Inseminasjon-hjelp til å bli gravid i Danmark?

[Gjest Trude]

Hei!

Jeg har et sterkt ønske om å bli mamma, min største drøm. Nå er jeg blitt singel og er 32 år. Føler at tiden løper fra meg, en ønsker jo også flere barn enn 1 barn. Jeg vurderer sterkt nå om dagen å reise til Danmark å få hjelp til å bli gravid, dette innebærer selvsagt at jeg blir eneforsørger og skjønner at dette kan bli tøft. Både å bære barnet frem alene, være alene med oppdragelsen en tøff hverdag osv. Er det noen her som har gjort det samme? eller vurderer dette? Hva tenker dere generelt om å gjøre det?

Det er selvsagt ikke en ønskesituasjon, skulle helst ha gjort det på den vanlige måten sammen en mann en vil dele resten av livet med. Men vil ikke haste meg inn i et nytt forhold, desperat finne noen og rushe videre..

[Gjest AnonymBruker]

les tråden: "å aldri få vite hvem sin far er"

[Gjest Trude]

les tråden: "å aldri få vite hvem sin far er"

Jeg har tenkt igjennom det å ønsker at barnet selv skal kunne velge om han/hun ønsker å vite hvem den biologiske faren er. Er nok mange donorer som ønsker å være anonyme men det fins også mange som ikke gjør det. Syns det er egoistisk å ta en sånn avgjørelse for barnet mitt.

[Gjest Dainty]

Hvorfor ikke adoptere et barn som allerede er født, og som trenger en mamma? Du har jo allerede et biologisk barn, så du har fått oppleve svangerskap, fødsel og videreføring av dine gener uansett.

[Pimp]

Dainty: i Norge er neste umlig å få adoptert et barn hvis man er singel.

TS, jeg anbefaler Stork-klinikken. Tror den er i København. En fra jobben fikk 2 barn med inseminering, og de har samme far (de vet selvfølgelig ikke hvem han er)

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Du er enda ganske ung, kan du ikke vente til du er 35 minst? Jeg kjenner tre stk som har gjort dette og en ting skal du vite, det er ensomt og tungt å ha alt ansvar for en baby alene. Jeg klarer ikke å lese ut fra innlegget ditt at du har barn fra før som noen skrev over her, stemmer det?

Jeg har støttet mine venniner hele veien. Alikevel ser jeg at særlig den ene sliter tungt, også økonomisk. Hun har ikke lenger mulighet til å jobbe 100% fordi hun må både hente og levere i barnehagen. Tenk veldig nøye gjennom dette før du gjør det, særlig når det gjelder avlastning. Har du familie i nærheten som kan stille opp for deg? Du kommer til å trenge dem.

[Gjest Iah]

Hvorfor ikke adoptere et barn som allerede er født, og som trenger en mamma? Du har jo allerede et biologisk barn, så du har fått oppleve svangerskap, fødsel og videreføring av dine gener uansett.

Det er overhodet ikke slik at det sitter mange barn på barnehjem rundt om i verden å venter på å bli adoptert. Det er veldig få barn som frigis for adopsjon og som nevnt over her, som singel kan man bare glemme det. Og hvor leser du at TS allerede har barn?

Endret 10. mai 2010 av Iah

[Gjest AnonymBruker]

Jeg antar at du kanksje ønsker en mann i fremtiden? Men tror du ikke at dette kan bli vanskeligere dersom du allerede har et barn?? Både det å få tid til å treffe noen, og om den nye ev partner vil godta et barn som ikke er hans..

jeg syns fortsatt du er såpass ung at du ikke trenger å stresse, men skjønner tankegangen din. Men det er vel også ofte sånn at plutselig, når man ikke tenker på det, eller når du ev hadde vært gravid, så hadde "drømmemannen" dukket opp. Og da hadde du kanskje ønsket at det skulle vært hans barn??

[Gjest Dainty]

Det er overhodet ikke slik at det sitter mange barn på barnehjem rundt om i verden å venter på å bli adoptert. Det er veldig få barn som frigis for adopsjon og som nevnt over her, som singel kan man bare glemme det. Og hvor leser du at TS allerede har barn?

Hun skrev at hun ville ha flere enn ett barn, og da tolket jeg det dithen at hun allerede hadde ett. Mulig det var feil, men jeg synes fremdeles at å søke om å få adoptere er noe å vurdere.

Det er ikke slik at man "bare kan glemme" å adoptere som singel. Det er bare tull. Noen andre bestemmelser gjelder riktignok, men TS kan f.eks ta inn et fosterbarn som eventuelt kan adopteres senere hvis forholdene ligger til rette for det. Da får hun også en forsmak på hvordan det vil være å ha eneansvar for et barn.

[estrella]

Jeg antar at du kanksje ønsker en mann i fremtiden? Men tror du ikke at dette kan bli vanskeligere dersom du allerede har et barn?? Både det å få tid til å treffe noen, og om den nye ev partner vil godta et barn som ikke er hans..

jeg syns fortsatt du er såpass ung at du ikke trenger å stresse, men skjønner tankegangen din. Men det er vel også ofte sånn at plutselig, når man ikke tenker på det, eller når du ev hadde vært gravid, så hadde "drømmemannen" dukket opp. Og da hadde du kanskje ønsket at det skulle vært hans barn??

Drømmemannen bør kunne akseptere at hun har et eller flere barn før de ble sammen. Hvis ikke er han ikke noen drømmemann.

Såpass ung, vel, 32 år er ikke gammelt, men årene går fort. Å få et barn på denne metoden som TS ønsker gir ikke nødvendigvis resultat med en gang og uventete ting kan fort skje (f.eks at TS har problemer med å få barn som krever en lengre behandling).

Jeg synes at TS skal gå for det. Stork-klinikken har fått veldig god omtale og single kvinner har fullt mulig å få hjelp der. Det er også en relativt grei pris..man blir ikke bankerott av det.

Det at barnet ikke vil kjenne sin far er en bagatell. Hvor mange barn er det som ikke kjenner sin biologiske far? Mange. Har selv venner/bekjente som er alene med sitt/sine barn hvor de ikke har kjennskap til sin far. De ofrer det ikke en tanke fordi de vet at de er elsket slik de har det nå og for dem er det normalen å være alene med mamma.

[Gjest AnonymBruker]

Drømmemannen bør kunne akseptere at hun har et eller flere barn før de ble sammen. Hvis ikke er han ikke noen drømmemann.

Såpass ung, vel, 32 år er ikke gammelt, men årene går fort. Å få et barn på denne metoden som TS ønsker gir ikke nødvendigvis resultat med en gang og uventete ting kan fort skje (f.eks at TS har problemer med å få barn som krever en lengre behandling).

Jeg synes at TS skal gå for det. Stork-klinikken har fått veldig god omtale og single kvinner har fullt mulig å få hjelp der. Det er også en relativt grei pris..man blir ikke bankerott av det.

Det at barnet ikke vil kjenne sin far er en bagatell. Hvor mange barn er det som ikke kjenner sin biologiske far? Mange. Har selv venner/bekjente som er alene med sitt/sine barn hvor de ikke har kjennskap til sin far. De ofrer det ikke en tanke fordi de vet at de er elsket slik de har det nå og for dem er det normalen å være alene med mamma.

Skjønner godt at mange ikke orker å gå inn i et forhold hvor det er barn fra tidligere. Er selv stemor og jeg skal være ærlig å innrømme at det ikke er noen drømmesituasjon...

Et innlegg, skrevet av en jente som ikke kjenner sin far, her tidligere, beskriver i allefall en situasjon hvor dette overhodet ikke er en bagatell.

Nå skal det sies at jeg er sterkt i mot dette med inseminasjon fordi jeg også mener at det ikke er noen menneskerett å få barn. Mulig det høres frekt ut, men sånn er det. Og i utgangspunktet syns jeg barn har rett til å ha en pappa. Selvfølgelig finner man situasjoner hvor det ikke er sånn, og det fungerer helt sikkert, som regel, veldig fint. Men dette er vel stort sett situasjoner hvor man ikke har ønsket en sånn situasjon i utgangspunktet.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet kommer vel når barnet blir eldre/voksen og får behov for å vite hvor han/hun kommer fra/oppghavet sitt. Det er noe jeg syns alle har rett til å få kjenne til. Men nå sier jo du at du ikke vil gjøre det anonymt..

[Gjest AnonymBruker]

Skjønner godt at mange ikke orker å gå inn i et forhold hvor det er barn fra tidligere. Er selv stemor og jeg skal være ærlig å innrømme at det ikke er noen drømmesituasjon...

Et innlegg, skrevet av en jente som ikke kjenner sin far, her tidligere, beskriver i allefall en situasjon hvor dette overhodet ikke er en bagatell.

Nå skal det sies at jeg er sterkt i mot dette med inseminasjon fordi jeg også mener at det ikke er noen menneskerett å få barn. Mulig det høres frekt ut, men sånn er det. Og i utgangspunktet syns jeg barn har rett til å ha en pappa. Selvfølgelig finner man situasjoner hvor det ikke er sånn, og det fungerer helt sikkert, som regel, veldig fint. Men dette er vel stort sett situasjoner hvor man ikke har ønsket en sånn situasjon i utgangspunktet.

Det er bra at det ikke er mennesker som deg som bestemmer hvem som skal få hjelp til å få barn.

[Gjest AnonymBruker]

Det er bra at det ikke er mennesker som deg som bestemmer hvem som skal få hjelp til å få barn.

Ehmm... og hva får deg til å tro at alle rundt omkring deg har like meninger som deg???

Kan du utdype "mennesker som meg"?? Hvordan er jeg mener du?

[Gjest AnonymBruker]

Ehmm... og hva får deg til å tro at alle rundt omkring deg har like meninger som deg???

Kan du utdype "mennesker som meg"?? Hvordan er jeg mener du?

Overse det innlegget du siterte; det er bare et patetisk forsøk på hersketeknikk.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke adoptere et barn som allerede er født, og som trenger en mamma? Du har jo allerede et biologisk barn, så du har fått oppleve svangerskap, fødsel og videreføring av dine gener uansett.

og hva om biobarn dør... dårlig argument du kommer med

[Gjest Dainty]

og hva om biobarn dør... dårlig argument du kommer med

Skal grunnlaget for å få flere barn være å "sikre" seg i tilfelle de man allerede har dør?

[Gjest AnonymBruker]

Ehmm... og hva får deg til å tro at alle rundt omkring deg har like meninger som deg???

Kan du utdype "mennesker som meg"?? Hvordan er jeg mener du?

Nei jeg tror ikke at alle andre mener det samme som meg.

Og med mennesker som deg mente jeg folk som ikke kan se lengere enn sin egen situasjon. Det er godt at de som faktisk har sagt at det er lov med sæddonoerer o.l ikke er like sneversynte som deg.

[Gjest Trude]

Hvorfor ikke adoptere et barn som allerede er født, og som trenger en mamma? Du har jo allerede et biologisk barn, så du har fått oppleve svangerskap, fødsel og videreføring av dine gener uansett.

Det stemmer ikke, jeg har ingen barn fra før. Adopsjon er selvsagt å vurdere, men et biologisk barn er selvsagt mer ønskelig.

Trude

[Gjest Trude]

Du er enda ganske ung, kan du ikke vente til du er 35 minst? Jeg kjenner tre stk som har gjort dette og en ting skal du vite, det er ensomt og tungt å ha alt ansvar for en baby alene. Jeg klarer ikke å lese ut fra innlegget ditt at du har barn fra før som noen skrev over her, stemmer det?

Jeg har støttet mine venniner hele veien. Alikevel ser jeg at særlig den ene sliter tungt, også økonomisk. Hun har ikke lenger mulighet til å jobbe 100% fordi hun må både hente og levere i barnehagen. Tenk veldig nøye gjennom dette før du gjør det, særlig når det gjelder avlastning. Har du familie i nærheten som kan stille opp for deg? Du kommer til å trenge dem.

Jeg ser absolutt den at det vil bli et mye større ansvar og begrenset med "fritid" "alenetid". Jeg er heldigvis i den situasjonen at jeg har det ganske bra økonomisk, jeg har en mor som er pensjonert som bor rett ved meg, i tillegg til en søster (vil selvsagt dele og lufte dette med familien også før jeg tar en avgjørelse) Tror nok de ønsker å hjelpe meg, begrenset selvfølgelig. Hverdagen blir nok preget av mer struktur og planlegging også selvfølgelig. Ja, jeg er jo ikke veldig gammel ennå. Men jeg har forsøkt å få barn tidligere med eks samboer, hadde tre spontanaborter (ville ikke sette seg) og jeg ønsker jo også flere enn 1barn. En går gravid i 9mnd osv.. Det er jo ikke en selvfølge at jeg vil få til dette ved første forsøk.