Teåringsdatter skulker skolen.

[Gjest navnelapp]

Å ta seg fri frå jobb for å undervise ungdommen? Det er vel ikkje så veldig praktisk. Vår datter hoppa over halve åttande og halve niande klasse, det ga henne eit fagleg løft og masse nye utfordringar. Det kan fungere for enkelte.

Til ts så er eg einig med det som fireflies seier; mykje av dette kan sikkert løysast med dialog. Eit praktisk råd: mi erfaring er at datra mi og eg snakkar best saman i bilen. Då slepp vi å glo på kvarandre, men ho kjem ingen vei. Med berre oss to i bilen så løsnar mykje, og eg lærer nye ting.

[Gjest fireflies]

Kanskje på din skole, men skolesystemet og -tilbudet er slett ikke likt overalt.

Hjemmeundervisning er selvfølgelig også en løsning, men dette vil kreve en betydelig innsats fra TS' side.

På min skole? Jeg har gått ut av u.skolen for flere år siden, så det er ikke relevant.

På de aller fleste skolene har de tilbud til skoletrøtte elever. Det er bare å ta en prat med kontaktlærer og sosiallærer, så kan det meste faktisk fikses. Det er bare å stå på sine krav. Men nå er det jo selvsagt ikke sikkert at dette er grunnen heller.

EDIT: Kan foresten opplyse deg om at lovverket er likt for alle skoler og at alle elever har krav og rett på de samme tilbudene - uavhengig av hvilken skole de går på og hvor i landet de bor.

Endret 8. mai 2010 av fireflies

[Gjest AnonymBruker]

På min skole? Jeg har gått ut av u.skolen for flere år siden, så det er ikke relevant.

På de aller fleste skolene har de tilbud til skoletrøtte elever. Det er bare å ta en prat med kontaktlærer og sosiallærer, så kan det meste faktisk fikses. Det er bare å stå på sine krav. Men nå er det jo selvsagt ikke sikkert at dette er grunnen heller.

EDIT: Kan foresten opplyse deg om at lovverket er likt for alle skoler og at alle elever har krav og rett på de samme tilbudene - uavhengig av hvilken skole de går på og hvor i landet de bor.

Det er stor forskjell på teori og praksis, så store ord og fett flesk på papiret er verdiløst om det ikke blir satt i verk innen minnelig tid.

Og mens foreldre og skole diskuterer, så går tida og tenåringen risikerer å stå igjen uten eksamenspapirer. Har tenåringen problemer må dette tas tak i, men er det kun latskap og skoletretthet må man kunne stille såpass krav til tenåringen at hun i hvert fall fullfører ungdomsskoletrinnet uten noen dikkedarer og puter under armene.

[Gjest fireflies]

Det er stor forskjell på teori og praksis, så store ord og fett flesk på papiret er verdiløst om det ikke blir satt i verk innen minnelig tid.

Og mens foreldre og skole diskuterer, så går tida og tenåringen risikerer å stå igjen uten eksamenspapirer. Har tenåringen problemer må dette tas tak i, men er det kun latskap og skoletretthet må man kunne stille såpass krav til tenåringen at hun i hvert fall fullfører ungdomsskoletrinnet uten noen dikkedarer og puter under armene.

Herregud. Det er jo nettopp dette man ikke vet. Man er nødt til å finne ut av hva det er som er problemet, for å kunne finne en løsning. Skolene har både rådgivere og sosiallærere som er ansatt for å jobbe med slike type ting. Det er en lovfestet rett for barn å ha tilpasset opplæring. Klart det finnes eksempler på ting som ikke fungerer, men i de fleste tilfeller gjør det faktisk det. Lang tid vil det selvfølgelig ikke ta, da dette er ting som i praksis kan ordnes på bare et par dager. Tror du virkelig det tar flere måneder å legge opp feks en alternativ lekseplan og/eller undervisning?

Det er faktisk slik at noen ungdommer må man sy puter under armene på. Alle er forskjellige, alle har ulike behov. Det er like viktig å ta vare på de som sliter og har vansker. Er det muligheter for å tilrettelegge ting, så gjør man gjerne det, hvis det betyr at ting vil bli bedre for personen det gjelder. Hvis du mener noe annet, så sier det en del om deg.

[Gjest AnonymBruker]

Herregud.

(...)

Hvis du mener noe annet, så sier det en del om deg.

Legg av deg de forsøkene på hersketeknikk, de kler deg ikke.

Og nei, jeg er ikke enig med deg. Verden er ikke så enkel. Skolen lider av ressursmangel, har du selv snakket med noen som har ungdommer med større behov enn kun skoletretthet?

En skolelei havner bakerst i køen, bak ungdommer med dysleksi, ADHD og andre mer alvorlige problemer. Alternativ undervisning er ment for elever som ikke KAN, ikke elever som ikke VIL.

[Gjest fireflies]

Legg av deg de forsøkene på hersketeknikk, de kler deg ikke.

Og nei, jeg er ikke enig med deg. Verden er ikke så enkel. Skolen lider av ressursmangel, har du selv snakket med noen som har ungdommer med større behov enn kun skoletretthet?

En skolelei havner bakerst i køen, bak ungdommer med dysleksi, ADHD og andre mer alvorlige problemer. Alternativ undervisning er ment for elever som ikke KAN, ikke elever som ikke VIL.

De fleste som lider av dysleksi, ADHD og andre ting, har gjerne flere hjelpeinstanser inne i bildet, som feks barneværnet, PPtjenesten o.l, så i slike tilfeller er det ikke skolen som har alt ansvaret. Alternativ undervisning er absolutt ikke bare ment for elever som ikke kan. Jeg kan henvise til flere (inkludert meg selv) som har fått tilrettelagt OG alternativ undervisning pga lite motivasjon og skoletretthet. Du kan godt fortsette å nekte på at dette ikke er sant, men da bør du undersøke litt bedre først.

Endret 8. mai 2010 av fireflies

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kan henvise til flere (inkludert meg selv) som har fått tilrettelagt OG alternativ undervisning pga lite motivasjon og skoletretthet. Du kan godt fortsette å nekte på at dette ikke er sant, men da bør du undersøke litt bedre først.

Undersøke litt bedre? Hvilke undersøkelser har du da, bortsett fra personlige erfaringer?

Jeg kan opplyse deg om at jeg også var skoletrett, men jeg fikk absolutt ingenting. Jeg var mobbeoffer, og begynte i frustrasjon å ødelegge lærebøkene men oppnådde fint lite med dette annet enn å måtte erstatte materiellet.

Jeg nekter ikke på at det er sant at DU har fått bedre oppfølging; det jeg nekter for er at hvem som helst kan få det. For det har verken jeg eller de jeg kjenner som har behov for det fått. Du kan si at reglene er de samme overalt, men de håndheves vidt forskjellig.

[Gjest fireflies]

Undersøke litt bedre? Hvilke undersøkelser har du da, bortsett fra personlige erfaringer?

Jeg kan opplyse deg om at jeg også var skoletrett, men jeg fikk absolutt ingenting. Jeg var mobbeoffer, og begynte i frustrasjon å ødelegge lærebøkene men oppnådde fint lite med dette annet enn å måtte erstatte materiellet.

Jeg nekter ikke på at det er sant at DU har fått bedre oppfølging; det jeg nekter for er at hvem som helst kan få det. For det har verken jeg eller de jeg kjenner som har behov for det fått. Du kan si at reglene er de samme overalt, men de håndheves vidt forskjellig.

Det er du som påstår at alternativ undervisning bare er ment for de som ikke kan. Jeg sier at dette stemmer ikke, men hvis du likevel mener det, så må du undersøke litt bedre. Alternativ undervisning er ment for de som sliter på ULIKT grunnlag.

Det er selvfølgelig beklagelig at du ikke har fått den oppfølgingen du hadde behov for. Som jeg sa i et tidligere innlegg, så hører man jo om skrekkhistorier, men selvsagt er det et fåtall av de i forhold til hvor mange positive utfall som finnes. Det som er viktig er å vite hva man har krav på, og deretter forlange dette. Vil ikke skolen gjøre jobben sin, så må man gå videre med saken. Skolen har i praksis ingen valg, da de er nødt til å gjøre det som er lovpålagt. Det blir litt som NAV: vet man ikke hva man har krav på, så er det lett å bli lurt!

[Gjest AnonymBruker]

Vil ikke skolen gjøre jobben sin, så må man gå videre med saken.

Og her er vi tilbake til problemet jeg nevnte tidligere: Slikt tar tid, og man kommer mest sannsynlig ikke til å vinne frem. I hvert fall ikke før skoleåret er slutt, og da er det uansett for sent. Fint at du har fått det bedre, men mitt inntrykk er at du hører til et mindretall.

Et annet problem er også at spesialoppfølging i noen tilfeller kan gjøre ting verre. En arbeidskollegas sønn fikk spesialoppfølging etter at han fikk en diagnose - husker dessverre ikke hvilken, men det er heller ikke viktig. Etter at min kollegas sønn fikk denne ordningen sluttet han å anstrenge seg; spesiallæreren stilte ingen krav til ham, så hvorfor skulle han gidde å stille krav til seg selv?

Det er fint at du har fått bedre inntrykk av skoleverket, men mitt inntrykk av skoleverket er dessverre at det er pill råttent. Jeg har ingen forventninger til det, og jeg er sjokkert over måten min handikappede venninne er blitt behandlet på.

Jeg tviler på at skoletretthet (i hvert fall i mitt skoledistrikt) vil gi spesiell oppfølging, men om TS' datter mot formodning skulle få det synes jeg faktisk at det er et skritt i feil retning å ta imot det.

[Gjest Gjest]

Herregud. Det er jo nettopp dette man ikke vet. Man er nødt til å finne ut av hva det er som er problemet, for å kunne finne en løsning. Skolene har både rådgivere og sosiallærere som er ansatt for å jobbe med slike type ting. Det er en lovfestet rett for barn å ha tilpasset opplæring. Klart det finnes eksempler på ting som ikke fungerer, men i de fleste tilfeller gjør det faktisk det. Lang tid vil det selvfølgelig ikke ta, da dette er ting som i praksis kan ordnes på bare et par dager. Tror du virkelig det tar flere måneder å legge opp feks en alternativ lekseplan og/eller undervisning?

Det er faktisk slik at noen ungdommer må man sy puter under armene på. Alle er forskjellige, alle har ulike behov. Det er like viktig å ta vare på de som sliter og har vansker. Er det muligheter for å tilrettelegge ting, så gjør man gjerne det, hvis det betyr at ting vil bli bedre for personen det gjelder. Hvis du mener noe annet, så sier det en del om deg.

Så går nå dagene. månedene, og kanskje årene med psykolog, sosiallærer og utredninger opp og ned i mente, sykeliggjøring og gode samtaler, og konflikten eskalerer fordi barnet føler seg som om det blir behandlet som om det er sinnssykt.

I mellomtiden går ting like mye til helvete som om en skulle satt hardt til å faktisk sørget for å undervist ungen, og loset ungen igjennom ungdomskolen for sitt eget beste.

Minstekrav bør være at om barnet skulker, så gir foreldrene det undervisning, i samråd med lærer, hjemme, slik at barnet ikke henger etter. Jeg vil våge å påstå at det er faktisk ikke en straff engang, men et fordømt minste av hva en bør forvente av foreldrene for å hjelpe barnet å ikke havne helt ute i uføret.

Det er en mye bedre løsning enn å renne ned dørene hos psykologer og kjempe mot et skrapet budsjett, og snakke om det og holdet på til den store gullmedaljen helt til alt har gått helt til helvete.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

[~Solsikke~]

Utrolig dårlig holdning til lærere smitter fra foreldre til barn, vet du. Og de aller fleste lærerne hadde ikke GIDDET å utdanne seg i tre år bare for å jobbe med noe de hater resten av livet. Det er ikke en enkel jobb selv om utdanningen ikke krever mer enn 3-ere, dessuten er den svært viktig. Skjerp deg, ærlig talt.

Lærerutdanning er 4-årig. Dessuten har svært mange lærere videreutdanning i tillegg (selv har jeg hovedfag).

[Gjest Chrystal]

Tusen takk for mange svar.Godt å lese andres synspunkter på denne situasjonen.Er virkelig ikke enkelt.Jeg og faren til mine barn gikk fra hverandre for noen år siden.Men datteren vår bor hos meg.Hun var hos faren regelmessig helt til jul i fjor,men nå vil hun ikke dit mer.Han er en mennesketype som ikke har empati med andre,og takler ikke at ungene har egne meninger.Så det har vist seg å være vanskelig for barna å være hos han da de ble tenåringer.Han skyver rett og slett ungene fra seg.Og det er vondt for meg å se på.Så jeg vet jo at hun sliter med dette,og det er jo helt forståelig.Men det er allikevel utrolig frustrerende at hun ikke drar på skolen.Føler at det er mitt ansvar å få henne gjennom dette,men det er så vanskelig...Blir rett og slett forbasket på faren midt oppi det hele.

[Gjest fireflies]

Tusen takk for mange svar.Godt å lese andres synspunkter på denne situasjonen.Er virkelig ikke enkelt.Jeg og faren til mine barn gikk fra hverandre for noen år siden.Men datteren vår bor hos meg.Hun var hos faren regelmessig helt til jul i fjor,men nå vil hun ikke dit mer.Han er en mennesketype som ikke har empati med andre,og takler ikke at ungene har egne meninger.Så det har vist seg å være vanskelig for barna å være hos han da de ble tenåringer.Han skyver rett og slett ungene fra seg.Og det er vondt for meg å se på.Så jeg vet jo at hun sliter med dette,og det er jo helt forståelig.Men det er allikevel utrolig frustrerende at hun ikke drar på skolen.Føler at det er mitt ansvar å få henne gjennom dette,men det er så vanskelig...Blir rett og slett forbasket på faren midt oppi det hele.

Ja, det kan jeg forstå! Jeg lurer egentlig på hvordan det gikk, jeg? Har du fått snakket med henne og funnet ut hva som er galt, om det i det hele tatt er noe galt? Og har dere kommet frem til regler, konsekvenser o.l?

[Gjest B]

Nå er det noen dager siden du skrev innlegget ditt men jeg håper jeg kanskje kan hjelpe.

Dette høres mye ut som den situasjonen jeg var i for noen år siden da jeg gikk på ungdomskolen. Jeg fikk det vanskeligere og vanskeligere med å stå opp om morgenen, skulkingen økte og mesteparten av tiden ble brukt på pcen.

Mora mi var fortvilet, hun var streng på leggetid kl 22., skrudde av internett,tok strømkabler osv. Dro meg opp hver eneste morgen noe som kunne ta timesvis.

På det verste vare jeg på skolen maks en halv dag annenhver uke (dette var i 10. klasse).

Jeg var til mange samtaler, legetimer osv. Alt var bra på skolen og alt var fysisk bra.

Det som var av at jeg slet med depresjoner, det sosiale ble vanskeligere og vanskeligere når jeg var mye borte og det var mye enklere å forholde seg til venner på pc i tillegg til at jeg følelsesmessig hadde det bedre når jeg surfet, spilte eller så på film for da slapp jeg å tenke på mitt eget liv.

Ting utviklet seg og jeg som alltid hadde vært skoleflink hang etter, dette endte med at læreren sa rett ut at jeg var dum. Da sluttet jeg å gå i timene når jeg først var på skolen og var heller med "venner".

Disse tingene fulgte meg over på videregående men der fikk jeg en ny frisk, det var en lærer, 3 viktige venninner og en kjæreste som har holdt meg gående, det har vært et slit og jeg sliter fortsatt med disse tingene (er nå 19.) Men har takket være støtte klart å fullføre første året vgs og er nå også ferdig med halve 2 året. Tar det på deltid.

Du må for all del ikke gi deg og prøv å sjekk opp forskjellige årsaker. Trenger selvfølgelig ikke å være sånt med datteren din men disse probleme er så "usynlige" at hun kanskje ikke vet om dem selv