Våknet av at han runket

[Gjest Gjest]

Man kan si en ting, men plutselig føler man bare at man må likevel. Det er da Ok de, sånt skjer.

[Gjest typish]

jeg har lest litt rundt at noen mener man ikke skal runke eller fingre seg mens man er i et forhold fordi sexen erstatter solosex på en måte.. hmm.. jeg syns det bare er tull!

hærregud, jeg veit at typen min runker når han er aleine og omvendt så det er vel ikke no big deal?

han trengte sikkert bare et runk, gutteting det der.

[Gjest Mann45]

Jeg føler... litt sinne, jeg føler meg såret og jeg føler han har løyet. Selvom jeg vet jeg overreagerer, så klarer jeg ikke reagere på noe annen måte enn at jeg trekker meg helt tilbake og ikke ønsker å være med han.

Gi meg noe som kan endre mitt syn? jeg er dødsfrustrert.. så please hjelp..

[Gjest Bianca26]

hei

i natt våknet jeg av at samboeren min lå og runket ved siden av meg. Han gjorde det så stille som mulig og uten for mye bevegelse, det merket jeg..

Men jeg fikk helt sjokk. Så jeg begevet på meg, latet som at jeg fortsatt sov. Men da sluttet han, antageligvis i redsel for at jeg skulle våkne og merke det.

Resten av natten sov jeg ikke. Jeg lå stiv som en pinne og bare ventet på at det skulle begynne igjen. Jeg ble rett og slett redd??

Og når han stod opp før meg i dag så ville jeg ikke kysse han hade. Jeg føler meg sveket på et vis... for jeg har vært syk i to dager så vi har ikke hatt sex, men han sier han helt fint klarer seg uten noen dager og sier jeg er verdt å spare seg til.

Jeg føler... litt sinne, jeg føler meg såret og jeg føler han har løyet. Selvom jeg vet jeg overreagerer, så klarer jeg ikke reagere på noe annen måte enn at jeg trekker meg helt tilbake og ikke ønsker å være med han.

Gi meg noe som kan endre mitt syn? jeg er dødsfrustrert.. så please hjelp..

What??? Skjerp deg!

[Gjest Bianca26]

Det er jo dødssexy å våkne til noe slikt!

ENIG!

[kelte]

hei

i natt våknet jeg av at samboeren min lå og runket ved siden av meg. Han gjorde det så stille som mulig og uten for mye bevegelse, det merket jeg..

Da hadde jeg nok blitt kåt, ligget og lyttet litt for så og krabbet bort til han og blitt en del av denne aktiviteten... Er ikke noe galt i å runke, og de fleste hadde nok godtatt at du bidro

[Gjest AnonymBruker]

Kjære deg som startet tråden.

Jeg kan på en måte skjønne at du reagerte. Hvis du er vant til at onani er en ting som foregår i enerom, da trådde han over en privat grense når han gjorde det ved siden av deg. Det er nok ikke alle par som er komfortable med å onanere foran hverandre.

Men for å prøve å sette ting litt i perspektiv: Jeg har ved flere anledninger opplevd å bli avvist av min kjæreste når jeg har tatt initiativ til sex, for så å finne ut at han rett etterpå har sittet og sett på porno når jeg har gått og lagt meg. Ja da føler man seg virkelig attraktiv ja. Tenk om typen din hadde stått opp etter du hadde sovnet og gått og kost seg med porno i et annet rom. For det er kanskje alternativet til det du opplevde? Jeg vil si at typen din gjorde nok det beste ut av situasjonen tross alt.

[Gjest Gjest]

Jeg har ingenting imot at han holder på med seg selv, det var bare det at jeg våknet og merket bevegelsene og faktisk lurte på hvorfor i helvete han ikke spurte meg om jeg ville gi han en hånd eller lignende, men prøvde å skjule det så mye som mulig isteden.

Det var der jeg følte meg litt sveket, som om han ikke stolte på meg på et vis.

En annen faktor er vel at jeg i det siste har følt meg skikkelig lite tiltrekkende siden jeg er syk, og dette gav meg vel ikke akkurat noen oppsving i selvfølelsen...

Det er klart at dette var et svik, især hvis han hadde andre enn deg i tankene. Dersom du får ham til å forstå at du fersket ham, vil han forhåpentligvis bli så flau at dette aldri gjentar seg. Du må få han til å forstå at du ikke kan leve med en som holder på slik, i sær mens du er til stede.

[Gjest Mann45]

Til TS: Netse gang, ta saken i egne hender og hjelp ham. Han mente jo trolig ikke å vekke deg? Hvis du ikke har noe i mot det (som di skriver) at han tar seg en runk i ny og ne, noe vi alle gjør, skjult eller åpent, så ser ikke jeg hva sviket er. Hadde det vært bedre å vekket deg? "Hei kjære, jeg vet at du sover, men nå tar jeg meg en stille anders, er det greit, skal du hjelpe meg eller?"

Mener du at han skal være avholdende fra sex fordi du er syk?

Av og til lurer jeg på om det er plass til kvinner og menn på samme klode.

[Facepainter]

Til TS: Netse gang, ta saken i egne hender og hjelp ham. Han mente jo trolig ikke å vekke deg? Hvis du ikke har noe i mot det (som di skriver) at han tar seg en runk i ny og ne, noe vi alle gjør, skjult eller åpent, så ser ikke jeg hva sviket er. Hadde det vært bedre å vekket deg? "Hei kjære, jeg vet at du sover, men nå tar jeg meg en stille anders, er det greit, skal du hjelpe meg eller?"

Mener du at han skal være avholdende fra sex fordi du er syk?

Av og til lurer jeg på om det er plass til kvinner og menn på samme klode.

Jeg hadde reagert negativt på dette fordi jeg hater å bli vekket unødvendig midt på natta. Om hun vil onanere mens jeg sover får hun gå på stua eller badet. Du sier han ikke mente å vekke henne, kanskje ikke men det var tydeligvis ikke så veldig nøye.

Dette er for meg sakens kjerneproblem, men for trådstarter virker det følelsesmessige ved at han onanerer ved siden av henne å være problemet. Det har ikke jeg noen problemer med, og kan godt ligge og se på henne og eventuelt hjelpe til mens hun gjør det.

Endret 12. mai 2010 av Facepainter

[Gjest TS]

mange som reagerer med at jeg må skjerpe meg her, fordi det er helt naturlig, når jeg faktisk selv har skrevet at jeg VET det er naturlig og gjør meg ingenting egentlig. Problemet er ikke AT han runket, men måten jeg ufrivillig reagerte på, som jeg ikke engang selv forstår!

Vi har onanert på webcam til hverandre flere ganger når vi ikke er sammen, så jeg er åpen for slik.

Jeg føler ja, muligens han gikk over en grense, og ja jeg tenkte sporenstreks på at han lå og fantaserte om alle andre damer ettersom jeg siste tiden har følt meg lite attraktiv. Dette er tankegang man ikke styrer i øyeblikket de kommer, men som jeg ble "såret" av der og da.

Dagen etter var det null problem og jeg lo litt av meg selv, og FAKTISK tenkte jeg at "om han begynner igjen så spør jeg han om en hjelpende hånd". Så jeg er ikke så fryktelig ille som dere påstår..

Jeg bare trengte hjelp til å forstå hvorfor jeg reagerte sånn med sjokk, når det faktisk er såpass OK for meg i bunn og grunn.

Har slitt med at han har vært over grensen med andre jenter på fest(der jeg til og med var tilstede), og jeg fikk litt samme følelsen som da jeg så han med dem, og følte det sviket.

Sorry om jeg virker som en gal kjerring, men dere leser ikke selv nøye nok og trekker forhastede beslutninger, og hjelp er tydeligvis ikke noe man får her(annet enn fra noen sjeldne gode sjeler).

TS

[Gjest Gorgonzola]

Jeg føler ja, muligens han gikk over en grense, og ja jeg tenkte sporenstreks på at han lå og fantaserte om alle andre damer ettersom jeg siste tiden har følt meg lite attraktiv. Dette er tankegang man ikke styrer i øyeblikket de kommer, men som jeg ble "såret" av der og da.

TS, det er dårlig gjort, urettferdig og urent trav å tillegge samboeren din skitne tanker og fantasier bare fordi du kanskje tror han har slike. Du skjønner at det er du som er problemet her og at det er du som har et problem, ikke han? Ser av svaret ditt at du muligens har kommet til den erkjennelsen. Allikevel, det du skriver her er på mange måter et svært treffende og relevant eksempel på at hjerneforskning på mulige ulikheter mellom kjønnene definitivt har noe for seg.

Ja, du lo litt av deg selv morgenen etter, bra det :-)

Så lenge frustrasjonen, fortvilelsen og irritasjonen ble hos deg fram til du lo av hele greia så er dette kurant. Flipper du her så risikerer du mye, ikke bare uro og ufred men du kan ikke forlange at parneren din skal sette seg inn i de tankesettet som du blant annet skrev her som jeg nå la inn som sitat i dette innlegget.

[puttaliten]

hmmm det måtte jo være en MANN som skrev det siste innlegget. Er det mulig. Vet du hva ja jeg er helt enig i at man ikke kan forlange at noen skal sette seg inn i tankesettet som hun har her men man vet ikke det før man har prøvd. Jeg mener i et forhold så skal det være rom for å snakke ut om følelsene sine hvis man føler seg usikker på hverandre- jeg hadde iallefall satt pris på det selv. Ja man kan ikke legge ansvaret over på den andre men man må da vel i svarte få lov å ha de følelsene og heller gjøre noe med det.

Til TS: jeg skjønner godt at du reagerer på de her utrolig ufølsomme og dumme svarene du har fått her. Jeg er selv mildt sagt sjokkert!!!!!!

Hvis du føler deg usikker så synes jeg du skal snakke med han. Ikke angrip han men bare forklare at det er sånn du føler det og du trenger litt hjelp ifra han til å slutte å føle det sånn. Min erfaring er at hvis man ikke gjør noe med det "fæle" man har inni seg (uansett om det er feil eller ikke) så blir det bare værre.

Lag en god middag, åpne opp ei flaske vin og si at du vil gjerne snakke med han om noe som plager DEG og presieser at det ikke er hans feil. (man går lett i forsvarsposisjon hvis man føler seg angrepet og det kommer det ingenting produktivt ut av) Du har jo bare lyst til å finne tilbake til den gode og trygge følelsen dere har dere imellom:)

Lykke til, og til dere andre igjen som bare dømmer og sprer kvalme......SKAM DERE!!!!!!

[Gjest Bianca26]

hmmm det måtte jo være en MANN som skrev det siste innlegget. Er det mulig. Vet du hva ja jeg er helt enig i at man ikke kan forlange at noen skal sette seg inn i tankesettet som hun har her men man vet ikke det før man har prøvd. Jeg mener i et forhold så skal det være rom for å snakke ut om følelsene sine hvis man føler seg usikker på hverandre- jeg hadde iallefall satt pris på det selv. Ja man kan ikke legge ansvaret over på den andre men man må da vel i svarte få lov å ha de følelsene og heller gjøre noe med det.

Til TS: jeg skjønner godt at du reagerer på de her utrolig ufølsomme og dumme svarene du har fått her. Jeg er selv mildt sagt sjokkert!!!!!!

Hvis du føler deg usikker så synes jeg du skal snakke med han. Ikke angrip han men bare forklare at det er sånn du føler det og du trenger litt hjelp ifra han til å slutte å føle det sånn. Min erfaring er at hvis man ikke gjør noe med det "fæle" man har inni seg (uansett om det er feil eller ikke) så blir det bare værre.

Lag en god middag, åpne opp ei flaske vin og si at du vil gjerne snakke med han om noe som plager DEG og presieser at det ikke er hans feil. (man går lett i forsvarsposisjon hvis man føler seg angrepet og det kommer det ingenting produktivt ut av) Du har jo bare lyst til å finne tilbake til den gode og trygge følelsen dere har dere imellom:)

Lykke til, og til dere andre igjen som bare dømmer og sprer kvalme......SKAM DERE!!!!!!

Jeg er enig med Gorgonzola... og jeg er jente.