Semesteroppgave og metode

[Gjest Vampen]

Vi er for tiden i gang med en semesteroppgave. Dette er første året i høyere utdanning, og første gang vi skriver en så stor oppgave. Jeg tror den største oppgaven vi har skrevet har vært på max 5 sider, denne er 25 sider, så det er litt forskjell kan man si. Jeg føler meg derfor litt usikker på enkelte ting, så jeg håper få hjelp fra noen studenter med litt mer erfaring.

Oppgaven vi har valgt går ut på at vi skal sammenligne infomasjon vi har samlet, og knytte det opp mot faglitteratur i en drøftingsdel. For å innhente informasjon har vi bla benyttet oss av åpent intervju. Den infoen vi fikk i disse intervjuene har vi tenkt å presentere helt objektivt, før vi drøfter funnene i en egen del. Så langt, så bra. Men, vi har blitt stresset en del på intervju som metode, og jeg føler at jeg er litt usikker på hvordan vi skal gjøre dette i forbindelse med selve oppgaven. Det jeg ser for meg nå er at vi skriver en generell del før presentasjonen. Her har vi tenkt å skrive hvordan vi har gått frem, hvorfor vi har valgt å gjøre det på denne måten og hva slags feilkilder som er forbundet med denne

metoden. Vi har også tenkt å sende den ferdige presentasjonen til intervjuobjektene, slik at de kan se igjennom, godkjenne eller eventuelt rette på ting de føler vi har misforstått. Dette har jeg også tenkt å nevne kort i denne generelle delen. Høres dette greit ut, eller er det noe jeg har misforstått fullstendig? Hvor lang bør en slik del være? Og er det noe jeg har glemt som bør være med?

[Pingting]

Hei!

Jeg synes ikke det høres ut som om dere er helt på jordet. Litt vanskelig er det jo å si, siden jeg ikke vet akkurat hva dere skriver om, men det ser ut til at dere er på god vei.

Et slikt metodekapittel brukes generelt for å klargjøre hvordan forskeren har innhentet informasjonen sin, samt reflektering rundt dette. det virker det som om dere kommer til å få med, så lenge dere forklarer skikkelig hvorfor dere valgte denne metoden, og reflekterer litt rundt hva som er de sterke og svake sidene ved en slik tilnærmelse. Trekk gjerne inn faglitteratur om intervju som kildematerialet, og diskuter det i forhold til relevansen for deres fag - det er sånt som ikke trenger å ta stor plass, men kan heve oppgaven litt.

Hvis dere skriver om et litt sensitivt tema ville jeg også tatt med en egen del om etikk - både i intervjusituasjonen, oppbevaring og behandling av materialet og i forhold til den endelige oppgaven.

Hvor lang en slik del skal være, er litt vanskelig å svare på. Lang nok til at dere får forklart og diskutert det dere må, ikke for lang slik at det går ut over alt det andre. Uff, det var et håpløst svar

Det jeg stusser litt mer på er det du sier om å presentere informasjonen "helt objektivt". Mulig det bare er en litt vag formulering fra din side - men hvordan hadde dere tenkt å gjøre dette? Det er umulig å presentere den typen informasjon uten å ha et visst tolkningselement i det, og uten å sette det i en sammenheng som igjen kan påvirke en viss tolkning/lesning av materialet. Det avhenger selvfølgelig mye av temaet og materialet også, men det kan være en grei tanke å ha i bakhodet. Det er ihvertfall en gylden regel å klargjøre sitt eget forskningsståsted så tidlig som mulig

Ellers er det også et tips å få noen til å se på oppgaven når den nærmer seg ferdig - både mer erfarne studenter og eventuelt også folk som ikke kan noe om dette. Man ser seg veldig fort blind på sitt eget stoff, da er det fint med andre som kan påpeke at noe er ulogisk/vanskelig å forstå etc.

[Gjest Vampen]

Takk for svar. Godt å se at vi ikke er helt på jordet.

I forhold til dette med helt objektivt, så kan jeg forsøke å forklare litt bedre. Jeg er lærerstudent, så vi ser på organiseringen av to klasser, på forskjellige skoler, i forskjellige kommuner. Det vi prøver å finne ut er om det er store forskjeller eller likheter i måten det er organisert på. Vi har hatt en del rådgivning med læreren rundt akkurat dette, og har fått beskjed om at vi skal ikke sammenligne skolene, iom at vi ikke vil ende opp med å ubevisst "henge ut" den ene. Vi skal rett og slett se på to forskjellige metoder for organisering, og se på ulikheter og likheter. Ikke sette de opp mot hverandre. Når jeg skriver at vi skal presentere funnene objektivt, så mener jeg at vi har satt av en del til å fortelle hva skolene har fortalt oss. Vi er altså objektive på den måten at vi bare gjengir det skolene har fortalt i en presentasjon. Skole A og Skole B. Her skriver vi altså ikke noe om hva vi syntes eller mener om den infoen vi har fått, vi bare gjengir. Det som kommer av meninger om dette er "bra eller ikke" kommer isåfall fra skolene, ikke oss. Så kommer det en egen del hvor vi drøfter. Der samler vi trådene, og trekker frem ulikheter/likheter, sier noe om hva vi tror er årsaken, drøfter, og henviser til relevant litteratur. Det er ikke så mye tolkning i akkurat den delen som går på info vi har fått fra skolene. Det er mest fakta, lover/regler og praktiske løsninger. Tolkningen kommer først når vi skal se på likhetene og ulikhetene. Jeg har vel egentlig inntrykk av at vi til syvende og sist egentlig er ganske nøytrale. Når alt kommer til alt ser vi forskjeller, men jeg tror ikke noen av oss egentlig mener at den ene er bedre enn den andre, når man ser bort ifra årsaker som ligger utenfor skolenes kontroll (f.eks ressurser). Så jeg håper vi skal klare å være ganske objektive i fremstillingen av hvordan ting er organisert. Vi har blitt rådet til å presentere skolene hver for seg først, så da kommer naturlig nok tolkningsdelen litt senere i oppgaven. Hehe, dette ble klønete forklart kjenner jeg.. Vanskelig å forklare ordentlig uten å forklare akkurat hva vi skal se på.

Ja, og når det gjelder metode, jeg har dratt med meg 5 bøker om dette fra biblioteket i dag, så jeg skal virkelig "kose meg" i kveld. Jeg har sånn ca oversikt over hva det går i fra før vi begynte, men det er noe med det å jakte på de gode henvisningene, og finne ut hvordan jeg skal få rotete tanker ned på papiret.

[yoga]

Nei, dere virker absolutt ikke helt på jordet. Spennende tema, forresten.

Utarbeidet dere en intervjuguide før intervjuet? I såfall ville jeg lagt den til oppgaven som et vedlegg.

Ville nok også skrevet litt om hvorfor dere velger å anonymisere skolene; altså det etiske som også Pingting nevner.

En annen ting å huske på er at det kan være greit ikke å presentere helt ny teori i analysedelen, men at det meste av det teoretiske utgangspunktet bør være kjent for leseren før analysen begynner.

Lykke til!

[Gjest Vampen]

Nei, dere virker absolutt ikke helt på jordet. Spennende tema, forresten.

Utarbeidet dere en intervjuguide før intervjuet? I såfall ville jeg lagt den til oppgaven som et vedlegg.

Ville nok også skrevet litt om hvorfor dere velger å anonymisere skolene; altså det etiske som også Pingting nevner.

En annen ting å huske på er at det kan være greit ikke å presentere helt ny teori i analysedelen, men at det meste av det teoretiske utgangspunktet bør være kjent for leseren før analysen begynner.

Lykke til!

Takk takk, jeg har notert at vi skal huske å legge med guiden som vedlegg. Deilig å høre at vi ikke er helt på jordet, jeg må si at det er litt skummelt å skrive en så stor oppgave første året.. ikke minst fordi det er første gang de gir semesteroppgave til førsteårsstudenter. Føler liksom at jeg må tenke gjennom og dobbeltsjekke alt 10 ganger, men jeg tror jeg begynner å få oversikt.

Vi anonymiserer ikke skolene i oppgaven forresten, det var bare noe jeg gjorde her inne. Vi har såvidt vært innom de fleste kildene før vi kommer til analysen. Vi har også tatt med i innledningen at vi skal se nærmere på relevant litteratur i forbindelse med analysen. Det er et ganske smalt felt innenfor organisering vi skal inn på, så det er ikke akkurat masse relevant litteratur å ta med. Det som er relevant for oss kan kanskje være 5 sider av en bok på 200-300 sider, eller noen setninger her og der. Så det er ikke så mye egen teori om akkurat dette, det er mer forklaringer, beskrivelser og linking mot lover og regler. Så det skal bli spennende å se hvordan dette går.

[yoga]

Det høres ut som om dere er på veldig god vei! Ok, da misforstod jeg ang. anonymisering.

Og; husk riktige referanser! Vet ikke hvilken stil dere følger (Harvard/Chicago etc.), men kildehenvisninger er sensorene veldig obs på..

[Gjest AnonymBruker]

Det høres ut som dere har tenkt en del riktig, ja. Jeg har studert et annet fag enn deg, men i såkalte empiriske semesteroppgaver, var den vanlige strukturen: innledning - teoripresentasjon/bakgrunn - metode - resultater - diskusjon - evt. avslutning. I metodedelen diskuterer man bl.a. svakheter og styrker ved metoden (og husk at det nesten alltid er noen svakheter ved metoden og metodevalg, og at det trekker opp å innse og beskrive dette også, i tillegg til styrkene), i tillegg til å presentere metoden.

Så kan man jo diskutere om det er mulig å presentere noe objektivt, men jeg skjønner hva du mener likevel. I resultatdelen skal man presentere det mest mulig objektivt, og ikke bedrive tolkning. Det kommer i diskusjonen.

Ellers er det viktig, som andre har nevnt, å være nøye med kildehenvisninger. Alltid vis hvor du har teori fra. Dersom man bruker én kilde flere ganger i et avsnitt, kan det forresten holde fint å bruke kilden én gang i det avsnittet (altså ikke nødvendig å henvise til samme kilde etter hver setning). Og prøv å gå til originalkilden om mulig, og ellers skriv referert i... - ikke lat som om du har lest originalkilden hvis du ikke har gjort det.

Lykke til.

[Gjest Vampen]

Takk for gode råd og tilbakemeldinger, det mottas med stor takk!

Med tanke på referanser, så vet jeg ikke hvilken stil vi følger (altså "navnet"), men vi holder oss til det høgskolen har lært oss. Lærerene i norsk vil ha det på en bestemt måte, men denne oppgaven er i ped. Jeg tror egentlig det er det samme for hvilken metode man bruker i dette faget, bare man er konsekvent. Det er intern sensur på oppgaven, så da blir det egentlig opp til oss. For enkelhets skyld holder vi oss til metoden fra norsken, iom at det er den vi kjenner best. Det er en gruppeoppgave, og det varierer hvor mye erfaring folk har med å skrive slike tekster, så det er nok safest å bare holde seg til det kjente. For ordens skyld, det er:

"Direkte sitat." (Forfatter Årstall: sidetall) - (Andersen 2010: 5)

"Referering." (Forfatter Årstall) - (Andersen 2010)

I litteraturlista - Forfatter Årstall. Tittel. Forlag. Utgivelsessted.

Bare for moro skyld, noen som vet hva slags metode dette er?

Forresten, det er en ting jeg lurer på i forbindelse med dette. Vi har fått beskjed om at ved direktet sitat skal man gjøre følgende: om sitater er på 1-3 linjer, så skal det stå sammen med den øvrige teksten. Om den er mer enn 3 linjer, så skal den settes i en egen bolk. Alt i kursiv. Men hva gjør man om sitatet begynner et godt stykke ut i setningen, og slutter i starten av fjerde linje? Da ser det ut som om den er på 4 linjer når den står sammen med teksten, men om man setter den i egen bolk blir den på 3 linjer, og da ser det plutselig ikke riktig ut det heller. Tekstene vi har fått sier altså at man skiller ut i egen bolk når det mer enn 3 linjer. Noen tanker?

Strukturen innledning - teoripresentasjon/bakgrunn - metode - resultater - diskusjon - evt. avslutning er egentlig akkurat det jeg har sett for meg, så nå ble jeg glad.

Sånn grovt sett ser jeg for meg følgende:

Innledning : hovedsakelig presentasjon av problemstilling (problemstillingen, hvorfor vi har valgt den problemstillingen og litt utdyping rundt den), kort avklaring rundt begrepbruk (det er 3 forskjellige begreper som brukes på samme organiseringsmodell, skolene har valgt 2 forskjellige. Vi bruker begrepet skolene har valgt i delen som handler om skolene, og i resten av oppgaven bruker vi det tredje begrepet. Det tredje begrepet er mest brukt i faglitteratur. Vi gir derfor en kort redegjørelse for dette.), avgrensing av oppgaven (hva vi skal se på i resten av oppgaven).

Teoripresentasjon/bakgrunn: det finnes som sagt ikke noe særlig egne teorier rundt akkurat dette emnet, det går mer på forskjellige måter å gjøre det på, og hva forskere mener er gunstig/mindre gunstig. Så her tenker vi å ha en kort presentasjon av bakgrunn, når "oppstod" denne organiseringsmodellen, hva går den ut på, kort om diskusjonene og erfaringene rundt denne organiseringsmodellen og hvilke lover den den har sitt opphav i.

Metode: hvordan vi har innhentet infoen, hvorfor vi har valgt den metoden, styrker og svakheter ved metoden.

Skolene: presentasjon av skolene basert på intervjuer.

Drøfting: ta for oss likheter/ulikheter som kommer frem i dlen som handler om skolene. Forsøke å forklare årsaken til forskjeller der det er mulig, drøfte og linke opp mot faglitteratur. Gjøre et forsøk på å svare på problemstillingen, forklare hvorfor vi har svart som vi har, eventuelt hvorfor vi ikke kan svare.

Avslutning: avslutte ved å se tilbake på det vi har lært, og si noe om erfaringene vi har gjort oss underveis. Her vil vi også si litt kort om en innstilling som omhandler dette temaet som skal være ferdig bare noen dager etter at vi leverer oppgaven. Vi nevner delinnstillingen i oppgaven, så vi plukker såvidt opp tråden igjen i avslutningen, for å se fremover.

Dette er altså grovt sett. Vi holder for øyeblikket på med delene til og med skolene (vi vil ha disse ferdig før vi begynner på de to siste delene, iom at disse i stor grad bygger på det foregående.), så det vil sikkert bli noen omrokkeringer og endringer underveis. Ser det halvgreit ut? Kom gjerne med innspill.

Og igjen, takk for all hjelp så langt!

[yoga]

Bare for moro skyld, noen som vet hva slags metode dette er?

Ser det halvgreit ut? Kom gjerne med innspill.

For meg kan det se ut som om dere bruker Harvard-stilen. Sjekk ut denne linken: http://www.hf.uio.no/sitat/harvard.pdf

I mine øyne ser det veldig greit ut ihvertfall.

Bare hyggelig å kunne være til hjelp.

[tineline]

Stilen ligner mer på Chicago B, Harvard har vanligvis ikke forlag, og man skal bruke komma i stedet for kolon i parentesene.

[Gjest Whitelines]

Leverte liknende oppgave i Mars, men vi brukte kvantitativ innholdsanalyse. Du har tatt i bruk akkurat motsatt (kvalitativ innholdsanalyse), men jo, vi satte oss ned og skrev teori om den innholdsanalysen vi brukte før vi presenterte de tallene vi kom fram til. Og den referansemetoden du henviser til høres ut som Harvard-stilen, som yoga allerede har nevnt. Brukte samme referansemetode vi og, selv skriver jeg med komma, men tror det går an å bruke kolon i den og (ikke helt sikker, da men...)

[Gjest Vampen]

Ja, og da ble ting litt komplisert igjen.. Som jeg allerede har skrevet har vi sendt tekstene ut til gjennomlesing. Hvordan ville dere ha håndtert det hvis det er gjort endringer i teksten som dere er helt uenig i?

[yoga]

Ja, og da ble ting litt komplisert igjen.. Som jeg allerede har skrevet har vi sendt tekstene ut til gjennomlesing. Hvordan ville dere ha håndtert det hvis det er gjort endringer i teksten som dere er helt uenig i?

Hvis det er mulig å gjøre litt research om de endringer som blir foreslått, så hadde jeg gjort det, for å se om det er en veldig god grunn til endringen.

Men har selv ikke fulgt alle råd jeg har fått fra veileder. Det er viktig at jeg føler det er jeg som eier oppgaven, og at den ikke er skrevet med utgangspunkt i veilederens interesser. Vet ikke om du ble ne klokere nå, jeg. Hehe..

[Gjest Vampen]

Hvis det er mulig å gjøre litt research om de endringer som blir foreslått, så hadde jeg gjort det, for å se om det er en veldig god grunn til endringen.

Men har selv ikke fulgt alle råd jeg har fått fra veileder. Det er viktig at jeg føler det er jeg som eier oppgaven, og at den ikke er skrevet med utgangspunkt i veilederens interesser. Vet ikke om du ble ne klokere nå, jeg. Hehe..

Jeg skjønner hva du mener. Det som er litt vanskelig her er at endringene kommer fra informant, ikke veileder. Vi sendte jo tekstene ut til informantene, med tanke på at ting kan misforstås, og at det er en god mulighet til å rette opp faktafeil. Menneh, de har liksom ikke nøyd seg med å rette på faktafeil.. og det er noen av endringene vi syntes er problematiske. For å ta et konkret eksempel, vi hadde i utgangspunktet skrevet noe slikt som at "de mener at ting er sånn og sånn, derfor...", mens de har endret på det slik at ordlyden blir mer bombastisk, "fordi det er sånn og sånn, så..". Hehe, vakkert forklart! Uansett, problemet vårt er at vi vet at det som tas opp her ikke er en absolutt sannhet. Den andre skolen sier nemlig det motsatte, og har gitt oss konkrete, fysiske eksempler. Det kommer også frem i teksten om den andre skolen. Det er grunnen til at vi i utgangspunktet ville ha en "de mener" type formulering, for det er jo ikke akkurat udiskuterbar fakta det er snakk om her. Det er dere oppfattelse og erfaring. Vi tar ikke stilling til om det er feil eller ikke, men så lenge vi også presenterer stikk motsatt info føler jeg at det beste er å presentere det som det det er, deres mening, ikke fakta.

Skjønte noen noe av dette?

[yoga]

Aha, I see..

Jeg synes ikke at de som informanter bør gå inn å forandre på noe annet enn fakta. Skjønner også deres ønske om at det de presenter er en sannhet som de ønsker å gi uttrykk for, men en kan jo veldig sjelden få et helhetlig bilde av sannheten i sånne situasjoner.

Det dere kan gjøre er å høre med veileder, men hadde det vært min oppgave hadde ikke jeg tatt hensyn til informantenes ønske om endring. Altså forandret tilbake til "de hevder/mener (...)" Kan jo også evt. informerer informantene om hvorfor dere ikke følger deres endringer, med bakgrunn i at det er vanskelig å skulle favne en "sannhet" som har fler enn en side, men at dere ikke betviler deres utsegn. Eller noe liknende..