommer med en varm pizzA.

Vet jeg er bortskjemt. Men de to siste dagene... Jeg makter ikke å ringe venninne bip, pga at jeg ikke vil ha hennes problermer i fanget.

Mange har spurt meg hvorfor jeg har tv, en 32 tommerrs flatskjerm.

Siden jeg aldri ser på tv, lurer de seg på...

Jeg har sagt at det er kjekt å ha....

[Alvina]

Det er så vanskelig, og ... jeg hater å bli betatt. Jeg vet han er glad i meg, men nå må jeg kanskje sette en grense og si at jeg er gladi han... men det vet han. Men at jeg har beveget meg videre???? Aylar, give me a five or more....

Jeg er blitt kjær...

Og ... jeg klarer ikke dette. Han vet det. Eller vet han ike? Han er ikke dum, har aldri vært i senga med en mann uten høy iq.

Mandag og tirsdag eller noe sånt, spurte han meg om jeg ville ha en potte med meg, siden jeg må plante om... Jeg sa nei, men nå velger jeg si ja. Fordi han har terrakottapotter.De puster jo...

Men i mitt sære idotiske hode, prøver jeg å holde på min selvstendighet.

Og jeg ikke overbevist om det motsatte.

Han har en jobb å gjøre.

Hvis ikke, er det greit å få singellivet mitt tilbake.

Jeg tør ikke være ærlig, han vet drittgodt at jeg er glad i han og ...men... han vil ikke ha et forhold. ET forhold? Kan man aldri ha et forhold uten å bo sammen, for jeg vil bo alene, jeg vil ha min egen leilighet, jeg trives jo og det var ikke det dummeste stedet jeg har bodd.

Kan jeg si at jeg elsker han? Han vet vel det, men ...

Jeg blir sliten av dette.

Kommer han ikke i kveld skal jeg spørre han på telefonen:

Elsker du meg i samme grad som jeg elsker degr?

Nøler han da, er det over.

Men jeg spør aldri, driver ikke med relvorerjounalistikk.

Jeg makter ikke mer uklarheter.

Men han er også usikker. Var han sikker ville han sagt at dette er ikke mer, at han ikke kan, sorry...

Når han ringte nå, forhørte han meg, og han merket at jeg ikke forstod hva han mente... det gjorde jeg heller ikke, men han sjekket formen min, om jeg hopper på en sexy mann igjen. Han forstod at jeg ikke har behov for sidesprang.

Det forstod jeg, for jeg hørte at han roet seg ned.

Som om Alvina er utro?

Jeg må fortsette å lage spillelister. Det er en del av meg som er viktig.

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

Denne er ny, og han ba meg søke på... før den var lagt ut. Men jeg fant.

[Alvina]

edit]

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

edit

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

edit

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Alvina]

er fremdeles trett. Våknet av vekkerklokken jeg selv hadde satt på nattbordet. Og sov videre. Men så ringte en dame som er sziofren. Vekket meg, men jeg hadde ikke energi til å forholde meg til henne.

Men stod opp, og ringte tilbake. Hun foreslo at vi møtes på byen. Jeg sa at jeg helst vil være hjemme, at jeg er sliten. Men lovte ringe henne om par timer.

Det er lørdag. Jeg må ut og handle toalettpapir, en sixpack og litt mat.

Hvordan kan det skje at ...i løpet av to døgn møter jeg to som er på mellomreisen, ene manisk og andre sziofren? Jeg har ikke mer å gi.

Jeg trenger kjæresten min, og om det er slutt og adios, trenger jeg han likevel som en venn.

Jeg er ikke norges minst sjalue dame, men i den store sammenhengen kan jeg lett tilgi et sidesprang.

Han er den mest snille jeg vet om... og jeg er bevisst på at han kan ha gått lei. ---

Men en dusj (jeg er trett igjen, etter slitsomme episoder vet jeg at jeg kan sove i tre døgn, drikke litt vann, gå på toalettet, legge meg igjen og sove)

Gjøre det slutt via en sms? Er det voksent?

Men han har visst ikke gjort det slutt likevel..sa han når vi pratet på tlf.

Vel, jeg hater å krangle og vi har ikke kranglet. Nå skal jeg ringe hustelefonen til venninnen min og spørre hva som skjer der i heimen (mannen hennes er ikke voldelig, bare utrolig sliten)