Gå til innhold

Hvordan pusle seg sammen i hverdagen?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Nå gjør du deg vanskelig, Kate. Han er for gammel for deg.

Ja ærlig talt Kate - nå må du høre på Kg's store forholdsguru - han vet tross alt hva han snakker om :ler:

Videoannonse
Annonse
Gjest KateW
Skrevet

Alder er ikke irrelevant. Og når hun skriver at personen har en lang yrkeskarriere bak seg, så regnet jeg med at han måtte være i 50-årene. Det er naturlig å tro da.

Greit, denne er til Steinar.

"Etter å ha hatt en suksessfull karriere i flere år, så har han nå byttet levevei."

OK?

Gjest KateW
Skrevet

Tviler på at dere kommer til å myrde hverandre pga de tingene du lister opp :fnise: , men det er tre ting der som i allfall ville fått mine antenner til å vibrere litt med tanke på et fremtidig eventuelt samboerskap...

Økonomi: Det er fint at han er forsiktig med pengene, men personlig synes jeg det blir slitsomt når folk er høylytt opptatt av sitt eget og andres pengeforbruk store deler av tida. (Enda mer irriterende hvis de virkelig ikke har peiling.) Ut fra din beskrivelse høres det ut som han er litt sånn.

Telefonmanerer: Her er det ikke telefonen i seg selv som er det viktige, men at han er så tydelig uinteressert i deg når dere snakker sammen. Det virker som om han er opptatt av alt annet. Jeg mener ikke telefon er det viktigste i et forhold, men synes det sier litt om hans prioriteringer. Han kan selvsagt bli lei hvis du ringer og skravler i ett sett, men av en eller annen grunn så har jeg ikke forestilt meg deg slik.

Kommunikasjon: Se ovenfor... Men det du sier her underbygger min oppfatning av at han er mer opptatt av å høre sin egen stemme, enn å høre hva du faktisk sier.

De andre punktene tror jeg nok kan jenkes til uten alt for mye bry hvis begge er innstilt på det. Tar et lite forbehold om helse- og hygiene delen: hvis han absolutt ikke vil sjekke seg, så er det kondom som gjelder i overskuelig framtid. Når det gjelder hygiene så er jeg for så vidt enig med ham i at man ikke må dusje hver dag, men han vasker seg vel? Hvis det er nullkontakt med såpe og vann de dagene han ikke dusjer så ville det i allfall vært brukbar turnoff hos meg.

Cata, takk. Du pinpointer faktisk mange av de tingene jeg tenker mye på. Det handler ikke så mye om å ikke kunne pusle seg sammen, eller at jeg er anspent, usikker eller annet. Det handler rett og slett om hvor vidt jeg vil ha en mann som aldri spør om hvordan jeg har det. I tillegg, siden vi bor langt fra hverandre er telefonen vårt hovedkommuniksasjonsmiddel. Jeg ringer sjeldent, og han ofte. Så det er ikke jeg som ringer for å skravle.

Denne uken har han vært dårlig, jeg på min side har hatt flere tolv-timersdager på jobben. Mine ledige øyeblikk har stort sett gått med til å avkrefte farene ved ibux, avkrefte alt som kan gå galt når man er sjuk, trøste og pusle.

Jeg har hatt masse spennende kurs, lært nye ting, vært på konsert og fått gjennomslag for en sak som jeg har jobbet med i lang tid i et styre jeg sitter i. Ikke noe av dette har jeg fått snakket om eller delt, fordi det er så farlig med Ibux. Så ja, jeg har vært litt matt denne uka her.

Skrevet

Denne uken har han vært dårlig, jeg på min side har hatt flere tolv-timersdager på jobben. Mine ledige øyeblikk har stort sett gått med til å avkrefte farene ved ibux, avkrefte alt som kan gå galt når man er sjuk, trøste og pusle.

Utifra din beskrivelse her så høres han nevrotisk ut.

Men nå hører jeg jo da også bare din beskrivelse av situasjonen, så derfor vil jeg få et ensidig inntrykk her, som igjen kan gi meg et feil inntrykk av virkeligheten.

Det er alltid to sider av en sak, og ulike folk oppfatter ofte en og samme sak forskjellig.

Men det som er viktigere for deg i denne sammenhengen, er at du tydeligvis ikke er fornøyd med hans oppførsel.

Skrevet

Jeg ser Cata er mye flinkere til å formulere seg enn meg - men det var dette jeg tenkte på da jeg syntes telefonsamtalene var så viktige og en mulig dealbreaker, men jeg er i et avstandsforhold selv og vet hvor viktig det er med gode samtaler (og kanskje ikke så mange av dem) for å holde kontakten og gnisten - og bygge et fundament for fremtidig kommunikasjon i hverdagen.

Gjest KateW
Skrevet

Takk Suze, og vet du, jeg skjønte at det var det du mente. :ler:

Skrevet (endret)

Jeg synes det er vanskelig å trekke en slutning ut fra _hva_ som er vanskelig mellom dere, men jeg vet ihvertfall at små tuer kan velte lass. Jeg ville irritert meg grønn over noen av egenskapene og egenhetene du nevner her, og det vil jeg tro at du også gjør. Men dette er jo fasen hvor dere skal være naivt forelsket og glatt ignorere den utkåredes feil og mangler? :) Så hvis snerket på kakaoen er så tydelig allerede nå, hvordan går det når den kjipe hverdagen har innhentet dere etter noen år?

Selv om man i 30-årene har fått et litt mer realistisk syn på kjærligheten, tror jeg man skal være forsiktig med å gi seg selv et liv med for mye jobb og slit i forholdet. Selv den søteste mest harmoniske partner blir en satmare når verden er som kjipest, hvordan vil da en partner med så mange issues oppleves?

Når det er sagt heier jeg på deg og dere, håper du finner du av det!

Endret av Gyldenløwe
Gjest KateW
Skrevet

Selv om man i 30-årene har fått et litt mer realistisk syn på kjærligheten, tror jeg man skal være forsiktig med å gi seg selv et liv med for mye jobb og slit i forholdet. Selv den søteste mest harmoniske partner blir en satmare når verden er som kjipest, hvordan vil da en partner med så mange issues oppleves?

Takk Løwis... Jeg har med årene (jeg er jo blitt så gammel...) :ler: blitt mer raus og er rimelig rund i kantene når det kommer til andres feil og mangler, (Dog ikke med egne) Dette resulterer i at jeg tidvis godtar FOR mye fordi jeg ser de gode sidene tydeligst.

Er vel redd for å gå i den fella en gang til, kanskje?

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Denne uken har han vært dårlig, jeg på min side har hatt flere tolv-timersdager på jobben. Mine ledige øyeblikk har stort sett gått med til å avkrefte farene ved ibux, avkrefte alt som kan gå galt når man er sjuk, trøste og pusle.

Jeg har hatt masse spennende kurs, lært nye ting, vært på konsert og fått gjennomslag for en sak som jeg har jobbet med i lang tid i et styre jeg sitter i. Ikke noe av dette har jeg fått snakket om eller delt, fordi det er så farlig med Ibux. Så ja, jeg har vært litt matt denne uka her.

Og der hadde jeg begynt å tvile noe skikkelig... da gjelder det å finne ut om dette er vanlig fra denne karen eller om det er bare sånn han er når han er syk. Da får du håpe at han sjelden er syk. :fnise:

Gjest KateW
Skrevet

Og der hadde jeg begynt å tvile noe skikkelig... da gjelder det å finne ut om dette er vanlig fra denne karen eller om det er bare sånn han er når han er syk. Da får du håpe at han sjelden er syk. :fnise:

Tro meg, jeg har begynt å lure skrekkelig, ja. Nå har han vært sur og ikke tatt kontakt på noen dager, fordi jeg var frekk nok til å si at ingen, INGEN omkommer av å ta EN Ibux selv om de hadde magesår i 1989. :fnise:

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Tro meg, jeg har begynt å lure skrekkelig, ja. Nå har han vært sur og ikke tatt kontakt på noen dager, fordi jeg var frekk nok til å si at ingen, INGEN omkommer av å ta EN Ibux selv om de hadde magesår i 1989. :fnise:

Sur i flere dager over en filleting... hmm, ikke bra. Jeg har vanskelig for å forholde meg til folk som blir lett fornærmet og sur for den minste ting, og som furter i flere dager ..

Gjest KateW
Skrevet

Jeg også. Men jeg er jo ikke bedre selv. Jeg tar jo ikke kontakt jeg heller. Tenker at han får ringe hvis han får lyst til å prate. Er han sur (noe JEG antar) så får han ringe når han blir blid. :ler: Mulig jeg er for enkel sånn.

Skrevet

Samlivsbakgrunn:

Jeg: har ikke bodd sammen med noen på ti år. Jeg har etter det hatt et lengre forhold som var fint, men ikke fungerte, har vært forelsket i en mann jeg ikke kunne få i fire år (mannen i mitt liv, og til moralistene, nei det var ikke et SÅNT forhold, men jeg kunne ikke falle for noen andre når han var i hjertet mitt) ellers har det vært date og kortere bli-kjent-prosjekter.

Han: har hatt flere lange samboerskap bak seg. De fleste har visstnok vært med kvinner som har loppet ham for penger.

Jobbhverdag: Jeg: har akkurat begynt i ny jobb, har mye ansvar, veldig mye å sette meg inn i, ofte tolv timers dager og trives utrolig godt.

Han: etter en lang yrkeskarriere har han bestemt seg for å bli kunstner, selger huset og alt overflødig, sluttet i jobb og går i lære.

Økonomi:

Jeg: har aldri hatt mye penger, men styrer økonomien min bra. Jeg handler mat en gang i uka, lager liste, handler det jeg trenger basert på overtid og annet sosialt jeg skal kommende uka, jeg driver sjelden med spontanhandling. Klær handler jeg et par ganger i året, da sparer jeg til jeg har nok, og handler (med liste og kart over butikker) kun det jeg trenger. Jeg eier leilighet som jeg snart har betalt tilbake halve lånet på.

Han: er veldig opptatt av penger, om hvor dyrt ting er, hvordan spare og tjene, han handler akutt når han kommer på det, uten liste uten mål og mening, og kommer hjem og er kjempestolt over å ha kjøpt konfekt til halv pris, mens brød har han glemt.

Vel, det tar tid å tilpasse seg, men hva har egentlig dette å si? Kjæresten min hadde ett langt forhold bak seg da han ble sammen med meg. Jeg hadde aldri hatt kjæreste. Joda, det ble litt sjalusi i starten, ikke alltid lett for min del å forholde meg til en som hadde hatt kjæreste før, men det går seg til. Og slik blir det nesten også med hans erfaring med kvinner også, når han lærer deg å kjenne, så er jeg sikker på at han også skjønner du ikke er som de som har loppet ham for penger før. Dessuten er du jo økonomisk uavhengig og kan vise ham at du ikke trenger hans penger for å overleve.

Jeg synes det er flott jeg at han følger sine egne drømmer, og jeg regner med at du gjør det samme? Med andre ord kan jeg ikke skjønne at dette skal bli et problem. Ikke noe jeg ville tenkt over i det hele tatt, så lenge han kan forsørge seg selv og ikke blir fullstendig avhengig av deg ift penger. Sånt går uansett i bølgedaler, her er det jeg som tjener mest, og ergo blir det også jeg som betaler mest nå som vi er samboere. Men uansett, tenker at med mindre man lager et problem ut av det, så trenger ikke jobbsituasjon å bli et problem.

Dette handler litt om å tilpasse seg hverandre, synes jeg, og at man legger opp til faste rutiner. Vi begge kan være litt sånn i heimen, men da er det viktig å bli enige på forhånd hva som skal prioriteres og kjøpes. En handleliste er alltid smart.

Kosthold og livsstil:

Jeg: er opptatt av å leve sunt, spise ordentlig mat, få i meg nok av lure ting, trener når jeg har tid og overskudd og kjøper sjelden godteri eller snacks, med mindre det er kino eller spesielle anledninger. Jeg jobber, er sosial og medlem i flere styrer og råd. Jeg elsker å gå ut og spise, prøve nye oppskrifter og lage eksotisk mat.

Han: har en helt annen rytme på matinntak enn meg, ønsker å leve sunt, men det går mye i fiskepinner og sånt. Han vet ikke hva sitrongress er, og det meste av mat som han ikke har spist før er kjempeskummelt og sikkert litt farlig også. Han spiser mye godteri og snacks.

Dette høres litt ut som kjæresten og jeg. Jeg skal nå begynne på lavkarbo (jeg vet forøvrig ikke var sitrongress er selv jeg :ler:), mens han spiser mye ris, pasta, brød osv. Men jeg har funnet ut det at man møtes litt på midten ift matlaging, og vi respekterer hverandres behov. Okay, så liker han å spise en del snacks, men det får være han om det. Verste jeg vet ihvertfall er folk som legger seg borti mitt kosthold. Så la han få holde på slik han ønsker, men dere kan jo lage middager sammen, og dermed blir det vel til at kostholdet påvirker hverandre mer og mer. Slik som at jeg spiser da lavkarbotortillalefser gjør også at kjæresten smaker, og han blir på en måte litt påvirket - uten at jeg på noen som helst måte tvinger ham. Sånt må man få bestemme selv rett og slett.

Hygiene:

Jeg: dusjer hver dag, og bruker masse produkter og kremer og dill og dall. Bruker vaginalskyll og parfyme og alt mulig annet som skal gjøre meg velduftende og attraktiv.

Frukt og grønnsaker vasker jeg litt som det passer seg, og tenker at litt bakterier har vi bare godt av.

Han: mener det ikke er bra å dusje hver dag, det bare skader huden, og kjemikalier (produkter) er bare tøys, og han hadde aldri vært så kjekk og rynkefri om han hadde skadet huden sin hver dag med kjemikalier og vann. (jeg er tydeligvis et lite rynkedyr så opptatt som jeg er av å pleie hud og hår...:ler:)

Frukt og grønnsaker vasker han i renset vann (har vannfilter, selvsagt) for bakterier er nesten like farlig som kjemikalier.

Tja, hva er egentlig problemet, sånn egentlig? Dere har ulike rutiner, men er det egentlig et problem? Folk er forskjellige tenker nå jeg da.

Kaffe:

Jeg: elsker å bruke morgenen på den lokale kafeen min, ta en kaffe, prate med naboene og bare se på livet.

Han: mener det er helt unødvendig å gå ut av huset for å drikke kaffe. Han har nemlig en dyr kaffemaskin, og ingen annen kaffe i hele verden lager bedre kaffe enn den kaffemaskinen. Da han hørte at jeg kjøpte kaffe hver dag regnet han sporenstreks ut hvor mange kaffemaskiner jeg kunne kjøpe i løpet av et år, noe jeg selvsagt ikke er interessert i å vite, min luksus er min luksus.

Nettopp, dette er din luksus, og det at han kjøper konfekt til halv pris er hans luksus. Hva er egentlig forskjellen? Selv synes jeg det er fullstendig bortkastede penger å drikke kaffe overhodet, men hva har jeg egentlig med det å gjøre? Kjæresten drikker kaffe til den store gullmedaljen, men det er liksom ikke min business, han styrer over sitt eget liv.

Telefonmanerer:

Jeg: prater med ham når jeg prater i telefonen. Da gjør jeg ikke noe annet.

Han: driver på med to-millioner ting, når jeg forteller noe begynner han akutt å snakke om noe han ser på nyhetene, eller noe han leser på nettet, eller det ringer på døra, eller han må si noe til barnet, eller han kommer på noe han må gjøre. Så legger han på, ringer meg opp igjen og forklarer alt som gjorde at han måtte legge på, gjerne mens jeg var midt i en historie, eller en tankerekke da han la på.

Vel, sånt kan være irriterende, men tja, ta en prat og si at du helst vil at man skal lytte ferdig? Han høres kan litt distré ut, men ikke noe jeg hadde brydd meg nevneverdig om.

Kommunikasjon:

Jeg er introvert, men utadvendt og verbal. Jeg bruker lang tid på å svare på spørsmål eller komme til konklusjoner fordi jeg vil at svaret jeg gir skal være riktig og veloverveid, og ikke bare plumpe ut med noe. Derfor blir jeg sjelden sint eller hissig eller urimelig. (mitt utsagn, selvsagt) Dog kan jeg grine når jeg har blitt misforstått eller frustrert. Damer som griner er dessverre alt for følsomme, og sannsynligvis suicidale, og den eneste grunnen til at man griner er at det har skjedd noe helt forskrekkelig. Noe som selvsagt gjør at jeg er så redd for å grine at jeg griner bare jeg tenker på å ikke grine.

Han: utålmodig og ekstrovert, skyter ut spørsmål, når jeg ikke svarer umiddelbart har han trukket sytti konklusjoner ikke minst at jeg ikke VIL svare, så da svarer han. Gjerne på noe helt annet. :ler:

Vel, typen din er litt som meg, mens du er litt som typen min. Dette er også noe som kommer med tiden og er en tilpasning. Jeg HATER når kjæresten ikke svarer meg, og jeg har lett for å analysere hvorfor han svarer ditt og datt, og på hvilken måte osv. Men man venner seg etterhvert til at folk er forskjellige, og dermed blir disse forskjellene mindre. Uansett, jeg ville heller bare latt tårene flomme og bli ferdig med det. Om kjæresten ikke tåler at jeg gråter, så er han ikke verdt å være sammen med heller, tenker jeg.

PC-bruk:

Jeg: bruker pc på jobben, og har bare på pc hjemme om jeg skal noe helt spesielt.

Han: sitter veldig mye foran pc, bruker den til alt mulig, og lærer masse av det. Men det er uvant for meg å begynne dagen med å sitte foran pc, og sjekke mail og annet flere ganger i løpet av en dag, som regel mens vi egentlig prater eller prater om andre ting.

Tja, igjen, tilpasningssak. Det er som en hobby, noen liker å sitte mye foran pc'en, andre ikke. Det er en smakssak. Så får man heller komme til enighet om det blir for mye av det gode. Viktigste er å snakke sammen.

Helse:

Jeg: tar GU-undersøkelse årlig, samt andre prøver, jekker at alt er bra. Nå har jeg avtalt time hos GU, skal sjekke at alt er som det skal, og forhøre meg litt om prevensjonsmetoder, da jeg ikke tåler hormonprevensjon. Jeg går også til tannlegen minst en gang i året.

Han: har tannlege og legeskrekk. Han skal ikke til legen tenk, for de han har hatt sex med kjenner han, så han har ikke sykdommer. Han skal heller ikke bruke kondom, det er straff. Han har tatt en kur en gang med ei dame som hadde noe greier. Jeg regner med det var sopp, og at soppmiddel selvsagt kurerer både herpes og clamydia.

De gangene han har gått til legen når han har vært frisk, så har legen bare sagt at han får komme tilbake når han blir sjuk. Å ta blodprøver, sjekke blodtrykk, prostata, kolestorol osv DET er bare tøys.

Needless to say, sex har vi ikke hatt enda.

Tja, jeg går sjeldent til legen selv, så jeg skal ikke si så mye på dette. Men kanskje det er noe med måten du går fram på? Hvis han føler han blir beskyldt for å ha kjønnssykdommer og føler at du ikke stoler på ham, så kan det jo hende han blir tvunget til legen uten å føle grunn til det selv. Prøv å snu litt på det; si at du ønsker hans eget beste, dessuten så kan du jo også forklare f.eks at du nødvendigvis ikke stoler på ham, men du har, slik han har blitt brent med penger før, ønsker å unngå å bli brent ift kjønnsykdommer. Angående sjekk av blodtrykk etc som du nevner, så ja, det er jo bra å få sjekket ut, men ikke nødvendigvis ditt ansvar. Jeg hater legesjekker selv jeg, så jeg kan godt forstå ham. Du kan jo kanskje også spørre ham hvorfor han misliker leger. Det trenger ikke å bety at "nei, det trenger jeg ikke", men det blir brukt som kamuflasje for noe mer. Jeg har en vond opplevelse ift leger og vil helst ikke bli tvunget til et legebesøk, og spesielt ikke føle meg presset til det.

Reise:

Jeg: elsker å reise

Han: har flyskrekk

Sånn var det med oss også. Jeg fikk kurert ham faktisk. ;)

Boforhold:

Jeg: bor i storby, og har gjort det de siste sytten årene, innland og utland. Jeg trives utrolig godt med det. Jeg har opplevd mine overfall,ran, våpen, sprøytetrusler og den slags, men jeg er ikke redd og tar mine forholdsregler.

Han: bor i liten by, og storbyer er tøys og tull, de er farlige og man blir ranet enten det er av parkeringsvakter eller gjenger, og han skal aldri aldri aldri aldri bo i storby.

Han har ikke vært på besøk hos meg, mens jeg reiser til ham, for der er det trygt og ingen parkeringsvakter, ranere eller folk med kniv.

Vel, kanskje han trenger et videre perspektiv, og si at du ønsker at han skal komme på besøk. Folk føler seg trygge i ulike omgivelser, og det må man nok også respektere, samtidig er det greit å "pushe" hverandre litt, dog ikke for mye.

Så, er dette nok forskjeller til at en av oss kommer til å myrde den andre, eller er dette ting man kan leve og jobbe med. Han tror det (leve med, ikke myrde *presiserer*) han planlegger også framover, og inkluderer meg i planene sine, samtidig som han sier at vi ikke må ta mer enn en dag om gangen. :roll:

Jeg tror det meste er godt og levelig, det jeg er mest redd for er at han trekker konklusjoner på ting jeg ikke har sagt for han regner med jeg skal si det, og at han er så redd for følelser. Resten gir jeg blanke faen i, for det kan fungere, tenker jeg.

Dere begge kan ha rett, og det er det viktig at man snakker sammen om det. Og ikke gjøre det for komplisert heller, nyte hverandre og ikke planlegge alt i den minste detalj.

Mvh Yvonne :heiajente:

Gjest KateW
Skrevet (endret)

Takk for lang og utfyllende svar Yvonne.

b]men hva har egentlig dette å si? Absolutt ingenting, jeg tok det bare med som "bakgrunnsinfo". For å forklare litt om hvem vi er.

Jeg synes det er flott jeg at han følger sine egne drømmer, og jeg regner med at du gjør det samme?Samme som over, kun som bakgrunninfo, ikke som et problem. Dog forstår jeg at dette fort kunne oppfattes feil.

Han har ikke inntekt eller andre midler per i dag, men så langt er dette noe han må ordne selv. Vi er fortsatt i "bliKJentFasen".

Okay, så liker han å spise en del snacks, men det får være han om det.

Jeg legger meg ikke bort i hans kosthold.Når jeg er hos ham lager jeg mat, viser ham lure tips og sånn. Men med tannlegeskrekk, flere råtne tenner, legeskrekk og høyt blodtrykk så skulle jeg ønske jeg kunne si noe uten å såre. Rett og slett.

Tja, hva er egentlig problemet, sånn egentlig? Dere har ulike rutiner, men er det egentlig et problem? Folk er forskjellige tenker nå jeg da.Nja, problemet er vel at han rett og slett tenderer mot å lukte ganske vondt. :sjenert:

Nettopp, dette er din luksus, og det at han kjøper konfekt til halv pris er hans luksus.

Poenget er vel at han legger seg opp i hva jeg gjør, men jeg legger meg ikke opp i hva han gjør. Konfekten er ikke luksus, det er "penger spart" :ler: Altså han kjøper ting utelukkende fordi de er på tilbud, ikke fordi han trenger dem.

Tja, igjen, tilpasningssak. Mhm, og igjen er det litt som telefonen.Når vi sees hver fjortende dag, og jeg kommer på besøk, så syns jeg det er unødvendig å ha PC på hele tiden. Faktisk, og hele tiden sitte foran den og chatte.

Men kanskje det er noe med måten du går fram på?Jeg sa nå har jeg bestilt time hos legen, og skal undersøke litt om prevensjon og sånn. Er det lenge siden du har undersøkt deg for kjønnssykdommer? Det hadde han aldri gjort, og kom heller aldri til å gjøre. Og han hadde heller aldri brukt kondom.

Jeg hater legesjekker selv jeg, så jeg kan godt forstå ham. Det du sier her er riktig, han har legeskrekk. Så det er helt sant. Han vil ikke snakke om det, dette visste jeg da ikke før jeg nevnte det med å sjekke seg for kjønnsykdommer.Vel, kanskje han trenger et videre perspektiv, og si at du ønsker at han skal komme på besøk. Folk føler seg trygge i ulike omgivelser, og det må man nok også respektere, samtidig er det greit å "pushe" hverandre litt, dog ikke for mye. Jeg begynner vel å se at han kun er trygg hjemme i sin egen stue, ja. Derfor har alle våre samvær vært hos ham, og jeg har også hatt alle utgiftene på å dra på besøk. Selv om det er en togtur unna.

Endret av KateW
Gjest brutal_mann
Skrevet

Tro meg, jeg har begynt å lure skrekkelig, ja. Nå har han vært sur og ikke tatt kontakt på noen dager, fordi jeg var frekk nok til å si at ingen, INGEN omkommer av å ta EN Ibux selv om de hadde magesår i 1989. :fnise:

Om dette er kjølige saklige fakta så hadde jeg blitt skeptisk. Eventuelt klikket i vinkel over at en lar seg fornærme så grundig av en filleting.

Skrevet

Sur i flere dager over en filleting... hmm, ikke bra. Jeg har vanskelig for å forholde meg til folk som blir lett fornærmet og sur for den minste ting, og som furter i flere dager ..

Ouch, det er turnoff, det. Har vært borti et par "furtefanter" i mitt liv og det kan være slitsomt. Man vet jo aldri hva som utløser en furt siden de har en helt annen toleransegrense for de rareste ting enn det en selv har.

Jeg også. Men jeg er jo ikke bedre selv. Jeg tar jo ikke kontakt jeg heller. Tenker at han får ringe hvis han får lyst til å prate. Er han sur (noe JEG antar) så får han ringe når han blir blid. :ler: Mulig jeg er for enkel sånn.

Nja, både og. Det å innse at man selv ikke er feilfri er en bra ting, så lenge det ikke ender i selvutslettelse. På den annen side så er det ikke noe mål i seg selv å være den som holder kjeft lengst heller (eller være den som ikke griper telefonen ;) ) . Men uansett hvem av dere som griper telefonen først så ikke finn på å unnskylde deg for Ibuxreplikken. Såpass som det må hvem som helst kunne tåle og når man har med furtefanter å gjøre så er det viktig å holde fast på sine egne meninger om hva som er greit nivå for furt. Ikke la den med lavest terskel automatisk sette standarden.

Skrevet (endret)

Poenget er vel at han legger seg opp i hva jeg gjør, men jeg legger meg ikke opp i hva han gjør. Konfekten er ikke luksus, det er "penger spart" :ler: Altså han kjøper ting utelukkende fordi de er på tilbud, ikke fordi han trenger dem.

Dette kan jo skape festlige situasjoner. :sjenert: Kjenner en som kom hjem med en kasse piggsko - ikke fordi han trengte dem - eller noen av barna brukte/trengte - men de var på tilbud, og han fikk en hel kasse for kr. 50,-

Nja, problemet er vel at han rett og slett tenderer mot å lukte ganske vondt.

Det kan ta knekken på et hvilket som helst forhold. Har vært sammen med en som mislikte tannleger - og med en ånde deretter - kan ikke si at det ga mye lyst til å kysse eller noe.

Jeg sa nå har jeg bestilt time hos legen, og skal undersøke litt om prevensjon og sånn. Er det lenge siden du har undersøkt deg for kjønnssykdommer? Det hadde han aldri gjort, og kom heller aldri til å gjøre. Og han hadde heller aldri brukt kondom.

Den hadde jeg blitt skeptisk til.. Aldri brukt kondom - og kom aldri til å sjekke seg for kjønnsykdommer. Mulig mannen har levd i sølibat hele livet - men det må i så fall være eneste grunnen til å ikke ta et ansvar på vei inn i et forhold.

Jeg begynner vel å se at han kun er trygg hjemme i sin egen stue, ja. Derfor har alle våre samvær vært hos ham, og jeg har også hatt alle utgiftene på å dra på besøk. Selv om det er en togtur unna.

Dette høres kjedelig ut - greit å reise bort - men inntil dere evt. flytter sammen - og det ikke er tungtveiende grunner til at dere alltid må være hos ham, burde det være rimelig at dere også var på "din hjemmebane". Han burde jo opplagt få se "livet ditt" - møte vennene dine og ellers se ting du er opptatt av.

Endret av LilleBille
Skrevet

Fikk lyst til å kommentere inneholdet i denne tråden fra en litt annen vinkel og ståsted.

Hvis dama mi hadde utlevert meg slik som en mann har blitt i denne tråden, så hadde hun ikke vært dama mi lenger. Med umiddelbar virkning!

Jeg er klar over at mange kvinner har en meget uheldig uvane med å utlevere både seg selv og andre. Dette er en av kvinners dårligste egenskaper i mine øyne.

Og det spiller ingen rolle om det gjøres anonymt eller til venninner eller venner etc.

Sånt gjør man bare ikke.

Som sagt, fikk jeg greie på at dama mi utleverte meg, så hadde det vært The end.

Gjest brutal_mann
Skrevet

Steinar... Gi faen... Du driter deg ut ved å kommentere i denne tråden.

Skrevet

Steinar... Gi faen... Du driter deg ut ved å kommentere i denne tråden.

Og det gjør ikke du?

Men den som virkelig driter seg ut her, er den som utleverer andre folk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...